Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på HD


Frisbee

Recommended Posts

  • Svar 504
  • Created
  • Siste svar
Jeg trodde helt ærlig at dette ikke var noe å diskutere engang jeg, så feil kan man ta..

Jeg synes det hele er såre enkelt. Man parrer et friskt individ med et annet friskt individ - og hvis man ikke finner et friskt individ å parre med så lar man være å parre i det hele tatt. Helse er nøkkelordet i avl, og går hånd i hånd med eksteriør og bruksegenskaper.

trudde ikke det var noe å diskutere jeg heller...

helt enig med deg charlotte ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å avle på dyr med dårlig helse, ei heller en hund som ikke er rasetypisk.

God helse + rasetypisk= hund fra Renate (etterhvert) :wink:

Noe annet enn dette kommer man ikke til å få fra meg, så greit er det. Kommer ALDRI til å falle så dypt at jeg avler på hunder med dårlig helse eller som ikke er rasetypiske, vi skal da bedre avlen innen rasen ikke ødelegge den.

Om man parrer to rasetypiske hunder, kan det komme hunder med eksteriørfeil. Bare se på Tinka min. Som har pene hunder på begge sider av stamtavlen, men likevel.. akk.. så mange eksteriørfeil. Og det er sånt som skjer ewnhver oppdretter. Alle kan ikke være perfekte. Men bruker man gode individer minsker jo sjansen for sykdommer og hunder som ikke er rasetypiske. Men det er ingen garanti! Skulle ønske det var så greit gitt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man parrer to rasetypiske hunder, kan det komme hunder med eksteriørfeil. Bare se på Tinka min. Som har pene hunder på begge sider av stamtavlen, men likevel.. akk.. så mange eksteriørfeil. Og det er sånt som skjer ewnhver oppdretter. Alle kan ikke være perfekte. Men bruker man gode individer minsker jo sjansen for sykdommer og hunder som ikke er rasetypiske. Men det er ingen garanti! Skulle ønske det var så greit gitt ;)

Ja selvfølgelig kan det komme feil.

Man er da ikke så dumme og parrer en med eksteriørfeil med en som ikke har det, det er ikke seriøst syntes jeg, jeg kommer kun til å parre hunder med godt eksteriør, og kommer det noen som er feil så får de komme, det er ikke noe man er garantert 100% mot.

Men disse kommer til å bli solgt, og ikke bli avlet på videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja selvfølgelig kan det komme feil.

Man er da ikke så dumme og parrer en med eksteriørfeil med en som ikke har det, det er ikke seriøst syntes jeg, jeg kommer kun til å parre hunder med godt eksteriør, og kommer det noen som er feil så får de komme, det er ikke noe man er garantert 100% mot.

Men disse kommer til å bli solgt, og ikke bli avlet på videre.

Skal du sett avlsforbud på dem da? Hvordan fungerer det overens med kjøpsloven der man ikke kan gi kjøper villkår som er dårligere enn det de har i henhold til denne?

På min rase er det slik at ikke alle eksteriørfeil kan sees ved leveringalder. Har sheltie, og f.eks. ståører kan dukke opp senere. Men kan også oppleve at størrelsen ikke blir hva man trodde. Det er mange feil som kan dukke opp. Og den perfekte hund har jeg enda ikke sett. Den peneste av de hundene jeg har hjemme nå er champion, men han har for tunge ører. Noe som er en eksteriørfeil. Han er blitt avlet på til tross for sine noe tunge ører. Og jeg tror at man må kunne avle på hunder til tross for mindre eksteriørfeil, da det er laaaangt mellom hver perfekte hund, om den da finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du sett avlsforbud på dem da? Hvordan fungerer det overens med kjøpsloven der man ikke kan gi kjøper villkår som er dårligere enn det de har i henhold til denne?

På min rase er det slik at ikke alle eksteriørfeil kan sees ved leveringalder. Har sheltie, og f.eks. ståører kan dukke opp senere. Men kan også oppleve at størrelsen ikke blir hva man trodde. Det er mange feil som kan dukke opp. Og den perfekte hund har jeg enda ikke sett. Den peneste av de hundene jeg har hjemme nå er champion, men han har for tunge ører. Noe som er en eksteriørfeil. Han er blitt avlet på til tross for sine noe tunge ører. Og jeg tror at man må kunne avle på hunder til tross for mindre eksteriørfeil, da det er laaaangt mellom hver perfekte hund, om den da finnes.

Nei kan ikke sette avlsforbud på dem, men jeg ville IKKE avlet på dem, så enkelt er det bare.

