Gå til innhold
Hundesonen.no

tok det lang tid for deg?å hvordan fikk du hunden?


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

tok det lang tid for deg å få valpen din. måtte du vente år dager måneder?

jeg har følgt med på vega siden hun var liten å elsket henne siden det;)

men mira måtte jeg bare vente noen dager med å få=)

det var en vakker dag det sto en annonse i altaposten å der sto det papillon valoper

jeg kjente tilfeldigvis barnebarne til denne oppdrettern å da ble hun begeistra for meg, jeg og barnebarne ble gode venner å Fay(som hun heterbarnebarbe) hadde skrytet til oppdrettern at jeg var så flink emd dyr å hunder, så jeg har diskutert leeenge med mamma. da hun sa nei ga jeg meg ikke , måtte frem med kokodille tårene jeg :lol:

jeg sa det ville hjelpe meg å bli kvitt angsten! å det har hjlopet en del og :wink:

så endelig en dag sa mamma ja! jeg var så gla at jeg fløg i taket. vi diskuterte navn den kvellen jeg skulle ringe oppdrettern og gi mitt svar å jeg kom fram til Tira først. men så tenkte jeg på bestevennina mi da å endra navna til Mira=) hu hadde en hund som het mira som hun var velldig gla i)

så var dagen kommet, vi dro på city å venta på bussen. der kom busssen!

jeg var så skjelven av glede av leggene skalv:P

så kom oppdrettern ut av bussen. å der inni bagen lå hjerteknusern min!

hun var sååååå nydlig. oppdrettern måtte ta ortnlig farvell. for hun hadde tenkt å beholde mira selv, men si den hun hadde hørt så mye fint om meg nølte hun ikke med å selge henne :oops:

så da vi kom hjem introduserte vi henne for vega, vega ble overaska hun da :D

så la vi oss for vi henta henne 11 på kvelden. hun var så snill! sov hele natta igjennom=)

hun er den fineste søteste å beste papillon jenta i verden:D

å det er superfint at vi holder kontakten med brorn tiko;) takket være meg har hilde fått papillon ;) vet ikke hvor mange papilloner jeg har funnet hjem til! men det begynner å bli endel;)

Skrevet

Har ikke satt meg på noen valpeliste enda, men jeg må vente 5-6 mnd på min valp, hvis jeg skal ha valp fra en av oppdretterne jeg har vært i kontakt med.

Leeeeenge å vente.... :D:lol:

Skrevet

Ventet på lille Lana i 7 uker før jeg fikk henne jeg! "Bestilte" henne når hun bare var 2 dager gammel, etter at jeg såg en annonse i avisen :lol:

Skrevet

Jeg ventet på Tiko i noen dager. Takket være Marlene fikk jeg hunden, hadde ikke hun tipset meg om oppdretteren hadde jeg aldri fått Tiko :D Mamma ringte med en gang dit, og de avtalte når vi skulle møtes og sånt.

Klokka 11 en kvelden skulle vi møtes i Alta. Jeg og pappa kjørte dit, og når vi venta på bussen møtte jeg Marlene, Mira og Vega :lol: Så når endelig bussen kom var jeg skikkelig lykkelig og nervøs, visste liksom ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Da hun kom ut av bussen hadde hun en bag, og inni bagen var den skjønneste lille hunden jeg noen gang hadde sett. Jeg fikk holde han mens pappa skreiv under noen papirer og prata med oppdretteren. Jeg var skikkelig stolt og glad, hadde jo ønska meg hund siden jeg var bitteliten! Og vi hadde jo planlagt i siden hmm... før sommerferien å kjøpe hund. Jeg hadde jo mast kjempe lenge da, men det var før sommerferien de sa ja.

Skrevet

Ventet vel i rundt tre- fire mnd. Oppdretteren visste ikke hvor mange tisper det ville komme, så hun kunne ikke garantere at vi ville få en tispe soom vi helst ville ha. Men så ble det en til oss også da. Vesle Tjorvenjenta :wink:

Skrevet

Tja egentlig så måtte jeg ikke vente fordi jeg ikke visste at jeg skulle få han før jeg fikk han. Mamma som kjøpte han til meg til jul for tre år siden å jeg har aldri vært så glad noen gang :mrgreen: . Neste valp som vi skal ha må vi vente i over 1 år før vi får, ev mer. Blir lang ventetid men verdt det :lol:

Guest Belgerpia
Skrevet

Nei - tok ikke lang tid

Fra jeg bestemte meg for at jeg skulle ha hund til jeg fikk første hunden i hus tok det 14 dager.

Rase? Golden Retriever - en rase jeg hadde bannet på at jeg aldri skulle ha - de lukta vondt og var stokk dumme - det eneste jeg var mer bevisst på at jeg ikke skulle ha var en blandingshund, så når annonsen en dag plutselig stod der "8 måneder gammel golden retriever hannhund gis bort" - ja da var jeg snar til å ringe. Oppdretter var betenkt, ville helst ha den til en familie - men satte meg opp på sånn kanskje greie - to dager senere ringte hun og sa hun ville komme på besøk - de andre interesentene var ikke gode nok. Sånn kom Billy inn i mitt liv - og hærligere hun skal du lete lenge etter - han var en fantastisk "lærehund" - han hadde HD så han ble bare knappe 7 år gammel - men vi fikk 6 hærlige år sammen.

