Gå til innhold
Hundesonen.no

De første nettene med 8 uker gammel valp?


Alegro
 Share

Recommended Posts

Hei, fant ikke noen tråd som omhandlet akkurat dette, Men siden jeg igjen har fått meg en valp, så er jeg så klart nysgjerrig på hva dere har pleid/pleier å gjøre de første nettene?

Kan jo fortelle dere om min første natt. hehe. Og ja, jeg er ganske trøtt:P

I og med at huseierne våre har soverom vegg i vegg med stua vår (vi har inngang og stue i samme rom)
Så syns jeg uansett det hadde vært litt pinlig viss det skulle ende opp med at valpen peip i stua mens vi sov på rommet vårt.
Derfor lå jeg på sofaen inatt og sov lettere sagt litt dårlig. Men på den måten lærte jeg litt om døgnrytmen til valpen.
startet med at han sovnet ved siden av meg.. så la jeg han over i hans egen seng.
Så mye som han drømmer klarer han jo ikke ligge så stille, så han ramla ned fra sofaen en gang, da jeg hadde plassert senga hans i den andre sofaen, han likte seg jo så godt der. hehe
Jaja, så ble han litt forfjamset.. så gikk han på avisen for å tisse.. også kunne vi legge oss igjen..
Denne gangen prøvde jeg ut å legge han i buret sitt med åpen dør.. der ble han liggende en god stund, til min forundring..
Da han våknet måtte vi seff ut på en liiiiiten luftetur igjen.... hvertfall få litt kald luft i fjeset.
Så valgte han å sove videre på dørmatta med snuta mellom to sko.. :P

så han våknet altså 4-5 ganger totalt. og tisset kun den ene gangen.

Han er jo fortsatt veldig liten og liker ikke gå langt fra huset enda.. så aktiviteten blir sånn tja. toppen 15 min ute.. og holder seg gjerne innafor en radius på 2 m. fra husdøra.
Merker godt at han syns det er rart uten søsken å herje med.

Men han er jo så søt og flink da :D kommer når jeg roper, hopper opp på kneet mitt og er veldig glad i fanget mitt. og allerede første kvelden kunne han si fra at han måtte på do.. og da vi slapp han ut både tisset og bæsjet han. Flink gutt, fortsett sånn :D (tross uhella av og til da.. )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den der har jeg aldri forstått. Hvorfor må valpen sove i bur inne for at den skal bli vant til å sitte i bur i bilen? Vi bare putter valpen i bilen og kjører avgårde vi. Fungerer aldeles utmerket.

Det er ganske ille med whippet som kryper under dyne og pledd og likevel prøver å komme seg inni klærne dine, fordi det ikke kan bli varmt NOK.

Men hvorfor lukke døren hvis han er så glad i buret sitt? Kan han ikke få velge om han har lyst til å strekke på benene en gang i blant? Er du klar over at hvis man går ut ifra at hunden din blir 12

Tavi var ganske enkel de første nettene, men nå har hun fra første stund hatt selskap i vår voksne border collie, samt at hun var 12-13 uker da jeg hentet henne :) Vi la henne på kjøkkenet sammen med den voksne hunden og gikk og la oss. Luftet henne en gang eller to i løpet av natten og så kom det litt småsutring når hun drømte :P (har soverom rett ovenfor kjøkkenet i et lytt hus, så hørte godt hva som foregikk).

Da hun begynte å sove alene-alene om nettene brukte jeg bur på gulvet på soverommet mitt, eventuelt lå hun i senga sammen med meg, men da var hun blitt så stor at hun sov hele natten igjennom uten lufteturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lå på stua sammen med min første da jeg tenkte at hun skulle sove der, men det gikk raskt over, så nå ligger de alltid på soverommet. Nr 2 lå på soverommet i bur rett ved senga.

Den første tok ca 14 dager før hun sov hele natta, og våknet i starten både 3 og 4 ganger pr natt. Nr 2 brukte 3 dager før han sov hele natta og våknet bare en gang (mye mer behagelig :P ). Husker ikke helt den første, men vertfall på den andre så brukte jeg og ta en god lufting før vi skulle legge oss slik at valpen var sliten og dermed sov bedre og lengre, samt gi mat senest kl 7 sånn at den slipper og drikke masse vann rett før natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har studioleilighet så vi sover alle i samme rom. Valpen sover på et teppe ved siden av senga. De første dagene måtte jeg ut med han midt på natta, men etter det innså valpiss at det er deilig å sove, så nå sover han som en stein fra tolv til åtte.

Den første måtte jeg ut med i sekstiden om mårran, men gjerne en gang midt på natten også - for han hadde skjønt at om han piper så tar mamsen han med på tur selv om man ikke nødvendigvis må tisse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes smart ut å ikke gi mat så sent..
Jeg hentet han jo ikke før på ettermiddagen i går.. så måtte ha litt tid sammen, og fikk et måltid sånn i 9 tiden..

