Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon i Flexibånd angrep Schäfer, mister erstatning..


Guest Kåre Lise
 Share

Recommended Posts

Tusen takk for underholdningen popcorn.gif

Ikke veldig konstruktivt.

Hvis schæfereier ikke klarte å holde igjen hunden sin ( som det står i artikkelen) så kan umulig pappillonen ha sitti i trynet på den, sant? Den har neppe hatt fysisk kontakt med schæferen en gang. Er det bare jeg som leser det sånn?

Enn om schäferhund og eier står på et sted, i ro, og venter på at ilsk papillon skal passere. Ilsk papillon har mentalt tilbakestående eier som ikke klarer å håndtere et flexibånd, og lar papillon springe MOT schäferhund. Eier trekker seg unna, m schäferhund med, men papillon pusher videre mot dem. Raskere enn man klarer å dra schäferhund med seg (noen ganger er det tungt å dra labradoren min med seg, uansett hvor ***** pent hun går i bånd). Papillon trøkker mot hund og eier, beveger seg raskt, gneldrende og effektivt inn i deres private sfære. Schäferhund føler papillon truer eier og seg selv. Schäferhund har ikke sjans å trekke seg unna. Papillon trøkker videre. Schäfer sier i fra at dette er ukult.

Sånn leser jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå blir jeg vel lynsjet, men synes faktisk dommer var helt rettferdig. Ankelbiteren var ikke under kontroll, schæferhunden var så der under kontroll. Eier tok i hvert fall ett vist ansvar for noe h*n

Jeg leste de første to sidene med stor iver, og planla et svar tilogmed, men så skled bare alt over i en personlig mølje

Vel, jeg har greid det uten TR og med sunn fornuft og mye trening

Nei, uhell bør ikke skje når man har en sinna hund, man bør ikke gå med sinnahund i 8 m flexi som står i fri og håpe på det beste, men om det kommer en ukontrollert hund helt oppi sinnahunden så er det ikke sinnahunden som har et uhell i mine øyne, da er det eier av hunden som kommer bort som har et uhell. Igjen, det er forskjell på at hunden har 20 cm spillerom og at den drar deg over gata..

Og jo, jeg mener seriøst at det ikke er problematisk at folk har hunder som ikke tåler andre. Så lenge de klarer og holde igjen i båndet (kort bånd) så er det greit for meg, hvorfor skulle det ikke være det?

Ikke veldig konstruktivt.

Enn om schäferhund og eier står på et sted, i ro, og venter på at ilsk papillon skal passere. Ilsk papillon har mentalt tilbakestående eier som ikke klarer å håndtere et flexibånd, og lar papillon springe MOT schäferhund. Eier trekker seg unna, m schäferhund med, men papillon pusher videre mot dem. Raskere enn man klarer å dra schäferhund med seg (noen ganger er det tungt å dra labradoren min med seg, uansett hvor ***** pent hun går i bånd). Papillon trøkker mot hund og eier, beveger seg raskt, gneldrende og effektivt inn i deres private sfære. Schäferhund føler papillon truer eier og seg selv. Schäferhund har ikke sjans å trekke seg unna. Papillon trøkker videre. Schäfer sier i fra at dette er ukult.

Sånn leser jeg det.

Og deres tolkning av hendelsesforløpet her har helt sikkert ingenting med fordommer mot små hunder og deres eiere å gjøre.. Det står jo gang på gang i artikkelen at papillonen var aggressiv, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men om det kommer en hund i trynet på bikkja mi og bråker. og om min da følte seg såpass ukomfortabel at den svarte? hvordan skulle jeg klart å forhindre det? jeg vil ikke klare å holde igjen min hund i en slik situasjon helt oppi oss, og hvordan blir det da min feil??

Nei her er det best å være føre var å la andre hunder fly!! Min har ikke som vane å svare, det har nok heller ikke snusken sin vil jeg anta. Skal alle med stor hund da gå rundt med grime fordi det kan komme en liten dritthund bort som vil bli skadet pga størrelsesforskjellen?? Nei vet du hva. Jeg skal holde kontroll på min, men da må andre eiere ha kontroll på sine også uansett størrelse!!! For om min hund blir angrepet av en mindre en så vil det være naturlig for de fleste å forsvare seg selv ved behov?

Ellers så synes jeg artikkelen har for lite informasjon til å fordele skyld på en part :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en hund man ikke klarer kontrollere så burde man revurdere litt.

Har selv hatt det som 2ne beskriver som møkkabikkjer (bl.annet rottweiler på 60 kg som ville tygge i stykker alt av hunder - tisper som hannhunder), men jeg har da hindret at de har skambitt andre hunder uansett størrelse fordi jeg har vært mitt ansvar bevisst og hatt kontroll på dyret, selv med små hoppende hunder midt i fleisen på dem.