Hund nummer to - vel, den var ikke planlagt - jeg forsnakka meg i fylla og endte opp med å skulle miljøtrene en valp for en oppdretter av rasen - hunden fulgte meg i tykt og tynt i 10 år før hun fikk slag... (ja jeg kjøpte dyret).

Hund nr. 3 - vel, nok en gang tilfeldigheter - min golden var akkurat død og jeg fikk være med min første belgers oppdretter til Danmark for å besøke en import hun hadde på gang....... Vi fant hverandre der og da en kald novemberdag - og 14 dager etter at han kom til Norge flyttet han til meg og her er han ennå - 10 år senere - mors gamle elskling.

Nei - jeg har aldri behøvd å vente, for jeg har aldri planlagt å skaffe meg hund - det har bare blitt sånn *latter* - at jeg har belger er summen av tilfeldigheter - i 1990 møtte jeg en terv som het Roi - jeg jobbet sammen med moren til han som hadde han - da sa jeg "en sånn skal jeg ha en gang" - og slik ble det. Og jeg har aldri angret en dag........

Skrevet

Vi bestemte oss i februar at vi skulle kjøpe hund og i mars hadde vi funnet oppdretter som vi ringte til. I juni hentet jeg hjerteknuseren min. Så fra vi fant ut av vi ville ha hund så tok det 4 mnd før vi fikk han.

Skrevet

Ventet 1 dag :D Holdt øynene opp for border collie valper i flere uker, men fant ingenting.

Hadde vært på konkurranse med kaninene ei helg, kom hjem på mandag. Så sjekket jeg som vanlig finn.no, når jeg fant annonsen så viste jeg at nå hadde jeg funnet hunden.

Ringte oppdretter, vi snakket i et par timer, hun ville vite alt hun trengte å vite, og jeg var naturlig nok veldig nysgjerrige på valpene og foreldrene. Neste dag reiste jeg til Steinkjer å plukket ut Eso :lol:

Skrevet

satte inn annonse p dyrenett jeg og da tok eieren til marco kontakt og sli fikk jeg min yndling...

men ventetiden på å finne den rette hunden tok sin tid...masse telefon å reising...men gud det var værtd det når jeg sitter med en knallbra brukshund som er akkurat det jeg ønsket meg=)=)

Skrevet

Jeg mistet gamle pusen min på en fredag, på onsdag ringte jeg til FOD og lurte på om jeg kunne komme opp og hilse på dem, kunne komme dagen etter.

Det var en nervøs Renate og samboer som kom til FOD og skulle hilse på hundene.

Vi skrev oss inn og de fant ut at det var 3 hunder som ville passe spesiellt til oss, en valp på 6mnd, en rar blanding på størrelsen av en cocker og Chicka.

Jeg var litt skeptisk til Chicka for det var masse energi, mye og jobbe med og hun var veldig usikker av seg, så jeg ba om en dag og tenke på.

Når vi dro var det veldig tomt og jeg fikk klump i halsen, noe var ikke riktig, så når jeg kom hjem ringte jeg opp og sa at jeg kommer dagen etter og henter hun.

Så det tok ikke lange tiden før jeg fikk Chicka og jeg er veldig glad for at jeg ikke lot usikkerheten seire.

Min neste hund vet jeg hvilken rase skal være, fra hvilken opdretter og helst hvilken linje, men jeg skal ikke ha ny hund før Chicka går bort, så jeg håper det tar lang tid før jeg får valp. :wink:

Skrevet

Når jeg hadde bestemt meg for kennel, så var det ca. 2-3 mnd før tispa fødte. Og så måtte vi jo vente i 2 mnd. så 4-5 mnd ventet vi. Men den edelige avgjørelsen ble når valpene ble født siden vi måtte vente å se om det ble en sort tispe i kullet. Men syns det var ille nok å vente på leveingstiden, og vi ble bare mer og mer spent! :lol:

Skrevet

Vi ringte rundt til mange forskjellige oppdrettere først, før vi bestemte oss.

Første gang vi snakka med Miko's oppdretter var det 5 uker til han ble født, men da var det jo ikke sikkert det kom en hanne.

Først dagen etter at han ble født ble bestemt at vi skulle få kjøpe Miko :lol:

Å da måtte vi vente i 8 laaaaange uker, før vi kunne hente han.

Vi hadde sett på han 2 ganger før vi henta han da.

Miko er i mine øyne verdens nydligste papillon.

Jeg kunne få kjøpt en på dagen, men jeg ville vente, å det er jeg kjempe glad for :D

Skrevet

Jeg ventet på Oscar i 3mnd. Vi fikk vite om kullet da moren var halvveis i drektighetsperioden ca. og så kom jo de 8ukene hos moren!