Nå på morgenen syns jeg han er mye roligere.. kan ligge en god stund for seg selv og bedrive tiden med tyggeben eller bare slappe av.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Bessie hit i forrige uke, hun har sovet i senga med meg helt til natt til i dag. Ute en tur i løpet av natta, ellers har hun sovet. I natt sov hun i bur sammen med min eldste tispe, ikke et knyst før kl 7 - herlig :) Det blir nok senga mi for det meste fram til hun blir større, det er jo så kos med disse få valpemånedene. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper en billig madrass på Jysk og sover der jeg vil valpen skal sov. Dvs på gulvet der de andre hundene sover i hundesengen sin. Sov vel der i 1-1,5 uke sist før jeg delte opp samme madrass og la den nedi hennes hundeseng. Det fungerer bra hos meg.

Da får de tryggheten samtidig som de lærer hvor jeg vil de skal sove.

(eller det fungerte hos meg helt til de flytter til TonjeM :lol: Strider og Shy er jo de siste valpene jeg har hatt etter 8 uker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen lå i bur (døren fjernet) på soverommet, hadde teppe over buret, men det dekket ikke åpningen. Våknet han tok jeg bare hånda ned og han sovnet igjen. Han våknet kun et par ganger i starten fordi han måtte ut på do,ellers sov han godt.

Gjorde det samme med tispa da hun var valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Missunnelig på alle som har valper som vil sove i senga.. Ingen av mine to mutter ville det, ble for varmt.

Det er ganske ille med whippet som kryper under dyne og pledd og likevel prøver å komme seg inni klærne dine, fordi det ikke kan bli varmt NOK. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske ille med whippet som kryper under dyne og pledd og likevel prøver å komme seg inni klærne dine, fordi det ikke kan bli varmt NOK. :P

Hehe, jeg ble nesten fornermet da jeg tok med valpen i senga for første gang og den ila 3 sekunder gikk mot kanten, hoppa ned og la seg i buret *hrmf* Som regel motsatt man hører om og jeg hadde gleda meg til valpekos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg ble nesten fornermet da jeg tok med valpen i senga for første gang og den ila 3 sekunder gikk mot kanten, hoppa ned og la seg i buret *hrmf* Som regel motsatt man hører om og jeg hadde gleda meg til valpekos.

Uffda :P Pappas hund (overtok den som 5-åring) klarer heller ikke sove i seng, men tror det er mer vane enn varme. Hun har vel sovet i bur om natten hele livet, og da de tok henne med på hytta og hun skulle få sove i senga/sofaen/der hun ville endte det opp med at de måtte ta bilburet inn fordi hun ikke fikk til å sove noen andre steder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nåværende hund var litt større da jeg fikk ham, men min forrige hund var ca 8 uker da jeg fikk henne. Det er godt over 15 år siden, men husker første natta som om det var i går. Jeg hadde bestemt for at hun skulle ligge på gangen, og hadde redd opp en god og myk seng til henne med flere lag tepper. Første natta la jeg madrassen delvis på soverommet og delvis på gangen slik at hun skulle få litt selskap og en mykere overgang.

Jeg tok på henne halsbånd og lenke slik at jeg ville våkne hvis hun ble urolig og måtte tisse i løpet av natta - og våknet morgenen etter av en liten varm bylt som hadde ignorert senga si og krøpet tett, tett inntil meg og sov så trygt sammenkrøllet i armkroken min. Da smeltet jeg fullstendig og hun sov på soverommet (men ikke i senga mi) resten av hennes 14 år gamle liv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine har sovet i senga, og fortsetter med det når de er voksne :P

haha..

Kunne sikkert gjort det på den måten jeg også, hvis jeg hadde vært alene og fremdeles hadde stor seng.. haha.

nei.. ikke noe hund i vår seng takk :D

det finnes liksom grenser for meg..

Han er med i stallen han er med overralt hvor jeg er.. og alt han får i seg og evt tråkker i.. det havner da i senga? iiiiik. nei..

tror jeg skal forsøke med buret på soverommet. men tror ikke det er plass sånn rett ved siden av senga.. for der er det smalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men altså... jeg må først lære valpen å like buret sitt ass.. det går litt bedre nå.. han går litt inn og ut selv som han vil..
Jeg gir han noe snadder som han ELSKER å spise, inni buret for at han skal forbinde det med noe hyggelig.

men i bilen.. nei.. huff.. det var ikke gøy i dag :P dakar liten.. <3
slutten av turen måtte jeg bare stoppe bilen og legge han forran på gulvet ved siden av meg.. det ble betydelig mye bedre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å legge et pledd/en hundeseng på soverommet deres ved siden av sengen, og noen aviser i et hjørne i tilfelle det skulle være noen uhell i løpet av natten, og så se hvordan det fungerer? Strekk gjerne ned en hånd for å berolige småtten, men la være å ta ham opp i sengen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mine i bur og de første nettene har vi rigget oss til på madrass/seng i gangen ved buret. Men har aldri hatt behov for å ligge der, men vi har gått å lagt oss i sengen siden valpen har vært så rolig allerede første natten, og så har vi hatt soveromsdøren åpen (gangen rett utenfor døren) og når valpen har pepet, har vi bare stått opp med en gang. Jeg er ganske vàr for lyder så våkner med en gang. Syns egentlig det har gått bra. :)

Håper på gjentakelse neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...