Gå til innhold
Hundesonen.no

Hollansk gjeterhund vs Schafer


Valknute
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg håper det er noe her som kan snakke om egne erfaring. Jeg ønsker å få fakta på bordet og minst mulig av "jeg har hørt... jeg trudde...." og ikke minst "jeg trudde jeg viste...."

Men jeg trener nå ipo med en schafer gutt og er er veldig fornøyd med hunden. Jeg er strålende fornøyd med rasen og den passer meg NESTEN perfekt. (grunn, kommer lenger ned)

Jeg ser for meg å drive oppdrett på en av rasene om noen år og ønsker derfor være ganske så sikker på at jeg velger riktig rase. For som mange vet så har schafer en god del helseplager(hvertfall mer en hollansk gjeterhund). Jeg sliter allerede med helseplager med hunden jeg har, noe som er svært slitsomt i lengden. Så jeg jeg er redd for å sitter der som oppdretter med en rase som lever "bingo" varer ut til de nye eierne(kunden om man skal være pen på det).

Det går jo selvfølgelig å vri på det og tenkte det at man skal hjelpe rasen( noe man ønsker uansett, men forhåpentligvis skjønner du hva jeg mener).

Så har vi denne hollanske gjeterhunden som jeg nå har fått opp øynene for. Men jeg har ingen erfaringen med denne rasen ennå. Selvfølgelig vil jeg ikke starte oppdrett noe jeg ikke har erfaring med, så det blir ett par hunder før jeg evt velger å starte oppdrett på rasen.

Men det jeg er ute etter å få vite i første omgang er hva som er forskjellen på gemytte på de to rasene og hvordan er den hollanske gjeterhunden å trene med i forhold til schaferen. For å si det sånn all info er god info(forsovitt).

Håper det er en eier av hollender som kan hjelpe meg der ute og fortelle meg rett fra levra hvordan denne rasen er:)

Dette gjelder Hollansk gjeterhund KORTHÅRET

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at hollansk gjeterhund kan sammenlignes mer imot en malle, og det er ganske mange flere som har erfaring med malle vs schäfer..

Edit: hvis du i tillegg går inn på facebook gruppa for rasen, så finner du nok flere der som har både schäfer og hollender..

Endret av Krutsi
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt schäfer og moren min har hatt hollendere, så jeg har en del erfaring med begge rasene. Når det kommer til hollender så er det en tallmessig liten rase, noe som gjør det vanskelig å finne en god hund av rasen enn feks schäfer hvor det er mye større bredde både i individer, linjer og kartlagt status på helse og mentalitet.

For meg personlig så anbefaler jeg ingen hollender, nettopp fordi det er en liten rase, med meget smalt nedslagsfelt og med mye "ymse" når det kommer til mentalitet. Jeg har ingen tro på at hollendere er friskere enn schäfer eller belgere. Det bare finnes så få av dem at det er lite kartlagt, i hvertfall i norge. Når det kommer til mentalitet så er hollenderen som Krutsi sier mer som maller enn schäfere. Ting skjer fort og de har store reaksjonsmønstre. De hollenderne jeg har sett har etter min smak hatt litt mye skjerpe, lite mot og treg avreaksjon i forhold til reaksjonene.

En schäfer er en mer allround hund, den har større rom for å rette opp trening, den er mer stabil i psyken og har et jevnere temperament enn hollenderen (nå snakker jeg om brukstypen, da det er de linjene jeg kjenner best).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! :-)

Nå er min hollender bare 11 mnd, så jeg kjenner ikke rasen så godt. Jeg kjenner heller ikke flere enn et par brukssch, og da snakker jeg om kjenner, ikke bare sett på trening.

