Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det som står høyest i verden på listen til Aska (schæfer) er å leke med andre hunder og selv om det har blitt litt bedre blir hun ganske besatt etter å få lov å hilse når vi møter hunder. Om hun er løs og ser en hund i det fjerne så kommer hun på innkalling såfremt den andre hunden ikke er for nær. Går vi i bånd og må passere en annen hund er det skikkelig vanskelig å få kontakt med henne. Og nei vi har ikke trent nok på det - så nei hun kan det ikke godt nok enda. Men man møter jo likevel hunder på tur. Og de aller fleste vi møter respekterer ikke at jeg går over på andre siden av gaten i et forsøk på å passere og kan godt finne på å la hunden sin i flexibåndet få komme bort til henne -> forsøk på kontakt med henne ødelagt. Mennesker er også en forstyrrelse i seg selv - hun elsker folk og før ville hun hilse på ALLE, kunne stå og stirre og logre med ørene ned på et menneske som ikke en gang så på henne, nå er det bedre, men om noen ser på henne og tilllegg begynner å prate med henne blir hun helt gele. Om jeg da spør om om de kan ignorere henne fordi vi trener blir jo folk sure. Hun har fått lov å hilse mange nok ganger til at hun ikke gir opp håpet med det første.

Jeg har jo tro på at det vil bli bedre etterhvert og at noe går nok litt over av seg selv etter første løpetid og litt voksnere hund. (hun er 6 1/2 måned).

Men det jeg lurte litt på da.. Skal jeg nekte henne å hilse ved å holde henne i selen når hun er i nærheten av andre hunder og jeg prøver å trene eller skal de bare få lov å snuse litt og så hale henne med meg i lang nok avstand til at sjansen som kontakt med bikkja er mulig? Hvis jeg møter noen for avtalt passeringstrening, skal hundene få lov å hilse først eller skal vi nekte dem og bare holde laaang avstand?

Jeg har nå begynt å trene fast på treningsbanen (lydighet), ehm, vi har bare vært der en gang, og alle de andre hundene bare hang ut sammen og var helt rolige og ignorerte hverandre mens min hund er et hilsemonster. Joda - de andre hundene var voksne (går jeg ut fra) og min er en valp, men ja.

Tips?

Skrevet

Hvis du lar hunden hilse så belønner du hundens adferd i den situasjonen. Som du selv sier, hun har fått hilse mange ganger, og det har skrudd opp forventingene hennes.

Tenk på hva du ønsker på sikt. Ønsker du at hun skal oppføre seg pent så snart hun har fått hilse på en hvilken som helst hund dere passerer? Eller ønsker du at hun skal oppføre seg pent uten å nødvendigvis ha fått hilse på den hunden først?

Det samme på trening, enten det er passeringstrening eller lydighet. Hva er det du ønsker av hunden? Om du synes det er greit at hunden løper en runde og hilser på alle først, greit nok. Men det er ikke sikkert alle andre er enige med deg.

Når det gjelder folk som slipper bort hundene sine må du snakke til, ikke bare gå unna, om du ikke vil hilse på dem. "Ikke la dem hilse" fungerer stort sett for vår del (en fryktaggressiv hund, et hilsemonster, jeg vet hva jeg snakker om). Noen vil ignorre deg uansett, da får du bare ta med deg hunden og gå en annen vei. Hvis du lar hunden hilse lærer du den at det lønner seg å protestere litt og ihvertfall ikke gi seg og ta kontakt med deg.

Det samme med mennesker som vil hilse på henne. Du får selv velge hva som er viktigst - hvordan du vil hunden som du skal leve med skal være - eller hva folk synes om deg som hundeeier.

Den roen de andre har på trening kommer sannsynligvis av en del oppdragelse og trening. De aller fleste kurs og treninger jeg har vært på har som hovedregel at der er man for å trene, ikke for å hilse eller leke. Det skjer i andre settinger. Tilogmed vår hilsegale ridgeback vet at når vi er på kurs/trening, så er det det som gjelder, og han får ikke hilse (det hindrer ham dog ikke i å prøve seg om han ser sjansen til å stikke av bort til en annen hund, vi jobber stadig).

Dette er noe som kommer litt med alder, men det krevet også at du jobber med det, og er tålmodig og konsekvent. Om du ikke vil at hunedn skal hilse på andre hunder på trening - da får hun aldri lov til det. Om du ikke vil at hun skal hilse på passerende hunder på tur, så må hun ikke få lov til det. Det arbeidet du legger ned det neste året er grunnlaget for hvordan hunden vil bli som voksen. Selv om det ikke ser ut til å ha noen effekt på kort sikt, så vil det forhåpentligvis sitte igjen når hunden er ferdig med alt som heter pubertet og oppvekst.

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...