Gå til innhold
Hundesonen.no

Krangling mellom hunde"søsken".


Queen B
 Share

Recommended Posts

Har en fem år gammel springer og 12 uker gammel beagle.

Har, naturlig nok funnet frem igjen tyggeleker, gamle filler og andre ting som har vært borte fra huset ei stund. Den eldste har aldri vært spesielt interessert i tyggeleker og slike ting, men nå er det selvfølgelig interessant for han, også.

Det blir dermed en del konkurranse om de samme lekene. Jeg har ikke gått imellom, den yngste respekterer den eldste og dette er vel sånn det skal være. Vil nødig straffe han ved å ta fra ham "byttet".

Men...det blir til tider høylytt og litt plagsomt for oss andre, beaglen gir seg jo ikke og holder på, kjefter og står i. Noen gode råd? Jeg sender dem av og til ut når det står på som verst, men ofte starter det på igjen.

Skal jeg markere mer..fjerne objektet, skille dem? Det skal sies at den eldste tar ikke fra den andre objektet når den lille først har det, men han vimser jo rundt så han stjeler det fort tilbake.

En annen fritidssyssel for den lille er å henge i ørene på springeren, noe som ikke alltid er ønskelig for springeren, naturlig nok, men ørene er jo der :D og veldig morsomme å henge i.

Ser at dette er språk og adferd som kanskje skal være sånn, men med kald vinter og mindre utesysler blir det litt slitsomt :hmm: og vann på mølla til de i huset som ikke syntes noe særlig om å skaffe hund nr. 2...

Råd for et litt mer fredfullt hus?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo bare si fra til valpen når den blir høylydt at det ikke er greit, sette grensa et sted liksom, bjeffing inne er ikke lov.Tispa mi stjal leker bare for og ha de så ikke valpen fikk de, da tok jeg leken og ga til valpen. Hun fikk lov og ha leke hun også, men ikke samle sammen alle for så og ligge og passe på de..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grind inne, så du kan skille dem iblant. Slik "gamlingen" kan få litt fred innimellom. Når det gjelder tyggeleker etc, så lar jeg min eldste beskytte det hun har, for det er ikke greit å bare gå rundt å ta fra andre hunder noe de har. Bedre å lære det hjemme på en trygg måte heller enn at han får skikkelig bank fordi han ikke tar signalene og tar fra noen en pinne, kongle eller noe annet kult en gang. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vigdis fikk lære the hard way at det ikke var greit å kravle rundt oppi matskålen til Trym, tror ikke hun gjør det flere ganger :lol: Trym er også en samler som bare gjør det for å være rasshøl, han får ikke lov til det, da gir jeg lekene tilbake til dem som kan leke fair :lol:

Her er det ikke lov å høylydt diskutere hvem sin leke det er, da er det slutt på moroa og lekene forsvinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lita er en egenper på ting, uavhengig om Lorrie hadde det først. Kommer som ett prosjektil fra høyre og venstre med en vannvittig knurring/staffelyd og snapper det ifra Lorrie. Men Lorrie igjen bruker å komme å ta det Lita har uten at Lita sier noe. De krangler inniblandt, når Lorrie ikke vil gi seg og da får de bare ordne opp seg imellom. Eller, jeg ser det an litt ang hvilke type krangling det er. Så bryter inn iblandt. Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar og engasjement :)

Det er blitt et annet liv her etter beagle'n kom i hus. Springeren er meget forsiktig og mild så vi har aldri vært nødt til å gripe inn, sette grenser, men det er klart det forandrer seg når det kommer én til og en helt annen type hund :hmm:

Kjenner jeg er redd for å "straffe" den eldste ved å ta fra han ting, tenker det er tøft nok å få søsken.

