Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon i Flexibånd angrep Schäfer, mister erstatning..


Recommended Posts

Skrevet
Nei, uhell bør ikke skje når man har en sinna hund, man bør ikke gå med sinnahund i 8 m flexi som står i fri og håpe på det beste, men om det kommer en ukontrollert hund helt oppi sinnahunden så er det ikke sinnahunden som har et uhell i mine øyne, da er det eier av hunden som kommer bort som har et uhell. Igjen, det er forskjell på at hunden har 20 cm spillerom og at den drar deg over gata..

Og jo, jeg mener seriøst at det ikke er problematisk at folk har hunder som ikke tåler andre. Så lenge de klarer og holde igjen i båndet (kort bånd) så er det greit for meg, hvorfor skulle det ikke være det?

Ikke veldig konstruktivt.

Enn om schäferhund og eier står på et sted, i ro, og venter på at ilsk papillon skal passere. Ilsk papillon har mentalt tilbakestående eier som ikke klarer å håndtere et flexibånd, og lar papillon springe MOT schäferhund. Eier trekker seg unna, m schäferhund med, men papillon pusher videre mot dem. Raskere enn man klarer å dra schäferhund med seg (noen ganger er det tungt å dra labradoren min med seg, uansett hvor ***** pent hun går i bånd). Papillon trøkker mot hund og eier, beveger seg raskt, gneldrende og effektivt inn i deres private sfære. Schäferhund føler papillon truer eier og seg selv. Schäferhund har ikke sjans å trekke seg unna. Papillon trøkker videre. Schäfer sier i fra at dette er ukult.

Sånn leser jeg det.

Og deres tolkning av hendelsesforløpet her har helt sikkert ingenting med fordommer mot små hunder og deres eiere å gjøre.. Det står jo gang på gang i artikkelen at papillonen var aggressiv, liksom.

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå blir jeg vel lynsjet, men synes faktisk dommer var helt rettferdig. Ankelbiteren var ikke under kontroll, schæferhunden var så der under kontroll. Eier tok i hvert fall ett vist ansvar for noe h*n

Jeg leste de første to sidene med stor iver, og planla et svar tilogmed, men så skled bare alt over i en personlig mølje

Vel, jeg har greid det uten TR og med sunn fornuft og mye trening

Skrevet

Unnskyld meg, men om det kommer en hund i trynet på bikkja mi og bråker. og om min da følte seg såpass ukomfortabel at den svarte? hvordan skulle jeg klart å forhindre det? jeg vil ikke klare å holde igjen min hund i en slik situasjon helt oppi oss, og hvordan blir det da min feil??

Nei her er det best å være føre var å la andre hunder fly!! Min har ikke som vane å svare, det har nok heller ikke snusken sin vil jeg anta. Skal alle med stor hund da gå rundt med grime fordi det kan komme en liten dritthund bort som vil bli skadet pga størrelsesforskjellen?? Nei vet du hva. Jeg skal holde kontroll på min, men da må andre eiere ha kontroll på sine også uansett størrelse!!! For om min hund blir angrepet av en mindre en så vil det være naturlig for de fleste å forsvare seg selv ved behov?

Ellers så synes jeg artikkelen har for lite informasjon til å fordele skyld på en part :-)

Skrevet

Har man en hund man ikke klarer kontrollere så burde man revurdere litt.

Har selv hatt det som 2ne beskriver som møkkabikkjer (bl.annet rottweiler på 60 kg som ville tygge i stykker alt av hunder - tisper som hannhunder), men jeg har da hindret at de har skambitt andre hunder uansett størrelse fordi jeg har vært mitt ansvar bevisst og hatt kontroll på dyret, selv med små hoppende hunder midt i fleisen på dem.

I en situasjon hvor jeg hadde gått med en møkkabikkje og det hadde kommet en hoppende liten sak i andre enden av ei flexiline - enten den hadde vært agressiv eller ikke, så hadde jeg da tuppa vekk den lille saken og samtidig sørget for at jeg hadde min under kontroll at den ikke hadde eti opp småttingen. Jeg hadde også bedt vedkommend ei andre ennen av flexilina om å rulle inn bikkja si. Det er mitt ansvar som hundeeier det, spesielt om jeg velger å ha en hund som er sånn skrudd sammen at den skambiter andre hunder.

Fordele skyld på en part? Er det ingen som ser hva 2n gang på gang på gang har skrevet, og som står klart i artikkelen da? Ar lagmannsretten idømte begge hundeeierene delt ansvar og skyld. Det går ganske klart ut fra artikkelen at ingen av hundeeierene hadde kontroll på sine hunder. Den ene lot den veme i andre enn av ei flexiline, den andre klarte ikke holde igjen bikkja si.

