Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

Hmm.. Veldig sjeldent :lol: Matskål har han ikke da han spiser som regel fryst mat og jobber med det på gulvet. Flink til å rydde opp etter seg er han og! Er vannskåla veldig stygg drar vi over den.

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hm, det må være kjipt for dem å ha en oppvaskmaskin som ikke vasker rent? Fordi det er liksom hele poenget med min oppvaskmaskin, at jeg setter skitne ting inn og tar de ut igjen når de har blitt rene

Jeg liker ironien i at vi plopper bikkja opp i senga sammen med oss, etter skogturer, byturer og diarerunder, vi lar dem sleike oss i ansiktet for de er jo sååå glade for å se oss!, vi lar de gå uten

Tulip er rengjøringens Lars Monsen, støv og dritt tør aldri entre hennes hjem.

Skrevet
Jeg må bare spørre, for det var tull det jeg skrev tidligere. Hvorfor egen børste?

Jeg er fra et hjem der hundene ikke fikk være på kjøkkenet en gang :) Så hos meg får de ikke lov å spise av ting jeg spiser av, og i tillegg så har de egen oppvaskekost.

Jeg har ikke lyst til å vaske hundeskåler som har inneholdt vom og hundemat, for å så vaske det jeg spiser med/av *grøss*.

  • Like 2
Skrevet

Ble veldig overasket over hvor mange som ikke vasker matskålene ofte. Jeg er ingen vaskoman, og stort sett løper hybelkaninene fritt hjemme hos oss. MEN hundenes skåler vasker jeg hver gang de skal få ny mat. Ikke alltid de går i maskinen, som regel blir det bare varmt vann og kost under springen, såpe om det er mer enn bare slim/spytt i de. Vannskålen får samme behandling som matskålene, friskt vann til hvert måltid, eller om det er tomt. Mine spiser av porselensskåler fra Iittala, og jeg tenker som så at om jeg vasker mine asjetter etter hvert måltid, så liker sikkert hundene å spise av rene asjetter også.

Og når det gjelder skifte av vann.. Hvor godt smaker det vannglasset som har blitt stående på nattbordet noen dager?

Men jeg er ikke nøye på hva som er mitt og hva som er guttas.. egen oppvaskbørste får de ikke, og om Kol tar en slurk av vannglasset mitt, så jaja, jeg har ikke noe problem med å drikke av det etterpå. (skal sies at jeg har hunder med helt kort glatt pels og ikke noe skjegg)

Skrevet

Drama gikk på fritt tilgang til tørrfôr, og skåla var som regel tom hver morgen. Da tok jeg både mat- og drikkeskål i oppvaskmaskinen. Hver eneste dag. Kall meg gjerne hypokonder, men jeg spiser/drikker ikke av samme glasset jeg heller, i hvert fall ikke flere dager på rad. Og når oppvaskmaskina uansett skulle settes på, hvorfor ikke slenge med hunden sitt? :) Ikke noe stress..

Skrevet

Når vi er hos foreldrene mine, går mat- og vannskåla i oppvaskmaskinen hver dag.

Her hjemme kommer det veldig an på hva hun får å spise. Hele kjøttstykker med bein får hun på et håndkle, og innmaten går som godbiter. Men hvis hun får V&H, vasker jeg skåla hver dag. Da får hun nemlig litt linfrø blandet i maten, og de klistrer seg skikkelig fast i skåla... og det ser så ulekkert ut. :P

Vannet i vannskåla blir byttet når det ser støvete ut, og skåla vaskes når jeg kommer på det. Hadde nok gjort det oftere hvis hun faktisk drakk noe særlig, men det gjør hun egentlig bare hvis hun har fått godbiter som inneholder salt. Eller hvis vi har vært på langtur da, men da får hun uansett rent, friskt vann underveis og når vi kommer inn.

Skrevet
Vannet i vannskåla blir byttet når det ser støvete ut, og skåla vaskes når jeg kommer på det.

I heart U !!

Ang gammelt vann/glass, så kan jeg ikke huske sist jeg vaska glasset på nattbordet, og det fylles opp når det er tomt. Vannet er like kaldt og friskt uansett, unntatt på de få varme sommermorgnene vi har. Colaglasset vaskes når jeg tar resten av oppvasken, om jeg husker det.... Tekoppen vaskes kun om jeg ikke har drukket opp all chaien ila kvelden, for å forhindre surmelk(smak).

Jeg skulle vært viking jeg, kun vask hver lørdag (laugardag), om man hadde tid...

  • Like 2
Skrevet

Skyller vannskåla hver gang vi fyller vann, som er hver dag, av og til annenhver, alt etter som. Matskåla etter behov, men den slikkes for det meste ren, så det det blir kanskje med et par ukers mellomrom, tenker jeg.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Måltider inntas via kong, disse vaskes etter hvert måltid for siklebelegg og vogh-partikler, med samme kost som brukes på bestemors servise. Er jo bare kylling++ jo!

Vannskål kan jeg ikke huske å ha vasket, men den brukes sjelden og fylles kun når det begynner å bli hybelkaniner oppi. Man har jo bortskjemt hund som foretrekker å drikke av springen uansett... :whistle:

Skrevet

Matskåla til Peace skylles i varmtvann etter hvert måltid da hun søler noe helt utrolig til tider. Utover det vaskes mat- og vannskåler for hånd når det er nødvendig. Varierer veldig hvor ofte det gjøres.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...