Er veldig for å begrense bjeffing inne, ja, skal jobbe med det! Er ellers ikke veldig glad i mye leker, vi er aktive ute så det blir rolig inne, men med valp i huset igjen her jeg selvsagt plukket frem en del ting, - det er jo en sånn energi :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beagle energien forsvinner nok ikke med det første nei. har en på 6år som fremdeles kan være rimelig tullete til tider. Min erfaring tilsier at det er viktig å sette grenser og være veldig konsekvent. Beagler er flinke på å lukke øra om de ikke "gidder" noe. *sukk* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oops :cry: da vet jeg hva jeg har i vente, tusen takk for erfaringene deres. Springeren er så mild at jeg har aldri vært streng til han, men da er det bare å stramme til litt med "svensken" :D

Hehe ja det er en omsetning, de kan være rimelig stae, eller min er i hvert fall det. Anbefaler deg å gå et kurs eller to også, så får du kanskje noen gode tips av instruktør. Jeg gikk for en instruktør på Siddis hundeskole som hadde blodhund selv, fikk mange nyttige tips da. (Husker ikke alle, men viktig å trene masse masse og være skikkelig konsekvent på de tingene som du virkelig vil skal sitte)

Under (bite)raptusser anbefaler jeg forøvrig time out i et bånd, med et tyggeben tilgjengelig. Gikk litt utover et bord, men klær, armer og bein fikk i hvert fall en pause for den kløende valpekjeften :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en fem år gammel springer og 12 uker gammel beagle.

Har, naturlig nok funnet frem igjen tyggeleker, gamle filler og andre ting som har vært borte fra huset ei stund. Den eldste har aldri vært spesielt interessert i tyggeleker og slike ting, men nå er det selvfølgelig interessant for han, også.

Det blir dermed en del konkurranse om de samme lekene. Jeg har ikke gått imellom, den yngste respekterer den eldste og dette er vel sånn det skal være. Vil nødig straffe han ved å ta fra ham "byttet".

Men...det blir til tider høylytt og litt plagsomt for oss andre, beaglen gir seg jo ikke og holder på, kjefter og står i. Noen gode råd? Jeg sender dem av og til ut når det står på som verst, men ofte starter det på igjen.

Skal jeg markere mer..fjerne objektet, skille dem? Det skal sies at den eldste tar ikke fra den andre objektet når den lille først har det, men han vimser jo rundt så han stjeler det fort tilbake.

En annen fritidssyssel for den lille er å henge i ørene på springeren, noe som ikke alltid er ønskelig for springeren, naturlig nok, men ørene er jo der :D og veldig morsomme å henge i.

Ser at dette er språk og adferd som kanskje skal være sånn, men med kald vinter og mindre utesysler blir det litt slitsomt :hmm:og vann på mølla til de i huset som ikke syntes noe særlig om å skaffe hund nr. 2...

Råd for et litt mer fredfullt hus?

Kan du ikke evt ta på hundene et dekken og kanskje potesokker så dere kan være ute litt lengre, nå vet ikke jeg hvor lenge dere er ute, men jeg lar skjelden kulden stoppe meg før den går ned i ekstremkulde ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grind inne, så du kan skille dem iblant. Slik "gamlingen" kan få litt fred innimellom. Når det gjelder tyggeleker etc, så lar jeg min eldste beskytte det hun har, for det er ikke greit å bare gå rundt å ta fra andre hunder noe de har. Bedre å lære det hjemme på en trygg måte heller enn at han får skikkelig bank fordi han ikke tar signalene og tar fra noen en pinne, kongle eller noe annet kult en gang. :)

Jeg har enda til gode å se at noen av mine hunder banker hverandre eller noen andre for å knabbe leke, pinne, kongle, ball eller hva det kan være. Jeg aner ikke om de har lært det, eller om det bare ikke faller dem inn. Drittbikkjer har jeg hatt, men leker tilfaller den som snapper den først, eller klarer å dra den ut av kjeften på den andre. Mye lyd og liksomsinne kan det være, men bare på tull. Hadde noen av dem prøvd å være ufine i frislippleking, hadde jeg blitt svært forundret og rimelig rasende. Nei, sånt tulleressursforsvar får ingen lov å ha. Ikke vil jeg gå rundt å være redd for at de skal få bank av noen andre hunder, heller.

