Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da mine foreldre overtok en voksen omplasseringssheltie for snart to år siden var det avtalt en prøvetid på en måned. Om hun reiste helt fra Stockholm til Nordland. Så jeg tror nok det handler mer om eiers vilje og ikke nødvendigvis avstand. (eller antall hjem, som eksempelet til TS skisserer)

Misty hadde hatt to eller tre hjem før hun kom hjem til mamma og pappa, og etter et par uker skulle man ikke tro annet enn at hun hadde bodd hos dem bestandig. Hunder er tilpasningsdyktige.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er helt enig. Jeg bare syns det var verdt å nevne. Hvor går grensen liksom.

Dersom hunden som skal omplasseres ikke er en problemhund, så skal det jo være mulig å besøke hunden et par ganger å bli kjent med den, før man tar den med seg.

Skrevet
Jeg er helt enig. Jeg bare syns det var verdt å nevne. Hvor går grensen liksom.

Dersom hunden som skal omplasseres ikke er en problemhund, så skal det jo være mulig å besøke hunden et par ganger å bli kjent med den, før man tar den med seg.

Men det er faktisk mye som kan forandre seg med miljøskifte.. Det er ikke sikkert man alltid ser den samme hunden på besøk hjemme som man kan oppleve og få etter og ha hatt den hoss seg en uke eller en mnd. Feks så er Varga en helt annen hund nå enn hun var hos oppdretter, fordi hun nå ikke har andre hunder og støtte seg på, noe som har gjort hennes usikkerhet mye værre. At hun var en usikker forsiktig hund kunne jeg se også hoss oppdretter, men jeg hadde ikke på noen måte sett for meg dette resultatet som følger av at Kodak ble omplassert..

Skrevet

Hadde ikke tatt i mot en voksen hund uten noen mnd prøvetid først. Det er fordi jeg har hund fra før, og aner ikke hvor godt disse ville fungert sammen før den potensielle nye hunden hadde blitt husvarm.

Dessuten er jeg tilhenger av god kjemi med hunden, noen merker det med en gang. Men noen ganger må kan bli litt kjent først. Har god kjemi med mange hunder jeg ikke kunne tenke meg å eie selv av div årsaker.

Skrevet

Minimum tre uker for min del. Jeg gidder ikke bli sittende med ei "drittbikkje"... Det er utrolig hva folk får seg til å pynte på eller omsnakke. Jeg har og omplassert, og gitt en mnd. prøvetid. Det fordi man aldri kan garantere for noe, uansett hvor godt forarbeidet har vært ang. ny eier. Nytt miljø, og nytt menneske som skal takle hunden man kjenner ut og inn behøver ikke gå bra uansett hvor grundig man har vært... Jeg spør fortsatt, etter over et år, på om min gamle hunds nye eier er heeelt sikker på at alt går bra :)

Min mor tok på seg en voksen (aldeles lytefri) mynde for et par år siden, jeg gikk på henne i forkant, og ba henne kreve fire ukers prøvetid (noe hverken hun eller gammel eier hadde vurdert). Hun fikk det nedskrevet, og godt var det... For eks-flokkhunden taklet ikke verden på egne ben, og rakk å bite andre folk to ganger den siste av de fire ukene- før hun selvfølgelig leverte han igjen. Begge ganger uten forvarsel, ingen sammenheng. Eier skjønte ingenting, og det var en ærlig sak. Det er sånt som kan dukke opp uavhengig av. Men ikke noe min mor var interessert i å beholde.

Jeg har også fått en med "interessant" oppførsel (totalt ukjent for gammel eier...), men jeg visste jeg kunne jobbe det av han. Så det oppveide, og han ble. Andre hadde kanskje ikke taklet det, og da er det veldig greit å ikke sitte med skjegget i postkassen.

Skrevet

Vi hadde én måneds prøvetid da jeg overtok Mozza. Det synes jeg egentlig var veldig greit, til tross for at hun må være verdens enkleste og mest ukompliserte hund.. Selv om hun kom veldig mye mer ut av skallet sitt etter at den måneden var gått, fikk jeg en god pekepinn på hvem hun var og hvordan vi passet sammen. Jeg hadde nok overtatt henne uansett, etter alt jeg hadde hørt om henne her inne (og hvor ofte finner man voksne bedlingtoner til omplassering her i landet, liksom), men det gjorde avgjørelsen veldig mye lettere. Jeg bor nemlig sammen med 5/6 andre, og det var mye greiere å si til dem at jeg hadde prøvetid, slik at de også fikk sett hvordan det fungerte.

Skrevet

Jeg passet hunden i omtrent en mnd. før jeg fikk spm. om jeg ville ha henne.

På den mnd. hadde jeg sett at hun gikk supert overens med hunden jeg hadde fra før (de var jevngamle), og hun passet veldig godt inn her.

Vi fikk en del utfordringer da den andre hunden fikk innbilt drektighet, og endret atferd veldig.

Men vi kom oss gjennom det.

Jeg ville nok hatt prøvetid om jeg ikke kjente hunden fra før, sånn i tilfelle det skulle kræsje fullstendig.

Skrevet

Jeg fikk 2 mndrs prøvetid med Grim. Ikke at jeg behøvde det, men siden jeg da fremdeles bodde hos mamsen, var det betryggende for henne. Jeg hadde lett tatt han med hjem uten prøvetid også.

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt at det å tilbringe en helg eller noen uker hos noen andre kan være så forvirrende for en hund at den vil bli skadelidende av å komme tilbake til der den kom fra, jeg. Feks har jeg akkurat nå henta jentene etter at de har vært på overnattingsbesøk hos en fast avlastningsperson, og jeg veit jo at de bare synes at det er hyggelig å være hos andre ålreite mennesker. Prøvetid burde være helt uproblematisk å si ja til for den som skal omplassere, synes jeg, for det er jo først etter noe tid at en får se alle sidene ved en hund.

Skrevet

Jeg er absolutt for prøvetid på unghunder/voksne hunder. Grumpys oppdretter låner ikke ut hunder på prøvetid, så igrunnen var det vel bare flaks at det gikk så bra som det gikk :) Hadde uansett ikke klart å sende han tilbake der han kom ifra nå som jeg kjenner forholdene der, rett og slett.

Skrevet

Prøvetid synes jeg er viktig for å se om hund og eier passer sammen. I tillegg kan hunden du møter hos eier bli en helt annen hund når den kommer inn i et nytt miljø. Pippi er et godt eksempel på det, min hippie-pippi (fred og kjærlighet folkens) var nemlig ei lita frøken som godt kunne yppe til bråk tidligere. Når jeg sier til oppdretter at hun er med på frislipp med andre bikkjer blir oppdretter litt :blink:, for det hadde ikke fungert like bra tidligere. Nå var vi så heldige at miljøskiftet hadde en fin påvirkning på Pippi, men det kan jo like fort bikke motsatt vei.

Kan vel og merke ikke huske at Kiri hadde prøvetid, hun skulle være med meg hjem og bli der hun tror jeg :lol: Med Pippi hadde jeg en måned sånn ca med tenketid. Vi hadde jo allerede da en del bikkjer hjemme, og det var viktig for å passe på at hun passet inn i flokken. Men hun ble vel egentlig regnet fort som en av flokken hun også :innocent:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...