Jeg tror, at det er innmari lett å legge skylden på mangel på kontroll på egen hund samt at man har en møkkabikkje over på andre som ikke har kontroll på sine hunder. Det neste blir at man slenger på bikkjene gule sløyfer og bruker dette som unnskyldning om firfotingen tygger på en annen en: Men jeg hadde jo hengt på gul sløyfe, når folk ikke klarer respektere det er det da ikke min skyld at Fido tygde i filler den andre hunden ...

Skrevet

Ellers så synes jeg artikkelen har for lite informasjon til å fordele skyld på en part :-)

Og allikevel så går de fleste ut fra at papillonen var bråkete - inkludert deg.

Skrevet

Nei, jeg kommenterer et alternativt handlingsforløp fordi du 2ne virker å mene at uansett hva så skal hunder tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne. De skal ikke lee på et øre, i følge deg, og det er jeg uenig i.

Skrevet
Nei, jeg kommenterer et alternativt handlingsforløp fordi du 2ne virker å mene at uansett hva så skal hunder tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne. De skal ikke lee på et øre, i følge deg, og det er jeg uenig i.

Nei, det tviler jeg sterkt på at 2ne mener. Jeg vil tro at hun mener at DERSOM man har en hund som ikke tåler slike hunder midt opp i fleisen, så må man som eier sørge for å ha en strategi for å håndtere slike situasjoner, som f eks ha grime på bikkja slik at man LETTERE får kontroll på hundens snuteparti som jo er den delen av en hund som har tenner og kan bite, evt får man ha munnkurv på dyret etc etc...

  • Like 2
Skrevet
Nei, jeg kommenterer et alternativt handlingsforløp fordi du 2ne virker å mene at uansett hva så skal hunder tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne. De skal ikke lee på et øre, i følge deg, og det er jeg uenig i.

Da burde du sannsynligvis lese innleggene mine en gang til, jeg har ikke antydet at hunder skal "tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne" uten å lee på et øre. Jeg har vært ganske direkte på at om du har ei sånn drittbikkje som ikke tåler å få andre hunder i nærheten av seg eller eier, så skal du som eier ha kontroll på den drittbikkja. Jeg har også fortalt om mine drittbikkjer, og det ansvaret jeg mener jeg har hatt for at de ikke skal skade noen, og jeg har vært rimelig direkte gang på gang på gang at her syns jeg det er TO idioteiere. TO. 2. 1 + 1. Hadde de begge tatt ansvar for hva de hadde med seg ut blant folk, så hadde ikke papillonen trengt behandling for 60.000 kr.

At du leser det sånn at jeg liksom skal mene at bikkja ikke får reagere, har vel mer med at du ikke har den kontrollen på hunden din å gjøre, enn hva jeg faktisk skriver, tenker jeg.

Skrevet

Nå har jeg ikke lest hele diskusjonen her, men jeg kjenner at jeg er litt delt.

Jeg synes på en måte at litt skyld ligger hos papilloneieren i andre enden av flexibåndet. Hadde vedkommende holdt hunden sin under kontroll, så ville det jo ikke vært noen veterinærregning å betale i utgangspunktet.

Samtidig, så synes jeg vitterlig at hunder som ferdes ute i områder hvor man treffer på mennesker og dyr, burde være såpass tamme at de ikke lemlester andre hunder som kommer løpende bort. Hvis hundene er så aggressive mot andre hunder så bør man kanskje vurdere munnkurv.

Skrevet
Og deres tolkning av hendelsesforløpet her har helt sikkert ingenting med fordommer mot små hunder og deres eiere å gjøre.. Det står jo gang på gang i artikkelen at papillonen var aggressiv, liksom.

Deres tolkning? Jeg sier ikke så veldig mye om tolkningen av hendelsesforløpet. Og som jeg ivertfall pressiserte tidligere så har jeg p åingen måte tolket det dit henn at dette var en aggressiv pappilion, det spiller ingen rolle.

Min tolkning av denne saken har forøvrig heller ikke så mye med min mening ang ansvar og skyld generellt, og det er det jeg snakker om. Det er umulig for meg og ha en mening om akkurat hva som har skjedd her ettersom artikkelen åpner for stor grad av egen tolkning. Det eneste jeg sier er at jeg personlig hadde ikke utelukkende tatt på meg ansvar, skyld eller betalt erstatning i en lignende sak, hadde det skjedd meg, men det kommer selvfølgelig ann på detaljene. Det er også helt likegyldig om det er store eller små hunder og hvilken rase eller blanding det er. Det er langt ifra bare små hunder som går med blinde eiere med idiotboks i fri i hånda...

Skrevet
Nå har jeg ikke lest hele diskusjonen her, men jeg kjenner at jeg er litt delt.

