Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en fem år gammel springer og 12 uker gammel beagle.

Har, naturlig nok funnet frem igjen tyggeleker, gamle filler og andre ting som har vært borte fra huset ei stund. Den eldste har aldri vært spesielt interessert i tyggeleker og slike ting, men nå er det selvfølgelig interessant for han, også.

Det blir dermed en del konkurranse om de samme lekene. Jeg har ikke gått imellom, den yngste respekterer den eldste og dette er vel sånn det skal være. Vil nødig straffe han ved å ta fra ham "byttet".

Men...det blir til tider høylytt og litt plagsomt for oss andre, beaglen gir seg jo ikke og holder på, kjefter og står i. Noen gode råd? Jeg sender dem av og til ut når det står på som verst, men ofte starter det på igjen.

Skal jeg markere mer..fjerne objektet, skille dem? Det skal sies at den eldste tar ikke fra den andre objektet når den lille først har det, men han vimser jo rundt så han stjeler det fort tilbake.

En annen fritidssyssel for den lille er å henge i ørene på springeren, noe som ikke alltid er ønskelig for springeren, naturlig nok, men ørene er jo der :D og veldig morsomme å henge i.

Ser at dette er språk og adferd som kanskje skal være sånn, men med kald vinter og mindre utesysler blir det litt slitsomt :hmm: og vann på mølla til de i huset som ikke syntes noe særlig om å skaffe hund nr. 2...

Råd for et litt mer fredfullt hus?

Skrevet

Du kan jo bare si fra til valpen når den blir høylydt at det ikke er greit, sette grensa et sted liksom, bjeffing inne er ikke lov.Tispa mi stjal leker bare for og ha de så ikke valpen fikk de, da tok jeg leken og ga til valpen. Hun fikk lov og ha leke hun også, men ikke samle sammen alle for så og ligge og passe på de..

Skrevet

Grind inne, så du kan skille dem iblant. Slik "gamlingen" kan få litt fred innimellom. Når det gjelder tyggeleker etc, så lar jeg min eldste beskytte det hun har, for det er ikke greit å bare gå rundt å ta fra andre hunder noe de har. Bedre å lære det hjemme på en trygg måte heller enn at han får skikkelig bank fordi han ikke tar signalene og tar fra noen en pinne, kongle eller noe annet kult en gang. :)

Skrevet

Vigdis fikk lære the hard way at det ikke var greit å kravle rundt oppi matskålen til Trym, tror ikke hun gjør det flere ganger :lol: Trym er også en samler som bare gjør det for å være rasshøl, han får ikke lov til det, da gir jeg lekene tilbake til dem som kan leke fair :lol:

Her er det ikke lov å høylydt diskutere hvem sin leke det er, da er det slutt på moroa og lekene forsvinner.

Skrevet

Lita er en egenper på ting, uavhengig om Lorrie hadde det først. Kommer som ett prosjektil fra høyre og venstre med en vannvittig knurring/staffelyd og snapper det ifra Lorrie. Men Lorrie igjen bruker å komme å ta det Lita har uten at Lita sier noe. De krangler inniblandt, når Lorrie ikke vil gi seg og da får de bare ordne opp seg imellom. Eller, jeg ser det an litt ang hvilke type krangling det er. Så bryter inn iblandt. Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet

Takk for svar og engasjement :)

Det er blitt et annet liv her etter beagle'n kom i hus. Springeren er meget forsiktig og mild så vi har aldri vært nødt til å gripe inn, sette grenser, men det er klart det forandrer seg når det kommer én til og en helt annen type hund :hmm:

Kjenner jeg er redd for å "straffe" den eldste ved å ta fra han ting, tenker det er tøft nok å få søsken.