Takk for svar og engasjement :)

Det er blitt et annet liv her etter beagle'n kom i hus. Springeren er meget forsiktig og mild så vi har aldri vært nødt til å gripe inn, sette grenser, men det er klart det forandrer seg når det kommer én til og en helt annen type hund :hmm:

Kjenner jeg er redd for å "straffe" den eldste ved å ta fra han ting, tenker det er tøft nok å få søsken.

Er veldig for å begrense bjeffing inne, ja, skal jobbe med det! Er ellers ikke veldig glad i mye leker, vi er aktive ute så det blir rolig inne, men med valp i huset igjen her jeg selvsagt plukket frem en del ting, - det er jo en sånn energi :lol:

Husk at de ikke tenker som mennesker og trenger regler som er tilpasset situasjonen de er i. Du trenger jo ikke å si noe, bare flytte en leke fra den ene til den andre. Det går jo an å draleke litt med den eldste hunden i forbifarten, også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda til gode å se at noen av mine hunder banker hverandre eller noen andre for å knabbe leke, pinne, kongle, ball eller hva det kan være. Jeg aner ikke om de har lært det, eller om det bare ikke faller dem inn. Drittbikkjer har jeg hatt, men leker tilfaller den som snapper den først, eller klarer å dra den ut av kjeften på den andre. Mye lyd og liksomsinne kan det være, men bare på tull. Hadde noen av dem prøvd å være ufine i frislippleking, hadde jeg blitt svært forundret og rimelig rasende. Nei, sånt tulleressursforsvar får ingen lov å ha. Ikke vil jeg gå rundt å være redd for at de skal få bank av noen andre hunder, heller.

Nå har jeg opplevd det to ganger mens eldstefrøkna var yngre, så at INGEN hunder gjør det er i alle fall feil. At eier blir rasende etterpå hjelper ikke den hunden som har blitt filleristet? Hun gjør aldri sånt igjen, da hun har lært så altfor godt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda til gode å se at noen av mine hunder banker hverandre eller noen andre for å knabbe leke, pinne, kongle, ball eller hva det kan være. Jeg aner ikke om de har lært det, eller om det bare ikke faller dem inn. Drittbikkjer har jeg hatt, men leker tilfaller den som snapper den først, eller klarer å dra den ut av kjeften på den andre.

Dette er dessverre ikke tilfellet for alle, og du har nok vært ganske heldig med dine drittbikkjer. Jeg har en hund som er drittbikkje under to typer situasjoner og super ellers, hvorav den ene er ressursforsvar overfor andre (og Kiyomi har blitt skadelidende for det). Jeg har jobba masse med at Aiko skal kunne dele med de innad i sin flokk, og det er nå helt uproblematisk innendørs. Utendørs, not so much, men nå er det jo bare Imouto det i så fall går utover. Aiko veit nemlig ikke hva godt hun kan gjøre for Kiyomi dersom de er løse sammen. Da Imouto var valp kunne hun plukke ting ut av munnen på Aiko uten problemer, og det kan hun fortsatt.

Jeg synes uansett ikke at valper skal få lov til å være skrekkfrekke, men at den voksne heller ikke skal trenge å være i oppdragermodus hele tida. Derfor må den voksne skånes for "gøyale" valper som aldri blir leie av å ha levende pipedyr tilgjengelig, og ikke minst må valpen skånes for psykisk terror (ment med litt humor) fra den voksne, som feks vokting av leker bare for prinsippets skyld. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldig? I perioder har det bodd fire bikkjer i senga mi og ellers levd hundelivet her. I de periodene har vi jo også trent, gått tur, lekt med andre hunder. La oss si at det har vært en fem- seks hunder med på tur innimellom. Skulle jeg da ikke fått lov til å kaste baller i vannet, pinner i skauen eller gitt godbit til den som fortjente det og til de andre fordi de er til, fordi den syvende hunden ikke tålte det. Nei, vet du hva. Det er vel den hunden som ikke kan te seg som må vike, få bånd på seg, gå tur et annet sted, lære høflighet. Selv da Mozza kom hit, uten å kjenne noen av oss fra før, tok jeg det som en selvfølge at hun i løpet av en dag eller to innordnet seg vår hverdag og det gjorde hun. Ikke at hun var ufin på noen måte i utgangspunktet, da :)

