Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på HD


Frisbee

Recommended Posts

  • Svar 504
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Jeg trodde helt ærlig at dette ikke var noe å diskutere engang jeg, så feil kan man ta..

Jeg synes det hele er såre enkelt. Man parrer et friskt individ med et annet friskt individ - og hvis man ikke finner et friskt individ å parre med så lar man være å parre i det hele tatt. Helse er nøkkelordet i avl, og går hånd i hånd med eksteriør og bruksegenskaper.

trudde ikke det var noe å diskutere jeg heller...

helt enig med deg charlotte ;)

Skrevet
Jeg kommer ikke til å avle på dyr med dårlig helse, ei heller en hund som ikke er rasetypisk.

God helse + rasetypisk= hund fra Renate (etterhvert) :wink:

Noe annet enn dette kommer man ikke til å få fra meg, så greit er det. Kommer ALDRI til å falle så dypt at jeg avler på hunder med dårlig helse eller som ikke er rasetypiske, vi skal da bedre avlen innen rasen ikke ødelegge den.

Om man parrer to rasetypiske hunder, kan det komme hunder med eksteriørfeil. Bare se på Tinka min. Som har pene hunder på begge sider av stamtavlen, men likevel.. akk.. så mange eksteriørfeil. Og det er sånt som skjer ewnhver oppdretter. Alle kan ikke være perfekte. Men bruker man gode individer minsker jo sjansen for sykdommer og hunder som ikke er rasetypiske. Men det er ingen garanti! Skulle ønske det var så greit gitt ;)

Skrevet

Om man parrer to rasetypiske hunder, kan det komme hunder med eksteriørfeil. Bare se på Tinka min. Som har pene hunder på begge sider av stamtavlen, men likevel.. akk.. så mange eksteriørfeil. Og det er sånt som skjer ewnhver oppdretter. Alle kan ikke være perfekte. Men bruker man gode individer minsker jo sjansen for sykdommer og hunder som ikke er rasetypiske. Men det er ingen garanti! Skulle ønske det var så greit gitt ;)

Ja selvfølgelig kan det komme feil.

Man er da ikke så dumme og parrer en med eksteriørfeil med en som ikke har det, det er ikke seriøst syntes jeg, jeg kommer kun til å parre hunder med godt eksteriør, og kommer det noen som er feil så får de komme, det er ikke noe man er garantert 100% mot.

Men disse kommer til å bli solgt, og ikke bli avlet på videre.

Skrevet

Ja selvfølgelig kan det komme feil.

Man er da ikke så dumme og parrer en med eksteriørfeil med en som ikke har det, det er ikke seriøst syntes jeg, jeg kommer kun til å parre hunder med godt eksteriør, og kommer det noen som er feil så får de komme, det er ikke noe man er garantert 100% mot.

Men disse kommer til å bli solgt, og ikke bli avlet på videre.

Skal du sett avlsforbud på dem da? Hvordan fungerer det overens med kjøpsloven der man ikke kan gi kjøper villkår som er dårligere enn det de har i henhold til denne?

På min rase er det slik at ikke alle eksteriørfeil kan sees ved leveringalder. Har sheltie, og f.eks. ståører kan dukke opp senere. Men kan også oppleve at størrelsen ikke blir hva man trodde. Det er mange feil som kan dukke opp. Og den perfekte hund har jeg enda ikke sett. Den peneste av de hundene jeg har hjemme nå er champion, men han har for tunge ører. Noe som er en eksteriørfeil. Han er blitt avlet på til tross for sine noe tunge ører. Og jeg tror at man må kunne avle på hunder til tross for mindre eksteriørfeil, da det er laaaangt mellom hver perfekte hund, om den da finnes.

Skrevet

Skal du sett avlsforbud på dem da? Hvordan fungerer det overens med kjøpsloven der man ikke kan gi kjøper villkår som er dårligere enn det de har i henhold til denne?

På min rase er det slik at ikke alle eksteriørfeil kan sees ved leveringalder. Har sheltie, og f.eks. ståører kan dukke opp senere. Men kan også oppleve at størrelsen ikke blir hva man trodde. Det er mange feil som kan dukke opp. Og den perfekte hund har jeg enda ikke sett. Den peneste av de hundene jeg har hjemme nå er champion, men han har for tunge ører. Noe som er en eksteriørfeil. Han er blitt avlet på til tross for sine noe tunge ører. Og jeg tror at man må kunne avle på hunder til tross for mindre eksteriørfeil, da det er laaaangt mellom hver perfekte hund, om den da finnes.

Nei kan ikke sette avlsforbud på dem, men jeg ville IKKE avlet på dem, så enkelt er det bare.

Ville ved levering anbefale den nye hunde eieren å ikke avle videre på hunden de får pga feil på hunden.