I en situasjon hvor jeg hadde gått med en møkkabikkje og det hadde kommet en hoppende liten sak i andre enden av ei flexiline - enten den hadde vært agressiv eller ikke, så hadde jeg da tuppa vekk den lille saken og samtidig sørget for at jeg hadde min under kontroll at den ikke hadde eti opp småttingen. Jeg hadde også bedt vedkommend ei andre ennen av flexilina om å rulle inn bikkja si. Det er mitt ansvar som hundeeier det, spesielt om jeg velger å ha en hund som er sånn skrudd sammen at den skambiter andre hunder.

Fordele skyld på en part? Er det ingen som ser hva 2n gang på gang på gang har skrevet, og som står klart i artikkelen da? Ar lagmannsretten idømte begge hundeeierene delt ansvar og skyld. Det går ganske klart ut fra artikkelen at ingen av hundeeierene hadde kontroll på sine hunder. Den ene lot den veme i andre enn av ei flexiline, den andre klarte ikke holde igjen bikkja si.

Jeg tror, at det er innmari lett å legge skylden på mangel på kontroll på egen hund samt at man har en møkkabikkje over på andre som ikke har kontroll på sine hunder. Det neste blir at man slenger på bikkjene gule sløyfer og bruker dette som unnskyldning om firfotingen tygger på en annen en: Men jeg hadde jo hengt på gul sløyfe, når folk ikke klarer respektere det er det da ikke min skyld at Fido tygde i filler den andre hunden ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kommenterer et alternativt handlingsforløp fordi du 2ne virker å mene at uansett hva så skal hunder tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne. De skal ikke lee på et øre, i følge deg, og det er jeg uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kommenterer et alternativt handlingsforløp fordi du 2ne virker å mene at uansett hva så skal hunder tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne. De skal ikke lee på et øre, i følge deg, og det er jeg uenig i.

Nei, det tviler jeg sterkt på at 2ne mener. Jeg vil tro at hun mener at DERSOM man har en hund som ikke tåler slike hunder midt opp i fleisen, så må man som eier sørge for å ha en strategi for å håndtere slike situasjoner, som f eks ha grime på bikkja slik at man LETTERE får kontroll på hundens snuteparti som jo er den delen av en hund som har tenner og kan bite, evt får man ha munnkurv på dyret etc etc...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kommenterer et alternativt handlingsforløp fordi du 2ne virker å mene at uansett hva så skal hunder tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne. De skal ikke lee på et øre, i følge deg, og det er jeg uenig i.

Da burde du sannsynligvis lese innleggene mine en gang til, jeg har ikke antydet at hunder skal "tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne" uten å lee på et øre. Jeg har vært ganske direkte på at om du har ei sånn drittbikkje som ikke tåler å få andre hunder i nærheten av seg eller eier, så skal du som eier ha kontroll på den drittbikkja. Jeg har også fortalt om mine drittbikkjer, og det ansvaret jeg mener jeg har hatt for at de ikke skal skade noen, og jeg har vært rimelig direkte gang på gang på gang at her syns jeg det er TO idioteiere. TO. 2. 1 + 1. Hadde de begge tatt ansvar for hva de hadde med seg ut blant folk, så hadde ikke papillonen trengt behandling for 60.000 kr.

At du leser det sånn at jeg liksom skal mene at bikkja ikke får reagere, har vel mer med at du ikke har den kontrollen på hunden din å gjøre, enn hva jeg faktisk skriver, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest hele diskusjonen her, men jeg kjenner at jeg er litt delt.

Jeg synes på en måte at litt skyld ligger hos papilloneieren i andre enden av flexibåndet. Hadde vedkommende holdt hunden sin under kontroll, så ville det jo ikke vært noen veterinærregning å betale i utgangspunktet.

Samtidig, så synes jeg vitterlig at hunder som ferdes ute i områder hvor man treffer på mennesker og dyr, burde være såpass tamme at de ikke lemlester andre hunder som kommer løpende bort. Hvis hundene er så aggressive mot andre hunder så bør man kanskje vurdere munnkurv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og deres tolkning av hendelsesforløpet her har helt sikkert ingenting med fordommer mot små hunder og deres eiere å gjøre.. Det står jo gang på gang i artikkelen at papillonen var aggressiv, liksom.

Deres tolkning? Jeg sier ikke så veldig mye om tolkningen av hendelsesforløpet. Og som jeg ivertfall pressiserte tidligere så har jeg p åingen måte tolket det dit henn at dette var en aggressiv pappilion, det spiller ingen rolle.

Min tolkning av denne saken har forøvrig heller ikke så mye med min mening ang ansvar og skyld generellt, og det er det jeg snakker om. Det er umulig for meg og ha en mening om akkurat hva som har skjedd her ettersom artikkelen åpner for stor grad av egen tolkning. Det eneste jeg sier er at jeg personlig hadde ikke utelukkende tatt på meg ansvar, skyld eller betalt erstatning i en lignende sak, hadde det skjedd meg, men det kommer selvfølgelig ann på detaljene. Det er også helt likegyldig om det er store eller små hunder og hvilken rase eller blanding det er. Det er langt ifra bare små hunder som går med blinde eiere med idiotboks i fri i hånda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest hele diskusjonen her, men jeg kjenner at jeg er litt delt.