Foreløpig sliter ikke rasen med sykdommer som jeg har fått med meg, men det finnes bla HD og krypt. På hollendersiden på facebook er det mange som har både sch og HH, ville slengt ut noen spm der om jeg var deg, enklere å sammenlikne for folk som har begge rasene, istedetfor bare den ene, som meg. Jeg forguder jo bikkja mi, men vet det et mange som ikke ville hatt en sånn type ;-)

Men jeg kan snakke fra det jeg har sett og mener:

Det er en liten rase, og dermed ikke like mye å velge og vrake mellom. Av de jeg har sett så er det stor variasjon. Det finnes de rolige og sindige, og det finnes de som er heelt gæærn! Vil påstå at du må møte individer for å forstå. Eksen min har ei tispe, forskjellene mellom våre to er som dag og natt. Om du har mulighet, meld deg på seminaret canineforuse skal ha i juli, de er oppdrettere, og det bruker å være mange hollendere der, fra ulike oppdrettere og land. Så danner du deg et eget inntrykk :-) De fleste skryter jo sine egne til værs, mens de som bare har sett ei prøve ol med en som slapp arma vil si det et en rævva rase ;-)

Kurset finner du på canineforuse.com

Beklager om dette blir rotete, skriver fra mobilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lite erfaring med rasen, har bare hatt en for noen år siden som ble avlivet før den var 1 år gammel pga mentaliteten.
Ikke en rase jeg vil ha igjen.
Vet søsken av min også sleit med den mentale delen, og tror (vet, du ville ikke ha tror) flere ble avlivet.

Edit. Hollandsk gjeterhund

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar, dere fikk meg virkelig til å tenke enda mer på dette nå:) Jeg har sett på oppdretter kurs hos nkk, men det er snakk om noen år frem i tid så skal ikke se bort ifra at det blir noe sånt:)

Men takk igjen, setter pris på at dere tar dere tid til å svare og dele kunnskapen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forresten hørt (som du ikke ville høre ;) ) at det var en oppdretter i Norge tidligere, som drev med diverse ting, der iallefall et kull ble avliva pga mentaliteten. Men dette er lenge siden, og ikke relevant føler jeg. Har nok møtt 20-30 stk, der ingen har hatt dårlig mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forresten hørt (som du ikke ville høre ;) ) at det var en oppdretter i Norge tidligere, som drev med diverse ting, der iallefall et kull ble avliva pga mentaliteten. Men dette er lenge siden, og ikke relevant føler jeg. Har nok møtt 20-30 stk, der ingen har hatt dårlig mentalitet.

Diverse ting? utdyp gjerne:)

Men vis du har møtt såppas mange og om "ryktene" er riktig så er du vell eier av hollender også? Da kan fortelle meg hvordan disse hundene er å jobbe med? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde (og er) skeptisk til en så liten tallrik rase (hollender, hovedsak k.h)hvor det tydeligvis er en del med dårlig mentalitet. Jeg kjenner også til en hollender som ble avlivd pga mentalitet bare noen år gammel. Veldig lavt mot, og ekstremt lettstressa.

Nå har jeg jo bare denne ordentlige erfaringen, men har også sett og møtt andre, og de virker også litt "pinglete" - halen mellom beina, og virket litt usikre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er rasen generell fåtallig? Viss ikke så er det jo ikke værre enn og se utenfor norge/skandinavia da. Jeg trener sammen med noen som har hollendere og vet av et par til og det er iallefall flotte, vellfungerende, trenbare hunder. De krever sitt og er også lettstressa, men lettstressa skal de jo være. Det er jo 'maskiner' og har en utrolig kapasitet og den må jo komme fra en plass. Men malinois er jo veldig lik som korthårs hollendern og de er det jo flere av, så det er nok lettere og få tak i en god hund der. Da slipper du og reise så langt vertfall.

Generellt sett er inntrykket mitt at hollender er litt mer enn sch (sånn gjennomsnittlig vertfall, unntak finnes), de er litt mindre, lettere, kjappere og kvassere på godt og vondt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil takke så mye for svarene deres igjen:) Men jeg leser mer og mer som gjør at jeg faller mer over på schafer´en. Men men er såppas tidlig i prossessen. Jeg tenkte jeg skulle ta kontakt med en av hollender oppdretterne her til lands, så får vi se hva det blir til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du lurer på noe ang Hollender for bruksformål vil jeg anbefale deg å ta kontakt med Micke eller Jenny på Canine for Use - http://www.canineforuse.se/ De har erfaring fra både Hollender, Schäfer og malle og kan fortelle deg om forskjellene.

