Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er har en Dvergpincher han på snart 4 år.. Jeg overtok han da han var 2 år og har hatt han siden det. Da han kom til meg var han veldig nervøs og bjeffa veldig mye. Og en slik hund høres veeeldig godt.
Nå har han blitt litt bedre, men bjeffinga er fortsatt et problem.

Nå har jeg fått leie bolig av kommunen pga at jeg skal ha baby i juni. Jeg er veldig bekymret over hvordan dette kommer til og gå med siden de forrige eierne hadde baby å det gikk bra så satser jeg på at det går bra denne gangen også. Men selvfølgelig kommer han nok til og bli litt sjalu i begynnelsen da han er veldig knyttet til meg.

Men tilbake til problemet: Bjeffing! Hunden bjeffer ekstremt når det kommer folk på besøk til meg og når det banker på/ringer på døra. Å om det ikke er noen han kjenner godt og stoler på tar det ganske lang tid før han gir seg med bjeffinga. Likedan er det når jeg er ute med han eller kjører bil og han ser andre hunder, så skulle man tro han er skikkelig aggresiv pga måten han blir på når det kommer andre hunder han ikke kjenner i sikte.

Denne bjeffinga kommer til og bli et problem om det ikke bedrer seg snart siden jeg skal flytte i kommunal BlokkBolig. Egentlig fikk jeg ikke ha hunden der men hun skulle fikse det så jeg dikk ha han der likevell. Da er det viktig for meg at han blir roligere og ikke bjeffer like mye, da jeg må flytte om jeg får klager fra naboene..

Jeg har prøvd ganske mye men ingenting har funket hittil. Nå trenger jeg sårt hjelp. Er det noen som har råd til meg? hva jeg kan prøve, noen å snakke med som er mere erfaren enn meg selv med hunder osv?

Skrevet

Jeg henger meg på denne og spør om det er noen som har tips angående småhundbjeffing i stedet for å lage ny tråd.

Jeg har en papillon som spesielt bjeffer rett utenfor her vi bor. Det er en sånn drittbikkjegreie, for hun er ikke sånn så snart vi er "ute av rekkevidde" fra der vi bor. Men rett utenfor her er hun world police og gneldrer på alle som beveger seg i hennes synsfelt. Nøkking, avleding med godbit, leke, leke med pipelyd, klemming på nesa, det meste er forsøkt. Men jeg opplever det som at hun ikke merker sjøl at hun bjeffer...? Jeg tror ikke hun er redd, men hun er nok lit nervøs. Jeg merker at det blir mer gneldring når det er mørkt.

Dessuten er det jo mye bjeffing på døra. Med Chessea kan jeg be henne gå og legge seg i senga si og hun er generelt enkel å få til å være stille. Men Leja er smånervøs ovenfor folk, og jeg opplever det som at hun bare blir mer usikker om jeg kommanderer henne vekk og unna når det kommer folk.. Så HVA kan man gjøre som faktisk hjelper på en smånervøs hund?

Ellers er bikkja fantastisk. Hvis vi går tur er hun stort sett helt knyst, med unntak av når vi møter andre hunder. Da blir hun fort giret og lager lyd. Men her merker jeg at jeg fint kan bli flinkere til å avlede, for i passeringssituasjoner funker det! Hun er en engel å ha løs, med ett unntak. Hun holder seg alltid tett inntil meg og er flink til å komme på innkalling. Kommer det dog andre hunder setter hun i gang bjeffinga. Hun blir skikkelig "in your face". Hun elsker andre hunder, da. Går vi tur med andren er hun superfornøyd, og alle hunder får komme inn på besøk uten problemer. Men ute skal hun tydelig vis "kontrollere" situasjonen før noen andre rekker å reagere...

Ukjent fenomen for meg dette, som allerede har en hund som nesten aldri bjeffer.

  • 1 month later...
Skrevet
Jeg henger meg på denne og spør om det er noen som har tips angående småhundbjeffing i stedet for å lage ny tråd.

Jeg har en papillon som spesielt bjeffer rett utenfor her vi bor. Det er en sånn drittbikkjegreie, for hun er ikke sånn så snart vi er "ute av rekkevidde" fra der vi bor. Men rett utenfor her er hun world police og gneldrer på alle som beveger seg i hennes synsfelt. Nøkking, avleding med godbit, leke, leke med pipelyd, klemming på nesa, det meste er forsøkt. Men jeg opplever det som at hun ikke merker sjøl at hun bjeffer...? Jeg tror ikke hun er redd, men hun er nok lit nervøs. Jeg merker at det blir mer gneldring når det er mørkt.

Dessuten er det jo mye bjeffing på døra. Med Chessea kan jeg be henne gå og legge seg i senga si og hun er generelt enkel å få til å være stille. Men Leja er smånervøs ovenfor folk, og jeg opplever det som at hun bare blir mer usikker om jeg kommanderer henne vekk og unna når det kommer folk.. Så HVA kan man gjøre som faktisk hjelper på en smånervøs hund?

