Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan hadde du taklet det om en av dine nærmeste "kom ut av skapet"?


Recommended Posts

Skrevet
La oss håpe det du sier stemmer. :)

Jeg veit det stemmer for min egen del. Hvordan det er med alle andre, kan jeg selvsagt ikke vite, så da gjør jeg som deg og håper :)

Ok, men om det ikke føkker med komfortsonen din at folk er uttalt homofile, hvorfor synes du da at det er latterlig?

Hvorfor synes du ikke at det bare er nøytralt "javel, sånn er du."? Skjønner du? Hvorfor har du i det hele tatt en grense for hvor ut av skapet det er greit å være før du reagerer?

Det er ganske mye som føkker med komfortsonen min når man er såpass ferske for hverandre at man fortsatt presenterer seg. Jeg presenterer meg ikke som "Tone, revmatiker" eller "Tone, navianer", eller "Tone, skilt tobarnsmamma", eller "Tone, singel". Eller "Tone, hetero" for den saks skyld. Jeg har noen venner og bekjente som tenner på BDSM, jeg ville ikke syns det var komfortabelt eller interessant om de presenterte seg som "dominant" eller "sub" heller. Fordi jeg ikke ville presentert meg som "Tone, foretrekker vanilje", kanskje? Betyr det at jeg er full av fordommer? Går det ikke an å ha bittelitt filter for hva man velger å dele med andre når man fortsatt bare så vidt det er på hils (ja, jeg ser ironien i at jeg skriver det, jeg veit jeg fremstår som svært åpen sjøl, men igjen.. Jeg presenterer meg ikke sånn)

  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg jobbet på Potta i mange år, jeg er vant med å ha hele spekteret rundt meg som den naturligste ting i verden. Også transeksuelle både pre og post kjønnsskifte. Jeg er selv bifil, og med unntak av m

Jeg er transkjønnet (and proud of it. ) Eneste på sonen som jeg vet om, men ikke eneste i hundemijøet. Der noen er åpne, andre ganske skjulte. Nei, jeg trur de færreste har en sånn reaksjon, men

Jeg kjenner jeg reagerer litt på disse uttalelsene om at dere ikke kan vite, ikke være 100% sikre på hvordan dere hadde reagert om noen av deres nære og kjære hadde valgt å dele en sånn ting. Har m

Skrevet
Bare fordi man får beskjed om at en person blir tiltrukket av eget kjønn/har blitt glad i og forelsket i bestemt person av eget kjønn? :)

Ja faktisk - som jeg skrev i det andre innlegget mitt, så er det ganske mange følelsesmessige aspekter som spiller inn. Så hvorfor skal man ikke få lov til det? Det betyr ikke automatisk at man ikke respekterer, er like glad i, blir like glad i den partneren deres som man ville om det var et annet kjønn osv. Bare at endel forventninger som man har til personen (somregel ubevisste) kan bli ødelagte, og man må lage seg nye forventinger. Da trenger noen litt tid til å summe seg, mens andre tar det på stående fot, noen har kanskje sett det "komme" mens andre har vært fullstendig uvitene. Det har INGENTING med respekt og empati å gjøre, det har med hvordan vi som mennesker virker.

  • Like 2
Skrevet
Joda, men det er forskjell på om man er foreldre/søsken/barn/bestevenn av den som forteller, eller om man er lenger uti, og er man lenger ut i relasjonene så er det mer naturlig at man faktisk ikke reagerer like sterkt, med mindre man har noen fordommer man må tenke gjennom på ny. Og de fordommene bør jo holdes unna den det gjelder. Jeg tenker på de nærmeste her, ikke som det du fortalte om familien til din ekskjæreste som reagerte på at din mor er lesbisk - hva i allverden har de med det å gjøre - lurer jeg på. Hvorfor skal det være et problem for dem? De har da ingen store følelsesmessige relasjoner til din mor, osv.

Men når ting er nært - så syns jeg det er lov til å reagere og måtte ta en tenkepause, og at det faktisk er lov før man forhåpentligvis lander på "og så? det endrer jo ikke stort" og kanskje avslutter med en god klem.