Mitt inntrykk er at Hollenderen er gode brukshunder, men kanskje litt mer light driftsmessig i forhold til Malle og Schäfer fra brukslinjer. Samtidig som det kan være endel skarphet på rasen. Temperamenstsmessig noe mellom Schäfer og Malle. Jeg har aldri hatt Hollender, selv,men kjenner/har trent med flere og vurderte rasen i mange år. En vakker og tiltalende rase!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diverse ting? utdyp gjerne:)

Men vis du har møtt såppas mange og om "ryktene" er riktig så er du vell eier av hollender også? Da kan fortelle meg hvordan disse hundene er å jobbe med? :)

Dette er kun noe jeg har hørt, og har ikke noen formening om det er sant, men ryktene tilsier det var mye narkotika inne i bildet.

Jeg synes det er en del forskjeller. Om det er førerfeil, eller ikke, det kan jeg ikke uttale meg om. Men du har de som jobber som **** for å få ei fille, mens du har de som er vanskeligere å motivere. Har møtt noen som er veldig myke, og andre som er det stikk motsatte. Jeg vil ikke uttale med særlig på hvordan de er å jobbe med, da jeg som sagt, har en som bare er 11mnd, og jeg gikk fra boxer, så jeg synes jo så klart han er fantastisk :P

Han er veldig lett å motivere og belønne, men blir fort høy og "lettstressa". Jeg kan ikke nok om mentalitet til å si hvordan han er, men har virker fin i hodet. Mitt inntrykk er at de er mye som mallene, men nå ligger det mye malle bak min.

Det er litt sånn som på malinois, du finner udugelige individer der også, som det ikke er noe guts og fart i, sånn er det på HH også ;)

Det er nok en grunn til at folk flest satser på sch, tror det er et tryggere valp om man har høye ambisjoner.

Om du lurer på noe ang Hollender for bruksformål vil jeg anbefale deg å ta kontakt med Micke eller Jenny på Canine for Use - http://www.canineforuse.se/ De har erfaring fra både Hollender, Schäfer og malle og kan fortelle deg om forskjellene.

Mitt inntrykk er at Hollenderen er gode brukshunder, men kanskje litt mer light driftsmessig i forhold til Malle og Schäfer fra brukslinjer. Samtidig som det kan være endel skarphet på rasen. Temperamenstsmessig noe mellom Schäfer og Malle. Jeg har aldri hatt Hollender, selv,men kjenner/har trent med flere og vurderte rasen i mange år. En vakker og tiltalende rase!!

Enig i dette, Micke har sch, malle og hollender, da han synes alle rasene har noe bra. Har også observert en del skarphet.

Det er bare en oppdretter i Norge, Kennel Goldbite, som ikke har hatt noen kull enda.

Anbefaler deg å snakke med flere oppdrettere, det er de som kjenner rasen på godt og vondt. Er flere oppdrettere i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar, setter pris på alle deler sin kunnskap:)

Jeg har sett på goldbite, jeg har tenkt å kontakte henne i fremtiden og for håpentligvis komme å se. (vis hun leser dette så har du i det minste fått en vaslingsordre som det så pent heter på "miltærspråket":P )

Jeg har kontaktet canine for use, så får se hva de sier.

Skal ikke se bort ifra at det blir å handle hund fra nabolandet i øst her om det blir hollender.

Bare for å si det før det kommer fra noen andre... Jeg skjønner at man ikke kan ta alle under en kam, og det er ingen regel uten unntak.. Så vis det er noen som sitter her å leser og tenker " Herregud, min er jo ikke sånn da! eller alle hollendere ikke ditt og datt".. Jajaja jeg skjønner det, ikke bekymre for det. Jeg er glad tråden kan være så åpen og hyggelig som den har vært:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke si hva jeg har hørt, siden du ikke var interessert i akkurat den type info. Men jeg kan skrive hva jeg selv har opplevd av rasen (de to som jeg har kjent). Det var hunder som bruksmessig og egentlig alt annetmessig falt i smak. Syntes de minnet meg mest om mallen, slik jeg kjenner den. Jeg opplever at de jeg har fått muligheten til å bli kjent med, har vært litt rundere i kantene enn hva mallen ofte er, men ellers veldig lik på de aller fleste plan. Disse to var for øvrig hollandske importer *bankibordet*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...