Men feil som ikke godkjennes ved utstilling ville jeg personlig ikke avlet på, fordi jeg vil stase på kvalitet i linjene jeg kommer til å bygge opp.

Som sagt er det samme for meg hva andre gjør så lenge jeg har rent mel i posen og blir sett på som seriøs.:wink:

Skrevet

Uff, nå tror jeg du har misfortstått meg. Jeg mener ikke å være negativ mot deg. Jeg synes dine utspill var interessante og ville høre mer. Var bare det, ikke noe grunn til å forsvare seg slik.

Skrevet
Uff' date=' nå tror jeg du har misfortstått meg. Jeg mener ikke å være negativ mot deg. Jeg synes dine utspill var interessante og ville høre mer. Var bare det, ikke noe grunn til å forsvare seg slik.[/quote']

Ok trodde du mente det var feil av meg...men når jeg leser over så ser jeg det anderledes... :wink::(

Jeg er bare så bastant på å avle på god helse siden Chicka har middels HD og jeg ser de problemene som kommer med det.

Jeg ville aldri hatt samvittighet til å avle på HD hunder og levert hunder som har potensielle helse problemer i seg...

Skrevet

Er enig med deg i det. Har sett hunder bli gamle med HD og aldri merket noen ting, og jeg har sett hunder lide av det. Det er ikke noe jeg heller ville ha samvittighet til å gamble på.

Når det gjelder det eksteriørmessige så mener jeg bare at noen mindre feil må man kanskje godta? Ettersom det er så få hunder (hvis noen) som er 100 % perfekte. Er enig i at hunder som ikke kan stilles pga alvorlige feil heller ikke burde brukes i avl. Men så er det sånt småplukk da, som Tacos tunge ører... Han er jo champion, så alvorlig er det ikke, men det er jo en feil. Og det er slike feil jeg mener man kanskje må godta.

Og hvis jeg formulerte meg slik at det ble negativt med deg, så sorry. Ble bare engasjert... :oops:

Skrevet

Jeg ville ikke kjøpt en hund med foreldre som har HD uansett om de var aldri så pene. Jeg vil ikke ha en hund jeg har store planer med i både lydighet og agility og så viser det seg at den ikke kan brukes pga HD. Selvfølgelig kan jo dette hende uansett, men hvorfor øke sjangsene? Hunder med sterk HD har det jo ikke bra, untatt noen som greier å leve med det uten anstrengelser.

Skrevet
Jeg ville ikke kjøpt en hund med foreldre som har HD uansett om de var aldri så pene. Jeg vil ikke ha en hund jeg har store planer med i både lydighet og agility og så viser det seg at den ikke kan brukes pga HD. Selvfølgelig kan jo dette hende uansett' date=' men hvorfor øke sjangsene? Hunder med sterk HD har det jo ikke bra, untatt noen som greier å leve med det uten anstrengelser.[/quote']

helt enig med deg...

greit at alle kan utvikle eller få hd.. men å avle på det, blir jo som å rope på djevelen det...

Skrevet

Jeg trodde også dette ikke var noe å diskutere engang! Jeg kan skjønne at man må avle på middels HD, på svært sjeldne raser, men å velge eksteriør fremfor helse, synes jeg blir helt feil. Og på raser med mange friske individer, synes jeg det er fullstendig galt å avle på hunder med HD!

Og HD er ingen bagatell, mange hunder blir avlivet pga. av det hvert år, og har man en hund med HD, må man passe på å ikke overbelaste hunden, man kan ofte ikke gå så lange turer man vil, man må passe på åssen underlag hunden går på osv..Altså masse bekymringer man hadde sluppet med en frisk hund!

Man kan sannsynligvis glemme agility, kanskje lydighet og rundering også..

Hunder om har HD, utvikler så vidt jeg har skjønt, også forkalkninger etterhvert, de blir stivere og stivere, de kan gå å avlaste der det gjør vondt, slik at de pådrar seg andre slitasjeskader osv..

Skrevet

Å avle på små raser er helt anderledes enn å avle på mer utbredte raser. Har selv akita som er en liten rase, og shiba som heller ikk er så stor.

For å bevare rasen må man se på helheten, ikke bare HD. Og man må prøve å få inn nytt blod.

Om det kom en ny import som fikk HD C, men ellers var frisk, rasetypisk og hadde godt gemytt, ville jeg mye heller avle på den enn en HDfri hannhund som har slekta full av kløe og allergi...

En slik hund ville jeg forsvare å bruke på linjer som har god helse og god HD statistikk. Og så ville jeg avle videre på de HDfrie avkommene!

På akita har flere lands klubber åpnet for at man kan pare på HD C mot HD fri, men da begrenset til 1 kull, som må røntges før man eventuelt får ta et kull til.

