Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan hadde du taklet det om en av dine nærmeste "kom ut av skapet"?


Nirm
 Share

Recommended Posts

Jeg synes dette er en kjempevanskelig sak, som jeg tenker en del på akkurat for tiden.

Jeg har både familie og venner som er homo eller bi (og et par transseksuelle venner, når jeg tenker meg om). Jeg er absolutt glade i dem, og synes ikke noe mindre om dem enn om hvem som helst andre i familie og vennekrets. Men jeg mener at dette ikke er noe som er naturlig for mennesker, det er ikke helt "meningen" at det skal være sånn. Samtidig, hva de gjør med hvem, så lenge jeg ikke er involvert, er ikke min sak.

Javel? :huh:

Og "hva de gjør med dem," er vel ikke akkurat hva det dreier seg om. Homofili er jo ikke snakk om seksuelle handlinger, men kjærlighet og tiltrekning til det samme kjønn. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg jobbet på Potta i mange år, jeg er vant med å ha hele spekteret rundt meg som den naturligste ting i verden. Også transeksuelle både pre og post kjønnsskifte. Jeg er selv bifil, og med unntak av m

Jeg er transkjønnet (and proud of it. ) Eneste på sonen som jeg vet om, men ikke eneste i hundemijøet. Der noen er åpne, andre ganske skjulte. Nei, jeg trur de færreste har en sånn reaksjon, men

Jeg kjenner jeg reagerer litt på disse uttalelsene om at dere ikke kan vite, ikke være 100% sikre på hvordan dere hadde reagert om noen av deres nære og kjære hadde valgt å dele en sånn ting. Har m

Jeg jobbet på Potta i mange år, jeg er vant med å ha hele spekteret rundt meg som den naturligste ting i verden. Også transeksuelle både pre og post kjønnsskifte. Jeg er selv bifil, og med unntak av mannen min så kan alle falle for hvem de nå måtte ønske uten at jeg dømmer dem av den grunn. Det er helt seriøst ingen issue i det hele tatt.

Men jeg mener at dette ikke er noe som er naturlig for mennesker, det er ikke helt "meningen"

Hvordan da unaturlig? Når en så stor andel mennesker blir født som ikke-heterofile så må det da være like naturlig som hårfarge, fargesmak eller yrkesinteresser? Å bruke ord som unaturlig bidrar til mye skam og fordommer, for du sier i bunn og grunn at det er noe feil med folk. Det er litt trist synes jeg.

Kjærlighet er kjærlighet. Så lenge vi snakker om consenting adults så er det like vakkert om det er mann-kvinne, kvinne-kvinne, kvinne-mann-mann eller noen annen kombinasjon mellom to eller flere mennesker. Hvordan kan gjensidig kjærlighet neon gang være unaturlig eller feil?

Den eneste forskjellen er reproduksjon. Men jeg tipper at man ikke stempler infertile som unormale? Eller folk som selv velger å ikke få barn? Da ser man kanskje hvor stygt det egentlig er å si noe sånt om LGBT-klanen også.

Dessuten kan heldigvis homofile få barn om de ønsker seg det, jeg håper det blir enklere og enklere for dem i framtiden. For homsene er det fortsatt vanskelig dessverre.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Homofili er naturlig innen dyreverden, så hvorfor ikke innen menneskeverden? Nei, sånne ting legger jeg meg ikke borti, folk får like hvem de vil. Selv om jeg nok hadde blitt forbanna hvis det viste seg at C var homofil, men det har vel mer med å føle meg lurt enn legningen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med hvem folk forelsker seg i, det er jo bare naturlig. Jeg hadde kanskje blitt litt snurt/skuffa hvis en jeg syns var veldig kjekk og håpte på å få sjans på viste seg å være homofil, men ikke noe mer enn det. Hvis foreldrene mine hadde kommet ut nå, i 60 årene, så hadde jeg nok blitt litt overrasket. Men jeg vet allerede at mine foreldre ikke er 'perfekte' (feil ord, men kommer ikke på noe bedre) og elsker dem like høyt likevel. Jeg vil bare at de skal være lykkelige.