På Nena ventet jeg 4uker, hun var altså 4uker første gang vi møtte henne :lol:

Nå venter jeg på en chinese crested og nå må jeg vente i 2, kanskje 3år(!), det ER lenge, jeg har muligheten til å få valper før det, men tror jeg skal konsentrere meg om mine egne hunder før den tid :D

Skrevet

Jeg satt meg opp hos oppdretter i begynnelsen av august og får Sheriff om en uke, så jeg syns jeg har ventet veldig lenge :lol:

Men nå kommer han jo snart.

Skrevet

Ventet. Hmm. Var vel 3-4 uker.

Hadde egentligt ingen planer om å skaffe meg Chow, men viste alikevel en del om rasen og var fasinert.

Men så en dag en annonse på Finn.no om en oppdretter som hadde 2 små Chowlings tilsalgs.

En sort tispe og en "krem" hanne. De var da 4-5 uker gamle.

Og jeg falt jo helt for disse søte små bamsene, og kontaktet oppdretter med en gang.

Leste alt jeg kom over i tiden jeg ventet på å få lille Diego hjem.

Skrevet

Fra jeg ringte oppdretter ang Loke til han var hos meg:4 dager.

Den første hunden jeg skaffet meg på eget initiativ og som var min på papiret (andres hunder ble ofte dumpet hos meg i perioder) var Jonas en Jack Russel Terrier.(Han er fortsatt min på papiret men trives best i byen hos Pappaen sin og der trivdes ikke jeg i lengden.) Med han måtte jeg vente leeenge..Jeg husker ikke hvor lenge men mener vi ventet bortimot et år før det kom et JRT kull vi kunne få valper av.(dette var før de ble populærere ,når ingen hadde hørt om rasen).Vi reiste med buss fra Oslo til Holmsbu for å hente den lille.Før det hadde vi bare pratet med oppdretter når vi bestillte valpen før parring.Ikke helt etter boka :wink:

Skrevet

Hmm.. Kommer litt an på.. Flere år fra jeg begynte å drømme om å kjøpe hund. Når jeg hadde bestemt meg for rase, og seriøst begynte å lete, snakka jeg først med mange forskjellige oppdrettere. Etter hvert fant jeg de jeg syntes virket best og mest seriøse, og hvem av dem som skulle ha kull på den tiden det passet meg. Så bestemte jeg meg for oppdretter, som skulle ha to kull på den tiden, og hvilket kull jeg ville ha fra. Så ventet jeg på parring, og på drektighet og fødsel. Jeg bestemte meg med en gang jeg så bilde av dem, at jeg ville ha LiLi, noe jeg fikk. :D Så kan trygt si at det var et godt planglagt kjøp, som tok ganske så lang tid. Det var veldig rart for meg, for selv om jeg har hatt mange dyr før, så har jeg aldri kjøpt noen, de har alltid bare dukka opp i livet mitt på et vis. Men kunne på en måte ikke regne med å få en raseren Papillon med papirer og lovende utstillingsfremtid rett i fanget heller. ;) Så sånn var nå den saken...

Skrevet

Var ikke spesielt interessert i Portugisisk vannhund til å begynne med, men vi dro allikevel for å se på et valpekull hos GW-kennel i 2004, midten av Juni. Jeg satte meg på venteliste hos oppdretteren samme dagen som jeg var der å så på, fordi jeg falt pladask da jeg fikk se rasen i levende live.

Siden da ventet jeg over ett år, hele 14 mnd, og fikk Chessea 14 August i år. Så jeg vil tørre å påstå at jeg har vært rimelig tålmodig.. :D

Skrevet

Aro:

Satte oss på valpeliste i des-02, valpene ble født 1 mai 03 (to hanner). Men vi måtte vente helt til dagen før vi hentet han for å få et ja (eller nei), pga eieren til faren til Aro hadde rett på en av hundene og trengte ikke bestemme seg før de var 8 uker gamle. Så vi gikk i uvissheten i 6 mnd!!! Men det var verdt det :mrgreen:

Shaylee:

Satte meg på valpeliste i mai 05, og i midten av juli fikk jeg mail fra oppdretter at det var konstantert 2 valper på ultralyd og om jeg ville kjøpe den ene :mrgreen: Viss det kom en tispe ville oppdretter beholde den selv. Jeg hadde sagt at jeg var interesert i både tispe og hann... Så jeg viste at jeg fikk valp før de var født. Så var det bare å vente å se hva som kom ut. 1 aug 05 ble det født 2 tisper og en hann så da fikk jeg velge mellom tispe og hann. Valget ble da en jente :wink: Så var det bare å vente til hun ble 8 uker... Totalt ventet jeg i 5 mnd på henne.

Synes det å ikke vite noe slik som med Aro var den værste ventetiden.

Skrevet

Jeg måtte vente i 4 mnd. før jeg fikk elwira. Men det tok 7 mnd fra jeg bestemte at jeg skulle få hund til jeg fikk det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...