Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på HD


Frisbee

Recommended Posts

  • Svar 504
  • Created
  • Siste svar
Jeg trodde helt ærlig at dette ikke var noe å diskutere engang jeg, så feil kan man ta..

Jeg synes det hele er såre enkelt. Man parrer et friskt individ med et annet friskt individ - og hvis man ikke finner et friskt individ å parre med så lar man være å parre i det hele tatt. Helse er nøkkelordet i avl, og går hånd i hånd med eksteriør og bruksegenskaper.

trudde ikke det var noe å diskutere jeg heller...

helt enig med deg charlotte ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å avle på dyr med dårlig helse, ei heller en hund som ikke er rasetypisk.

God helse + rasetypisk= hund fra Renate (etterhvert) :wink:

Noe annet enn dette kommer man ikke til å få fra meg, så greit er det. Kommer ALDRI til å falle så dypt at jeg avler på hunder med dårlig helse eller som ikke er rasetypiske, vi skal da bedre avlen innen rasen ikke ødelegge den.

Om man parrer to rasetypiske hunder, kan det komme hunder med eksteriørfeil. Bare se på Tinka min. Som har pene hunder på begge sider av stamtavlen, men likevel.. akk.. så mange eksteriørfeil. Og det er sånt som skjer ewnhver oppdretter. Alle kan ikke være perfekte. Men bruker man gode individer minsker jo sjansen for sykdommer og hunder som ikke er rasetypiske. Men det er ingen garanti! Skulle ønske det var så greit gitt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man parrer to rasetypiske hunder, kan det komme hunder med eksteriørfeil. Bare se på Tinka min. Som har pene hunder på begge sider av stamtavlen, men likevel.. akk.. så mange eksteriørfeil. Og det er sånt som skjer ewnhver oppdretter. Alle kan ikke være perfekte. Men bruker man gode individer minsker jo sjansen for sykdommer og hunder som ikke er rasetypiske. Men det er ingen garanti! Skulle ønske det var så greit gitt ;)

Ja selvfølgelig kan det komme feil.

Man er da ikke så dumme og parrer en med eksteriørfeil med en som ikke har det, det er ikke seriøst syntes jeg, jeg kommer kun til å parre hunder med godt eksteriør, og kommer det noen som er feil så får de komme, det er ikke noe man er garantert 100% mot.

Men disse kommer til å bli solgt, og ikke bli avlet på videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja selvfølgelig kan det komme feil.

Man er da ikke så dumme og parrer en med eksteriørfeil med en som ikke har det, det er ikke seriøst syntes jeg, jeg kommer kun til å parre hunder med godt eksteriør, og kommer det noen som er feil så får de komme, det er ikke noe man er garantert 100% mot.

Men disse kommer til å bli solgt, og ikke bli avlet på videre.

Skal du sett avlsforbud på dem da? Hvordan fungerer det overens med kjøpsloven der man ikke kan gi kjøper villkår som er dårligere enn det de har i henhold til denne?

På min rase er det slik at ikke alle eksteriørfeil kan sees ved leveringalder. Har sheltie, og f.eks. ståører kan dukke opp senere. Men kan også oppleve at størrelsen ikke blir hva man trodde. Det er mange feil som kan dukke opp. Og den perfekte hund har jeg enda ikke sett. Den peneste av de hundene jeg har hjemme nå er champion, men han har for tunge ører. Noe som er en eksteriørfeil. Han er blitt avlet på til tross for sine noe tunge ører. Og jeg tror at man må kunne avle på hunder til tross for mindre eksteriørfeil, da det er laaaangt mellom hver perfekte hund, om den da finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du sett avlsforbud på dem da? Hvordan fungerer det overens med kjøpsloven der man ikke kan gi kjøper villkår som er dårligere enn det de har i henhold til denne?

På min rase er det slik at ikke alle eksteriørfeil kan sees ved leveringalder. Har sheltie, og f.eks. ståører kan dukke opp senere. Men kan også oppleve at størrelsen ikke blir hva man trodde. Det er mange feil som kan dukke opp. Og den perfekte hund har jeg enda ikke sett. Den peneste av de hundene jeg har hjemme nå er champion, men han har for tunge ører. Noe som er en eksteriørfeil. Han er blitt avlet på til tross for sine noe tunge ører. Og jeg tror at man må kunne avle på hunder til tross for mindre eksteriørfeil, da det er laaaangt mellom hver perfekte hund, om den da finnes.

Nei kan ikke sette avlsforbud på dem, men jeg ville IKKE avlet på dem, så enkelt er det bare.

