Gå til innhold
Hundesonen.no

Videre avling på tispe som har hatt jursvulst?


Recommended Posts

Hei. Har et lite dilemma som jeg håper noen hundekjennere her inne kan hjelpe meg med. Jeg har forholdsvis lite erfaring med hund så derfor jeg må spørre litt her. Skal prøve å forklare så kort og forståelig som mulig selv om problemet mitt kanskje er litt komplisert.

Har ei dvergpuddel tispe på foravtale hvor eier har krav på kull. I desember oppdaget jeg en liten kul like ved juret på tispa. Kontaktet veterinær som diagnostiserte at det var svulst. Denne ble operert bort i begynnelsen av desember. Dyrlegen sendte kulen til analyse og fikk svar om at det hadde vært en ondartet jursvulst. Dyrlegen som opererte bort svulsten råder oss til ikke å få flere kull på tispa. Dette er ikke eieren av hunden helt enig i og mener at dyrlegen overdriver.

Jeg har som sagt lite kunnskap om hund. Sannsynligvis har både eieren og dyrlegen minst ti ganger mer kunnskap om dette enn jeg har. Samtidig elsker jeg hunden over alt på jord og vil ikke at hunden skal utsettes for noen unødvendig helserisiko av noe slag.

Jeg kommer til å ta en ringerunde til forskjellige dyrleger for å høre om det er delte meninger blant veterinærer om saken. Men er også interessert i å høre hva andre hundekjennere her inne mener om saken?

Alle innspill mottas med takk. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha avlet på den, me ndet er hovedsaklig for valpene sin del, det er jo tragisk om hun gir krefta videre og det ender med hunder som blir syke og eiere som mister hunden sin alt for tidlig. dessverre så er det vell ikke så mye du kan gjøre om oppdretter/eier ikke vil høre..

Edit: En annen ting er jo det faktum at man er med og lager et marked for løshunder, noe som neppe er serlig ønskelig for noen, hverken menneske eller hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn ut hvilken krefttype tispen hadde og ta det derfra. Noen typer er veldig arvelige, andre ikke like mye.

Det sagt, jeg regner med denne tispen er ung. Personlig hadde jeg vært skeptisk til å kjøpe valp av en tispe som fikk kreft i ung alder. Jeg mistet nettopp en hund til kreft. Det er ikke noe moro.

Det sagt, det er en diskusjonssak hvorvidt du har så mye du skulle ha sagt i denne situasjonen. Hunden er ikke din enda, hun er bare på låns. Det kan være en flott ting å være forvert, eller det kan være en shitty ting man angrer på i etterkant. Det aller viktigste er at du har en god dialog med oppdretter. Åpen og ærlig kommunikasjon fra begge sider er en nødvendighet i en slik type avtale, mens konflikter og krangling er destruktivt.

Veterinærer er for øvrig ikke eksperter på avl, de er flinke på sykdommer. Så forsøk til beste evne å hold spørsmålene dine til det, om arvelighet, om belastning på tispen, diing, sjanser for tilbakefall, etc. Få harde fakta som du kan ta videre til oppdretter og prat så med dem over en god kopp kaffe og kanelsnurrer. Forhåpentligvis blir dere enige om hva som er beste vei å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om krefttypen ikke er arvelig som sådan, så er de aller aller fleste (om ikke alle) jursvulster hormonelt betinget (derfor får kastrater nesten aldri jurkreft) og da er flere drektigheter med hormonsvingningene det utløser det siste jeg ville utsatt tispa for. En ondartet jursvulst kommer sjeldent alene, de kommer som regel tilbake etter noen år om tispa ikke kasteres/får fjernet jurlistene.

Snakk gjerne med flere veterinærer, sjekk med raseklubben om kreft er vanlig på rasen/tispas linjer, og eventuelt tilby tispas eier å kjøpe ut hunden, slik at DU kan bestemme den medisinske fremtia hennes.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd alle sammen :-)

Skal ta en ringerunde til flere dyrleger senere i dag og høre hva dem sier.

Ja, dere har nok rett i at det sikkert er begrenset hva jeg kan gjøre ettersom hunden ikke er min, men jeg tenker jo da i retning av å komme til enighet med eier/oppdretter, f.eks. om å kjøpe ut hunden slik "tulip" er inne på. Jeg har for så vidt et godt forhold til eier/oppdretter og ser ingen grunn til å starte noen krig. Det er jo ikke sikkert vi er uenig en gang når vi bare får satt oss ned og tatt en prat over en kopp kaffe og kanelsnurrer slik Mari er inne på ;-)

Men en ting jeg da lurer på... hvis det skulle bli aktuelt for meg å kjøpe ut tispa. Hva vil i så fall være sånn ca. riktig pris å gi for hunden da? Full pris for dverpuddel er vel ca 15 000,- tror jeg, men her er det jo ikke lenger snakk om en hund med stjernestamtavle, derimot ei tispe med kreft som det sannsynligvis vil komme til å bli en del veterinærutgifter med fremover. Hva mener dere vil være riktig pris av meg å akseptere i så fall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå har jeg tatt ringerunden og forhørt meg med veterinærer og overraskende nok virker det som det er bred enighet om at det ikke er noe problematisk å få valpekull etter jursvulst på tispa. Jeg har nå pratet med 5 dyrleger og bare en av dem frarådet oss å få flere valpekull, men innrømmet samtidig at hun var usikker så hun anbefalte meg å ringe til Norges fremste ekspert på området hos veterinærhøgskolen. Det gjorde jeg og eksperten der var tydelig på at nå som svulsten er fjernet er tispa helt frisk igjen og det vil ikke være noe verre å utsette henne for et svangerskap enn ei vanlig løpetid.

Det var derimot noe større uenighet i forhold til om det er lurt for valpenes del å bli avlet på genene til ei tispe som har fått jursvulst i så ung alder. Her var det noen som mente ja, mens andre mente nei. Uansett så blir det en helt annen diskusjon som jeg ikke ser noen grunn til å ta her. I mitt tilfelle må det bli opp til eier/oppdretter å bestemme. Men samme hva man mener om den saken så er jo statistikken at 1/4 av alle tisper får jursvulst iløpet av livet, så skal man unngå å avle på noen av disse, blir det ikke mange igjen å avle på ;-)

Nok en gang, tusen takk til alle dere som har bidratt til å gjøre meg litt klokere i denne saken! :-)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laget et marked for løshunder Malamuten? Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente? :)

Flott at du tar dette så på alvor hysteriah, ville nok ringt rundt til forskjellige veterinærer for å høre hva de sier :)

Hehe, her har det skjedd noe rart, det siste skulle nok ikke være med her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...