Er veldig for å begrense bjeffing inne, ja, skal jobbe med det! Er ellers ikke veldig glad i mye leker, vi er aktive ute så det blir rolig inne, men med valp i huset igjen her jeg selvsagt plukket frem en del ting, - det er jo en sånn energi :lol:

Skrevet

Beagle energien forsvinner nok ikke med det første nei. har en på 6år som fremdeles kan være rimelig tullete til tider. Min erfaring tilsier at det er viktig å sette grenser og være veldig konsekvent. Beagler er flinke på å lukke øra om de ikke "gidder" noe. *sukk* :P

Skrevet

Oops :cry: da vet jeg hva jeg har i vente, tusen takk for erfaringene deres. Springeren er så mild at jeg har aldri vært streng til han, men da er det bare å stramme til litt med "svensken" :D

Skrevet
Oops :cry: da vet jeg hva jeg har i vente, tusen takk for erfaringene deres. Springeren er så mild at jeg har aldri vært streng til han, men da er det bare å stramme til litt med "svensken" :D

Hehe ja det er en omsetning, de kan være rimelig stae, eller min er i hvert fall det. Anbefaler deg å gå et kurs eller to også, så får du kanskje noen gode tips av instruktør. Jeg gikk for en instruktør på Siddis hundeskole som hadde blodhund selv, fikk mange nyttige tips da. (Husker ikke alle, men viktig å trene masse masse og være skikkelig konsekvent på de tingene som du virkelig vil skal sitte)

Under (bite)raptusser anbefaler jeg forøvrig time out i et bånd, med et tyggeben tilgjengelig. Gikk litt utover et bord, men klær, armer og bein fikk i hvert fall en pause for den kløende valpekjeften :P

Skrevet
Har en fem år gammel springer og 12 uker gammel beagle.

Har, naturlig nok funnet frem igjen tyggeleker, gamle filler og andre ting som har vært borte fra huset ei stund. Den eldste har aldri vært spesielt interessert i tyggeleker og slike ting, men nå er det selvfølgelig interessant for han, også.

Det blir dermed en del konkurranse om de samme lekene. Jeg har ikke gått imellom, den yngste respekterer den eldste og dette er vel sånn det skal være. Vil nødig straffe han ved å ta fra ham "byttet".

Men...det blir til tider høylytt og litt plagsomt for oss andre, beaglen gir seg jo ikke og holder på, kjefter og står i. Noen gode råd? Jeg sender dem av og til ut når det står på som verst, men ofte starter det på igjen.

Skal jeg markere mer..fjerne objektet, skille dem? Det skal sies at den eldste tar ikke fra den andre objektet når den lille først har det, men han vimser jo rundt så han stjeler det fort tilbake.

En annen fritidssyssel for den lille er å henge i ørene på springeren, noe som ikke alltid er ønskelig for springeren, naturlig nok, men ørene er jo der :D og veldig morsomme å henge i.

Ser at dette er språk og adferd som kanskje skal være sånn, men med kald vinter og mindre utesysler blir det litt slitsomt :hmm:og vann på mølla til de i huset som ikke syntes noe særlig om å skaffe hund nr. 2...

Råd for et litt mer fredfullt hus?

Kan du ikke evt ta på hundene et dekken og kanskje potesokker så dere kan være ute litt lengre, nå vet ikke jeg hvor lenge dere er ute, men jeg lar skjelden kulden stoppe meg før den går ned i ekstremkulde ;)

Skrevet
Grind inne, så du kan skille dem iblant. Slik "gamlingen" kan få litt fred innimellom. Når det gjelder tyggeleker etc, så lar jeg min eldste beskytte det hun har, for det er ikke greit å bare gå rundt å ta fra andre hunder noe de har. Bedre å lære det hjemme på en trygg måte heller enn at han får skikkelig bank fordi han ikke tar signalene og tar fra noen en pinne, kongle eller noe annet kult en gang. :)

Jeg har enda til gode å se at noen av mine hunder banker hverandre eller noen andre for å knabbe leke, pinne, kongle, ball eller hva det kan være. Jeg aner ikke om de har lært det, eller om det bare ikke faller dem inn. Drittbikkjer har jeg hatt, men leker tilfaller den som snapper den først, eller klarer å dra den ut av kjeften på den andre. Mye lyd og liksomsinne kan det være, men bare på tull. Hadde noen av dem prøvd å være ufine i frislippleking, hadde jeg blitt svært forundret og rimelig rasende. Nei, sånt tulleressursforsvar får ingen lov å ha. Ikke vil jeg gå rundt å være redd for at de skal få bank av noen andre hunder, heller.