Det er jo veldig naturlig at man må reagere og ta en tenkepause, men tro meg - den som forteller noe sånt er gjerne VELDIG var på en persons førstereaksjon, og vil huske denne lenge - kanskje for alltid-, selv om den man forteller det til lander på "og så".

  • Like 1
Skrevet
Det er ganske mye som føkker med komfortsonen min når man er såpass ferske for hverandre at man fortsatt presenterer seg. Jeg presenterer meg ikke som "Tone, revmatiker" eller "Tone, navianer", eller "Tone, skilt tobarnsmamma", eller "Tone, singel". Eller "Tone, hetero" for den saks skyld. Jeg har noen venner og bekjente som tenner på BDSM, jeg ville ikke syns det var komfortabelt eller interessant om de presenterte seg som "dominant" eller "sub" heller. Fordi jeg ikke ville presentert meg som "Tone, foretrekker vanilje", kanskje? Betyr det at jeg er full av fordommer? Går det ikke an å ha bittelitt filter for hva man velger å dele med andre når man fortsatt bare så vidt det er på hils (ja, jeg ser ironien i at jeg skriver det, jeg veit jeg fremstår som svært åpen sjøl, men igjen.. Jeg presenterer meg ikke sånn)

Du kan velge hvordan du framstiller deg selv, men jeg synes ikke at du kan kreve hvordan andre velger å framstille seg selv, nei. De må ta de sosiale konsekvenser det måtte ha å være så åpen som de ønsker å være.

Reaksjonen er og blir ditt problem i så henseende.

Det jeg spesifikt mener er fordomsfullt er den der "det er greit å være homo, men ikke opp i trynet mitt". Man tror man er tolerant, men man er ikke så tolerant som man tror.

Skrevet
Det er jo veldig naturlig at man må reagere og ta en tenkepause, men tro meg - den som forteller noe sånt er gjerne VELDIG var på en persons førstereaksjon, og vil huske denne lenge - kanskje for alltid-, selv om den man forteller det til lander på "og så".

Det er klart, og det er vrient å gjøre noe med rett og slett. Jeg håper som sagt at om det var min bror/mor osv som kom og sa noe sånt til meg, at jeg ikke ville trengt den tenkepausen og kunne bare svart åpenhjertig "så fint da!" eller noe lignende. Men jeg vet faktisk ikke. Jeg vet at jeg ville taklet det fint, men jeg kan godt se for meg at jeg hadde blitt stille noen sekunder før jeg hadde klart å svare noe.

Skrevet

Jeg har ingen problemer eller innvendinger mot at folk er homofile, lesbiske elle transkjønnet. Har venner som er homofile, og det føles ikke egentlig annerledes å se homofile par kontra heterofile par. Jeg hadde dog blitt overtaket om noen i familien min kom ut av skapet, og jeg måtte helt sikkert latt det synke litt, da jeg ikke vet om noen som jeg kan se for meg at ikke har den legningen de sier å ha nå. Men selvsagt hadde jeg likt personen like godt! Og vedkommende ville hatt min fulle støtte. Udiskutabelt :)

Men som sagt - en reaksjon i form av usikkerhet og overraskethet kan det hende jeg hadde hatt. Og det er nettopp fordi man ikke veit hvordan det er å være den som må fortelle dette til "alle". Og som flere her har skrevet, jeg er av den oppfatning av at valg av partner er naturlig uansett kjønn. Det er bare sånt som skjer, kjemi!

  • Like 1
Skrevet
Bare fordi man får beskjed om at en person blir tiltrukket av eget kjønn/har blitt glad i og forelsket i bestemt person av eget kjønn? :)

Det er jo ironisk at i all denne praten om at uansett hva et menneske sier så respekterer man dem, at en liten tankepause ikke nødvendigvis respekteres :P Det er litt typisk norsk å være så politisk korrekt at man skal akseptere alt og alle, unntatt de som mener noe annet enn seg selv (satt på spissen). Man snakker om ytringsfrihet og medmennesklighet, at man skal være lik mot alle og respektere at andre ikke mener det samme enn en selv - det inkluderer jo faktisk at man køarer å være like nøytral mot de menneskene som er det motsatte av det man streber etter å være, om enn de er ekstremt religiøse, ekstreme ateister, ekstremt høytevridd, ekstremt ventstrevridd - men også de som er konservative :) Ellers blir det litt dobbeltmoralsk, dontcha think?

