Gå til innhold
Hundesonen.no

Dilemma: uønskede valper


runner
 Share

Recommended Posts

Jeg har et dilemma som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til, her er historien:

Jeg var ute på tur med hannhunden min, en staffe på ca 1,5 år, for noen uker siden. Vi møtte på ei anna dame som også hadde en staff, og hun spurte hva slags kjønn min var, og om de kunne leke sammen. Jeg sa at det er en hanne, og at ja, de kan leke sammen om vi slipper de løse. Hennes var ei tispe, og det viste seg jo ganske fort at hu hadde løpetid, noe eieren fant det for godt å ikke informere meg om! Det gikk som det måtte gå det, hundene parra.

Jeg fortalte dama at hu burde fortalt meg om dette, også rådet jeg henne til å dra til vet og ta en abortsprøyte, noe hun skulle. Jeg fikk tlf-nr av henne, slik at jeg kunne ringe å høre senere hvordan det hadde gått.

Etter en uke ringte jeg henne, og da viser det seg at hun hadde bestemt seg for å beholde valpene dersom tispa var blitt drektig!! Jeg fortalte så godt jeg kunne at jeg virkelig ikke ville ha valper etter min hannhund enda siden han er så ung, og hvertfall ikke i en så uplanlagt sammenheng som dette. Jeg tilbød meg deretter å betale for halvparten av abortsprøyta, og deretter for hele, uten at det fikk hu til å skifte mening.

Så nå sitter jeg her da, og valpene er på vei.. Dette vil jo bli renrasa valper, men jeg har forstått det sånn at hu ikke får registrert valpene i NKK uten min signatur? Dilemmaet mitt er da altså: signere eller ikke?

I bunn og grunn ville jeg aldri signert, men siden dette da vil bli uregistrerte staffer, så kan jo en manglende signatur være med på å gi dem en veldig usikker fremtid.

Tispeeier har kontakta meg flere ganger og sier hu gjerne kan betale meg for parringa eller gi meg en valp som betaling, men jeg vil selvfølgelig ikke ha noe for det, hele situasjonen er jo helt absurd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I mine øyne er det tispeeier sitt ansvar å si fra om at tispa har løpetid før man slipper dem sammen, altså. Jeg oppfatter det som nesten litt nedlatende å spørre, fordi man må jo være helt dust for å

Jeg ville først og fremst sjekket om kombinasjonen er "ok" - at det ikke er ekstrem innavl (for at vi vet kan de jo være hel-/halvsøsken). Da ville jeg ikke signert uansett. Hvis kombinasjonen er gre

Hadde helt glemt tråden jeg laga om detta her inne, så jeg kan jo komme med ei lita oppdatering om det er noen som er nysgjerrige på hvordan det endte? Parringen endte i 2 valper hvor den ene død

Hjelpes meg, det var en utrolig spesiell situasjon ja...

Vet nesten ikke hva jeg vil anbefale, for en side av meg ville ikke gitt henne signaturen for fem flate øre. Da kunne hun slitt med å få solgt valpene og fått dårlig pris for dem osv osv.

Men nå er det jo en tredjepart involvert, nemlig valpene, og de fortjener virkelig å få gode hjem. Så spørsmålet er jo egentlig hvor mye det vil påvirke sjansen deres.

På den annen side så ser jeg for meg et scenario der hun selger valpene som renrasede med lovnad om at de skal registreres i NKK. Og når du evt. ikke signerer så sier hun til valpekjøperne at hannhundeier er det onde får som nekter å skrive under på papirene selvom dere hadde en muntlig avtale om det (noe som selvfølgelig bare er sprøyt).

Spent på å lese hva andre tenker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er virkelig en sprø situasjon. Det merkeligste er at tispeeier egentlig virker som ei veldig oppegående og grei dame, så jeg blir ekstra satt ut når hun velger å gjøre dette. Jeg har tenkt over om det på noen måte hadde vært mulig å fått valpene registrert, men med krav om at det skal settes avlssperre på de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen avls krav på staff? Møter evnt tispe og hannhund disse? Det har jo også noe å si med registrering.
Jeg mener det er anbefalt at begge skal være over 18 mnd, men det kravet er jo møtt.. Min hanne er testa og røngta fra snute til halespiss omtrent med gode resultater, så jeg tviler på at det er noe å utsette på han avlsmessig, "dessverre"! Tispa vet jeg ikke så mye om, annet enn at hu er 2 år. Men jeg skal sette meg inn i dette og sjekke litt nærmere.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er anbefalt at begge skal være over 18 mnd, men det kravet er jo møtt.. Min hanne er testa og røngta fra snute til halespiss omtrent med gode resultater, så jeg tviler på at det er noe å utsette på han avlsmessig, "dessverre"! Tispa vet jeg ikke så mye om, annet enn at hu er 2 år. Men jeg skal sette meg inn i dette og sjekke litt nærmere.