Ville ved levering anbefale den nye hunde eieren å ikke avle videre på hunden de får pga feil på hunden.

Men feil som ikke godkjennes ved utstilling ville jeg personlig ikke avlet på, fordi jeg vil stase på kvalitet i linjene jeg kommer til å bygge opp.

Som sagt er det samme for meg hva andre gjør så lenge jeg har rent mel i posen og blir sett på som seriøs.:wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, nå tror jeg du har misfortstått meg. Jeg mener ikke å være negativ mot deg. Jeg synes dine utspill var interessante og ville høre mer. Var bare det, ikke noe grunn til å forsvare seg slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff' date=' nå tror jeg du har misfortstått meg. Jeg mener ikke å være negativ mot deg. Jeg synes dine utspill var interessante og ville høre mer. Var bare det, ikke noe grunn til å forsvare seg slik.[/quote']

Ok trodde du mente det var feil av meg...men når jeg leser over så ser jeg det anderledes... :wink::(

Jeg er bare så bastant på å avle på god helse siden Chicka har middels HD og jeg ser de problemene som kommer med det.

Jeg ville aldri hatt samvittighet til å avle på HD hunder og levert hunder som har potensielle helse problemer i seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med deg i det. Har sett hunder bli gamle med HD og aldri merket noen ting, og jeg har sett hunder lide av det. Det er ikke noe jeg heller ville ha samvittighet til å gamble på.

Når det gjelder det eksteriørmessige så mener jeg bare at noen mindre feil må man kanskje godta? Ettersom det er så få hunder (hvis noen) som er 100 % perfekte. Er enig i at hunder som ikke kan stilles pga alvorlige feil heller ikke burde brukes i avl. Men så er det sånt småplukk da, som Tacos tunge ører... Han er jo champion, så alvorlig er det ikke, men det er jo en feil. Og det er slike feil jeg mener man kanskje må godta.

Og hvis jeg formulerte meg slik at det ble negativt med deg, så sorry. Ble bare engasjert... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt en hund med foreldre som har HD uansett om de var aldri så pene. Jeg vil ikke ha en hund jeg har store planer med i både lydighet og agility og så viser det seg at den ikke kan brukes pga HD. Selvfølgelig kan jo dette hende uansett, men hvorfor øke sjangsene? Hunder med sterk HD har det jo ikke bra, untatt noen som greier å leve med det uten anstrengelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt en hund med foreldre som har HD uansett om de var aldri så pene. Jeg vil ikke ha en hund jeg har store planer med i både lydighet og agility og så viser det seg at den ikke kan brukes pga HD. Selvfølgelig kan jo dette hende uansett' date=' men hvorfor øke sjangsene? Hunder med sterk HD har det jo ikke bra, untatt noen som greier å leve med det uten anstrengelser.[/quote']

helt enig med deg...

greit at alle kan utvikle eller få hd.. men å avle på det, blir jo som å rope på djevelen det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde også dette ikke var noe å diskutere engang! Jeg kan skjønne at man må avle på middels HD, på svært sjeldne raser, men å velge eksteriør fremfor helse, synes jeg blir helt feil. Og på raser med mange friske individer, synes jeg det er fullstendig galt å avle på hunder med HD!

Og HD er ingen bagatell, mange hunder blir avlivet pga. av det hvert år, og har man en hund med HD, må man passe på å ikke overbelaste hunden, man kan ofte ikke gå så lange turer man vil, man må passe på åssen underlag hunden går på osv..Altså masse bekymringer man hadde sluppet med en frisk hund!

Man kan sannsynligvis glemme agility, kanskje lydighet og rundering også..

Hunder om har HD, utvikler så vidt jeg har skjønt, også forkalkninger etterhvert, de blir stivere og stivere, de kan gå å avlaste der det gjør vondt, slik at de pådrar seg andre slitasjeskader osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å avle på små raser er helt anderledes enn å avle på mer utbredte raser. Har selv akita som er en liten rase, og shiba som heller ikk er så stor.

For å bevare rasen må man se på helheten, ikke bare HD. Og man må prøve å få inn nytt blod.

Om det kom en ny import som fikk HD C, men ellers var frisk, rasetypisk og hadde godt gemytt, ville jeg mye heller avle på den enn en HDfri hannhund som har slekta full av kløe og allergi...

En slik hund ville jeg forsvare å bruke på linjer som har god helse og god HD statistikk. Og så ville jeg avle videre på de HDfrie avkommene!

På akita har flere lands klubber åpnet for at man kan pare på HD C mot HD fri, men da begrenset til 1 kull, som må røntges før man eventuelt får ta et kull til.

