Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da mine foreldre overtok en voksen omplasseringssheltie for snart to år siden var det avtalt en prøvetid på en måned. Om hun reiste helt fra Stockholm til Nordland. Så jeg tror nok det handler mer om eiers vilje og ikke nødvendigvis avstand. (eller antall hjem, som eksempelet til TS skisserer)

Misty hadde hatt to eller tre hjem før hun kom hjem til mamma og pappa, og etter et par uker skulle man ikke tro annet enn at hun hadde bodd hos dem bestandig. Hunder er tilpasningsdyktige.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er helt enig. Jeg bare syns det var verdt å nevne. Hvor går grensen liksom.

Dersom hunden som skal omplasseres ikke er en problemhund, så skal det jo være mulig å besøke hunden et par ganger å bli kjent med den, før man tar den med seg.

Skrevet
Jeg er helt enig. Jeg bare syns det var verdt å nevne. Hvor går grensen liksom.

Dersom hunden som skal omplasseres ikke er en problemhund, så skal det jo være mulig å besøke hunden et par ganger å bli kjent med den, før man tar den med seg.

Men det er faktisk mye som kan forandre seg med miljøskifte.. Det er ikke sikkert man alltid ser den samme hunden på besøk hjemme som man kan oppleve og få etter og ha hatt den hoss seg en uke eller en mnd. Feks så er Varga en helt annen hund nå enn hun var hos oppdretter, fordi hun nå ikke har andre hunder og støtte seg på, noe som har gjort hennes usikkerhet mye værre. At hun var en usikker forsiktig hund kunne jeg se også hoss oppdretter, men jeg hadde ikke på noen måte sett for meg dette resultatet som følger av at Kodak ble omplassert..

Skrevet

Hadde ikke tatt i mot en voksen hund uten noen mnd prøvetid først. Det er fordi jeg har hund fra før, og aner ikke hvor godt disse ville fungert sammen før den potensielle nye hunden hadde blitt husvarm.

Dessuten er jeg tilhenger av god kjemi med hunden, noen merker det med en gang. Men noen ganger må kan bli litt kjent først. Har god kjemi med mange hunder jeg ikke kunne tenke meg å eie selv av div årsaker.

Skrevet

Minimum tre uker for min del. Jeg gidder ikke bli sittende med ei "drittbikkje"... Det er utrolig hva folk får seg til å pynte på eller omsnakke. Jeg har og omplassert, og gitt en mnd. prøvetid. Det fordi man aldri kan garantere for noe, uansett hvor godt forarbeidet har vært ang. ny eier. Nytt miljø, og nytt menneske som skal takle hunden man kjenner ut og inn behøver ikke gå bra uansett hvor grundig man har vært... Jeg spør fortsatt, etter over et år, på om min gamle hunds nye eier er heeelt sikker på at alt går bra :)

Min mor tok på seg en voksen (aldeles lytefri) mynde for et par år siden, jeg gikk på henne i forkant, og ba henne kreve fire ukers prøvetid (noe hverken hun eller gammel eier hadde vurdert). Hun fikk det nedskrevet, og godt var det... For eks-flokkhunden taklet ikke verden på egne ben, og rakk å bite andre folk to ganger den siste av de fire ukene- før hun selvfølgelig leverte han igjen. Begge ganger uten forvarsel, ingen sammenheng. Eier skjønte ingenting, og det var en ærlig sak. Det er sånt som kan dukke opp uavhengig av. Men ikke noe min mor var interessert i å beholde.

Jeg har også fått en med "interessant" oppførsel (totalt ukjent for gammel eier...), men jeg visste jeg kunne jobbe det av han. Så det oppveide, og han ble. Andre hadde kanskje ikke taklet det, og da er det veldig greit å ikke sitte med skjegget i postkassen.

Skrevet

Vi hadde én måneds prøvetid da jeg overtok Mozza. Det synes jeg egentlig var veldig greit, til tross for at hun må være verdens enkleste og mest ukompliserte hund.. Selv om hun kom veldig mye mer ut av skallet sitt etter at den måneden var gått, fikk jeg en god pekepinn på hvem hun var og hvordan vi passet sammen. Jeg hadde nok overtatt henne uansett, etter alt jeg hadde hørt om henne her inne (og hvor ofte finner man voksne bedlingtoner til omplassering her i landet, liksom), men det gjorde avgjørelsen veldig mye lettere. Jeg bor nemlig sammen med 5/6 andre, og det var mye greiere å si til dem at jeg hadde prøvetid, slik at de også fikk sett hvordan det fungerte.

Skrevet

Jeg passet hunden i omtrent en mnd. før jeg fikk spm. om jeg ville ha henne.

På den mnd. hadde jeg sett at hun gikk supert overens med hunden jeg hadde fra før (de var jevngamle), og hun passet veldig godt inn her.

Vi fikk en del utfordringer da den andre hunden fikk innbilt drektighet, og endret atferd veldig.

Men vi kom oss gjennom det.

Jeg ville nok hatt prøvetid om jeg ikke kjente hunden fra før, sånn i tilfelle det skulle kræsje fullstendig.

Skrevet

Jeg fikk 2 mndrs prøvetid med Grim. Ikke at jeg behøvde det, men siden jeg da fremdeles bodde hos mamsen, var det betryggende for henne. Jeg hadde lett tatt han med hjem uten prøvetid også.

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt at det å tilbringe en helg eller noen uker hos noen andre kan være så forvirrende for en hund at den vil bli skadelidende av å komme tilbake til der den kom fra, jeg. Feks har jeg akkurat nå henta jentene etter at de har vært på overnattingsbesøk hos en fast avlastningsperson, og jeg veit jo at de bare synes at det er hyggelig å være hos andre ålreite mennesker. Prøvetid burde være helt uproblematisk å si ja til for den som skal omplassere, synes jeg, for det er jo først etter noe tid at en får se alle sidene ved en hund.

Skrevet

Jeg er absolutt for prøvetid på unghunder/voksne hunder. Grumpys oppdretter låner ikke ut hunder på prøvetid, så igrunnen var det vel bare flaks at det gikk så bra som det gikk :) Hadde uansett ikke klart å sende han tilbake der han kom ifra nå som jeg kjenner forholdene der, rett og slett.

Skrevet

Prøvetid synes jeg er viktig for å se om hund og eier passer sammen. I tillegg kan hunden du møter hos eier bli en helt annen hund når den kommer inn i et nytt miljø. Pippi er et godt eksempel på det, min hippie-pippi (fred og kjærlighet folkens) var nemlig ei lita frøken som godt kunne yppe til bråk tidligere. Når jeg sier til oppdretter at hun er med på frislipp med andre bikkjer blir oppdretter litt :blink:, for det hadde ikke fungert like bra tidligere. Nå var vi så heldige at miljøskiftet hadde en fin påvirkning på Pippi, men det kan jo like fort bikke motsatt vei.

Kan vel og merke ikke huske at Kiri hadde prøvetid, hun skulle være med meg hjem og bli der hun tror jeg :lol: Med Pippi hadde jeg en måned sånn ca med tenketid. Vi hadde jo allerede da en del bikkjer hjemme, og det var viktig for å passe på at hun passet inn i flokken. Men hun ble vel egentlig regnet fort som en av flokken hun også :innocent:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...