Jeg synes på en måte at litt skyld ligger hos papilloneieren i andre enden av flexibåndet. Hadde vedkommende holdt hunden sin under kontroll, så ville det jo ikke vært noen veterinærregning å betale i utgangspunktet.

Samtidig, så synes jeg vitterlig at hunder som ferdes ute i områder hvor man treffer på mennesker og dyr, burde være såpass tamme at de ikke lemlester andre hunder som kommer løpende bort. Hvis hundene er så aggressive mot andre hunder så bør man kanskje vurdere munnkurv.

Går folk virkelig rundt og tror at alle hunder er får i ulveklær? Viss alle hunder hadde vært så snille så hadde vi ikke hørt om samkjønnsaggresjon, fryktaggresjon, dårlige nerver osv så ofte hadde vi vel? Da kunne vi jo bare sluppet hundene våre alle sammen, det har jo ikke noe og si at de bråker litt liksom, det er jo ingen som kommer til og bite *himle*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deres tolkning? Jeg sier ikke så veldig mye om tolkningen av hendelsesforløpet. Og som jeg ivertfall pressiserte tidligere så har jeg p åingen måte tolket det dit henn at dette var en aggressiv pappilion, det spiller ingen rolle.

Min tolkning av denne saken har forøvrig heller ikke så mye med min mening ang ansvar og skyld generellt, og det er det jeg snakker om. Det er umulig for meg og ha en mening om akkurat hva som har skjedd her ettersom artikkelen åpner for stor grad av egen tolkning. Det eneste jeg sier er at jeg personlig hadde ikke utelukkende tatt på meg ansvar, skyld eller betalt erstatning i en lignende sak, hadde det skjedd meg, men det kommer selvfølgelig ann på detaljene. Det er også helt likegyldig om det er store eller små hunder og hvilken rase eller blanding det er. Det er langt ifra bare små hunder som går med blinde eiere med idiotboks i fri i hånda...

Nå er eieren av schäferen dømt til å betale halvparten av veterinærregningene, jeg tipper at ikke engang du hadde hatt så mye du skulle sagt om du ble dømt til å betale for skade bikkja di gjorde fordi du ikke klarte å kontrollere den.

Og nei, jeg tror ikke at hunder er får i ulveklær, det er nettopp derfor jeg syns at folk bør ha kontroll på dyra sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er eieren av schäferen dømt til å betale halvparten av veterinærregningene, jeg tipper at ikke engang du hadde hatt så mye du skulle sagt om du ble dømt til å betale for skade bikkja di gjorde fordi du ikke klarte å kontrollere den.

Og nei, jeg tror ikke at hunder er får i ulveklær, det er nettopp derfor jeg syns at folk bør ha kontroll på dyra sine.

Det er da vell ingen som har sagt noe annet ? Ingen har noe de skulle ha sagt om man blir dømt til noe, men jeg kan fortsatt ha en mening om det er rett eller ikke. Og igjen hvorfor skal jeg eller noen andre ha problem med hvilke hunder andre har? Så lenge de klarer og holde i et kort bånd så har jeg mulighet til og gå rundt, vekk, gi dem den plassen de trenger. Det samme kan ikke sies om folk som setter boksen i fri eller slipper bikkja til tross for helt eller delvis manglende kontroll.. Viss alle hadde vært i stand til og korte inn båndet så hadde ikke slike problemer eksistert.

Og for min del så gjelder det og holde sin egen hund på trygg avstand, uansett om den er stor eller liten, kommer det hunder (løse eller ukontrollerte) bort til en annen hund og i verste fall blir kvestet så synes jeg eier av den som kommer bort kan takke seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hoppende papillonvalp og en uvitende, lykkelig eier. Jeg lot valpen løp hoppende mot andre hunder. Han er jo tross alt bare en liiiiiten valp! Helt frem til vi møtte en greyhound, og selvfølgelig eieren. Det var akkurat der og da - hun stod og kjeftet på meg skikkelig. Jeg bare rygget litt unna og trengte å fordøye det hun sa, men hun hadde et godt poeng.

Nå - Hver gang vi møter en hund, er valpen i nærheten av meg med riktig bruk av "den derre flexi". Får jeg et godkjent blikk av eieren, går vi nærmere til den andre hunden, mens flexien er fortsatt låst. Og der tar vi det som det kommer.

Får jeg ingen øyekontakt, eller et negativ blikk av eieren - så går vi videre uten å hilse på den andre hunden...

Man lærer så lenge man lever, og jeg er takknemlig for at den greyhoundeieren tok seg tid til å banke vettet inn i meg, i hvert fall før noen skader valpen min på grunn av min egen uvitende!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...