Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det som står høyest i verden på listen til Aska (schæfer) er å leke med andre hunder og selv om det har blitt litt bedre blir hun ganske besatt etter å få lov å hilse når vi møter hunder. Om hun er løs og ser en hund i det fjerne så kommer hun på innkalling såfremt den andre hunden ikke er for nær. Går vi i bånd og må passere en annen hund er det skikkelig vanskelig å få kontakt med henne. Og nei vi har ikke trent nok på det - så nei hun kan det ikke godt nok enda. Men man møter jo likevel hunder på tur. Og de aller fleste vi møter respekterer ikke at jeg går over på andre siden av gaten i et forsøk på å passere og kan godt finne på å la hunden sin i flexibåndet få komme bort til henne -> forsøk på kontakt med henne ødelagt. Mennesker er også en forstyrrelse i seg selv - hun elsker folk og før ville hun hilse på ALLE, kunne stå og stirre og logre med ørene ned på et menneske som ikke en gang så på henne, nå er det bedre, men om noen ser på henne og tilllegg begynner å prate med henne blir hun helt gele. Om jeg da spør om om de kan ignorere henne fordi vi trener blir jo folk sure. Hun har fått lov å hilse mange nok ganger til at hun ikke gir opp håpet med det første.

Jeg har jo tro på at det vil bli bedre etterhvert og at noe går nok litt over av seg selv etter første løpetid og litt voksnere hund. (hun er 6 1/2 måned).

Men det jeg lurte litt på da.. Skal jeg nekte henne å hilse ved å holde henne i selen når hun er i nærheten av andre hunder og jeg prøver å trene eller skal de bare få lov å snuse litt og så hale henne med meg i lang nok avstand til at sjansen som kontakt med bikkja er mulig? Hvis jeg møter noen for avtalt passeringstrening, skal hundene få lov å hilse først eller skal vi nekte dem og bare holde laaang avstand?

Jeg har nå begynt å trene fast på treningsbanen (lydighet), ehm, vi har bare vært der en gang, og alle de andre hundene bare hang ut sammen og var helt rolige og ignorerte hverandre mens min hund er et hilsemonster. Joda - de andre hundene var voksne (går jeg ut fra) og min er en valp, men ja.

Tips?

Skrevet

Hvis du lar hunden hilse så belønner du hundens adferd i den situasjonen. Som du selv sier, hun har fått hilse mange ganger, og det har skrudd opp forventingene hennes.

Tenk på hva du ønsker på sikt. Ønsker du at hun skal oppføre seg pent så snart hun har fått hilse på en hvilken som helst hund dere passerer? Eller ønsker du at hun skal oppføre seg pent uten å nødvendigvis ha fått hilse på den hunden først?

Det samme på trening, enten det er passeringstrening eller lydighet. Hva er det du ønsker av hunden? Om du synes det er greit at hunden løper en runde og hilser på alle først, greit nok. Men det er ikke sikkert alle andre er enige med deg.

Når det gjelder folk som slipper bort hundene sine må du snakke til, ikke bare gå unna, om du ikke vil hilse på dem. "Ikke la dem hilse" fungerer stort sett for vår del (en fryktaggressiv hund, et hilsemonster, jeg vet hva jeg snakker om). Noen vil ignorre deg uansett, da får du bare ta med deg hunden og gå en annen vei. Hvis du lar hunden hilse lærer du den at det lønner seg å protestere litt og ihvertfall ikke gi seg og ta kontakt med deg.

Det samme med mennesker som vil hilse på henne. Du får selv velge hva som er viktigst - hvordan du vil hunden som du skal leve med skal være - eller hva folk synes om deg som hundeeier.

Den roen de andre har på trening kommer sannsynligvis av en del oppdragelse og trening. De aller fleste kurs og treninger jeg har vært på har som hovedregel at der er man for å trene, ikke for å hilse eller leke. Det skjer i andre settinger. Tilogmed vår hilsegale ridgeback vet at når vi er på kurs/trening, så er det det som gjelder, og han får ikke hilse (det hindrer ham dog ikke i å prøve seg om han ser sjansen til å stikke av bort til en annen hund, vi jobber stadig).

Dette er noe som kommer litt med alder, men det krevet også at du jobber med det, og er tålmodig og konsekvent. Om du ikke vil at hunedn skal hilse på andre hunder på trening - da får hun aldri lov til det. Om du ikke vil at hun skal hilse på passerende hunder på tur, så må hun ikke få lov til det. Det arbeidet du legger ned det neste året er grunnlaget for hvordan hunden vil bli som voksen. Selv om det ikke ser ut til å ha noen effekt på kort sikt, så vil det forhåpentligvis sitte igjen når hunden er ferdig med alt som heter pubertet og oppvekst.

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...