Gå til innhold
Hundesonen.no

Dilemma: uønskede valper


runner
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

TS: Jeg tenker litt sånn at er dette valper du kunne tenkt deg å laget om hunden din ikke var så ung? Er dette en tispe som egentlig kunne ha vært en bra match til din hannhund? Hvis svaret er ja på begge spørsmålene så krever du sprangavgift iht til klubbens normer, hvis svaret er nei, så tar du en prat med tispeeier og sier at du ikke er komfortabel med situasjonen- argumenter med hvorfor eks unge hunder, manglende helseundersøkelser etc. Insister da på en abortsprøyte hvor dere begge deler på utgiften i rettferdighetens navn. Og om du er redd for at eier ikke fullfører, så gjør avtale om å treffes hos vet til avtalt tid, slik at du er der selv.

Ja selvfølgelig kan tispeeier nekte å ta abortsprøyte, men da kan du helt greit nekte å signere på papirene, så blir det et uregistrert blandingskull med de følgende det har. (Hvilket jeg personlig hadde valgt framfor dna test etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I mine øyne er det tispeeier sitt ansvar å si fra om at tispa har løpetid før man slipper dem sammen, altså. Jeg oppfatter det som nesten litt nedlatende å spørre, fordi man må jo være helt dust for å

Jeg ville først og fremst sjekket om kombinasjonen er "ok" - at det ikke er ekstrem innavl (for at vi vet kan de jo være hel-/halvsøsken). Da ville jeg ikke signert uansett. Hvis kombinasjonen er gre

Hadde helt glemt tråden jeg laga om detta her inne, så jeg kan jo komme med ei lita oppdatering om det er noen som er nysgjerrige på hvordan det endte? Parringen endte i 2 valper hvor den ene død

Jeg tror ikke noen er overasket over at det finnes idioter både de som er det med hensikt og de som bare ikke er så inteligente på enkelte områder, men de som bare er litt tilbakestående på hund og hundehold, og som kanskje ikke en gang er klar over at bikkja har løpetid, hva hjelper det og bedrive utspørring da? De blir jo ikke noe klokere av den grunn.

Det jeg reagerte mest på, var at tispeeier ble fremstilt som om at hun hadde gjort dette mer eller mindre med vilje, ondskapsfulle, sleipe damedyret. Jeg syns ikke det hun har gjort er så ****** mye bedre eller verre enn hva hannhundeieren har gjort, de har begge to ansvar for sine hunder. At man ikke spør enhver tispeeier man møter på sin vei om de har løpetid er greit nok, men man bør åpenbart ikke helt ukritisk slippe sine hunder med en tilfeldig forbipasserende hundeeier heller. Fordi shit happens. Og når shit happens, så har man faktisk litt ansvar for den shiten sjøl. Det var poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville insistert litt hardere på abortsprøyte, og hvis det fortsatt er uaktuelt for tispeeier ville jeg satt opp en tydelig kontrakt som sier at dette var en tyvparring, men du vil skrive under papirene etter at valpene er dna-testa og avtalt sum er betalt og at valpene skal registreres med avlsforbud hvis dette ikke er en kombinasjon du kan stå for. Om det er en kombinasjon du syns er grei bortsett fra måten den ble gjort på og aldern på hunden din, så trenger du jo ikke kreve avlsforbud på valpene. Få også med i kontrakten at grunnen til at du signerer papirene er for at valpekjøperne ikke skal få problemer med å bevise at hunden er av lovlig rase og at det var en tjuvparring. Du kan også slenge på krav om å hd-røndke tispa før du skriver under, men mulig det blir et kull ureg valper om du setter for mange økonomiske krav til tispeeier? Av denne rasen kan det gi litt trøbbel å gå rundt uten bevis på hvilken rase den er, men dna-prøve for å bevise hvem mor og far er er jo også en mulighet.

Ved å skrive en skikkelig kontrakt med kravene dine for å signere og hvorfor, så har du også noe å vise til folk i miljøet som begynner å slenge med kjeften (jeg har ikke akkurat inntrykk av at staffemiljøet er bare roser og fioler akkurat :P ). Med alle disse begrunnelsene blir det kanskje seende ut som en litt amatørmessig kontrakt, men du får ihvertfall en kontrakt som tispeeier har skrevet under på som viser hvorfor dette kullet ble til, hvilke krav du har for å få det registrert og hvorfor du velger å la det bli registrert :)

Skyldspørsmålet gidder jeg ikke å kommentere. Det er litt urelevant så lenge man tar ansvar i ettertid og tar læring fra det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss trådstarter er medlem i NKK og ønsker å sette opp kontrakt ser jeg at man kan få juridisk hjelp, kanskje han kan formulere kontrakten for å få med de tingene? Evt rådgiving om han kan "forlange" abort dersom omstendighetene forklares?

http://web2.nkk.no/om-nkk/angaende-juridisj-bistand/

Edit: supplerende info.

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg reagerte mest på, var at tispeeier ble fremstilt som om at hun hadde gjort dette mer eller mindre med vilje, ondskapsfulle, sleipe damedyret. Jeg syns ikke det hun har gjort er så ****** mye bedre eller verre enn hva hannhundeieren har gjort, de har begge to ansvar for sine hunder. At man ikke spør enhver tispeeier man møter på sin vei om de har løpetid er greit nok, men man bør åpenbart ikke helt ukritisk slippe sine hunder med en tilfeldig forbipasserende hundeeier heller. Fordi shit happens. Og når shit happens, så har man faktisk litt ansvar for den shiten sjøl. Det var poenget mitt.

Det kommer tydeligvis an på øyet som ser, det eneste jeg har sett er spekulasjoner i at det kunne virke som tispeeier gjorde det med vilje. Og å føle at det kan virke sånn er noe helt annet enn og påstå at det var slik.

Utover det så kan ting skje enten det er valper eller bitt og når det da mot formodning skjer så tar man ansvaret av det, noe jeg absolutt synes TS gjør her. Ergo så er det få(ingen?) her som er uenige i poenget ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt klart an på øyet som ser, for det finnes ingen i hele vide verden som kunne tvunget meg til å sette ei abortsprøyte på min tispe, uansett omstendighetene rundt. Samme fader hvor mange som mente at det var det rette å gjøre på et forum - særlig et forum jeg ikke deltok på sjøl, eller hadde mulighet til å forklare valget mitt for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det er veldig stor sannsynlighet for at valpene blir avlivet hvis de kan bevise hvem som er mamma og pappa, mamma og pappa har selvfølgelig en stamtavle som viser at de er renraset.

Hvordan en slik sak går er det umulig å si noe om før den har dannet presedens i rettsapparatet.

Frem til det bør man gå ut fra worst case scenario.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hadde helt glemt tråden jeg laga om detta her inne, så jeg kan jo komme med ei lita oppdatering om det er noen som er nysgjerrige på hvordan det endte?

Parringen endte i 2 valper hvor den ene døde bare timer etter fødsel, så bare en overlevde - ei svær tøtte av ei tispe. Eieren av tispa (altså mora) hadde lyst til å beholde denne valpen selv og hadde ingen planer om å selge den videre, så jeg gikk med på å signere registeringspapirene mot at det ble satt avlssperre på valpen. Det er pr dags dato fortsatt ikke tatt noen flere helsetester av mora, og eier har heller ingen planer om det, derav kravet om avlssperre fra min side.

Så det endte vel på en måte ok vil jeg si, kunne jo selvfølgelig satt meg på bakbeina, men følte at detta ble det riktige å gjøre ettersom tispas eier uansett ikke skulle selge valpen videre og ha noen inntekt på det.

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...