Guttene mine har fått beskjed om at uansett hva det er så kan de fortelle det til meg. Og at selv om jeg kanskje kjefter litt eller trenger litt tid, så er det bare en umiddelbar reaksjon som jeg ikke helt har kontroll på, og at så snart jeg får roet meg så snakker vi om det og finner ut av det. Dette er en beskjed på generelt grunnlag og eldstemann har testet meg en del ganger på dette og det funker. Hans 'tester' har vært på andre ting, som røyking og han skulle bli far som 17 åring, men jeg håper og tror at om han hadde sagt han var homofil, bifil, transseksuell, transkjønnet, så hadde det gått greit uansett. I bunnen ligger det at jeg elsker barna mine uansett hvordan de er. Jeg hadde nok slitt mer hvis jeg hadde fått vite at de var narkomane enn homofile, for å si det sånn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner familien min må være "rar" for det er ikke ett menneske som er noe annet enn heterofilt hverken på mor eller farside. Og vennene mine har heller aldri kommet ut av skapet eller vært skjeve fra før av. Nesten litt kjedelig, for det gikk en i klassen min på vgs som var veldig homofil. Turene på klesbutikker og kino med han er til dags dato noe av det morsomste jeg har gjort ever and ever. Han var dessverre innom kun i 3-4mnd, hadde nok noen problemer bak fasaden. Ellers har jeg kun mannlige halvbekjente som er homofile, nemlig en del flyverter :lol: stereotypt, I know!

Hvordan jeg hadde reagert? Egentlig ikke på noen måte :P folk er folk lell, trenger de støtte får de det, trenger de normalitet får de det, akkurat som alle andre får det når de trenger det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor kom ut av skapet som forelsket i en dame etter to lange forhold til min pappa og min stefar. Det gjorde meg ingenting. At mamma er lykkelig og har det bra er det aller viktigste, og hvilket kjønn den personen er som gjør hennes liv til noe bedre spiller da virkelig ingen rolle. Det viktigste er at folk kan oppføre seg, og at de gjør sitt beste for å være snille og greie med andre mennesker (kardemommeloven er min venn :P) - andre ting er fullstendig sekundære. Kjærlighet mellom to voksne er ALDRI feil eller unaturlig. Kjærlighet er supert :D :D *banandans for luuuurv*

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel? :huh:

Og "hva de gjør med dem," er vel ikke akkurat hva det dreier seg om. Homofili er jo ikke snakk om seksuelle handlinger, men kjærlighet og tiltrekning til det samme kjønn. :)

Jeg har hatt en ganske intens bifil person i omgangskretsen som forelsket seg i alle og enhver og uttrykte det ganske tydelig. Om jeg hadde vært utsatt for det hadde jeg blitt ganske ukomfortabel. Jeg vet heller ikke hvordan jeg ville reagert dersom en venninne sa hun var forelsket i meg f.eks., jeg tror det ville vært mer ukomfortabelt for meg enn om en kamerat var det (uten at det er uproblematisk heller...).

Det er enkelte homofile (og bi, for den del) som mener at folk kan "omvendes" bare de er nok forelsket i dem. Litt sammenlignbart med manisk forelskede egentlig, som mener at du kan lære å elske dem bare du gir dem sjansen, osv...

Jeg er ikke egentlig helt sikker på om det har med legning å gjøre, når jeg tenker meg om. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er enkelte homofile (og bi, for den del) som mener at folk kan "omvendes" bare de er nok forelsket i dem. Litt sammenlignbart med manisk forelskede egentlig, som mener at du kan lære å elske dem bare du gir dem sjansen, osv...

Huh. Jeg har aldri møtt en eneste homofil/bifil som har ment noe annet enn at enten er man homo/bi, eller så er man det ikke. Det er ikke noe valg involvert, man kan ikke betemme seg eller ombestemme seg. Og jeg har som sagt jobbet i miljøet i flere år og er medlem i støtteorganisasjon.

Det er akkurat som for heterofile, du kan ikke bestemme hvilken person du blir forelsket i. Det gjør hjernen din for deg helt uten at du har noe du skulle sagt.

