Noen fler med hund som er redd veterinæren?

[Havanais]

Uff.. Snart på tide med ny vaksine. Gruer meg. Tispa er kjemperedd veterinæren.

Noen andre som har hund(er) som er redd dyrelegen? Hvordan løser dere det?

[Anette]

Ignorere det, lagde minst mulig styr. Tok på munnkurv om vi evnt trengte.

[Ozzy]

Er så kjappe som mulig og gjør mest mulig når vi først er der. Merker jeg at han trenger å f.eks fjerne tannstein noen mnd i forkant av vaksinen så drøyer jeg det til vaksinen skal taes. Bruker munnkurv, han har aldri bitt men har prøvd og det gjør meg rolig.

Han syntes dyrlegen var kult før. Men så var vi der veldig mye en periode og han hadde mye vondt og da har det bare blitt en dritkjip ting for han.

[Kaja]

Forige min hatet dyrlegen, han ville ikke dit. Hadde ikke sjangs i havet til å få han inn døra uten mye knurring, kjefing og biting. Han var mye hos dyrlegen.
For å gjøre det minst mulig smertefult for han ble han stort sett dopet ned før vi gikk inn. Han fikk på munnkurv hjemme (det var en kamp bare det). Så møtte vi dyrlegen på parkeringsplassen og han sovnet. Ikke spesielt morsomt.

[ipadda]

Jeg går ned til veterinæren med valpene mine ett par ganger i mnd, gir de godis, de får hilse på veterinærene som gir dem godis, leker og gir de en god opplevelse. Det var faktisk dyrlegen selv som tok intiativ, å de prøver å gi flest mulig dette tilbudet. Jeg syns det er knallflott, alle mine hunder elsker å gå til veterinæren, eller, dvs, de elsker å gå på inn i selve byggningen.

Så mitt tips, spør veterinæren om det er mulig (hvis dere har mulighet selvsagt) å komme innom rett å slett bare for å gi hunden en god opplevelse, lær dem å assosiere veterinærkontoret med noe morsomt om muligheten er der

[Raksha]

Snufsern min er redd - det blir bedre, men i pressede situasjoner (blodprøver ol) så skjelver hun så hele bordet rister og hun vil UT! Bruker munnkurv innimellom, litt avhengig av hva vi skal gjøre. Da vi gikk til kiropraktor så brukte vi munnkurv, det var mitt forslag, for da slapper jeg mer av. Hun har aldri prøvd å bite - men jeg vet ikke hvor mye hun tåler FØR hun eventuelt biter.

[Havanais]

Takk for alle svar og erfaringer. Godt å vite at flere har dette problemet.

RTL: Vi gjorde dette som du har fått tilbud om, og la henne bli kjent med dyrelegen når hun er valp. Det gikk fint helt til den første sprøyta skulle settes. Da slo hun seg vrang, og har siden hatet dyrelegen intenst. Vi får kanskje bare prøve å ikke gjøre en big deal ut av det. Kanskje vi må ha på munnkurv? Æsj, det høres jo helt grusomt ut, men forstår at det er nødvendig i noen tilfeller. Har dere kjøpt munnkurven selv, eller hadde veterinær som dere kunne låne?

[Artemis]

Takk for alle svar og erfaringer. Godt å vite at flere har dette problemet.

RTL: Vi gjorde dette som du har fått tilbud om, og la henne bli kjent med dyrelegen når hun er valp. Det gikk fint helt til den første sprøyta skulle settes. Da slo hun seg vrang, og har siden hatet dyrelegen intenst. Vi får kanskje bare prøve å ikke gjøre en big deal ut av det. Kanskje vi må ha på munnkurv? Æsj, det høres jo helt grusomt ut, men forstår at det er nødvendig i noen tilfeller. Har dere kjøpt munnkurven selv, eller hadde veterinær som dere kunne låne?

Hadde blitt overrasket hvis ikke en smådyrklinikk har munnkurv til låns.

Vet at det er noen som ikke liker at veterinær i enkelte tilfeller insisterer på munnkurv, men jeg har begynt å få større forståelse for veterinærens syn på dette. Det er ikke gøy å bli bitt! Eiers oppfatning om at hunden er så snill og grei stemmer ikke alltid når hunden er i en presset situasjon hos veterinæren. Husker en historie fortalt til meg av en veterinær: Veterinæren spurte eier om hunden som skulle undersøkes var snill og medgjørlig, og eier svarte at den var kjempesnill. Da veterinær videre spurte om hunden kunne løftes opp på undersøkelsesbordet svarte eier "Nei er du gal, da biter han!"