Ta kontakt med Stine&Staffene her inne, hun driver med oppdrett av staff og vil nok kunne gi deg gode svar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Hadde dette vært meg og min hannhund, som er helsetestet og stilt ut og oppnår kravene for avl, så ville jeg krevd det samme av tispa om jeg skulle signert for en så rar situasjon.. Hadde hun ikke ordnet opp i alt dette hadde jeg ikke signert... Dette kan hun også få gjort etter valpene er levert..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en liten tanke.. Tenk hvis hun holdt løpetida skjult og lette etter en i samme rase, en hannhund fordi hun ville ha valper på henne uten all det styret om å lete og planlagt parring. Aner ikke jeg. Men bare synser litt jeg nå. Er nok ikke riktig men tenkte på dette av en eller annen grunn. Men det er nok ikke rigtig da håper jeg. Vanskelig situasjon du har kommet opp i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville først og fremst sjekket om kombinasjonen er "ok" - at det ikke er ekstrem innavl (for at vi vet kan de jo være hel-/halvsøsken). Da ville jeg ikke signert uansett. Hvis kombinasjonen er grei, begge foreldredyrene er ok i forhold til klubbens krav ville jeg vurdert å signere enbart pga rasen du har her og den usikkerheten valpene går i møte uten offisielle papirer. Men jeg skulle da selvsagt tatt full parringavgift før jeg hadde signert på noe som helst. Og jeg hadde vurdert sterkt å ta ekstra godt betalt også - bare i ren irritasjon... Susanne

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en liten tanke.. Tenk hvis hun holdt løpetida skjult og lette etter en i samme rase, en hannhund fordi hun ville ha valper på henne uten all det styret om å lete og planlagt parring. Aner ikke jeg. Men bare synser litt jeg nå. Er nok ikke riktig men tenkte på dette av en eller annen grunn. Men det er nok ikke rigtig da håper jeg. Vanskelig situasjon du har kommet opp i.

Det virker jo som planlagt ettersom hun oppfordret til lek (hun spurte til og med om kjønnet på din hund og visst at hennes hadde løpetid...). Jeg syns helt klart at du skal få betalt, ikke for at du er grådig eller at du skal utnytte situasjonen, men for at ikke hun skal utnytte situasjonen så mye, viss du forstår hva jeg mener?

Jeg syns dette var veldig rart, det må ha vært en noe spesiell dag for deg dette...

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen avlskrav innen rasen, så disse kan fint registreres. Et vanskelig dilemma du er oppi, for uregistrerte Staffer kan bli tatt for å være en av de uovlige rasene og bli avlivd. Det man eventuelt kan gjøre er å blodteste begge foreldrene og valpene men ikke registrere dem, da har man det man trenger for å bevise at de er renraset men uten stamtavle. For jeg skjønner veldig godt at du ikke vil ha hannhunden din sitt navn på et kull med uplanlagte valper.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips :)

Hannhunden min er ikke stilt ut noe særlig mer enn når han var valp, så der har han ikke noe særlig å vise til, han er bare testet fri for altmulig av sykdommer, så helsemessig er han tipp topp.

Susanne: Hehe, jeg har tenkt tanken selv, bare kreve masse penger i ren irritasjon, men det blir nok med tanken. Jeg føler at med en gang jeg tar penger for dette så er jeg jo med på det selv. Da har jeg faltisk solgt en parring fra hannhunden min som såvidt har bikket halvannet år, og som jeg synes i utgangspunktet er altfor ung.

Om det var planlagt eller ei fra tispeeiers side kan jeg umulig si noe om, men det kan jo kanskje virke litt sånn i ettertid. Hun virket faktisk oppriktig lei seg etter ar parringen hadde skjedd og hevdet at hun "ikke visste at det gikk så lett". Men så bestemte hun seg for å beholde de da, og da ble jeg litt usikker igjen.

Stineogstaffene: det visste jeg ikke at gikk an, så det er jo absolutt en mulighet. For som du sier, jeg vil helst ikke ha navnet hans på dette kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville undersøkt mer om tispa, er hun rtg? Og sjekket for alle de sykdommene som finnes i rasen? Er hun ok i gemyttet? Innavlsgrad på kullet? Er dette ei tispe du kunne vurdert å si ja til om din hann var eldre? Om helsestatus etc er i orden, ville jeg vurdert å signere. For valper og valpekjøpere sin skyld. Om det skulle bli valper av det, så tror jeg valpene har bedre muligheter for gode hjem om de er registrert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri signert.. Hennes idioti - hennes problem tenker jeg.. Sent from my GT-I9100
Problemet er bare valpene og muligens også valpekjøpere som kan få svi. Hun taper sannsynligvis ikke spesielt mye på å selge dem uregistrert, men det gjør "alle andre"..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er bare valpene og muligens også valpekjøpere som kan få svi. Hun taper sannsynligvis ikke spesielt mye på å selge dem uregistrert, men det gjør "alle andre"..