Skrevet
Det er jo ironisk at i all denne praten om at uansett hva et menneske sier så respekterer man dem, at en liten tankepause ikke nødvendigvis respekteres :P Det er litt typisk norsk å være så politisk korrekt at man skal akseptere alt og alle, unntatt de som mener noe annet enn seg selv (satt på spissen). Man snakker om ytringsfrihet og medmennesklighet, at man skal være lik mot alle og respektere at andre ikke mener det samme enn en selv - det inkluderer jo faktisk at man køarer å være like nøytral mot de menneskene som er det motsatte av det man streber etter å være, om enn de er ekstremt religiøse, ekstreme ateister, ekstremt høytevridd, ekstremt ventstrevridd - men også de som er konservative :) Ellers blir det litt dobbeltmoralsk, dontcha think?

Selvsagt aksepterer man det. Men det er lov å diskutere - på et diskusjonsforum - hva det handler om, hvor det kommer fra, og hvordan det kan oppfattes? Uenighet =/= undertrykkelse.

Skrevet
Det er jo ironisk at i all denne praten om at uansett hva et menneske sier så respekterer man dem, at en liten tankepause ikke nødvendigvis respekteres :P Det er litt typisk norsk å være så politisk korrekt at man skal akseptere alt og alle, unntatt de som mener noe annet enn seg selv (satt på spissen). Man snakker om ytringsfrihet og medmennesklighet, at man skal være lik mot alle og respektere at andre ikke mener det samme enn en selv - det inkluderer jo faktisk at man køarer å være like nøytral mot de menneskene som er det motsatte av det man streber etter å være, om enn de er ekstremt religiøse, ekstreme ateister, ekstremt høytevridd, ekstremt ventstrevridd - men også de som er konservative :)Ellers blir det litt dobbeltmoralsk, dontcha think?

Det synes jeg ikke! Jeg vil ikke stille meg nøytral til eller akseptere et menneskesyn som innebærer at man ser ned på og undertrykker noen grupper av mennesker på bakgrunn av f.eks fysiske eller psykiske trekk - noe flere av de gruppene du nevner over gjør. Jeg kan helt fint forholde meg til personen og til og med være omgangsvenn med, men jeg vil aldri kunne stille meg nøytral overfor meningene til en ekstremt konservativ kristen eller en nynazist, for eksempel. Jeg sier igjen jeg - så lenge folk kan oppføre seg ordentlig og gjøre sitt beste for å være snill og hyggelig med de menneskene man omgås, så kan man være hvem man vil og leve hvordan man vil. En ekstremt høyrevridd person faller ikke inn under den kategorien i mine øyne.

EDIT: Men hvis det du mener med nøytral er at man klarer å oppføre seg nøytralt og hyggelig i møte med personen, så er jeg jo enig. Alle mennesker fortjener jo å bli møtt med respekt, forsåvidt.

EDIT2: Jeg føler det er en forskjell på å stille seg dømmende overfor hvem en person ER og hva en person MENER.

Skrevet (endret)
Du kan velge hvordan du framstiller deg selv, men jeg synes ikke at du kan kreve hvordan andre velger å framstille seg selv, nei. De må ta de sosiale konsekvenser det måtte ha å være så åpen som de ønsker å være.

Reaksjonen er og blir ditt problem i så henseende.

Det jeg spesifikt mener er fordomsfullt er den der "det er greit å være homo, men ikke opp i trynet mitt". Man tror man er tolerant, men man er ikke så tolerant som man tror.