Især i tilfeller hvor hunden har blitt dopet, så er terskelen for å bite lavere. Hunden er jo ikke helt seg selv rett og slett. Dessuten er hundebitt hos veterinær stort sett så utrolig unødvendig og kjipt, men det forekommer jo dessverre med jevne mellomrom. Jeg sier ikke at man alltid skal ha på munnkurv på redde hunder, for det er jo en ekstra påkjenning for dem. Noen takler det dårligere enn andre.

[Raksha]

Hadde blitt overrasket hvis ikke en smådyrklinikk har munnkurv til låns.

Vet at det er noen som ikke liker at veterinær i enkelte tilfeller insisterer på munnkurv, men jeg har begynt å få større forståelse for veterinærens syn på dette. Det er ikke gøy å bli bitt! Eiers oppfatning om at hunden er så snill og grei stemmer ikke alltid når hunden er i en presset situasjon hos veterinæren. Især i tilfeller hvor hunden har blitt dopet, så er terskelen for å bite lavere. Hunden er jo ikke helt seg selv rett og slett. Dessuten er hundebitt hos veterinær så utrolig unødvendig og kjipt, men det forekommer jo dessverre med jevne mellomrom. Jeg sier ikke at man alltid skal ha på munnkurv på redde hunder, for det er jo en ekstra påkjenning for dem. Noen takler det dårligere enn andre.

For meg virker munnkurven beroligende på meg, nettopp fordi jeg vet at dersom hun skulle klikke så får hun ikke gjort allverdens skade. Når har jeg stor hund da, og en riesen som biter i vill panikk er virkelig ikke et pent syn. Så jeg foreslår det somregel selv. Forlangte det da de skulle øyenlyse henne, selv om det sikkert ikke hadde vært nødvendig. På andre undersøkelser foreslår jeg det så får vet. velge selv - er ikke alle som vil ha munnkurv fordi det da er vanskeligere å se små signaler hunden gir på smerte - men da har vet. valget selv.

[Heidihj]

Min forige hund HATET veterinæren. Den eneste måten å få undersøkt henne var å ha på munnkurv. Jeg møtte flere veterinærer og dyrepleiere som var redd for henne, og det hjalp ikke akkurat. Da ble hun mye verre. Det var også en veterinærer vi var innom som ikke ville bruke munnkurv på henne fordi hun virka redd og hun var jo tross alt en golden retreiver.. Vel, det endte med at han nesten ble bitt av hånda.

Til slutt fant vi fram til en klinikk som var utrolig flink med Elwira. Hun måtte alltid ha munnkurv, men så lenge hun fikk på den ble hun helt passiv. Veterinæren kunne faktisk gjøre alt med henne så lenge jeg hadde kotroll over hodet og hun hadde munnkurv (noe som har vært klin umulg tidligere!).

Jeg gruet meg alltid jeg også, og det gjør jo ikke bikkjene mindre usikkre akkurat.. Hunden jeg har nå er veldig flink hos veterinæren, og det er utrolig deilig!

[Wednesday]

Vet at det er noen som ikke liker at veterinær i enkelte tilfeller insisterer på munnkurv, men jeg har begynt å få større forståelse for veterinærens syn på dette. Det er ikke gøy å bli bitt! Eiers oppfatning om at hunden er så snill og grei stemmer ikke alltid når hunden er i en presset situasjon hos veterinæren. Husker en historie fortalt til meg av en veterinær: Veterinæren spurte eier om hunden som skulle undersøkes var snill og medgjørlig, og eier svarte at den var kjempesnill. Da veterinær videre spurte om hunden kunne løftes opp på undersøkelsesbordet svarte eier "Nei er du gal, da biter han!"

