Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon i Flexibånd angrep Schäfer, mister erstatning..


Guest Kåre Lise
 Share

Recommended Posts

Tusen takk for underholdningen popcorn.gif

Ikke veldig konstruktivt.

Hvis schæfereier ikke klarte å holde igjen hunden sin ( som det står i artikkelen) så kan umulig pappillonen ha sitti i trynet på den, sant? Den har neppe hatt fysisk kontakt med schæferen en gang. Er det bare jeg som leser det sånn?

Enn om schäferhund og eier står på et sted, i ro, og venter på at ilsk papillon skal passere. Ilsk papillon har mentalt tilbakestående eier som ikke klarer å håndtere et flexibånd, og lar papillon springe MOT schäferhund. Eier trekker seg unna, m schäferhund med, men papillon pusher videre mot dem. Raskere enn man klarer å dra schäferhund med seg (noen ganger er det tungt å dra labradoren min med seg, uansett hvor ***** pent hun går i bånd). Papillon trøkker mot hund og eier, beveger seg raskt, gneldrende og effektivt inn i deres private sfære. Schäferhund føler papillon truer eier og seg selv. Schäferhund har ikke sjans å trekke seg unna. Papillon trøkker videre. Schäfer sier i fra at dette er ukult.

Sånn leser jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå blir jeg vel lynsjet, men synes faktisk dommer var helt rettferdig. Ankelbiteren var ikke under kontroll, schæferhunden var så der under kontroll. Eier tok i hvert fall ett vist ansvar for noe h*n

Jeg leste de første to sidene med stor iver, og planla et svar tilogmed, men så skled bare alt over i en personlig mølje

Vel, jeg har greid det uten TR og med sunn fornuft og mye trening

Nei, uhell bør ikke skje når man har en sinna hund, man bør ikke gå med sinnahund i 8 m flexi som står i fri og håpe på det beste, men om det kommer en ukontrollert hund helt oppi sinnahunden så er det ikke sinnahunden som har et uhell i mine øyne, da er det eier av hunden som kommer bort som har et uhell. Igjen, det er forskjell på at hunden har 20 cm spillerom og at den drar deg over gata..

Og jo, jeg mener seriøst at det ikke er problematisk at folk har hunder som ikke tåler andre. Så lenge de klarer og holde igjen i båndet (kort bånd) så er det greit for meg, hvorfor skulle det ikke være det?

Ikke veldig konstruktivt.

Enn om schäferhund og eier står på et sted, i ro, og venter på at ilsk papillon skal passere. Ilsk papillon har mentalt tilbakestående eier som ikke klarer å håndtere et flexibånd, og lar papillon springe MOT schäferhund. Eier trekker seg unna, m schäferhund med, men papillon pusher videre mot dem. Raskere enn man klarer å dra schäferhund med seg (noen ganger er det tungt å dra labradoren min med seg, uansett hvor ***** pent hun går i bånd). Papillon trøkker mot hund og eier, beveger seg raskt, gneldrende og effektivt inn i deres private sfære. Schäferhund føler papillon truer eier og seg selv. Schäferhund har ikke sjans å trekke seg unna. Papillon trøkker videre. Schäfer sier i fra at dette er ukult.

Sånn leser jeg det.

Og deres tolkning av hendelsesforløpet her har helt sikkert ingenting med fordommer mot små hunder og deres eiere å gjøre.. Det står jo gang på gang i artikkelen at papillonen var aggressiv, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men om det kommer en hund i trynet på bikkja mi og bråker. og om min da følte seg såpass ukomfortabel at den svarte? hvordan skulle jeg klart å forhindre det? jeg vil ikke klare å holde igjen min hund i en slik situasjon helt oppi oss, og hvordan blir det da min feil??

Nei her er det best å være føre var å la andre hunder fly!! Min har ikke som vane å svare, det har nok heller ikke snusken sin vil jeg anta. Skal alle med stor hund da gå rundt med grime fordi det kan komme en liten dritthund bort som vil bli skadet pga størrelsesforskjellen?? Nei vet du hva. Jeg skal holde kontroll på min, men da må andre eiere ha kontroll på sine også uansett størrelse!!! For om min hund blir angrepet av en mindre en så vil det være naturlig for de fleste å forsvare seg selv ved behov?

Ellers så synes jeg artikkelen har for lite informasjon til å fordele skyld på en part :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en hund man ikke klarer kontrollere så burde man revurdere litt.

Har selv hatt det som 2ne beskriver som møkkabikkjer (bl.annet rottweiler på 60 kg som ville tygge i stykker alt av hunder - tisper som hannhunder), men jeg har da hindret at de har skambitt andre hunder uansett størrelse fordi jeg har vært mitt ansvar bevisst og hatt kontroll på dyret, selv med små hoppende hunder midt i fleisen på dem.