Hundene skal selvfølgelig la hverandre spise i fred, sove i fred, grave ned den idiotiske pinnen i fred (Scilos er en underbetalt skogsarbeider). Til gjengjeld skal de drite i å være ufine mot en kanskje kommer til å få noe de vil ha eller ser på noe de har. Men det er lov å lure hverandre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda til gode å se at noen av mine hunder banker hverandre eller noen andre for å knabbe leke, pinne, kongle, ball eller hva det kan være. Jeg aner ikke om de har lært det, eller om det bare ikke faller dem inn. Drittbikkjer har jeg hatt, men leker tilfaller den som snapper den først, eller klarer å dra den ut av kjeften på den andre. Mye lyd og liksomsinne kan det være, men bare på tull. Hadde noen av dem prøvd å være ufine i frislippleking, hadde jeg blitt svært forundret og rimelig rasende. Nei, sånt tulleressursforsvar får ingen lov å ha. Ikke vil jeg gå rundt å være redd for at de skal få bank av noen andre hunder, heller.

Husk at de ikke tenker som mennesker og trenger regler som er tilpasset situasjonen de er i. Du trenger jo ikke å si noe, bare flytte en leke fra den ene til den andre. Det går jo an å draleke litt med den eldste hunden i forbifarten, også.

Heldig? I perioder har det bodd fire bikkjer i senga mi og ellers levd hundelivet her. I de periodene har vi jo også trent, gått tur, lekt med andre hunder. La oss si at det har vært en fem- seks hunder med på tur innimellom. Skulle jeg da ikke fått lov til å kaste baller i vannet, pinner i skauen eller gitt godbit til den som fortjente det og til de andre fordi de er til, fordi den syvende hunden ikke tålte det. Nei, vet du hva. Det er vel den hunden som ikke kan te seg som må vike, få bånd på seg, gå tur et annet sted, lære høflighet. Selv da Mozza kom hit, uten å kjenne noen av oss fra før, tok jeg det som en selvfølge at hun i løpet av en dag eller to innordnet seg vår hverdag og det gjorde hun. Ikke at hun var ufin på noen måte i utgangspunktet, da :)

Hundene skal selvfølgelig la hverandre spise i fred, sove i fred, grave ned den idiotiske pinnen i fred (Scilos er en underbetalt skogsarbeider). Til gjengjeld skal de drite i å være ufine mot en kanskje kommer til å få noe de vil ha eller ser på noe de har. Men det er lov å lure hverandre :)

Det er en liten forskjell på det du skriver i første innlegget og det du skriver i andre innlegget da? At de ikke får lov til å stjele ting fa hverandre eller banke hverandre opp, er ikke det samme som at det ikke ville falt dem inn å stjele ting eller banke noen opp, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en på snart 5 år og en på 9 uker hjemme nå og de har tendens til å "krangle" om lekene. Noe jeg ærligtalt ikke bryr meg noe om med mindre det tar helt av for lille tøtt og hun girer seg opp til ekstreme høyder. Begge knurrer og gneldrer, men en av dem gir seg til slutt uten at det blir aggresjon ut av kranglingen og ingen av dem prøver å hindre den andre i å ta lekene så da er det igrunn ikke noe stort problem. :)

Så lenge de kan ordne opp seg i mellom syns jeg det er greit, men så er ikke det noe problem hos oss siden det bare er meg og bikkjene og ingen andre å ta hensyn til med tanke på støy og leven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en liten forskjell på det du skriver i første innlegget og det du skriver i andre innlegget da? At de ikke får lov til å stjele ting fa hverandre eller banke hverandre opp, er ikke det samme som at det ikke ville falt dem inn å stjele ting eller banke noen opp, liksom..

Jeg skrev da fryktelig langt til å være meg, men det jeg prøver å si er at det er en oppdragelsessak og har man lært at slik gjør man det her, så gjør man det slik. En annen sak er at jeg har full forståelse for at enkelte ting bare ikke lar seg oppdra vekk hos enkelte hunder, uansett hvordan man oppdrar. Bedre nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...