Enig i dette. Ingen av mine pleier å ha problemer med å være hos veterinæren, men da Joshi skulle øyelyses fikk hun litt hysterisk anfall Da spurte veterinæren om han kunne sette på henne munnkurv, noe som selvsagt var helt i orden for meg. Det gjorde kanskje situasjonen enda kjipere for Joshi, men veterinæren slapp nå unna med alle fingrene sine i behold, og det må han nesten få lov til når han bare gjør jobben sin

[Ara]

Chingu her var så redd hun tissa på seg. Men hatt sine ting å slite med før hun kom hit da, så alt var ekstremt skummelt en periode. VI løste det med at vi gikk innom vetten uten vi skulle noe der, fikk feks assistenten eller vetten om hun hadde tid å sette seg ned på gulvet med henne, gi henne ros og godbiter..så gikk vi igjen..vi gjorde ikke det mange gangene før hun nesten hoppa opp i fanget demmes der nede

[Havanais]

Takk for alle erfaringene Det hjelper litt. Skjønner at munnkurv er det rette for veterinær, er bare redd at det skal forsterke hundens redsel og gjøre vondt verre. Men det får vel bare bli sånn... Vaksine må hun jo ha også.

[Teserere]

Chingu her var så redd hun tissa på seg. Men hatt sine ting å slite med før hun kom hit da, så alt var ekstremt skummelt en periode. VI løste det med at vi gikk innom vetten uten vi skulle noe der, fikk feks assistenten eller vetten om hun hadde tid å sette seg ned på gulvet med henne, gi henne ros og godbiter..så gikk vi igjen..vi gjorde ikke det mange gangene før hun nesten hoppa opp i fanget demmes der nede

Sånn gjør jeg også. Aïda syns det var litt ekkelt hos vetten etter å kun ha vært der med smertefulle infiserte analkjertler. Så da gikk vi turer innom der hvor hun bare fikk kos og godis, også av veterinæren når hun hadde tid. Det hjalp litt

[Pringlen]

Nå bare spør jeg, ikke ta det ille opp. Men dere som har hunder som ikke fikser å være hos dyrlegen, hvordan er disse hundene i det daglige? Om de kommer i situasjoner som de føler ubehagelige, gjør vondt osv? (sårstell, skader, osv osv) Er de da håndterbare, eller er de på munnkurv-stadiet da også?

[Havanais]

Nå bare spør jeg, ikke ta det ille opp. Men dere som har hunder som ikke fikser å være hos dyrlegen, hvordan er disse hundene i det daglige? Om de kommer i situasjoner som de føler ubehagelige, gjør vondt osv? (sårstell, skader, osv osv) Er de da håndterbare, eller er de på munnkurv-stadiet da også?

Ho er en perfekt hund ellers. Jeg vet at folk skryter masse av hundene sine fordi de er glade i dem, men jeg er veldig stolt av tispa mi fordi hun er helt sinnssykt rolig og lojal. I møte med andre hunder og dyr generelt, og særlig barn. Dersom noe gjør vondt, eller hun er redd noe, trekker hun seg bare rolig unna. Gjør ingen big deal ut av det.

Det er bare akkurat denne veterinær-situasjonen som er kjip! Og det er ekstra kjipt siden hun vanligvis aldri er sånn ellers. Syns jo det er flaut også. Vil ikke vet skal tro at jeg har oppdratt en aggressiv hund, for det er hun absolutt ikke.

[Teserere]

Det er ikke verken rart eller uvanlig at dyr viser en ukjent side av seg selv hos veterin沥n. Mange er der ofte bare n岠de er syke, har vondt, eller skal vaksineres som kan v沥 ubehagelig. Dessuten stinker det frykt og stress der, dyr sender ut feromoner vi ikke kan lukte. Det er ikke noe 堶沥 flau over at man m堢ruke munnkurv hos veterin沥n. De skal jo ogs場a sikkerhetsregler for seg selv, de kan jo ikke jobbe hvis de blir bitt hver dag, selvom det er pga frykt.

Sent from my GT-S5830 using Tapatalk 2

[Ara]

Nå bare spør jeg, ikke ta det ille opp. Men dere som har hunder som ikke fikser å være hos dyrlegen, hvordan er disse hundene i det daglige? Om de kommer i situasjoner som de føler ubehagelige, gjør vondt osv? (sårstell, skader, osv osv) Er de da håndterbare, eller er de på munnkurv-stadiet da også?

Chingu tyr ikke til biting, hun prøver gjemme seg, tisser på seg etc. Men heldigvis blitt mye mye bedre på det året vi har hatt henne . Nå går hun til dyrlegen med halen rett til værs, og ikke mellom beina. Vi har enda litt å jobbe med, men masse forbedring. Men Chingu tyr ikke til biting/knurring om hun blir redd noe, hun vil bare gjemme seg.