Ville ved levering anbefale den nye hunde eieren å ikke avle videre på hunden de får pga feil på hunden.

Men feil som ikke godkjennes ved utstilling ville jeg personlig ikke avlet på, fordi jeg vil stase på kvalitet i linjene jeg kommer til å bygge opp.

Som sagt er det samme for meg hva andre gjør så lenge jeg har rent mel i posen og blir sett på som seriøs.:wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, nå tror jeg du har misfortstått meg. Jeg mener ikke å være negativ mot deg. Jeg synes dine utspill var interessante og ville høre mer. Var bare det, ikke noe grunn til å forsvare seg slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff' date=' nå tror jeg du har misfortstått meg. Jeg mener ikke å være negativ mot deg. Jeg synes dine utspill var interessante og ville høre mer. Var bare det, ikke noe grunn til å forsvare seg slik.[/quote']

Ok trodde du mente det var feil av meg...men når jeg leser over så ser jeg det anderledes... :wink::(

Jeg er bare så bastant på å avle på god helse siden Chicka har middels HD og jeg ser de problemene som kommer med det.

Jeg ville aldri hatt samvittighet til å avle på HD hunder og levert hunder som har potensielle helse problemer i seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med deg i det. Har sett hunder bli gamle med HD og aldri merket noen ting, og jeg har sett hunder lide av det. Det er ikke noe jeg heller ville ha samvittighet til å gamble på.

Når det gjelder det eksteriørmessige så mener jeg bare at noen mindre feil må man kanskje godta? Ettersom det er så få hunder (hvis noen) som er 100 % perfekte. Er enig i at hunder som ikke kan stilles pga alvorlige feil heller ikke burde brukes i avl. Men så er det sånt småplukk da, som Tacos tunge ører... Han er jo champion, så alvorlig er det ikke, men det er jo en feil. Og det er slike feil jeg mener man kanskje må godta.

Og hvis jeg formulerte meg slik at det ble negativt med deg, så sorry. Ble bare engasjert... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt en hund med foreldre som har HD uansett om de var aldri så pene. Jeg vil ikke ha en hund jeg har store planer med i både lydighet og agility og så viser det seg at den ikke kan brukes pga HD. Selvfølgelig kan jo dette hende uansett, men hvorfor øke sjangsene? Hunder med sterk HD har det jo ikke bra, untatt noen som greier å leve med det uten anstrengelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt en hund med foreldre som har HD uansett om de var aldri så pene. Jeg vil ikke ha en hund jeg har store planer med i både lydighet og agility og så viser det seg at den ikke kan brukes pga HD. Selvfølgelig kan jo dette hende uansett' date=' men hvorfor øke sjangsene? Hunder med sterk HD har det jo ikke bra, untatt noen som greier å leve med det uten anstrengelser.[/quote']

helt enig med deg...

greit at alle kan utvikle eller få hd.. men å avle på det, blir jo som å rope på djevelen det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde også dette ikke var noe å diskutere engang! Jeg kan skjønne at man må avle på middels HD, på svært sjeldne raser, men å velge eksteriør fremfor helse, synes jeg blir helt feil. Og på raser med mange friske individer, synes jeg det er fullstendig galt å avle på hunder med HD!

Og HD er ingen bagatell, mange hunder blir avlivet pga. av det hvert år, og har man en hund med HD, må man passe på å ikke overbelaste hunden, man kan ofte ikke gå så lange turer man vil, man må passe på åssen underlag hunden går på osv..Altså masse bekymringer man hadde sluppet med en frisk hund!

Man kan sannsynligvis glemme agility, kanskje lydighet og rundering også..

Hunder om har HD, utvikler så vidt jeg har skjønt, også forkalkninger etterhvert, de blir stivere og stivere, de kan gå å avlaste der det gjør vondt, slik at de pådrar seg andre slitasjeskader osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å avle på små raser er helt anderledes enn å avle på mer utbredte raser. Har selv akita som er en liten rase, og shiba som heller ikk er så stor.

For å bevare rasen må man se på helheten, ikke bare HD. Og man må prøve å få inn nytt blod.

Om det kom en ny import som fikk HD C, men ellers var frisk, rasetypisk og hadde godt gemytt, ville jeg mye heller avle på den enn en HDfri hannhund som har slekta full av kløe og allergi...

En slik hund ville jeg forsvare å bruke på linjer som har god helse og god HD statistikk. Og så ville jeg avle videre på de HDfrie avkommene!

På akita har flere lands klubber åpnet for at man kan pare på HD C mot HD fri, men da begrenset til 1 kull, som må røntges før man eventuelt får ta et kull til.