Takk for svar og engasjement :)

Det er blitt et annet liv her etter beagle'n kom i hus. Springeren er meget forsiktig og mild så vi har aldri vært nødt til å gripe inn, sette grenser, men det er klart det forandrer seg når det kommer én til og en helt annen type hund :hmm:

Kjenner jeg er redd for å "straffe" den eldste ved å ta fra han ting, tenker det er tøft nok å få søsken.

Er veldig for å begrense bjeffing inne, ja, skal jobbe med det! Er ellers ikke veldig glad i mye leker, vi er aktive ute så det blir rolig inne, men med valp i huset igjen her jeg selvsagt plukket frem en del ting, - det er jo en sånn energi :lol:

Husk at de ikke tenker som mennesker og trenger regler som er tilpasset situasjonen de er i. Du trenger jo ikke å si noe, bare flytte en leke fra den ene til den andre. Det går jo an å draleke litt med den eldste hunden i forbifarten, også.

Skrevet

Jeg har enda til gode å se at noen av mine hunder banker hverandre eller noen andre for å knabbe leke, pinne, kongle, ball eller hva det kan være. Jeg aner ikke om de har lært det, eller om det bare ikke faller dem inn. Drittbikkjer har jeg hatt, men leker tilfaller den som snapper den først, eller klarer å dra den ut av kjeften på den andre. Mye lyd og liksomsinne kan det være, men bare på tull. Hadde noen av dem prøvd å være ufine i frislippleking, hadde jeg blitt svært forundret og rimelig rasende. Nei, sånt tulleressursforsvar får ingen lov å ha. Ikke vil jeg gå rundt å være redd for at de skal få bank av noen andre hunder, heller.

Nå har jeg opplevd det to ganger mens eldstefrøkna var yngre, så at INGEN hunder gjør det er i alle fall feil. At eier blir rasende etterpå hjelper ikke den hunden som har blitt filleristet? Hun gjør aldri sånt igjen, da hun har lært så altfor godt..

Skrevet
Jeg har enda til gode å se at noen av mine hunder banker hverandre eller noen andre for å knabbe leke, pinne, kongle, ball eller hva det kan være. Jeg aner ikke om de har lært det, eller om det bare ikke faller dem inn. Drittbikkjer har jeg hatt, men leker tilfaller den som snapper den først, eller klarer å dra den ut av kjeften på den andre.

Dette er dessverre ikke tilfellet for alle, og du har nok vært ganske heldig med dine drittbikkjer. Jeg har en hund som er drittbikkje under to typer situasjoner og super ellers, hvorav den ene er ressursforsvar overfor andre (og Kiyomi har blitt skadelidende for det). Jeg har jobba masse med at Aiko skal kunne dele med de innad i sin flokk, og det er nå helt uproblematisk innendørs. Utendørs, not so much, men nå er det jo bare Imouto det i så fall går utover. Aiko veit nemlig ikke hva godt hun kan gjøre for Kiyomi dersom de er løse sammen. Da Imouto var valp kunne hun plukke ting ut av munnen på Aiko uten problemer, og det kan hun fortsatt.

Jeg synes uansett ikke at valper skal få lov til å være skrekkfrekke, men at den voksne heller ikke skal trenge å være i oppdragermodus hele tida. Derfor må den voksne skånes for "gøyale" valper som aldri blir leie av å ha levende pipedyr tilgjengelig, og ikke minst må valpen skånes for psykisk terror (ment med litt humor) fra den voksne, som feks vokting av leker bare for prinsippets skyld. :)

  • Like 1
Skrevet

Heldig? I perioder har det bodd fire bikkjer i senga mi og ellers levd hundelivet her. I de periodene har vi jo også trent, gått tur, lekt med andre hunder. La oss si at det har vært en fem- seks hunder med på tur innimellom. Skulle jeg da ikke fått lov til å kaste baller i vannet, pinner i skauen eller gitt godbit til den som fortjente det og til de andre fordi de er til, fordi den syvende hunden ikke tålte det. Nei, vet du hva. Det er vel den hunden som ikke kan te seg som må vike, få bånd på seg, gå tur et annet sted, lære høflighet. Selv da Mozza kom hit, uten å kjenne noen av oss fra før, tok jeg det som en selvfølge at hun i løpet av en dag eller to innordnet seg vår hverdag og det gjorde hun. Ikke at hun var ufin på noen måte i utgangspunktet, da :)