I en situasjon hvor jeg hadde gått med en møkkabikkje og det hadde kommet en hoppende liten sak i andre enden av ei flexiline - enten den hadde vært agressiv eller ikke, så hadde jeg da tuppa vekk den lille saken og samtidig sørget for at jeg hadde min under kontroll at den ikke hadde eti opp småttingen. Jeg hadde også bedt vedkommend ei andre ennen av flexilina om å rulle inn bikkja si. Det er mitt ansvar som hundeeier det, spesielt om jeg velger å ha en hund som er sånn skrudd sammen at den skambiter andre hunder.

Fordele skyld på en part? Er det ingen som ser hva 2n gang på gang på gang har skrevet, og som står klart i artikkelen da? Ar lagmannsretten idømte begge hundeeierene delt ansvar og skyld. Det går ganske klart ut fra artikkelen at ingen av hundeeierene hadde kontroll på sine hunder. Den ene lot den veme i andre enn av ei flexiline, den andre klarte ikke holde igjen bikkja si.

Jeg tror, at det er innmari lett å legge skylden på mangel på kontroll på egen hund samt at man har en møkkabikkje over på andre som ikke har kontroll på sine hunder. Det neste blir at man slenger på bikkjene gule sløyfer og bruker dette som unnskyldning om firfotingen tygger på en annen en: Men jeg hadde jo hengt på gul sløyfe, når folk ikke klarer respektere det er det da ikke min skyld at Fido tygde i filler den andre hunden ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kommenterer et alternativt handlingsforløp fordi du 2ne virker å mene at uansett hva så skal hunder tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne. De skal ikke lee på et øre, i følge deg, og det er jeg uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kommenterer et alternativt handlingsforløp fordi du 2ne virker å mene at uansett hva så skal hunder tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne. De skal ikke lee på et øre, i følge deg, og det er jeg uenig i.

Nei, det tviler jeg sterkt på at 2ne mener. Jeg vil tro at hun mener at DERSOM man har en hund som ikke tåler slike hunder midt opp i fleisen, så må man som eier sørge for å ha en strategi for å håndtere slike situasjoner, som f eks ha grime på bikkja slik at man LETTERE får kontroll på hundens snuteparti som jo er den delen av en hund som har tenner og kan bite, evt får man ha munnkurv på dyret etc etc...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kommenterer et alternativt handlingsforløp fordi du 2ne virker å mene at uansett hva så skal hunder tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne. De skal ikke lee på et øre, i følge deg, og det er jeg uenig i.

Da burde du sannsynligvis lese innleggene mine en gang til, jeg har ikke antydet at hunder skal "tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne" uten å lee på et øre. Jeg har vært ganske direkte på at om du har ei sånn drittbikkje som ikke tåler å få andre hunder i nærheten av seg eller eier, så skal du som eier ha kontroll på den drittbikkja. Jeg har også fortalt om mine drittbikkjer, og det ansvaret jeg mener jeg har hatt for at de ikke skal skade noen, og jeg har vært rimelig direkte gang på gang på gang at her syns jeg det er TO idioteiere. TO. 2. 1 + 1. Hadde de begge tatt ansvar for hva de hadde med seg ut blant folk, så hadde ikke papillonen trengt behandling for 60.000 kr.

At du leser det sånn at jeg liksom skal mene at bikkja ikke får reagere, har vel mer med at du ikke har den kontrollen på hunden din å gjøre, enn hva jeg faktisk skriver, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest hele diskusjonen her, men jeg kjenner at jeg er litt delt.

Jeg synes på en måte at litt skyld ligger hos papilloneieren i andre enden av flexibåndet. Hadde vedkommende holdt hunden sin under kontroll, så ville det jo ikke vært noen veterinærregning å betale i utgangspunktet.

Samtidig, så synes jeg vitterlig at hunder som ferdes ute i områder hvor man treffer på mennesker og dyr, burde være såpass tamme at de ikke lemlester andre hunder som kommer løpende bort. Hvis hundene er så aggressive mot andre hunder så bør man kanskje vurdere munnkurv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og deres tolkning av hendelsesforløpet her har helt sikkert ingenting med fordommer mot små hunder og deres eiere å gjøre.. Det står jo gang på gang i artikkelen at papillonen var aggressiv, liksom.

Deres tolkning? Jeg sier ikke så veldig mye om tolkningen av hendelsesforløpet. Og som jeg ivertfall pressiserte tidligere så har jeg p åingen måte tolket det dit henn at dette var en aggressiv pappilion, det spiller ingen rolle.

Min tolkning av denne saken har forøvrig heller ikke så mye med min mening ang ansvar og skyld generellt, og det er det jeg snakker om. Det er umulig for meg og ha en mening om akkurat hva som har skjedd her ettersom artikkelen åpner for stor grad av egen tolkning. Det eneste jeg sier er at jeg personlig hadde ikke utelukkende tatt på meg ansvar, skyld eller betalt erstatning i en lignende sak, hadde det skjedd meg, men det kommer selvfølgelig ann på detaljene. Det er også helt likegyldig om det er store eller små hunder og hvilken rase eller blanding det er. Det er langt ifra bare små hunder som går med blinde eiere med idiotboks i fri i hånda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest hele diskusjonen her, men jeg kjenner at jeg er litt delt.