At man er tolerant, betyr ikke at man nødvendigvis er interessert i alt som har med en person man knapt kjenner å gjøre, Mari.

Og nei, jeg kan ikke kreve hvordan andre fremstiller seg selv, men jeg kan kreve å bli respektert for at jeg ikke syns det er spesielt interessant å vite at en jeg tilfeldigvis møter på et kurs eller en arbeidsplass (om det noen gang skulle bli et tema igjen) er homofil. Eller driver med BDSM, for den saks skyld. Like lite som at jeg er interessert i å fortelle "de" at jeg er hetero og foretrekker helt plain sex.

EDIT: Fjerna "kjip", fordi jeg syns ikke jeg har kjip sex :P

Endret av 2ne
Skrevet

Klart uenighet ikke skal medføre undertrykkelse - men det går jo igjen begge veier :P

Og jeg synes nå ikke det er så vanskelig å skjønne at andre har problemer med å være fullstendig open minded, av deres egne årsaker som f.eks oppvekst, konservativt miljø, religion eller hva det nå måtte være. For noen er ting naturlig, for andre unaturlig. Så lenge de sier at "jeg respekterer deg, men jeg klarer ikke synes dette er naturlig" så må man jo nesten respektere det? Eller? :P

Skrevet
Klart uenighet ikke skal medføre undertrykkelse - men det går jo igjen begge veier :P

Og jeg synes nå ikke det er så vanskelig å skjønne at andre har problemer med å være fullstendig open minded, av deres egne årsaker som f.eks oppvekst, konservativt miljø, religion eller hva det nå måtte være. For noen er ting naturlig, for andre unaturlig. Så lenge de sier at "jeg respekterer deg, men jeg klarer ikke synes dette er naturlig" så må man jo nesten respektere det? Eller? :P

Det må man jo, og jeg er også god venn med personer som forholder seg sånn til homofile, men allikevel vil jeg tro at en sånn uttalelse medfører at du sårer den personen du sier det til. Det er jo ikke lett å føle at man ikke blir akseptert som den man er, og det blir man jo ikke når folk føler at de må få lov til å understreke at de ikke synes noe så grunnleggende som legningen din er naturlig;)

Skrevet
Hvorfor må jeg synes at det er normalt. Jeg vil ikke ha noen problemer med å godta om noen i min familie kom ut av skapet, men jeg syns det er nesten fordømmende å påsto at om man ikke føler seg 100% komfortabel med det så har man fordommer. Hvorfor? Hvis jeg hadde syntes det var unaturlig å være homofil, er det da kun fordommer som ligger bak? Det er jeg slett ikke enig i. Jeg kunne f.eks basert det på religion eller annen overbevisning.Vi vil nok aldri komme dit i samfunnet at 100% av oss skal synes slikt er naturlig. Og det tror jeg vi må akseptere. Og ikke være bastant å komme med at da har folk fordommer. Folk må få mene det er unaturlig uten å bli sett ned på mener jeg.!

Pappa er kristen, kommer fra hyperkristen slekt. Det kunne ikke falle han inn å mene at mitt valg av livspartner er noe mer unormalt enn søstersen valg av livspartner? Dessuten det er en fordom selv om det ligger religion bak? :icon_confused: Min far som er kristen, som mener at man ikke skal få barn utenfor ekteskapet feks, han mener at kjærlighet er nettopp det, kjærlighet! Og han er i tillegg 49-modell. Ja jeg var skeptisk til hvordan han ville ta det, men vi hadde en lang prat om det. Og da kom det fram at jeg hadde virkelig ingenting å frykte. Verdens fineste pappa :wub:

Og jeg ser ikke ned på noen jeg. Men jeg synes det er trist at noen kan mene at mitt valg er unormalt. At jeg er unormal? :hmm: Det er vel kanskje vanskelig å forstå hvor vondt det kan føles. Men for en person som ikke er hetro, som leser side opp og side ned i media, som får høre det i hverdagen I 2013, hvor sykt dette er, hvor ekkelt det er, hvor unormalt det er osv, så føles det faktisk ganske sårt... Jeg vil kunne gå på gata, hånd i hånd med den personen jeg elsker helt uten frykt for å få ekle kommentarer, ikke sant. Er det vanskelig å forstå? At man som ikke-hetero må TENKE gjennom hva man gjør offentlig, for man vet aldri om feil person er i nærheten til å lire av seg all slags djevelskap. At i visse miljø må man holde sin legning skjult, for man vet ikke hva konsekvensene av det hele kan bli? Det ekke så himla kult altså.