Hundene skal selvfølgelig la hverandre spise i fred, sove i fred, grave ned den idiotiske pinnen i fred (Scilos er en underbetalt skogsarbeider). Til gjengjeld skal de drite i å være ufine mot en kanskje kommer til å få noe de vil ha eller ser på noe de har. Men det er lov å lure hverandre :)

Skrevet
Jeg har enda til gode å se at noen av mine hunder banker hverandre eller noen andre for å knabbe leke, pinne, kongle, ball eller hva det kan være. Jeg aner ikke om de har lært det, eller om det bare ikke faller dem inn. Drittbikkjer har jeg hatt, men leker tilfaller den som snapper den først, eller klarer å dra den ut av kjeften på den andre. Mye lyd og liksomsinne kan det være, men bare på tull. Hadde noen av dem prøvd å være ufine i frislippleking, hadde jeg blitt svært forundret og rimelig rasende. Nei, sånt tulleressursforsvar får ingen lov å ha. Ikke vil jeg gå rundt å være redd for at de skal få bank av noen andre hunder, heller.

Husk at de ikke tenker som mennesker og trenger regler som er tilpasset situasjonen de er i. Du trenger jo ikke å si noe, bare flytte en leke fra den ene til den andre. Det går jo an å draleke litt med den eldste hunden i forbifarten, også.

Heldig? I perioder har det bodd fire bikkjer i senga mi og ellers levd hundelivet her. I de periodene har vi jo også trent, gått tur, lekt med andre hunder. La oss si at det har vært en fem- seks hunder med på tur innimellom. Skulle jeg da ikke fått lov til å kaste baller i vannet, pinner i skauen eller gitt godbit til den som fortjente det og til de andre fordi de er til, fordi den syvende hunden ikke tålte det. Nei, vet du hva. Det er vel den hunden som ikke kan te seg som må vike, få bånd på seg, gå tur et annet sted, lære høflighet. Selv da Mozza kom hit, uten å kjenne noen av oss fra før, tok jeg det som en selvfølge at hun i løpet av en dag eller to innordnet seg vår hverdag og det gjorde hun. Ikke at hun var ufin på noen måte i utgangspunktet, da :)

Hundene skal selvfølgelig la hverandre spise i fred, sove i fred, grave ned den idiotiske pinnen i fred (Scilos er en underbetalt skogsarbeider). Til gjengjeld skal de drite i å være ufine mot en kanskje kommer til å få noe de vil ha eller ser på noe de har. Men det er lov å lure hverandre :)

Det er en liten forskjell på det du skriver i første innlegget og det du skriver i andre innlegget da? At de ikke får lov til å stjele ting fa hverandre eller banke hverandre opp, er ikke det samme som at det ikke ville falt dem inn å stjele ting eller banke noen opp, liksom..

Skrevet

Jeg har en på snart 5 år og en på 9 uker hjemme nå og de har tendens til å "krangle" om lekene. Noe jeg ærligtalt ikke bryr meg noe om med mindre det tar helt av for lille tøtt og hun girer seg opp til ekstreme høyder. Begge knurrer og gneldrer, men en av dem gir seg til slutt uten at det blir aggresjon ut av kranglingen og ingen av dem prøver å hindre den andre i å ta lekene så da er det igrunn ikke noe stort problem. :)

Så lenge de kan ordne opp seg i mellom syns jeg det er greit, men så er ikke det noe problem hos oss siden det bare er meg og bikkjene og ingen andre å ta hensyn til med tanke på støy og leven.

Skrevet
Det er en liten forskjell på det du skriver i første innlegget og det du skriver i andre innlegget da? At de ikke får lov til å stjele ting fa hverandre eller banke hverandre opp, er ikke det samme som at det ikke ville falt dem inn å stjele ting eller banke noen opp, liksom..

Jeg skrev da fryktelig langt til å være meg, men det jeg prøver å si er at det er en oppdragelsessak og har man lært at slik gjør man det her, så gjør man det slik. En annen sak er at jeg har full forståelse for at enkelte ting bare ikke lar seg oppdra vekk hos enkelte hunder, uansett hvordan man oppdrar. Bedre nå?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...