Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det som står høyest i verden på listen til Aska (schæfer) er å leke med andre hunder og selv om det har blitt litt bedre blir hun ganske besatt etter å få lov å hilse når vi møter hunder. Om hun er løs og ser en hund i det fjerne så kommer hun på innkalling såfremt den andre hunden ikke er for nær. Går vi i bånd og må passere en annen hund er det skikkelig vanskelig å få kontakt med henne. Og nei vi har ikke trent nok på det - så nei hun kan det ikke godt nok enda. Men man møter jo likevel hunder på tur. Og de aller fleste vi møter respekterer ikke at jeg går over på andre siden av gaten i et forsøk på å passere og kan godt finne på å la hunden sin i flexibåndet få komme bort til henne -> forsøk på kontakt med henne ødelagt. Mennesker er også en forstyrrelse i seg selv - hun elsker folk og før ville hun hilse på ALLE, kunne stå og stirre og logre med ørene ned på et menneske som ikke en gang så på henne, nå er det bedre, men om noen ser på henne og tilllegg begynner å prate med henne blir hun helt gele. Om jeg da spør om om de kan ignorere henne fordi vi trener blir jo folk sure. Hun har fått lov å hilse mange nok ganger til at hun ikke gir opp håpet med det første.

Jeg har jo tro på at det vil bli bedre etterhvert og at noe går nok litt over av seg selv etter første løpetid og litt voksnere hund. (hun er 6 1/2 måned).

Men det jeg lurte litt på da.. Skal jeg nekte henne å hilse ved å holde henne i selen når hun er i nærheten av andre hunder og jeg prøver å trene eller skal de bare få lov å snuse litt og så hale henne med meg i lang nok avstand til at sjansen som kontakt med bikkja er mulig? Hvis jeg møter noen for avtalt passeringstrening, skal hundene få lov å hilse først eller skal vi nekte dem og bare holde laaang avstand?

Jeg har nå begynt å trene fast på treningsbanen (lydighet), ehm, vi har bare vært der en gang, og alle de andre hundene bare hang ut sammen og var helt rolige og ignorerte hverandre mens min hund er et hilsemonster. Joda - de andre hundene var voksne (går jeg ut fra) og min er en valp, men ja.

Tips?

Skrevet

Hvis du lar hunden hilse så belønner du hundens adferd i den situasjonen. Som du selv sier, hun har fått hilse mange ganger, og det har skrudd opp forventingene hennes.

Tenk på hva du ønsker på sikt. Ønsker du at hun skal oppføre seg pent så snart hun har fått hilse på en hvilken som helst hund dere passerer? Eller ønsker du at hun skal oppføre seg pent uten å nødvendigvis ha fått hilse på den hunden først?

Det samme på trening, enten det er passeringstrening eller lydighet. Hva er det du ønsker av hunden? Om du synes det er greit at hunden løper en runde og hilser på alle først, greit nok. Men det er ikke sikkert alle andre er enige med deg.

Når det gjelder folk som slipper bort hundene sine må du snakke til, ikke bare gå unna, om du ikke vil hilse på dem. "Ikke la dem hilse" fungerer stort sett for vår del (en fryktaggressiv hund, et hilsemonster, jeg vet hva jeg snakker om). Noen vil ignorre deg uansett, da får du bare ta med deg hunden og gå en annen vei. Hvis du lar hunden hilse lærer du den at det lønner seg å protestere litt og ihvertfall ikke gi seg og ta kontakt med deg.

Det samme med mennesker som vil hilse på henne. Du får selv velge hva som er viktigst - hvordan du vil hunden som du skal leve med skal være - eller hva folk synes om deg som hundeeier.

Den roen de andre har på trening kommer sannsynligvis av en del oppdragelse og trening. De aller fleste kurs og treninger jeg har vært på har som hovedregel at der er man for å trene, ikke for å hilse eller leke. Det skjer i andre settinger. Tilogmed vår hilsegale ridgeback vet at når vi er på kurs/trening, så er det det som gjelder, og han får ikke hilse (det hindrer ham dog ikke i å prøve seg om han ser sjansen til å stikke av bort til en annen hund, vi jobber stadig).

Dette er noe som kommer litt med alder, men det krevet også at du jobber med det, og er tålmodig og konsekvent. Om du ikke vil at hunedn skal hilse på andre hunder på trening - da får hun aldri lov til det. Om du ikke vil at hun skal hilse på passerende hunder på tur, så må hun ikke få lov til det. Det arbeidet du legger ned det neste året er grunnlaget for hvordan hunden vil bli som voksen. Selv om det ikke ser ut til å ha noen effekt på kort sikt, så vil det forhåpentligvis sitte igjen når hunden er ferdig med alt som heter pubertet og oppvekst.

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...