Hvorfor skal jeg godta at noen ikke aksepterer meg som et like fullverdig normalt individ i samfunnet som min søster, bare fordi hun velger en gutt og jeg velger en jente? :icon_confused:

Nei man kan ikke tvinge noen til noe, men jeg er seriøst himla glad jeg er født i den familien jeg er. Og at svigerfamilien min tok imot meg med åpne armer :wub: I min og samboers familie spiller det ikke rolle hvem man elsker, så lenge man har det godt, det er sånn det burde være :wub:

  • Like 8
Skrevet (endret)
Det synes jeg ikke! Jeg vil ikke stille meg nøytral til eller akseptere et menneskesyn som innebærer at man ser ned på og undertrykker noen grupper av mennesker på bakgrunn av f.eks fysiske eller psykiske trekk - noe flere av de gruppene du nevner over gjør. Jeg kan helt fint forholde meg til personen og til og med være omgangsvenn med, men jeg vil aldri kunne stille meg nøytral overfor meningene til en ekstremt konservativ kristen eller en nynazist, for eksempel. Jeg sier igjen jeg - så lenge folk kan oppføre seg ordentlig og gjøre sitt beste for å være snill og hyggelig med de menneskene man omgås, så kan man være hvem man vil og leve hvordan man vil. En ekstremt høyrevridd person faller ikke inn under den kategorien i mine øyne.

EDIT: Men hvis det du mener med nøytral er at man klarer å oppføre seg nøytralt og hyggelig i møte med personen, så er jeg jo enig. Alle mennesker fortjener jo å bli møtt med respekt, forsåvidt.

Altså, jeg kan være nøyaktig den jeg vil i samme rommet som "ganske konservative muslimer". Jeg respekterer dem i og med at de kanskje ikke vil KLEMME meg eller slikt no, men de respekterer meg tilbake med at jeg kan være "meg i min kultur" (altså ikke ha hijab eller niqab eller you name it). Vi snakker som medmennesker. Jeg har noen erke-kommunister til venner fra videregående-tiden, klart jeg er meg selv rundt dem og sier jeg er kapitalist - vi har våre diskusjoner - men vi respekterer hverandre for hvem vi er. Det er ikke ondsinnede diskusjoner, det er bare gode tanker bak det. Av felles interesse diskuterer man, ikke av uenighet (selv om man jo i bunn og grunn er uenige altså :lol: ). Ingen prøver å OMVENDE hverandre, det er det som er cluet. Man kan jo synes noe er rart/være uenig uten at man må overlesse andre med den meninga. Eller lage det til et problem. Ish. Håper jeg gjør meg forstått. Det er vel noe ala EDIT'en din.

Endret av Gjest
Skrevet
At man er tolerant, betyr ikke at man nødvendigvis er interessert i alt som har med en person man knapt kjenner å gjøre, Mari.

Har jeg påstått det?

Og nei, jeg kan ikke kreve hvordan andre fremstiller seg selv, men jeg kan kreve å bli respektert for at jeg ikke syns det er spesielt interessant å vite at en jeg tilfeldigvis møter på et kurs eller en arbeidsplass (om det noen gang skulle bli et tema igjen) er homofil. Eller driver med BDSM, for den saks skyld. Like lite som at jeg er interessert i å fortelle "de" at jeg er hetero og foretrekker helt plain sex.

Men du er selv åpen som du skriver, og du snakker rett fra levra. I avataren din står det "OOPS! Did my sarcasm hurt your feelings? Get over it." Da regner jeg mer at du har din egen grense for hvor mye du tar hensyn til andre når du sensurerer deg selv i sosiale settinger? Det har andre også.

