Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lurt litt på dette med elgegevir jeg, hvordan er det egentlig det foregår? Jeg har prøvd å google litt uten å få svar på det jeg lurer på. Elgen mister geviret hvert år. Men er det sånn at for hver gang den vokser et nytt så blir det større? Hva spiller inn for hvor stort et gevir blir? Har det noe med alder og status å gjøre? Husker jo alltid jegerne som skryter av jo flere tagger jo bedre osv.

Skrevet

Jeg vet ikke, men alder og status høres riktig ut. Er nok noen hormoner som styrer veksten.

Det er jo egentlig litt dumt at vi som jegere skyter de største og sterkeste elgoksene, i stedet for å ta ut de svake, slik ulv og annet rovdyr ville gjort.

Skrevet

Ja jo eldre elgen blir, jo større blir geviret. Se på elgen i alaska, kontra her, de lever i fred og ro uten jakt og oksene har kjempestore gevir. Her i norge skytes de fleste okser med store gevir, og de aldri rekker å vokse seg gammel.Jeg syns det er kjempesynd at de ikke bevarer de sunne og sterke oksene som kan føre gode gener videre, istedet for å fokusere på trofè verdien i det.

  • Like 1
Skrevet

Wikipedia sier:

Oksen kjennetegnes ved sitt fjølformete gevir (skovler). Dette kan bli opptil to meter bredt. I vekstperioden er elghorna dekket av et hudlag, såkalt basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut og oksen fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og trær, noe som i mange tilfeller gir store skader på skogen. Oksen feller geviret etter brunsten og utvikler nytt neste vår.

Så jeg antar det mer status å felle en elg med stort gevær, for da er det jo en eldre og standhaftig elg som har klart seg lenge... selv om det er litt trist, men sånn er jo mennesker.

Skrevet

Jeg kan opplyse om at hvilke elg-okser som skytes, styres nøye. Det er ikke slik at jegerne har lov å gå ut og skyte de største og flotteste oksene. Disse oksene er viktige fordi de parrer kuene fortere (?.. hørtes litt feil ut på en måte..) slik at kalvene fødes litt tidligere på våren og derfor får en lengre sommer enn de som fødes senere. I området her feks, så fikk de kun ta ut en stor-okse, resten var pigg- og klyp-okser.

edit: ser hva Djervekvinnen har svart.. nei, elgen i Alaska er av en annen type enn vår elg, det ser man bl.a. på at deres gevir faktisk ser annerledes ut også. Her i Norge er det veldig kontrollert avskyting (hvilket også har bidratt til at elgbestanden er gigantisk, og feks på Sørlandet har man måttet drive avskyting for å få end bestanden - og det burde man nok gjøre her i hedmark også), og man sparer stor-oksene som oftest.

edit2: Jo de mister geviret hvert år. Og det blir litt større hvert år. Første året er hvert gevir bare en pigg, derav navnet pigg-okse, neste år får hvert gevir 2 tagger - som en klype - derav navnet klyp-okse. Året etter får hvert 3 tagger og man snakker om 6-tagger osv..

  • Like 6
Guest Gråtass
Skrevet

Det er et poeng at man faktisk tar ut stor oksene etter noen år slik at an unngår matadoravl på elg, da slipper unge og nye gener til. Jakt er svært regulert og handler ikke om tilfeldig nedplaffing av det man ser. Forøvrig er det dårlig butikk å skyte storokser, for det kjøttet har dårlig kvalitet og mye brunstsmak som er svært lite ønskelig. Så det skytes i hovedsak ned storokser for å regulere avelen, ikke pga geviret.

Skrevet
Det er et poeng at man faktisk tar ut stor oksene etter noen år slik at an unngår matadoravl på elg, da slipper unge og nye gener til. Jakt er svært regulert og handler ikke om tilfeldig nedplaffing av det man ser. Forøvrig er det dårlig butikk å skyte storokser, for det kjøttet har dårlig kvalitet og mye brunstsmak som er svært lite ønskelig. Så det skytes i hovedsak ned storokser for å regulere avelen, ikke pga geviret.

Det er likevel et faktum at en tolvtagger er et trofé mange storviltjegere er ute etter og skryter av. Er klar over at jakten er svært regulert, er ikke dermed sagt at alt er vel og bra.

Skrevet
Det er likevel et faktum at en tolvtagger er et trofé mange storviltjegere er ute etter og skryter av. Er klar over at jakten er svært regulert, er ikke dermed sagt at alt er vel og bra.

Nei, en tolvtagger er ikke et trofè for storviltjegere, det er et trofè for trofèjegere - og dem er det ikke veldig mange av i norske elgskoger heldigvis.

Jeg kjenner faktisk ingen elgjegere som går etter "storoksen" bare for trofeets skyld.

Ellers slutter jeg meg til det Tonje skrev over :).

  • Like 1
Skrevet

Størrelsen på gevir styres av alder og kondisjon på dyret. Geviret mistes hvert år, og så gror det ut på nytt på våren. De eneste som beholder geviret om vinteren er simlene. De trenger geviret for å kjempe seg til den beste maten. Derfor er det vitenskapelig bevist at Rudolf er en jente :lol:

Geviret er størst på de "beste" dyrene, de som er i sin beste alder. Blir de for gamle blir geviret litt mindre igjen. Et gevir er nemlig ganske tungt, så de må ha masse muskler for å orke å drasse rundt på det. Og at gamle dyr skytes er bare fint. Alternativet er at de sulter til døde i skogen når tennene slipes ned av mange år med pinne-tygging.

  • Like 1
Skrevet
Nei, en tolvtagger er ikke et trofè for storviltjegere, det er et trofè for trofèjegere - og dem er det ikke veldig mange av i norske elgskoger heldigvis.

Jeg kjenner faktisk ingen elgjegere som går etter "storoksen" bare for trofeets skyld.

Ellers slutter jeg meg til det Tonje skrev over :).

Tilsluttes!! (Både deg, Tonje og Gråtass)

Skrevet
Størrelsen på gevir styres av alder og kondisjon på dyret. Geviret mistes hvert år, og så gror det ut på nytt på våren. De eneste som beholder geviret om vinteren er simlene. De trenger geviret for å kjempe seg til den beste maten. Derfor er det vitenskapelig bevist at Rudolf er en jente :lol:

Geviret er størst på de "beste" dyrene, de som er i sin beste alder. Blir de for gamle blir geviret litt mindre igjen. Et gevir er nemlig ganske tungt, så de må ha masse muskler for å orke å drasse rundt på det. Og at gamle dyr skytes er bare fint. Alternativet er at de sulter til døde i skogen når tennene slipes ned av mange år med pinne-tygging.

Rudolf var et reinsdyr og Jenteelgen heter ku ;)

Sent from my GT-I9100

Skrevet
Rudolf var et reinsdyr og Jenteelgen heter ku ;)

Sent from my GT-I9100

Og jente-reinsdyret heter simle. Tenkte det var en grei ting å vite at faktisk enkelte hjortedyr beholder geviret over vinteren...

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...