HD kan ha så mange former. Kjente en shcæfer med alvorlig HD med forkalkninger. Vet'en anbefalte avlivning da den var 14 måneder. Hunden ble nesten 11 år, og det var bare de 3 siste årene han ikke dro pulk og fører på fjellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å avle på små raser er helt anderledes enn å avle på mer utbredte raser. Har selv akita som er en liten rase, og shiba som heller ikk er så stor.

For å bevare rasen må man se på helheten, ikke bare HD. Og man må prøve å få inn nytt blod.

Kjære Gud, Hellige Skaper.................det er endelig en person som har skjønt noe. Ååååå..........endelig en som jeg ikke trenger å forklare ting for. Takk og lov. :(:P:P

Et lite tillegg til alle som leser dette, jo mindre populasjon en rase har, jo mere liberal må man være til sine krav, og jo flinkere må man være til å se på helheten. Og eksteriøret er det som er lettest å ødelegge og vanskeligst å bygge opp igjen. Måtte nå alle forstå dette. Jeg skal ta det med i aftenbønnen min. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Gud, Hellige Skaper.................det er endelig en person som har skjønt noe. Ååååå..........endelig en som jeg ikke trenger å forklare ting for. Takk og lov. :(:P:P

Et lite tillegg til alle som leser dette, jo mindre populasjon en rase har, jo mere liberal må man være til sine krav, og jo flinkere må man være til å se på helheten. Og eksteriøret er det som er lettest å ødelegge og vanskeligst å bygge opp igjen. Måtte nå alle forstå dette. Jeg skal ta det med i aftenbønnen min. :P

Hvorfor det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor hva? Det hadde vært bra om du forklarte deg litt bedre. :-)

Hvorfor skal det være akseptebelt å ha lavere standard for raser med små populasjoner (i Norge, formoder jeg - i verden er jo begrepet "liten" ganske relativt... driver selv med en "liten" rase i landsmålestokk, men ny teknologi, importregler og transportmuligheter gjør jo avlsbasen betydelig "større", da...)

- Og hvem kan dokumentere at det er vanskeligere å gjøre noe med eksteriøret enn med helsa i en rase? (De fleste som har fulgt utstillingssirkuset en stund vil vel neppe kunne skrive under på den påstanden, rasene forandrer seg utseendemessig fortere enn mange setter pris på...)

Jeg synes også det er et betimelig spørsmål om alle raser og hunder har livets rett - hvis en hel populasjon er så beheftet med sykdom og plager som enkelte små raser er så skal de kanskje få lov å dø ut i all stillhet?

- Og joda, jeg skjønner at du synes det er vanskelig å velge bort et eksteriørt vakkert eksemplar, men jeg mener det eneste svaret da er å innrømme at man sant og si ikke er så fryktelig interessert i helse... DET er jo en ærlig sak, men ikke særlig akseptert på forumer ala dette, vil jeg tro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri kjøpt en valp av foreldre som har HD, eller AA. Hadde det ikke vært å oppdrive kull som var etter friske foreldre, så hadde jeg enten venta, eller revurdert rasevalget mitt.

I raser med små populasjoner, så er det litt anerledes ja. Men det gjelder å bruke hue litt der også. Har hunden eks HD-C, så bør andre ting veie opp for det. Dvs annen helse og mentalitet. At den har en lang tittelrekke på utstilling, er alene ikke godt nok for meg.

Å avle på AA synes jeg ikke at man skal gjøre uansett populasjons størrlese. Men det virker som det er mer "stuerent" å avle på hunder med AA-D, enn HD-D eks.

Men. Hva hjelper det om avlshunden har HD/AA-A, om kullet er fult i "dritt"? Bedre å avle på en hund med HD-C fra et friskt kull, enn en hund med HD-A fra et kull der resten har HD/AA.

Avlsdyrets avkom bør komme litt inn i betraktining også. Har man ei tispe med HD-C som man vil parre, så er det kanskje lurt å parre den med en hanne som har gitt lite HD, og som kommer fra et friskt kull.

Å komme med masse solskinnshistorier om hunder som blir gamle med HD, hjelper lite for den som må avlive en hund i sin beste alder pga HD. Det er sjeldent oppdretteren som sitter igjen med den økonomiske belastninga (eks om man velger å operere hunden) og det følelsemessige tapet ved avlivninga.

Helse er mye mer en HD ja. Men HD er en av de tingene valpekjøperne kan få dokumentert at hunden ikke lider av. Det er få lideleser som testes og registreres i NKK. Forhåpentligvis blir det fler. Eks så burde det vært mulig å eks allergiteste avlsdyr i raser som sliter med mye allergier.