Ellers er bikkja fantastisk. Hvis vi går tur er hun stort sett helt knyst, med unntak av når vi møter andre hunder. Da blir hun fort giret og lager lyd. Men her merker jeg at jeg fint kan bli flinkere til å avlede, for i passeringssituasjoner funker det! Hun er en engel å ha løs, med ett unntak. Hun holder seg alltid tett inntil meg og er flink til å komme på innkalling. Kommer det dog andre hunder setter hun i gang bjeffinga. Hun blir skikkelig "in your face". Hun elsker andre hunder, da. Går vi tur med andren er hun superfornøyd, og alle hunder får komme inn på besøk uten problemer. Men ute skal hun tydelig vis "kontrollere" situasjonen før noen andre rekker å reagere...

Ukjent fenomen for meg dette, som allerede har en hund som nesten aldri bjeffer.

Må være et voktegen i papilloner? Har akkurat samme problemet her, er faktisk skremmende likt! Og ingenting funker som avledning her heller. Å putte henne i time out funker ikke heller.

Skrevet
Jeg er har en Dvergpincher han på snart 4 år.. Jeg overtok han da han var 2 år og har hatt han siden det. Da han kom til meg var han veldig nervøs og bjeffa veldig mye. Og en slik hund høres veeeldig godt.

Nå har han blitt litt bedre, men bjeffinga er fortsatt et problem.

Nå har jeg fått leie bolig av kommunen pga at jeg skal ha baby i juni. Jeg er veldig bekymret over hvordan dette kommer til og gå med siden de forrige eierne hadde baby å det gikk bra så satser jeg på at det går bra denne gangen også. Men selvfølgelig kommer han nok til og bli litt sjalu i begynnelsen da han er veldig knyttet til meg.

Men tilbake til problemet: Bjeffing! Hunden bjeffer ekstremt når det kommer folk på besøk til meg og når det banker på/ringer på døra. Å om det ikke er noen han kjenner godt og stoler på tar det ganske lang tid før han gir seg med bjeffinga. Likedan er det når jeg er ute med han eller kjører bil og han ser andre hunder, så skulle man tro han er skikkelig aggresiv pga måten han blir på når det kommer andre hunder han ikke kjenner i sikte.

Denne bjeffinga kommer til og bli et problem om det ikke bedrer seg snart siden jeg skal flytte i kommunal BlokkBolig. Egentlig fikk jeg ikke ha hunden der men hun skulle fikse det så jeg dikk ha han der likevell. Da er det viktig for meg at han blir roligere og ikke bjeffer like mye, da jeg må flytte om jeg får klager fra naboene..

Jeg har prøvd ganske mye men ingenting har funket hittil. Nå trenger jeg sårt hjelp. Er det noen som har råd til meg? hva jeg kan prøve, noen å snakke med som er mere erfaren enn meg selv med hunder osv?

Noe av bjeffingen vil du kunne klare å redusere over tid, med trening, men neppe alt.

De aller fleste varsler. Og noen mer enn andre.

Anbefaler deg å ta en tur innom Norsk Pinscherklubbs forum http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net/

Der finnes mange tråder om atferd og trening m.m., og folk med mange års erfaring med rasen :)

Klubben har også en gruppe på facebook https://www.facebook.com/#!/groups/90156402604/

Skrevet
Jeg henger meg på denne og spør om det er noen som har tips angående småhundbjeffing i stedet for å lage ny tråd.

Jeg har en papillon som spesielt bjeffer rett utenfor her vi bor. Det er en sånn drittbikkjegreie, for hun er ikke sånn så snart vi er "ute av rekkevidde" fra der vi bor. Men rett utenfor her er hun world police og gneldrer på alle som beveger seg i hennes synsfelt. Nøkking, avleding med godbit, leke, leke med pipelyd, klemming på nesa, det meste er forsøkt. Men jeg opplever det som at hun ikke merker sjøl at hun bjeffer...? Jeg tror ikke hun er redd, men hun er nok lit nervøs. Jeg merker at det blir mer gneldring når det er mørkt.

Dessuten er det jo mye bjeffing på døra. Med Chessea kan jeg be henne gå og legge seg i senga si og hun er generelt enkel å få til å være stille. Men Leja er smånervøs ovenfor folk, og jeg opplever det som at hun bare blir mer usikker om jeg kommanderer henne vekk og unna når det kommer folk.. Så HVA kan man gjøre som faktisk hjelper på en smånervøs hund?

Ellers er bikkja fantastisk. Hvis vi går tur er hun stort sett helt knyst, med unntak av når vi møter andre hunder. Da blir hun fort giret og lager lyd. Men her merker jeg at jeg fint kan bli flinkere til å avlede, for i passeringssituasjoner funker det! Hun er en engel å ha løs, med ett unntak. Hun holder seg alltid tett inntil meg og er flink til å komme på innkalling. Kommer det dog andre hunder setter hun i gang bjeffinga. Hun blir skikkelig "in your face". Hun elsker andre hunder, da. Går vi tur med andren er hun superfornøyd, og alle hunder får komme inn på besøk uten problemer. Men ute skal hun tydelig vis "kontrollere" situasjonen før noen andre rekker å reagere...