Og nei, du har rett, det du skriver over har ingenting med legning å gjøre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg hadde ikke fått noen reaksjon liksom. Nå er jo jeg... øh... nei jeg vil hverken kalle meg lesbisk eller bifil egentlig. Jeg forelsker meg i den jeg gjør liksom, da spiller det ikke så mye rolle hva den personen er egentlig. Nå har jo jeg funnet min partner for life da, verdens beste jente^^

Såh, om mamma eller pappa, eller søsken eller whatever hadde kommet ut av skapet, så hadde det liksom ikke blitt store reaksjonen, annet enn at jeg hadde kommet til å tenkt en del på partneren da :)

Forøvrig ble det godt tatt imot til meg. De fleste hadde bare ventet på at jeg og samboer skulle bli sammen :P

Og simira: Det er nettopp sånne utsagn som gjør at folk forblir i skapet. Sånne holdninger og tabuer.. Det er supertrist! Og jeg håper du engang kan se at mitt valg av partner er like naturlig som ditt. Min livs kjærlighet er ikke unaturlig, det skal jeg love deg. Hun er det viktigste mennesket for meg på denne jord liksom :wub: Og min kjærlighet til henne er virkelig meningen, ellers hadde jeg ikke sittet her, snart 6 år etter, like forelsket som da vi ble sammen! :D

Jeg fikk høre fra tremenningen min at han godtok (say what? Trenger ikke godkjennelse jeg altså) mitt valg av partner, men mente det var riv ruskende galt hvis vi skulle få oss unge. Like feil som om hans unge, som har kraftig asperger skulle få unge. Hans unge hadde kosedyr som han kunne pleie med, men kunne aldri få unge, det skulle ikke vi heller i følge han. :huh:

Folk må få velge hvem de vil altså, herlighet vi lever i 2013! Vi burde være langt forbi fordommer og den slags nå :icon_confused:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg reagerer litt på disse uttalelsene om at dere ikke kan vite, ikke være 100% sikre på hvordan dere hadde reagert om noen av deres nære og kjære hadde valgt å dele en sånn ting.

Har man et nestekjærlig og empatisk menneskesyn, burde det være et reint prinsipielt ståsted at andre former for kjærlighet, samliv og fysisk framtoning er greit. Dersom du kjenner at det butter litt imot idet du blir konfrontert med dette, så BITER DU DET I DEG av respekt for den andre som faktisk viser deg den tilliten å dele dette med deg. Empati og respekt for andre er visst oppskrytt...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller ingen rolle for meg altså, og ikke skjønner jeg hvorfor det skulle gjort det heller. Det ville for meg være helt utenkelig å gi en kald skulder eller kutte ut venner/familie som ev. kommer ut av skapet. Eller at det skulle gi et dårligere forhold til vedkommende. Hvilken legning folk har, kjente eller ikke, har ingen ting å si.

Alle må få være sånn som de er, og få både respekt og aksept for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper og tror jeg hadde taklet det helt fint. En jeg gikk på fhs med kom ut av skapet etter skolen var avsluttet, og det ble litt "oi, er han homo? Åh... jaja så fint for han!" Og da jeg møtte han på fest senere var det like naturlig å spørre han om kjæreste og sånt, som de andre hetro jeg kjente der. :)

Håper jeg ville reagert bra uansett hvem det var, kanskje med untak av Bonden. :aww: Han er nemlig min!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg reagerer litt på disse uttalelsene om at dere ikke kan vite, ikke være 100% sikre på hvordan dere hadde reagert om noen av deres nære og kjære hadde valgt å dele en sånn ting.

Har man et nestekjærlig og empatisk menneskesyn, burde det være et reint prinsipielt ståsted at andre former for kjærlighet, samliv og fysisk framtoning er greit. Dersom du kjenner at det butter litt imot idet du blir konfrontert med dette, så BITER DU DET I DEG av respekt for den andre som faktisk viser deg den tilliten å dele dette med deg. Empati og respekt for andre er visst oppskrytt...

