Tanker om det å kjøpe første hund

[Cymr]

Var litt usikker på hvor jeg skulle poste tråden og hvilken overskrift jeg skulle bruke, men håper det ble rett...

Tenker å kjøpe meg min første hund om noen år, og har selvfølgelig lest gjennom "Ett eneste råd til en ny hundeeirer"-tråden
Råd som "Få deg en hunderase som passer det livet du kan tilby hunden" og "Kjøp en hund som passer til livsstilen du faktisk har, ikke regn med at du automatisk blir sprekere om du får deg en mer krevende rase." har fått meg til å tenke.

Jeg liker å gå tur og det blir gjerne ett par lengre fjellturer i løpet av en måned. Men det er også måneder der jeg prioriterer annerledes og det ikke blir noen turer i det hele, i ukedagene går jeg sjeldent tur.

Men jeg tenker at når jeg har en hund vil jeg gjerne prioritere annerledes, bli mer "motivert", og ikke ha noen problemer med å gi den 1-2 timer tur i løpet av en dag. Blir det feil å tenke slik?

Og når det kommer til trening kunne jeg gjerne tenke meg å trene både LP, agility og spor, og muligens også trene mot at hunden skal bli godkjent redningshund, og ser for meg å trene i alle fall ett par dager i uken.

Jeg har aldri trent en hund, men ser for meg at det er noe jeg kan like. Blir det feil å tenke slik?
Og burde jeg også ta i betraktning at det er mulig at jeg finner ut at det å trene hund ikke er noe for meg når jeg velger rase?

Tar gjerne mot alle tanker og meninger

[Zera]

Tviler på at de fleste med hund var ute å gikk tur flere timer hver dag før de fikk hund, så tror ikke du skal tenke så mye på det.

Det viktigste å tenke på er hvor mye du kommer til å prioritere hunden, og viljen din til å gi den et godt liv. Er den tilstede så går det nok fint.

Uansett så er det en stor omveltning å få sin første hund når man ikke har hatt hund før

Tror heller ikke du skal tenke på at ikke vet noe om det å trene hund. Du har lyst til å prøve, og det er jo kjempebra. Det du bør tenke på siden du ikke vet noe om det, er jo kanskje å velge en rase som ikke krever mest. Begynn litt forsiktig hvis du skjønner hva jeg mener. Da er det lettere å ikke trå feil, og få en hund man kan leve med uansett

Med hund kommer man alltid til å oppleve oppturer og nedturer, dager man er supermotivert og dager man ikke vil ut i det hele tatt. Det viktige er hva du velger å gjøre de dagene du ikke egentlig har lyst..

[Djervekvinnen]

Nei det er ikke feil å tenke slik. Jeg var selv en stillesittende person før jeg fikk hund, og det var hunden som fikk meg til å gå tur hver eneste dag. Jeg er veldig glad for det! Nå kunne jeg ikke tenke meg å gå tur uten hund, og jeg føler liksom lysten til å måtte ta meg en tur ut daglig for å lufte meg Men, alle hunder liker å gå tur, så du trenger ikke gå for de mer aktive rasene. Du sier selv at tur lysten varierer, så da ville jeg satset på en hunderase som var middels i aktivitetsnivå. En som klarer rolige perioder bra, men som også kan være med på fjelltur hvis du vil det, ja og prøve ut litt hundesporter. Får du deg en aktiv rase, og du tror dette skal få deg veldig aktiv, kan du gå på en smell. Du kan risikere å få en understimulert hund som blir til plage for deg og du vil ha dårlig samvittighet. Ser du at du får et mer aktivt liv etter at du har fått hund og du øsnker å "oppgradere" innen hund, er det jo da ingen problem å få en ny rase senere. Bedre å gå den veien enn andre veien

[Garmen]

Hei, ett av de sitatene var mitt, så jeg skal utdype litt hva jeg mente, selv om jeg ser at Djerve har sagt mye av det

Jeg ble også sprekere og flinkere til å komme meg ut da jeg fikk hund, men det er en nyanseforskjell som jeg ikke fikk presisert i den andre tråden. Det jeg først og fremst mente var at jeg har sett mange som har gått på en smell ved å å få seg en altfor krevende rase enten mentalt eller fysisk, og så ender det opp med å bli trist for både hund og eier. Men det betyr jo ikke at man må få seg en halvdød pels som ikke rører seg om man liker å kose seg inne på lørdagskvelden liksom. Men det kan fort bli feil om man skaffer seg en krevende rase som førstegangshund også, med den tanken at man skal velte om på sitt eget aktivitetsnivå fullstendig for å passe rasen.

Alt handler jo om grader her, men som Djerve sier, så er det bedre å oppgradere senere, enn å bli sittende med en understimulert hund og å gå med konstant dårlig samvittighet for at man ikke får gitt hunden sin nok.