Et kull med ureg ble solgt for 11000 for litt siden, så nei tispeeieren kommer nok ikke til å tape så veldig mye desverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man bortser fra pengene - hva med sikkerheten i forhold til "farlig hund" problematikken, da? Vil det ikke være mye bedre for valpekjøperne å ha et reg.papir + microchip å støtte seg til? Eller finnes det andre måter å beholde de som uregistrerte men likevel enkelt å bevise at de er lovlige, om dere forstår hva jeg mener? Ang. det å ta betalt for parringen eller ikke så joda, jeg skjønner hva du mener med at dersom du tar betalt så føler du at det er en "solgt tjeneste" på en måte. Men hvis du ikke gjør det er det jo faktisk "tyveri", da - ikke sant? Og om så kjeltringen betaler deg for det h*n har stjålet når det blir oppdaget er det likevel tyveri, så det ene unnskylder ikke det andre. Ergo ville en klekkelig bot være best - sånn at det ikke blir såååå letttjente penger for den dama som faktisk har lurt til seg en parring fra hannen din. Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man bortser fra pengene - hva med sikkerheten i forhold til "farlig hund" problematikken, da? Vil det ikke være mye bedre for valpekjøperne å ha et reg.papir + microchip å støtte seg til? Eller finnes det andre måter å beholde de som uregistrerte men likevel enkelt å bevise at de er lovlige, om dere forstår hva jeg mener? Ang. det å ta betalt for parringen eller ikke så joda, jeg skjønner hva du mener med at dersom du tar betalt så føler du at det er en "solgt tjeneste" på en måte. Men hvis du ikke gjør det er det jo faktisk "tyveri", da - ikke sant? Og om så kjeltringen betaler deg for det h*n har stjålet når det blir oppdaget er det likevel tyveri, så det ene unnskylder ikke det andre. Ergo ville en klekkelig bot være best - sånn at det ikke blir såååå letttjente penger for den dama som faktisk har lurt til seg en parring fra hannen din. Susanne

Som jeg skriver så kan man ta blodprøve av foreldrene og valpene uten å registrere valpene. de må da selvfølgelig ha chip.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Med tanke på hvor mange idioter det finnes som ikke veit noe om hvordan mennesker forplanter seg en gang, så syns ikke jeg det hadde vært så merkelig om hun ikke visste at "det gikk så fort" med hund, jeg. Å spekulere i at dama har gjort det med vilje er litt unødvendig, vel? Sjøl erfarne oppdrettere klarer å få tjuvparringer på sine tisper fordi de ikke tror hun vil la seg pare så tidlig eller så seint eller ikke skjønner at hannhunden kan pare gjennom et gjerde eller whatever for slags grunn man måtte ha for en sånn glipp.

Og for å være helt ærlig, så slapp du, TS, din hund sammen med denne hunden uten å vite noe større om den du også, så litt ansvar har du jammen meg sjøl. Du må jo gjerne være vanskelig og nekte å skrive under på registreringspapirene, men jeg håper du husker denne episoden neste gang du møter noen som vil slippe sin hund sammen med din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for å være helt ærlig, så slapp du, TS, din hund sammen med denne hunden uten å vite noe større om den du også, så litt ansvar har du jammen meg sjøl. Du må jo gjerne være vanskelig og nekte å skrive under på registreringspapirene, men jeg håper du husker denne episoden neste gang du møter noen som vil slippe sin hund sammen med din.

I mine øyne er det tispeeier sitt ansvar å si fra om at tispa har løpetid før man slipper dem sammen, altså. Jeg oppfatter det som nesten litt nedlatende å spørre, fordi man må jo være helt dust for å ikke si fra.

I mine øyne, altså.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er det tispeeier sitt ansvar å si fra om at tispa har løpetid før man slipper dem sammen, altså. Jeg oppfatter det som nesten litt nedlatende å spørre, fordi man må jo være helt dust for å ikke si fra.

I mine øyne, altså.

Og i mine øyne, burde man vite litt mer om en hund enn at det er en tispe før man slipper de løs sammen - de var løs på hannhundeiers oppfordring, faktisk. I mine øyne så ser man det som regel ganske kjapt om en hannhund har tenkt å hoppe på ryggen til ei tispe, og i mine øyne så burde ikke hannhunder få hoppe opp på ryggen på ei tispe så sant ikke intensjonen faktisk er at de skal pares. Når man førstes oppdager at bikkjene prøver å pare seg, så bør man i mine øyne få ræva i gir og dra de fra hverandre. I mine øyne så har enhver som slipper sin hund løs med en annen, ansvar for hva den hunden gjør når den er løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...