Jeg synes på en måte at litt skyld ligger hos papilloneieren i andre enden av flexibåndet. Hadde vedkommende holdt hunden sin under kontroll, så ville det jo ikke vært noen veterinærregning å betale i utgangspunktet.

Samtidig, så synes jeg vitterlig at hunder som ferdes ute i områder hvor man treffer på mennesker og dyr, burde være såpass tamme at de ikke lemlester andre hunder som kommer løpende bort. Hvis hundene er så aggressive mot andre hunder så bør man kanskje vurdere munnkurv.

Går folk virkelig rundt og tror at alle hunder er får i ulveklær? Viss alle hunder hadde vært så snille så hadde vi ikke hørt om samkjønnsaggresjon, fryktaggresjon, dårlige nerver osv så ofte hadde vi vel? Da kunne vi jo bare sluppet hundene våre alle sammen, det har jo ikke noe og si at de bråker litt liksom, det er jo ingen som kommer til og bite *himle*

Skrevet
Deres tolkning? Jeg sier ikke så veldig mye om tolkningen av hendelsesforløpet. Og som jeg ivertfall pressiserte tidligere så har jeg p åingen måte tolket det dit henn at dette var en aggressiv pappilion, det spiller ingen rolle.

Min tolkning av denne saken har forøvrig heller ikke så mye med min mening ang ansvar og skyld generellt, og det er det jeg snakker om. Det er umulig for meg og ha en mening om akkurat hva som har skjedd her ettersom artikkelen åpner for stor grad av egen tolkning. Det eneste jeg sier er at jeg personlig hadde ikke utelukkende tatt på meg ansvar, skyld eller betalt erstatning i en lignende sak, hadde det skjedd meg, men det kommer selvfølgelig ann på detaljene. Det er også helt likegyldig om det er store eller små hunder og hvilken rase eller blanding det er. Det er langt ifra bare små hunder som går med blinde eiere med idiotboks i fri i hånda...

Nå er eieren av schäferen dømt til å betale halvparten av veterinærregningene, jeg tipper at ikke engang du hadde hatt så mye du skulle sagt om du ble dømt til å betale for skade bikkja di gjorde fordi du ikke klarte å kontrollere den.

Og nei, jeg tror ikke at hunder er får i ulveklær, det er nettopp derfor jeg syns at folk bør ha kontroll på dyra sine.

Skrevet
Nå er eieren av schäferen dømt til å betale halvparten av veterinærregningene, jeg tipper at ikke engang du hadde hatt så mye du skulle sagt om du ble dømt til å betale for skade bikkja di gjorde fordi du ikke klarte å kontrollere den.

Og nei, jeg tror ikke at hunder er får i ulveklær, det er nettopp derfor jeg syns at folk bør ha kontroll på dyra sine.

Det er da vell ingen som har sagt noe annet ? Ingen har noe de skulle ha sagt om man blir dømt til noe, men jeg kan fortsatt ha en mening om det er rett eller ikke. Og igjen hvorfor skal jeg eller noen andre ha problem med hvilke hunder andre har? Så lenge de klarer og holde i et kort bånd så har jeg mulighet til og gå rundt, vekk, gi dem den plassen de trenger. Det samme kan ikke sies om folk som setter boksen i fri eller slipper bikkja til tross for helt eller delvis manglende kontroll.. Viss alle hadde vært i stand til og korte inn båndet så hadde ikke slike problemer eksistert.

Og for min del så gjelder det og holde sin egen hund på trygg avstand, uansett om den er stor eller liten, kommer det hunder (løse eller ukontrollerte) bort til en annen hund og i verste fall blir kvestet så synes jeg eier av den som kommer bort kan takke seg selv.

Skrevet

En hoppende papillonvalp og en uvitende, lykkelig eier. Jeg lot valpen løp hoppende mot andre hunder. Han er jo tross alt bare en liiiiiten valp! Helt frem til vi møtte en greyhound, og selvfølgelig eieren. Det var akkurat der og da - hun stod og kjeftet på meg skikkelig. Jeg bare rygget litt unna og trengte å fordøye det hun sa, men hun hadde et godt poeng.

Nå - Hver gang vi møter en hund, er valpen i nærheten av meg med riktig bruk av "den derre flexi". Får jeg et godkjent blikk av eieren, går vi nærmere til den andre hunden, mens flexien er fortsatt låst. Og der tar vi det som det kommer.

Får jeg ingen øyekontakt, eller et negativ blikk av eieren - så går vi videre uten å hilse på den andre hunden...

Man lærer så lenge man lever, og jeg er takknemlig for at den greyhoundeieren tok seg tid til å banke vettet inn i meg, i hvert fall før noen skader valpen min på grunn av min egen uvitende!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...