[Sanne]

Bichon friséen vår er redd veterinæren. Alltid fått på seg munnkurv å sånn, fordi han klikker i vinkel Men så kom vi til en dyrlege som ikke ville ta på han munnkurv. Og wow sier jeg bare, Bamse er en drøm hos denne veterinæren. Så de to har en kjemi ut av en annen verden. Da har bikkja vært redd dyrlegekontorer i 9 år altså. Men hos han her så går det ganske bra^^ Han er jo redd og vil helst ikke være med. Men han oppfører seg på bordet å sånn. Det er veldig deilig.

Lundistispa kunne ikke brydd seg mindre. Hun klikka litt når hun fikk kennelhostevaksina opp i nesa. Det var ikke biting, men hun frika rett og slett. Var allikevel ikke redd neste gang vi kom dit, så heldig der

[Ozzy]

Nå bare spør jeg, ikke ta det ille opp. Men dere som har hunder som ikke fikser å være hos dyrlegen, hvordan er disse hundene i det daglige? Om de kommer i situasjoner som de føler ubehagelige, gjør vondt osv? (sårstell, skader, osv osv) Er de da håndterbare, eller er de på munnkurv-stadiet da også?

Ikke noe problem med han ellers. Kan gjøre hva jeg vil uten at han reagerer, og han har aldri så mye som knurret til meg. Han er snill som et lam, men han er redd for dyrlegen. Det er kun når vi går inn den døra han blir som han blir, og aldri i andre situasjoner eller steder. Han var som sagt snill som bare det før, og ikke noe redd, men så var vi der litt vel mye (ukentlig i 6mnd) og han hadde flere operasjoner og mye vondt og da ble han redd for å være der. Og det forstår jeg egentlig.

(Og det er jeg som ønsker munnkurv, ikke dyrlegen)

[Anette]

Nå bare spør jeg, ikke ta det ille opp. Men dere som har hunder som ikke fikser å være hos dyrlegen, hvordan er disse hundene i det daglige? Om de kommer i situasjoner som de føler ubehagelige, gjør vondt osv? (sårstell, skader, osv osv) Er de da håndterbare, eller er de på munnkurv-stadiet da også?

Ikke noe problem med mine ellers. Selvfølgelig var ikke Amiga overlykkelig over å dra til veterinær når hun var der ca en gang i mnd. Flere store operasjoner og mye problemer. Jeg forstår godt at hun rømte når hun så veterinæren og at hun mistrivdes ekstremt. Men hun ble aldri farlig.

Issi derimot har fått munnkurv to ganger fordi hun bikket i hysterisk panikk. Var vel mest for å forsikre seg om at ingenting skjedde.

[Raksha]

Nå bare spør jeg, ikke ta det ille opp. Men dere som har hunder som ikke fikser å være hos dyrlegen, hvordan er disse hundene i det daglige? Om de kommer i situasjoner som de føler ubehagelige, gjør vondt osv? (sårstell, skader, osv osv) Er de da håndterbare, eller er de på munnkurv-stadiet da også?

La oss si det slik at jeg kan sette sprøyter på Snusern uten at hun skjelver, eller gjør noe utav det (hjemme). Hun liker ikke at jeg "peller" på sår eller vondter - men er ingen grunn til å tenke på munnkurv, der holder det at jeg blir litt morsk. Blir jeg morsk hos vet. så blir hun bare enda reddere.

Tror ikke det er noe unormalt at hunder som er hysteriske hos vet. fungerer fint i hjemmesituasjoner. Hun her er den andre av hittil 7 hunder som har vært redd veterinærer. Begge to schnauzere (en riesen og en standard) tilfeldig? Hmh.

[Sanne]

Nå bare spør jeg, ikke ta det ille opp. Men dere som har hunder som ikke fikser å være hos dyrlegen, hvordan er disse hundene i det daglige? Om de kommer i situasjoner som de føler ubehagelige, gjør vondt osv? (sårstell, skader, osv osv) Er de da håndterbare, eller er de på munnkurv-stadiet da også?

Bamse er helt fin hjemme. Han kan flekke litt tenner å sånn hvis vi må behandle et sår som er veldig vondt, men helt hundre prosent håndterbar. Som regel legger han seg ned og venter til vi er ferdig