Jeg synes på en måte at litt skyld ligger hos papilloneieren i andre enden av flexibåndet. Hadde vedkommende holdt hunden sin under kontroll, så ville det jo ikke vært noen veterinærregning å betale i utgangspunktet.

Samtidig, så synes jeg vitterlig at hunder som ferdes ute i områder hvor man treffer på mennesker og dyr, burde være såpass tamme at de ikke lemlester andre hunder som kommer løpende bort. Hvis hundene er så aggressive mot andre hunder så bør man kanskje vurdere munnkurv.

Går folk virkelig rundt og tror at alle hunder er får i ulveklær? Viss alle hunder hadde vært så snille så hadde vi ikke hørt om samkjønnsaggresjon, fryktaggresjon, dårlige nerver osv så ofte hadde vi vel? Da kunne vi jo bare sluppet hundene våre alle sammen, det har jo ikke noe og si at de bråker litt liksom, det er jo ingen som kommer til og bite *himle*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deres tolkning? Jeg sier ikke så veldig mye om tolkningen av hendelsesforløpet. Og som jeg ivertfall pressiserte tidligere så har jeg p åingen måte tolket det dit henn at dette var en aggressiv pappilion, det spiller ingen rolle.

Min tolkning av denne saken har forøvrig heller ikke så mye med min mening ang ansvar og skyld generellt, og det er det jeg snakker om. Det er umulig for meg og ha en mening om akkurat hva som har skjedd her ettersom artikkelen åpner for stor grad av egen tolkning. Det eneste jeg sier er at jeg personlig hadde ikke utelukkende tatt på meg ansvar, skyld eller betalt erstatning i en lignende sak, hadde det skjedd meg, men det kommer selvfølgelig ann på detaljene. Det er også helt likegyldig om det er store eller små hunder og hvilken rase eller blanding det er. Det er langt ifra bare små hunder som går med blinde eiere med idiotboks i fri i hånda...

Nå er eieren av schäferen dømt til å betale halvparten av veterinærregningene, jeg tipper at ikke engang du hadde hatt så mye du skulle sagt om du ble dømt til å betale for skade bikkja di gjorde fordi du ikke klarte å kontrollere den.

Og nei, jeg tror ikke at hunder er får i ulveklær, det er nettopp derfor jeg syns at folk bør ha kontroll på dyra sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er eieren av schäferen dømt til å betale halvparten av veterinærregningene, jeg tipper at ikke engang du hadde hatt så mye du skulle sagt om du ble dømt til å betale for skade bikkja di gjorde fordi du ikke klarte å kontrollere den.

Og nei, jeg tror ikke at hunder er får i ulveklær, det er nettopp derfor jeg syns at folk bør ha kontroll på dyra sine.

Det er da vell ingen som har sagt noe annet ? Ingen har noe de skulle ha sagt om man blir dømt til noe, men jeg kan fortsatt ha en mening om det er rett eller ikke. Og igjen hvorfor skal jeg eller noen andre ha problem med hvilke hunder andre har? Så lenge de klarer og holde i et kort bånd så har jeg mulighet til og gå rundt, vekk, gi dem den plassen de trenger. Det samme kan ikke sies om folk som setter boksen i fri eller slipper bikkja til tross for helt eller delvis manglende kontroll.. Viss alle hadde vært i stand til og korte inn båndet så hadde ikke slike problemer eksistert.

Og for min del så gjelder det og holde sin egen hund på trygg avstand, uansett om den er stor eller liten, kommer det hunder (løse eller ukontrollerte) bort til en annen hund og i verste fall blir kvestet så synes jeg eier av den som kommer bort kan takke seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hoppende papillonvalp og en uvitende, lykkelig eier. Jeg lot valpen løp hoppende mot andre hunder. Han er jo tross alt bare en liiiiiten valp! Helt frem til vi møtte en greyhound, og selvfølgelig eieren. Det var akkurat der og da - hun stod og kjeftet på meg skikkelig. Jeg bare rygget litt unna og trengte å fordøye det hun sa, men hun hadde et godt poeng.

Nå - Hver gang vi møter en hund, er valpen i nærheten av meg med riktig bruk av "den derre flexi". Får jeg et godkjent blikk av eieren, går vi nærmere til den andre hunden, mens flexien er fortsatt låst. Og der tar vi det som det kommer.

Får jeg ingen øyekontakt, eller et negativ blikk av eieren - så går vi videre uten å hilse på den andre hunden...

Man lærer så lenge man lever, og jeg er takknemlig for at den greyhoundeieren tok seg tid til å banke vettet inn i meg, i hvert fall før noen skader valpen min på grunn av min egen uvitende!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...