Jeg er SÅ enig! Det er faktisk tøffest for den som kommer med en sånn nyhet, og strengt tatt har det lite å si for deg - det har iallefall ikke flere negative følger for deg enn de du lager deg selv. Jeg har opplevd at andre har hatt store problemer med min mor og hennes fantastiske samboer (i min ekskjærestes familie), og det ville de på død og liv diskutere med meg hele tiden. DERES vanskeligheter med å omgås min suverene og aller kjæreste mamma :huh: Jeg lurer på om de virkelig trodde at jeg ville ha forståelse for deres tanker og problemer med det hele? Nggh, jeg kjenner jeg blir sur bare ved tanken. Også jeg som banandanset på forrige side bare. :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg av erfaring ingen problemer med. Bestevennen min kom ut av 'skapet' til meg når jeg var 14, jeg syntes det var kult jeg :lol: Flere av mine nærmeste venner er homofile , og sånn har det vært i alle år. Jeg har vært mer på Enka, London og Potta enn på andre utesteder. Om A skulle vise seg å være homofil eller transseksuell så håper jeg bare han finner seg en partner tidlig for å få fortgang i adopsjonsprossesen. Jeg vil bli bestemor!
Ja, jeg tror egentlig bare det er der "problemet" ligger for meg også! Jeg vil bli bestemor! Ellers er jeg nok relativt åpen. Nå skal det sies at jeg stod frem som lesbisk da jeg var 14, bomma nok litt, men det finnes nok jenter som kan få bruse i meg også altså. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror egentlig bare det er der "problemet" ligger for meg også! Jeg vil bli bestemor! Ellers er jeg nok relativt åpen. Nå skal det sies at jeg stod frem som lesbisk da jeg var 14, bomma nok litt, men det finnes nok jenter som kan få bruse i meg også altså. :P

Ikke for å være ufin, men det er faktisk ingen rett å bli bestemor;-)

Det er jo ikke alle som er så heldig at de kan få barn en gang. Dessuten vil jeg heller at mine eventuelle barn lever lykkelig og med noen de elsker enn at de tvinges til å leve på en løgn :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huh. Jeg har aldri møtt en eneste homofil/bifil som har ment noe annet enn at enten er man homo/bi, eller så er man det ikke. Det er ikke noe valg involvert, man kan ikke betemme seg eller ombestemme seg. Og jeg har som sagt jobbet i miljøet i flere år og er medlem i støtteorganisasjon.

Det er akkurat som for heterofile, du kan ikke bestemme hvilken person du blir forelsket i. Det gjør hjernen din for deg helt uten at du har noe du skulle sagt.

Og nei, du har rett, det du skriver over har ingenting med legning å gjøre.

Godt mulig du har møtt flere homo/bi enn meg og dermed har et litt større og annet datasett. Uansett hva man selv mener og tenker, så er det å være homo eller bi i dagens samfunn ikke sett på som like normalt av alle. Og det preger en, på en eller annen måte. Dessverre har jeg antageligvis møtt flere (og dette gjelder konsekvent de unge, ingen av de godt voksne) homofile som har vært veldig spesielle personer, og til dels påtrengende ift. andre. De to jeg tenker spesielt på var jeg i samme omgangskrets som fram til tyveårene, så jeg tipper alderen spiller en stor rolle i forhold til adferd, trygghet på egen person/seksualitet osv. Jeg har venner og familie i dag som er fra 30-60 og de oppfører seg som "normale folk". :P

Og du har rett, man velger ikke hvem man blir forelsket i, men å pushe det på og "stalke" folk som er uvillige mottakere er en uting uansett legning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av og til er det jo også litt forskjell mellom liv og lære.... min kjære farmor var i sin tid litt stolt av seg selv for å være tolerant, for min fars kusine hadde giftet seg med en neger og det syns hun var heeelt greit. Så fikk min søster tamilsk kjæreste og ble samboer, og da var det plutselig ikke så greit lenger, det kom for tett på! Nå må jo alle finne sine egne grenser, men jeg er ganske enig med SEC i at ens egne meninger kan en holde for seg selv hvis de ikke er positive, det er ditt problem, ikke den som kommer ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i nettopp denne situasjonen - to ganger faktisk! En av mine beste venninner og en av mine beste kompiser kom begge ut av skapet her for noen år siden, og det var ingen sak i det hele tatt. Venninnen dro vi med på byen og sjenket sørpe full før vi jaget henne på hennes første offisielle skeive sjekkings :lol: Kompisen ble jeg først drittsur (på en humoristisk måte altså) for at var skeiv (jeg ville jo ha ham selv :lol: ), men absolutt ingenting har forandret seg etter han kom ut. Eller, vi sjekker ofte samme menn på byen da - that´s it :P

Jeg hadde aldri brydd meg om hva folk foretrekker, og kan ikke forstå at noen andre skal gjøre det heller. Hadde mamma eller pappa byttet side og blitt homo, hadde det plaget meg minst i hele verden. Alder er bare er tall, man kan vel åpne øynene en morgen og være klar for å endre noe, eller følge noe man føler har vært rett hele veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...