HD kan ha så mange former. Kjente en shcæfer med alvorlig HD med forkalkninger. Vet'en anbefalte avlivning da den var 14 måneder. Hunden ble nesten 11 år, og det var bare de 3 siste årene han ikke dro pulk og fører på fjellet.

Skrevet
Å avle på små raser er helt anderledes enn å avle på mer utbredte raser. Har selv akita som er en liten rase, og shiba som heller ikk er så stor.

For å bevare rasen må man se på helheten, ikke bare HD. Og man må prøve å få inn nytt blod.

Kjære Gud, Hellige Skaper.................det er endelig en person som har skjønt noe. Ååååå..........endelig en som jeg ikke trenger å forklare ting for. Takk og lov. :(:P:P

Et lite tillegg til alle som leser dette, jo mindre populasjon en rase har, jo mere liberal må man være til sine krav, og jo flinkere må man være til å se på helheten. Og eksteriøret er det som er lettest å ødelegge og vanskeligst å bygge opp igjen. Måtte nå alle forstå dette. Jeg skal ta det med i aftenbønnen min. :P

Skrevet

Kjære Gud, Hellige Skaper.................det er endelig en person som har skjønt noe. Ååååå..........endelig en som jeg ikke trenger å forklare ting for. Takk og lov. :(:P:P

Et lite tillegg til alle som leser dette, jo mindre populasjon en rase har, jo mere liberal må man være til sine krav, og jo flinkere må man være til å se på helheten. Og eksteriøret er det som er lettest å ødelegge og vanskeligst å bygge opp igjen. Måtte nå alle forstå dette. Jeg skal ta det med i aftenbønnen min. :P

Hvorfor det?

Skrevet

Hvorfor hva? Det hadde vært bra om du forklarte deg litt bedre. :-)

Hvorfor skal det være akseptebelt å ha lavere standard for raser med små populasjoner (i Norge, formoder jeg - i verden er jo begrepet "liten" ganske relativt... driver selv med en "liten" rase i landsmålestokk, men ny teknologi, importregler og transportmuligheter gjør jo avlsbasen betydelig "større", da...)

- Og hvem kan dokumentere at det er vanskeligere å gjøre noe med eksteriøret enn med helsa i en rase? (De fleste som har fulgt utstillingssirkuset en stund vil vel neppe kunne skrive under på den påstanden, rasene forandrer seg utseendemessig fortere enn mange setter pris på...)

Jeg synes også det er et betimelig spørsmål om alle raser og hunder har livets rett - hvis en hel populasjon er så beheftet med sykdom og plager som enkelte små raser er så skal de kanskje få lov å dø ut i all stillhet?

- Og joda, jeg skjønner at du synes det er vanskelig å velge bort et eksteriørt vakkert eksemplar, men jeg mener det eneste svaret da er å innrømme at man sant og si ikke er så fryktelig interessert i helse... DET er jo en ærlig sak, men ikke særlig akseptert på forumer ala dette, vil jeg tro...

Skrevet

Jeg kunne aldri kjøpt en valp av foreldre som har HD, eller AA. Hadde det ikke vært å oppdrive kull som var etter friske foreldre, så hadde jeg enten venta, eller revurdert rasevalget mitt.

I raser med små populasjoner, så er det litt anerledes ja. Men det gjelder å bruke hue litt der også. Har hunden eks HD-C, så bør andre ting veie opp for det. Dvs annen helse og mentalitet. At den har en lang tittelrekke på utstilling, er alene ikke godt nok for meg.

Å avle på AA synes jeg ikke at man skal gjøre uansett populasjons størrlese. Men det virker som det er mer "stuerent" å avle på hunder med AA-D, enn HD-D eks.

Men. Hva hjelper det om avlshunden har HD/AA-A, om kullet er fult i "dritt"? Bedre å avle på en hund med HD-C fra et friskt kull, enn en hund med HD-A fra et kull der resten har HD/AA.

Avlsdyrets avkom bør komme litt inn i betraktining også. Har man ei tispe med HD-C som man vil parre, så er det kanskje lurt å parre den med en hanne som har gitt lite HD, og som kommer fra et friskt kull.

Å komme med masse solskinnshistorier om hunder som blir gamle med HD, hjelper lite for den som må avlive en hund i sin beste alder pga HD. Det er sjeldent oppdretteren som sitter igjen med den økonomiske belastninga (eks om man velger å operere hunden) og det følelsemessige tapet ved avlivninga.

Helse er mye mer en HD ja. Men HD er en av de tingene valpekjøperne kan få dokumentert at hunden ikke lider av. Det er få lideleser som testes og registreres i NKK. Forhåpentligvis blir det fler. Eks så burde det vært mulig å eks allergiteste avlsdyr i raser som sliter med mye allergier.

For det skulle vel vært i alles interesse at hundene var friske?