Ukjent fenomen for meg dette, som allerede har en hund som nesten aldri bjeffer.

Har du prøvd kindereggtrening? Sladretrening?

Jeg brukte den metoden på min ene DP for å få hun trygg på store hunder (bjeffet masse på dem). Det gikk utrolig raskt. Nå bjeffer så og si aldri når vi møter andre hunder, merker hele holdningen hennes har endret seg.

Må legge til at hun generelt sett bjeffer lite, men hun bjeffet/gneldret med en gang vi møtte store hunder.

Skrevet

Men min er ikke redd andre hunder. Hun bjeffer fordi hun blir gira og glad av å treffe dem. Men som sagt er det ikke så halvgæærnt vanskelig å avlede henne i møte med andre hunder, og jeg merker en klar forbedring på det området. :)

Men metodene - vil du utdype? Er ikke kjent med dem.

Skrevet

Det har ikke noe å si hva som er årsaken sånn jeg har forstått det. Du kan bruke det til alle situasjoner, ikke bare i forhold til hunder.

Her er noen linker:
http://clickerdog.blogg.no/1272818316_kinderegg_metoden.html

http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=226

http://hundesonen.no/forum/topic/33319-beste-maaten-aa-lcre-inn-sladretrening/


Jeg gjorde det ikke helt som det sto der. Jeg brydde meg ikke sånn veldig om hvordan hun sto i forhold til objektet, og hvordan hun tygget godbitene, osv. Nå har jeg videreført med å bare si bra, og gi godbit når hun ser møtende hunder.

Lurer litt på å begynne å bruke det på whipptevalpen, hun blir helt i ekstase når vi treffer mennesker og hunder ute. :)

Skrevet

Zelda bjeffer fælt også, men hun funker det å avlede med kongle. Ellers, hvis man er ganske rett utenfor, så kanskje det funker å gå inn igjen og prøve på nytt, og gjenta dette et par ganger for å se om det er den rette måten å gjøre det på?

Ellers bjeffer Zelda på diverse naboer som hun ser fra vinduet, og da er det opp i sofaen ved siden av meg til hun er tyst. Hvis jeg ikke gjør dette hver gang hun bjeffer så sklir det ut til å bli mer bjeffing.

Skrevet

Sånn, hvis hunden er usikker og fortsetter å bjeffe på folk som kommer på besøk, kan man be de ignorere hunden, men da må alle ignorere. Ingen "hysj" eller "nei". Sjekk det ut og se hvor lenge han bjeffer hvis ingen ser, tar på eller snakker til han. Går han og legger seg? Slutter han å bry seg?
Det kan hjelpe å stille seg med ryggen til, eller vende hodet vekk fra hunden, og samtidig være engasjert i samtalen menneskene imellom.

Hvis dette fører til at han blir mer utrygg og ikke finner seg til rette, og fortsetter å bjeffe kan du hente frem noen godbiter, be den som besøker om å sette seg ned på huk, og litt til siden. Med hodet vendt til siden, og unngå øyekontakt. Be personen om å kaste gobiten/godbiter på gulvet foran seg. Du må gjerne rose med stemmen hvis hunden tar maten. Etterhvert vil han kanskje snuse litt og ikke være interssert, eller bli klødd litt på. Da er hilsingen over, og hunden skal få lov til å være alene eller gjøre det den vil gjøre. Unngå å dra situasjonen for langt, ikke strekk ut hånda over hodet på den, heller legg håndflata opp og klø den på haka eller på brystet. Alle bevegelser som virker truende utgjør en negativ assosiasjon. Så hvis hunden ikke vil mer enn å snuse litt, så respekter det :)
Målet er at han skal forstå at beøkende som kommer inn døra er rolige, vennlige mennesker med godbiter som bare vil familien vel :-)

Mens den andre lille pelsen (ikke TS) trenger nok mer enn bare avledning. Har du noen kommandoer du kan bruke for å bryte atferden (vet at du har prøvd ganske mye uten hell men spør likevel)? Typ sitt? eller har du en kontaktlyd? Hva skjer hvis du begynner å bevege deg med en leke for oppfordring til jakt eller lek?
Belønn i alle fall når hun vil ta kontakt med deg, bare det er et biiittelite blikk. Bruk gjerne klikker hvis du har brukt det før. Ellers å fjerne henne fra situasjonen samtidig som du har fått kontakt eller en eller annen form for anerskjennelse av henne kan være effektivt. Da får du belønnet en ønskelig atferd og samtidig forsterket det du ikke ønsker. Har du prøvd det før? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...