Gå til innhold
Hundesonen.no

Regelendringer i bruks


Nirm
 Share

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke heeelt hysteriet kjenner jeg, men tidsbruken i A vil jo gå litt ut over arrangører, og det vil antageligvis føre til at de kan ha færre deltagere i løpet av en dag.

At feltet kommer inn i D og at koeffisienter osv endres synes jeg er veldig positivt. Synes det er bak mål at lydigheten skal være såpass mye verdt i et bruksprogram. Når en enkelt lydighetsøvelse er verdt nesten like mye som feltsøket så er det noe som ikke stemmer mener jeg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker felt, hurra! :D

Men jeg likte at det var budføring og. Det er en litt tøff øvelse for hundene spesielt i C, å måtte løpe så langt ut til fremmed figurant, i tillegg med skudd. Og jeg er for sånne ting som er tøft for hundene. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Stiller meg positiv til disse endringene jeg! Liker at spesialøvelsene teller mer enn lydigheten (veldig spesielt at den IKKE skal gjøre det synes jeg) og at felt kommet inn fra starten av. Runderingen blir lenger, vet ikke om det er positivt eller negativt, det er kanskje tøffere?

Det var noen som snakket om at om dette går gjennom, så mister vi vårt nordiske program. Kan noen forklare meg den, for det skjønte ikke jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter litt finlesing, så er det to ting jeg ikke liker.

Som Siri også nevner. 500 meter blir veldig langt på runderinga. Både med å skaffe terreng nok, i tillegg til at dette vil ta tid. Dette setter da store begrensninger på deltagerantallet, og antakelig antall stevner (de som ikke har 500 meter, har jo ikke mulighet til å arrangere rundering klasse A da).

Feltgjenstander på 3x5 cm, er fryktelig små... Og mange er redd for svelging ved feiltagelse. Nå er det vel bare en hund som er kjent for å svelge ting, men jeg tenker mer på søket til hunden og hastigheta der?

Hva tenker dere om å tillate hunder å bruke munnkurv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små gjenstander har redningshundene og jeg har ikke hørt om noe svelgingsprolematikk der. Syne det er bra at hunder må lære seg å apportere små gjenstander også, da det krever litt mer.

500 m er da ikke så langt? Jeg tenker at hundene skal greie det helt fint, men jeg ser poenget med at det kan bli vanskelig å arrangere. Men hvor stort er det problemet, egentlig, altså at noen mangler terreng? Hvor mye lengre tid vil det ta?

Stusset da jeg leste at det var tillatt med munnkurv. Hva er årsaken til det? Hvis ikke hunden kan holde tennene for seg selv, synes jeg ikke den har noe å gjøre i ei runderingsløype (eller forsåvidt i livet i det hele tatt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde at gjenstandene kunne være så små de bare ville i feltsøk, jeg. Men da lærte jeg noe nytt og kan kanskje fjerne bukseknappen jeg pleier å legge ut i feltet (det teite er at hundene ofte finner knappen først av alle tingene jeg legger ut!).

Jeg ser argumentet om at det er vanskelig å skille deltakerne i runderingen, men ser ikke hvordan lengre bane skal hjelpe noe særlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var noen som snakket om at om dette går gjennom, så mister vi vårt nordiske program. Kan noen forklare meg den, for det skjønte ikke jeg.

Det er jo bare tull og tøys. Dette er da nordisk program godt som noe - det er jo ingen endringer i lp-delen engang, bare forslag om å endre koeffisienter liksom, så de som hevder det trenger bare noen ekstra argumenter bare for å være negative :D.

Som Siri også nevner. 500 meter blir veldig langt på runderinga. Både med å skaffe terreng nok, i tillegg til at dette vil ta tid. Dette setter da store begrensninger på deltagerantallet, og antakelig antall stevner (de som ikke har 500 meter, har jo ikke mulighet til å arrangere rundering klasse A da).

Ja, jeg skjønner heller ikke poenget med å forlenge runderingen. Dette er en konkurranseform liksom, ikke et ettersøk etter savnet person. Det holder lenge med 400 m når man også skal gjennom både feltsøk og lp-del. Mener jeg da :D.

Feltgjenstander på 3x5 cm, er fryktelig små... Og mange er redd for svelging ved feiltagelse. Nå er det vel bare en hund som er kjent for å svelge ting, men jeg tenker mer på søket til hunden og hastigheta der?

En hund som kan apportering vil jo ikke ha problemer med svelging - jeg har også hørt om bare en hund som driver med dette - og den svelger da de digre gjenstandene man allerede bruker, så den har jo allerde et problem :).

Hva tenker dere om å tillate hunder å bruke munnkurv?

DET synes jeg er helt bak mål. Har man en hund som ikke greier å holde seg unna figurant, så skal den faktisk ikke starte. Så enkelt er vel det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Mobil, så gidder ikke quote.

Ah jamen da skjønner jeg bedre dette med nordisk og sånt :) det hørtes liksom ikke helt riktig ut med en gang, så jeg måtte spørre.

Jeg synes ikke dette med munnkurv er greit egentlig. Som noen skrev over, om en hund må ha på munnkurv har den ikke mye å gjøre i en runderingsløype å gjøre. Synes en hund skal tåle såpass fra fremmede.