Dessuten har jeg forsøkt å skrive noe om hvorfor noen homofile ønsker å bære sitt homoflagg med stolthet. Det har noe med en minoritets historie, tradisjon og undertrykkelse å gjøre, også noe med fordommer generelt i samfunnet, og ikke minst noe med å finne sin egen identitet. Det kan ikke sammenlignes med hvilke seksuelle stillinger du foretrekker i senga.

Igjen, jeg tror ikke det er spesielt vanlig at homofile går rundt og hilser på folk med at de er homo. Noen gjør det helt sikkert, og jeg forsvarer absolutt deres rett til å gjøre det.

Skrevet

Jeg tror jeg hadde blitt litt overrasket hvis noen av mine nære hadde "kommet ut av skapet", men jeg tviler på at det hadde gjort noe for mitt forhold til dem, hverken til eller fra.. Altså, jeg er hetero, noen er homo- eller bifile. Sånn er det bare. Men jeg må innrømme at jeg ble litt satt ut da jeg som nittenåring fikk telefon fra min daværende kjæreste (han bodde i Norge, jeg i Orlando i USA) hvor han slo opp med meg fordi han var blitt forelsket i en gutt..

Kusinen til pappa er homofil og har vært sammen med ei så lenge jeg kan huske. Det var ikke før jeg var i tyveårene at jeg en dag "tenkte over" at hun faktisk var lesbisk. Det var liksom bare naturlig at de var sammen og gift (nå husker jeg ikke når de giftet seg, altså, men det er en stund siden), det var Jorunn og Pia på samme måte som mamman og pappan min er Marit og Tom, liksom... :P

Skrevet
Klart uenighet ikke skal medføre undertrykkelse - men det går jo igjen begge veier :P

Du misforstod poenget mitt. Det jeg forsøkte å si er at selv om noen er uenig med det, så betyr det ikke at de ikke aksepterer meningene dine. At uenighet ikke er det samme som undertrykkelse, slik det kan virke som du mente i ditt forrige innlegg.

Og jeg synes nå ikke det er så vanskelig å skjønne at andre har problemer med å være fullstendig open minded, av deres egne årsaker som f.eks oppvekst, konservativt miljø, religion eller hva det nå måtte være. For noen er ting naturlig, for andre unaturlig. Så lenge de sier at "jeg respekterer deg, men jeg klarer ikke synes dette er naturlig" så må man jo nesten respektere det? Eller? :P

På et diskusjonsforum så ønsker jeg å vite hvordan man kan mene at homofili er unaturlig ja. Dette fordi at når man bruker slike begreper, så går ut over andre. Da ønsker jeg å finne ut hvor det kommer fra, hva det egentlig handler om, og hvordan det kan bli oppfattet. Det betyr ikke at jeg sier at slike meninger er det ikke lov til å ha.

Igjen, uenighet =/= undertrykkelse.

Skrevet

Den "tradisjonelle" tanken er vel at det som er naturlig er at motsatt kjønn hører sammen og er "naturlig" pga. det er det som vil drive en populasjon fremover (med tanke på reproduksjon). Adam og Eva-ideen.

Mens i realiteten er det såklart like naturlig for de som er homofil å være det, som det er for meg å være heterofil.

Skrevet
Av felles interesse diskuterer man, ikke av uenighet (selv om man jo i bunn og grunn er uenige altså :lol: ). Ingen prøver å OMVENDE hverandre, det er det som er cluet. Man kan jo synes noe er rart/være uenig uten at man må overlesse andre med den meninga. Eller lage det til et problem. Ish.

Det er vel det vi gjør i denne tråden? Diskuterer?

Og for å være helt ærlig så er det fortsatt et problem når det kommer til fordommer til LGBT, og jeg synes at det å bruke begreper som unaturlig er problematisk. Fordi du sier faktisk at det er noe feil med folk, de er avvik, noe som ikke er ønskelig. Det er også med på å forme hvordan homofile ser på seg selv, det er enormt mye selvforakt hos mange homofile f.eks.