Skrevet

Hvorfor skal det være akseptebelt å ha lavere standard for raser med små populasjoner (i Norge, formoder jeg - i verden er jo begrepet "liten" ganske relativt... driver selv med en "liten" rase i landsmålestokk, men ny teknologi, importregler og transportmuligheter gjør jo avlsbasen betydelig "større", da...)

- Og hvem kan dokumentere at det er vanskeligere å gjøre noe med eksteriøret enn med helsa i en rase? (De fleste som har fulgt utstillingssirkuset en stund vil vel neppe kunne skrive under på den påstanden, rasene forandrer seg utseendemessig fortere enn mange setter pris på...)

Jeg synes også det er et betimelig spørsmål om alle raser og hunder har livets rett - hvis en hel populasjon er så beheftet med sykdom og plager som enkelte små raser er så skal de kanskje få lov å dø ut i all stillhet?

- Og joda, jeg skjønner at du synes det er vanskelig å velge bort et eksteriørt vakkert eksemplar, men jeg mener det eneste svaret da er å innrømme at man sant og si ikke er så fryktelig interessert i helse... DET er jo en ærlig sak, men ikke særlig akseptert på forumer ala dette, vil jeg tro...

Jeg kan bare snakke for meg selv, og jeg har ikke lavere standard på mitt K.O. oppdrett enn det er på raser med stor populasjon, heller tvert imot, det er nok derfor jeg kan skilte med beste KSS hund, 2x BIS, 10 flotte gruppeplasseringer, bare i år, og det på både Internasjonele og naonale utstillinger. Det kan da ikke kalles å ha lavere standard.

Og mine avkom er sunne og friske. Jeg importer også hunder i denne rasen, så det er ikke snakk om å basere seg på det som finnes her i landet, og jeg reiser utenlands og parer.

Erfaringsmessig(ikke bare fra meg) er det vansakeligere å bygge opp et ødelagt eksteriør, enn å rette på litt skavanker her og der i helsa.

Jo alle raser har livets rett, men ikke alle individer av de respektive raser.

Jo, helse er viktig, og for meg er en hund sunn og frisk når den ikke viser kliniske tegn på smerter eller ubehag, og er riktig konstruert, og slik er det også sett fra veterinærmedisinsk synspunkt.

Skrevet

Aud: utstillingsresultater har ingenting å si når det gjelder hundens helse, hvis du heller avler på en pen hund med hd, enn en uten hd som ikke er like fin så avler du heller kvantitet enn kvalitet og det blir feil!

Skrevet

aud : var noen litt høyere oppe som spurte om du avlet med hd på de andre hundene dine og... svarte du på det?

Skrevet
aud : var noen litt høyere oppe som spurte om du avlet med hd på de andre hundene dine og... svarte du på det?

Tror hun svarte at hun kunne avle på c, men da da burde den andre være fri. Vet at det ikke var meg du spurte, men jeg mener å ha lest det så da...

Dobermanparringen på hjemmesiden hennes er hvertfall en B og en C om jeg ikke tar helt feil. Det er vel ingen hemmelighet ettersom hun selv har lagt ut hjemmesiden sin her.

Skrevet
Å avle på små raser er helt anderledes enn å avle på mer utbredte raser. Har selv akita som er en liten rase, og shiba som heller ikk er så stor.

For å bevare rasen må man se på helheten, ikke bare HD. Og man må prøve å få inn nytt blod.

Om det kom en ny import som fikk HD C, men ellers var frisk, rasetypisk og hadde godt gemytt, ville jeg mye heller avle på den enn en HDfri hannhund som har slekta full av kløe og allergi...

En slik hund ville jeg forsvare å bruke på linjer som har god helse og god HD statistikk. Og så ville jeg avle videre på de HDfrie avkommene!

På akita har flere lands klubber åpnet for at man kan pare på HD C mot HD fri, men da begrenset til 1 kull, som må røntges før man eventuelt får ta et kull til.

HD kan ha så mange former. Kjente en shcæfer med alvorlig HD med forkalkninger. Vet'en anbefalte avlivning da den var 14 måneder. Hunden ble nesten 11 år, og det var bare de 3 siste årene han ikke dro pulk og fører på fjellet.

=D> =D> =D>

Skrevet

Tror hun svarte at hun kunne avle på c, men da da burde den andre være fri. Vet at det ikke var meg du spurte, men jeg mener å ha lest det så da...

Dobermanparringen på hjemmesiden hennes er hvertfall en B og en C om jeg ikke tar helt feil. Det er vel ingen hemmelighet ettersom hun selv har lagt ut hjemmesiden sin her.

ok.. kommer ikke inn på siden hennes jeg... ser bare ett bilde, og en velkomsthilsen

jaja... bra hun er åpen om det da, så folk kan se etter andre oppdrettere :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...