Og dum som jeg var spurte jeg nettopp om dette med nordisk i en brukshundklubb. Det skulle jeg ikke gjort, for jeg fikk ordentlig kjeft av ei :lol: Det er ikke lett å være nybegynner! :(:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

500 m er da ikke så langt? Jeg tenker at hundene skal greie det helt fint, men jeg ser poenget med at det kan bli vanskelig å arrangere. Men hvor stort er det problemet, egentlig, altså at noen mangler terreng? Hvor mye lengre tid vil det ta?

Stusset da jeg leste at det var tillatt med munnkurv. Hva er årsaken til det? Hvis ikke hunden kan holde tennene for seg selv, synes jeg ikke den har noe å gjøre i ei runderingsløype (eller forsåvidt i livet i det hele tatt).

500m er langt når en skal arrangere. I Tromsø er vi heldige som har konkurranseplassen vi har, om vi ikke kan arrangere konkurranser på akkurat den plassen så vil vi slite med å finne terreng hvor vi kan ha 500m runderingsløype for konkurranse. En ting er å ha en treningsløype, en annen ting er å ha en fornuftig konkurranseløype.

Munnkurv er for at de som har godkjente hunder i politi og forsvar skal få kunne konkurrere med sine hunder. Litt sånn "for sikkerhetsskyld", ikke for hvermansen som ikke har kontroll på bikkja si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

500 m er da ikke så langt? Jeg tenker at hundene skal greie det helt fint, men jeg ser poenget med at det kan bli vanskelig å arrangere. Men hvor stort er det problemet, egentlig, altså at noen mangler terreng? Hvor mye lengre tid vil det ta?

Jeg glemte å sjekke hvor mye ekstra tid det er pr hund i de andre klassene, men jeg regner med at det er lagt på 5 minutter der som i A. Jeg har arrangert et par runderingsstevner, og pleier å ha rundt 20 påmeldte. Det vil si at stevnene - som allerede varer fra sju om morran til en seks til åtte på kvelden - blir halvannen til to timer lenger. Det er ikke så interessant, da vil vi måtte innføre antallsbegrensning på våre stevner, og det har vi ikke trengt før.. Jeg antar at det er likt for de aller fleste som arrangerer runderingsstevner.

DET synes jeg er helt bak mål. Har man en hund som ikke greier å holde seg unna figurant, så skal den faktisk ikke starte. Så enkelt er vel det.

Unna figurant? Vi har hatt hund som fløy på en turgåers hund på stevne og vi.. Klarer de ikke å la være å bite, kan de like gjerne få aktivitetsforbud med en gang, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unna figurant? Vi har hatt hund som fløy på en turgåers hund på stevne og vi.. Klarer de ikke å la være å bite, kan de like gjerne få aktivitetsforbud med en gang, tenker jeg.

:blink: Stakkars turgåer!

Ble forøvrig bitt på runderingsstevne for mange år siden. Første gang jeg var figurant. Og da fikk hunden 9 i poeng. 1 poengs trekk fordi den hang fast i hodet mitt. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått en mail via brukshundklubben med forslag om at

klubbene sier NEI til hele forslaget til NBF, MEN at medlemsklubbene ETTER Tinget går sammen og blir enige om forslag til regelendringer som NBF kan ta med seg på et nordisk møte for å bli enige om revidering av regelverket. På den måten vil landene fremdeles ha et tilnærmet likt program og vi kan opprettholde samarbeidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, dette med munnkurv glemte jeg. De presiserer ved flere av endringsforslagene at programmet skal være et avlsprogram. Da blir det litt selvmotsigende for meg å tillate munnkurv i runderingen.

Ja, akkurat det samme tenkte jeg også :).

Dette med at det er et avlsprogram synes jeg kanskje blir et litt feil argument, for det ER jo et rent konkurranseaspekt når man kommer i A iallefall. For oss som surrer rundt i de lavere klassene er det jo gjerne et mål å få merittert hundene i forhold til å utløse titler (som internasjonalt utstillingschampionat og S UCH, samt championat i andre land som krever bruksmeritter) - og gjennom det har det jo en viss betydning for avl igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hvis munnkurv er som Mailin sier, bare for politi -og forsvarshunder, så gir det mening, sånn for "sikkerhetsskyld". Kan for lite om den typen hunder, men synes likevel at det høres litt... unødvendig ut... de må da kunne forskjell på det ene og det andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hvis munnkurv er som Mailin sier, bare for politi -og forsvarshunder, så gir det mening, sånn for "sikkerhetsskyld". Kan for lite om den typen hunder, men synes likevel at det høres litt... unødvendig ut... de må da kunne forskjell på det ene og det andre?

Beklager, men jeg syns ikke det gir mening i det hele tatt jeg. Hvis de har hunder som må ha munnkurv for å ikke bite noe, så trenger de ikke å delta med de i hobbykonkurranser, da kan de evt holde seg til sine egne programmer der de kanskje har litt mer slingringsmonn eller whatever for sånt tull.

En munnkurv hindrer bare hunden å bite, den kan fortsatt fly på folk eller andre dyr, og det er ikke nødvendigvis selve bittet som er det største problemet med et overfall. Det er noe med intensjonen til hunden og opplevelsen i seg selv. Jeg ble bitt når jeg figurerte på en mentaltest, og selv om det ikke var det vondeste bittet jeg har blitt utsatt for, så var selve situasjonen noe av det minst hyggelige jeg har vært med på i mitt etterhvert ganske lange hundeliv. Fordi at hunden var lumsk og usaklig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...