Begrepsbruk er viktig. Fordommer får fort næring å vokse på.

  • Like 3
Skrevet
Den "tradisjonelle" tanken er vel at det som er naturlig er at motsatt kjønn hører sammen og er "naturlig" pga. det er det som vil drive en populasjon fremover (med tanke på reproduksjon). Adam og Eva-ideen.

Mens i realiteten er det såklart like naturlig for de som er homofil å være det, som det er for meg å være heterofil.

Igjen, ingen ville noen gang kalt infertile for unaturlige. Ei heller folk som er frivillig barnefri. Akkurat det agumentet holder ikke vann. (Jeg vet at det ikke kommer fra deg, men det er jo et utbredt argument.)

  • Like 1
Skrevet

Nei, jeg er såklart helt enig. Jeg tror som sagt bare det er der det kommer fra, at det liksom ikke skal være "naturlig" fordi to like ikke kan reprodusere.

Så ja, det kan man jo lett slå ihjel med argumenter som du sier med infertile osv.

Det er mye i verden som har igjen å bevege seg fremover, helt klart.

Skrevet
Det er vel det vi gjør i denne tråden? Diskuterer?

Og for å være helt ærlig så er det fortsatt et problem når det kommer til fordommer til LGBT, og jeg synes at det å bruke begreper som unaturlig er problematisk. Fordi du sier faktisk at det er noe feil med folk, de er avvik, noe som ikke er ønskelig. Det er også med på å forme hvordan homofile ser på deg selv, det er enormt mye selvforakt hos mange homofile f.eks.

Begrepsbruk er viktig. Fordommer får fort næring å vokse på.

Enig. Og jeg synes det hos mange hersker en sånn "jeg må jo få lov til å mene det jeg vil uansett!"-holdning, og det synes jeg egentlig heller ikke. Altså, noen meninger må man jo jobbe med selv, fordi de ikke er helt greie å ha, må man ikke det da? Jeg har intense fordommer mot FrP'ere jeg, men jeg prøver jo å jobbe med de fordommene! ;)

  • Like 2
Skrevet
Har jeg påstått det?

Nei, men i all diskusjonen om tolerant man er, så virker det innimellom som at man blir tatt for å være intolerant, mangler empati og medmenneskelighet og hele den pakka der, bare fordi at ikke er interessert i hva andre ligger med. Eller hvordan man gjør det.

Men du er selv åpen som du skriver, og du snakker rett fra levra. I avataren din står det "OOPS! Did my sarcasm hurt your feelings? Get over it." Da regner jeg mer at du har din egen grense for hvor mye du tar hensyn til andre når du sensurerer deg selv i sosiale settinger? Det har andre også.

Jeg har et ganske sterkt filter i sosiale settinger jeg, og selv om jeg syns det er greit å diskutere alt mulig rart og gjerne bruker meg selv som eksempel, så betyr det ikke at jeg gjør det hele tiden.

Dessuten har jeg forsøkt å skrive noe om hvorfor noen homofile ønsker å bære sitt homoflagg med stolthet. Det har noe med en minoritets historie, tradisjon og undertrykkelse å gjøre, også noe med fordommer generelt i samfunnet, og ikke minst noe med å finne sin egen identitet. Det kan ikke sammenlignes med hvilke seksuelle stillinger du foretrekker i senga.

Igjen, jeg tror ikke det er spesielt vanlig at homofile går rundt og hilser på folk med at de er homo. Noen gjør det helt sikkert, og jeg forsvarer absolutt deres rett til å gjøre det.

Homofile må gjerne bære homoflagget sitt med stolthet, men da må det være greit å si "det gir jeg **** i" når de gjør det? Uten at man - igjen - mer eller mindre blir beskyldt for å være intolerant, mangle empati, nestekjærlighet, forståelse og hva nå enn mer det var man manglet når man ikke automatisk omfavner enhver som kommer ut av skapet i det sekundet de gjør det?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...