Gå til innhold
Hundesonen.no

Videre avling på tispe som har hatt jursvulst?


Recommended Posts

Hei. Har et lite dilemma som jeg håper noen hundekjennere her inne kan hjelpe meg med. Jeg har forholdsvis lite erfaring med hund så derfor jeg må spørre litt her. Skal prøve å forklare så kort og forståelig som mulig selv om problemet mitt kanskje er litt komplisert.

Har ei dvergpuddel tispe på foravtale hvor eier har krav på kull. I desember oppdaget jeg en liten kul like ved juret på tispa. Kontaktet veterinær som diagnostiserte at det var svulst. Denne ble operert bort i begynnelsen av desember. Dyrlegen sendte kulen til analyse og fikk svar om at det hadde vært en ondartet jursvulst. Dyrlegen som opererte bort svulsten råder oss til ikke å få flere kull på tispa. Dette er ikke eieren av hunden helt enig i og mener at dyrlegen overdriver.

Jeg har som sagt lite kunnskap om hund. Sannsynligvis har både eieren og dyrlegen minst ti ganger mer kunnskap om dette enn jeg har. Samtidig elsker jeg hunden over alt på jord og vil ikke at hunden skal utsettes for noen unødvendig helserisiko av noe slag.

Jeg kommer til å ta en ringerunde til forskjellige dyrleger for å høre om det er delte meninger blant veterinærer om saken. Men er også interessert i å høre hva andre hundekjennere her inne mener om saken?

Alle innspill mottas med takk. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha avlet på den, me ndet er hovedsaklig for valpene sin del, det er jo tragisk om hun gir krefta videre og det ender med hunder som blir syke og eiere som mister hunden sin alt for tidlig. dessverre så er det vell ikke så mye du kan gjøre om oppdretter/eier ikke vil høre..

Edit: En annen ting er jo det faktum at man er med og lager et marked for løshunder, noe som neppe er serlig ønskelig for noen, hverken menneske eller hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn ut hvilken krefttype tispen hadde og ta det derfra. Noen typer er veldig arvelige, andre ikke like mye.

Det sagt, jeg regner med denne tispen er ung. Personlig hadde jeg vært skeptisk til å kjøpe valp av en tispe som fikk kreft i ung alder. Jeg mistet nettopp en hund til kreft. Det er ikke noe moro.

Det sagt, det er en diskusjonssak hvorvidt du har så mye du skulle ha sagt i denne situasjonen. Hunden er ikke din enda, hun er bare på låns. Det kan være en flott ting å være forvert, eller det kan være en shitty ting man angrer på i etterkant. Det aller viktigste er at du har en god dialog med oppdretter. Åpen og ærlig kommunikasjon fra begge sider er en nødvendighet i en slik type avtale, mens konflikter og krangling er destruktivt.

Veterinærer er for øvrig ikke eksperter på avl, de er flinke på sykdommer. Så forsøk til beste evne å hold spørsmålene dine til det, om arvelighet, om belastning på tispen, diing, sjanser for tilbakefall, etc. Få harde fakta som du kan ta videre til oppdretter og prat så med dem over en god kopp kaffe og kanelsnurrer. Forhåpentligvis blir dere enige om hva som er beste vei å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om krefttypen ikke er arvelig som sådan, så er de aller aller fleste (om ikke alle) jursvulster hormonelt betinget (derfor får kastrater nesten aldri jurkreft) og da er flere drektigheter med hormonsvingningene det utløser det siste jeg ville utsatt tispa for. En ondartet jursvulst kommer sjeldent alene, de kommer som regel tilbake etter noen år om tispa ikke kasteres/får fjernet jurlistene.

Snakk gjerne med flere veterinærer, sjekk med raseklubben om kreft er vanlig på rasen/tispas linjer, og eventuelt tilby tispas eier å kjøpe ut hunden, slik at DU kan bestemme den medisinske fremtia hennes.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd alle sammen :-)

Skal ta en ringerunde til flere dyrleger senere i dag og høre hva dem sier.

Ja, dere har nok rett i at det sikkert er begrenset hva jeg kan gjøre ettersom hunden ikke er min, men jeg tenker jo da i retning av å komme til enighet med eier/oppdretter, f.eks. om å kjøpe ut hunden slik "tulip" er inne på. Jeg har for så vidt et godt forhold til eier/oppdretter og ser ingen grunn til å starte noen krig. Det er jo ikke sikkert vi er uenig en gang når vi bare får satt oss ned og tatt en prat over en kopp kaffe og kanelsnurrer slik Mari er inne på ;-)

Men en ting jeg da lurer på... hvis det skulle bli aktuelt for meg å kjøpe ut tispa. Hva vil i så fall være sånn ca. riktig pris å gi for hunden da? Full pris for dverpuddel er vel ca 15 000,- tror jeg, men her er det jo ikke lenger snakk om en hund med stjernestamtavle, derimot ei tispe med kreft som det sannsynligvis vil komme til å bli en del veterinærutgifter med fremover. Hva mener dere vil være riktig pris av meg å akseptere i så fall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå har jeg tatt ringerunden og forhørt meg med veterinærer og overraskende nok virker det som det er bred enighet om at det ikke er noe problematisk å få valpekull etter jursvulst på tispa. Jeg har nå pratet med 5 dyrleger og bare en av dem frarådet oss å få flere valpekull, men innrømmet samtidig at hun var usikker så hun anbefalte meg å ringe til Norges fremste ekspert på området hos veterinærhøgskolen. Det gjorde jeg og eksperten der var tydelig på at nå som svulsten er fjernet er tispa helt frisk igjen og det vil ikke være noe verre å utsette henne for et svangerskap enn ei vanlig løpetid.

Det var derimot noe større uenighet i forhold til om det er lurt for valpenes del å bli avlet på genene til ei tispe som har fått jursvulst i så ung alder. Her var det noen som mente ja, mens andre mente nei. Uansett så blir det en helt annen diskusjon som jeg ikke ser noen grunn til å ta her. I mitt tilfelle må det bli opp til eier/oppdretter å bestemme. Men samme hva man mener om den saken så er jo statistikken at 1/4 av alle tisper får jursvulst iløpet av livet, så skal man unngå å avle på noen av disse, blir det ikke mange igjen å avle på ;-)

Nok en gang, tusen takk til alle dere som har bidratt til å gjøre meg litt klokere i denne saken! :-)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laget et marked for løshunder Malamuten? Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente? :)

Flott at du tar dette så på alvor hysteriah, ville nok ringt rundt til forskjellige veterinærer for å høre hva de sier :)

Hehe, her har det skjedd noe rart, det siste skulle nok ikke være med her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...