HD kan ha så mange former. Kjente en shcæfer med alvorlig HD med forkalkninger. Vet'en anbefalte avlivning da den var 14 måneder. Hunden ble nesten 11 år, og det var bare de 3 siste årene han ikke dro pulk og fører på fjellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å avle på små raser er helt anderledes enn å avle på mer utbredte raser. Har selv akita som er en liten rase, og shiba som heller ikk er så stor.

For å bevare rasen må man se på helheten, ikke bare HD. Og man må prøve å få inn nytt blod.

Kjære Gud, Hellige Skaper.................det er endelig en person som har skjønt noe. Ååååå..........endelig en som jeg ikke trenger å forklare ting for. Takk og lov. :(:P:P

Et lite tillegg til alle som leser dette, jo mindre populasjon en rase har, jo mere liberal må man være til sine krav, og jo flinkere må man være til å se på helheten. Og eksteriøret er det som er lettest å ødelegge og vanskeligst å bygge opp igjen. Måtte nå alle forstå dette. Jeg skal ta det med i aftenbønnen min. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Gud, Hellige Skaper.................det er endelig en person som har skjønt noe. Ååååå..........endelig en som jeg ikke trenger å forklare ting for. Takk og lov. :(:P:P

Et lite tillegg til alle som leser dette, jo mindre populasjon en rase har, jo mere liberal må man være til sine krav, og jo flinkere må man være til å se på helheten. Og eksteriøret er det som er lettest å ødelegge og vanskeligst å bygge opp igjen. Måtte nå alle forstå dette. Jeg skal ta det med i aftenbønnen min. :P

Hvorfor det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor hva? Det hadde vært bra om du forklarte deg litt bedre. :-)

Hvorfor skal det være akseptebelt å ha lavere standard for raser med små populasjoner (i Norge, formoder jeg - i verden er jo begrepet "liten" ganske relativt... driver selv med en "liten" rase i landsmålestokk, men ny teknologi, importregler og transportmuligheter gjør jo avlsbasen betydelig "større", da...)

- Og hvem kan dokumentere at det er vanskeligere å gjøre noe med eksteriøret enn med helsa i en rase? (De fleste som har fulgt utstillingssirkuset en stund vil vel neppe kunne skrive under på den påstanden, rasene forandrer seg utseendemessig fortere enn mange setter pris på...)

Jeg synes også det er et betimelig spørsmål om alle raser og hunder har livets rett - hvis en hel populasjon er så beheftet med sykdom og plager som enkelte små raser er så skal de kanskje få lov å dø ut i all stillhet?

- Og joda, jeg skjønner at du synes det er vanskelig å velge bort et eksteriørt vakkert eksemplar, men jeg mener det eneste svaret da er å innrømme at man sant og si ikke er så fryktelig interessert i helse... DET er jo en ærlig sak, men ikke særlig akseptert på forumer ala dette, vil jeg tro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri kjøpt en valp av foreldre som har HD, eller AA. Hadde det ikke vært å oppdrive kull som var etter friske foreldre, så hadde jeg enten venta, eller revurdert rasevalget mitt.

I raser med små populasjoner, så er det litt anerledes ja. Men det gjelder å bruke hue litt der også. Har hunden eks HD-C, så bør andre ting veie opp for det. Dvs annen helse og mentalitet. At den har en lang tittelrekke på utstilling, er alene ikke godt nok for meg.

Å avle på AA synes jeg ikke at man skal gjøre uansett populasjons størrlese. Men det virker som det er mer "stuerent" å avle på hunder med AA-D, enn HD-D eks.

Men. Hva hjelper det om avlshunden har HD/AA-A, om kullet er fult i "dritt"? Bedre å avle på en hund med HD-C fra et friskt kull, enn en hund med HD-A fra et kull der resten har HD/AA.

Avlsdyrets avkom bør komme litt inn i betraktining også. Har man ei tispe med HD-C som man vil parre, så er det kanskje lurt å parre den med en hanne som har gitt lite HD, og som kommer fra et friskt kull.

Å komme med masse solskinnshistorier om hunder som blir gamle med HD, hjelper lite for den som må avlive en hund i sin beste alder pga HD. Det er sjeldent oppdretteren som sitter igjen med den økonomiske belastninga (eks om man velger å operere hunden) og det følelsemessige tapet ved avlivninga.