For det skulle vel vært i alles interesse at hundene var friske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal det være akseptebelt å ha lavere standard for raser med små populasjoner (i Norge, formoder jeg - i verden er jo begrepet "liten" ganske relativt... driver selv med en "liten" rase i landsmålestokk, men ny teknologi, importregler og transportmuligheter gjør jo avlsbasen betydelig "større", da...)

- Og hvem kan dokumentere at det er vanskeligere å gjøre noe med eksteriøret enn med helsa i en rase? (De fleste som har fulgt utstillingssirkuset en stund vil vel neppe kunne skrive under på den påstanden, rasene forandrer seg utseendemessig fortere enn mange setter pris på...)

Jeg synes også det er et betimelig spørsmål om alle raser og hunder har livets rett - hvis en hel populasjon er så beheftet med sykdom og plager som enkelte små raser er så skal de kanskje få lov å dø ut i all stillhet?

- Og joda, jeg skjønner at du synes det er vanskelig å velge bort et eksteriørt vakkert eksemplar, men jeg mener det eneste svaret da er å innrømme at man sant og si ikke er så fryktelig interessert i helse... DET er jo en ærlig sak, men ikke særlig akseptert på forumer ala dette, vil jeg tro...

Jeg kan bare snakke for meg selv, og jeg har ikke lavere standard på mitt K.O. oppdrett enn det er på raser med stor populasjon, heller tvert imot, det er nok derfor jeg kan skilte med beste KSS hund, 2x BIS, 10 flotte gruppeplasseringer, bare i år, og det på både Internasjonele og naonale utstillinger. Det kan da ikke kalles å ha lavere standard.

Og mine avkom er sunne og friske. Jeg importer også hunder i denne rasen, så det er ikke snakk om å basere seg på det som finnes her i landet, og jeg reiser utenlands og parer.

Erfaringsmessig(ikke bare fra meg) er det vansakeligere å bygge opp et ødelagt eksteriør, enn å rette på litt skavanker her og der i helsa.

Jo alle raser har livets rett, men ikke alle individer av de respektive raser.

Jo, helse er viktig, og for meg er en hund sunn og frisk når den ikke viser kliniske tegn på smerter eller ubehag, og er riktig konstruert, og slik er det også sett fra veterinærmedisinsk synspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aud : var noen litt høyere oppe som spurte om du avlet med hd på de andre hundene dine og... svarte du på det?

Tror hun svarte at hun kunne avle på c, men da da burde den andre være fri. Vet at det ikke var meg du spurte, men jeg mener å ha lest det så da...

Dobermanparringen på hjemmesiden hennes er hvertfall en B og en C om jeg ikke tar helt feil. Det er vel ingen hemmelighet ettersom hun selv har lagt ut hjemmesiden sin her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å avle på små raser er helt anderledes enn å avle på mer utbredte raser. Har selv akita som er en liten rase, og shiba som heller ikk er så stor.

For å bevare rasen må man se på helheten, ikke bare HD. Og man må prøve å få inn nytt blod.

Om det kom en ny import som fikk HD C, men ellers var frisk, rasetypisk og hadde godt gemytt, ville jeg mye heller avle på den enn en HDfri hannhund som har slekta full av kløe og allergi...

En slik hund ville jeg forsvare å bruke på linjer som har god helse og god HD statistikk. Og så ville jeg avle videre på de HDfrie avkommene!

På akita har flere lands klubber åpnet for at man kan pare på HD C mot HD fri, men da begrenset til 1 kull, som må røntges før man eventuelt får ta et kull til.

HD kan ha så mange former. Kjente en shcæfer med alvorlig HD med forkalkninger. Vet'en anbefalte avlivning da den var 14 måneder. Hunden ble nesten 11 år, og det var bare de 3 siste årene han ikke dro pulk og fører på fjellet.

=D> =D> =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror hun svarte at hun kunne avle på c, men da da burde den andre være fri. Vet at det ikke var meg du spurte, men jeg mener å ha lest det så da...

Dobermanparringen på hjemmesiden hennes er hvertfall en B og en C om jeg ikke tar helt feil. Det er vel ingen hemmelighet ettersom hun selv har lagt ut hjemmesiden sin her.

ok.. kommer ikke inn på siden hennes jeg... ser bare ett bilde, og en velkomsthilsen

jaja... bra hun er åpen om det da, så folk kan se etter andre oppdrettere :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de.
    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...