Helse er mye mer en HD ja. Men HD er en av de tingene valpekjøperne kan få dokumentert at hunden ikke lider av. Det er få lideleser som testes og registreres i NKK. Forhåpentligvis blir det fler. Eks så burde det vært mulig å eks allergiteste avlsdyr i raser som sliter med mye allergier.

For det skulle vel vært i alles interesse at hundene var friske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal det være akseptebelt å ha lavere standard for raser med små populasjoner (i Norge, formoder jeg - i verden er jo begrepet "liten" ganske relativt... driver selv med en "liten" rase i landsmålestokk, men ny teknologi, importregler og transportmuligheter gjør jo avlsbasen betydelig "større", da...)

- Og hvem kan dokumentere at det er vanskeligere å gjøre noe med eksteriøret enn med helsa i en rase? (De fleste som har fulgt utstillingssirkuset en stund vil vel neppe kunne skrive under på den påstanden, rasene forandrer seg utseendemessig fortere enn mange setter pris på...)

Jeg synes også det er et betimelig spørsmål om alle raser og hunder har livets rett - hvis en hel populasjon er så beheftet med sykdom og plager som enkelte små raser er så skal de kanskje få lov å dø ut i all stillhet?

- Og joda, jeg skjønner at du synes det er vanskelig å velge bort et eksteriørt vakkert eksemplar, men jeg mener det eneste svaret da er å innrømme at man sant og si ikke er så fryktelig interessert i helse... DET er jo en ærlig sak, men ikke særlig akseptert på forumer ala dette, vil jeg tro...

Jeg kan bare snakke for meg selv, og jeg har ikke lavere standard på mitt K.O. oppdrett enn det er på raser med stor populasjon, heller tvert imot, det er nok derfor jeg kan skilte med beste KSS hund, 2x BIS, 10 flotte gruppeplasseringer, bare i år, og det på både Internasjonele og naonale utstillinger. Det kan da ikke kalles å ha lavere standard.

Og mine avkom er sunne og friske. Jeg importer også hunder i denne rasen, så det er ikke snakk om å basere seg på det som finnes her i landet, og jeg reiser utenlands og parer.

Erfaringsmessig(ikke bare fra meg) er det vansakeligere å bygge opp et ødelagt eksteriør, enn å rette på litt skavanker her og der i helsa.

Jo alle raser har livets rett, men ikke alle individer av de respektive raser.

Jo, helse er viktig, og for meg er en hund sunn og frisk når den ikke viser kliniske tegn på smerter eller ubehag, og er riktig konstruert, og slik er det også sett fra veterinærmedisinsk synspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aud : var noen litt høyere oppe som spurte om du avlet med hd på de andre hundene dine og... svarte du på det?

Tror hun svarte at hun kunne avle på c, men da da burde den andre være fri. Vet at det ikke var meg du spurte, men jeg mener å ha lest det så da...

Dobermanparringen på hjemmesiden hennes er hvertfall en B og en C om jeg ikke tar helt feil. Det er vel ingen hemmelighet ettersom hun selv har lagt ut hjemmesiden sin her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å avle på små raser er helt anderledes enn å avle på mer utbredte raser. Har selv akita som er en liten rase, og shiba som heller ikk er så stor.

For å bevare rasen må man se på helheten, ikke bare HD. Og man må prøve å få inn nytt blod.

Om det kom en ny import som fikk HD C, men ellers var frisk, rasetypisk og hadde godt gemytt, ville jeg mye heller avle på den enn en HDfri hannhund som har slekta full av kløe og allergi...

En slik hund ville jeg forsvare å bruke på linjer som har god helse og god HD statistikk. Og så ville jeg avle videre på de HDfrie avkommene!

På akita har flere lands klubber åpnet for at man kan pare på HD C mot HD fri, men da begrenset til 1 kull, som må røntges før man eventuelt får ta et kull til.

HD kan ha så mange former. Kjente en shcæfer med alvorlig HD med forkalkninger. Vet'en anbefalte avlivning da den var 14 måneder. Hunden ble nesten 11 år, og det var bare de 3 siste årene han ikke dro pulk og fører på fjellet.

=D> =D> =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror hun svarte at hun kunne avle på c, men da da burde den andre være fri. Vet at det ikke var meg du spurte, men jeg mener å ha lest det så da...

Dobermanparringen på hjemmesiden hennes er hvertfall en B og en C om jeg ikke tar helt feil. Det er vel ingen hemmelighet ettersom hun selv har lagt ut hjemmesiden sin her.

ok.. kommer ikke inn på siden hennes jeg... ser bare ett bilde, og en velkomsthilsen

jaja... bra hun er åpen om det da, så folk kan se etter andre oppdrettere :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...