Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er sikkert ikke første person som har litt problemer med en unghund men fant ikke noe om det da jeg søkte. Så da prøver jeg å høre om noen har noen tips til meg.

Oscar er en veldig uproblematisk gutt, nå 16 mnd gammel. Rolig og grei så å si hele tiden, så føler jeg har vært heldig der sånn sett.

Men hvis jeg løper med ham, så virker det ut som han tenker Wohoo nå skal vi ha det moro nå, og da tar han tak i ermet på jakka/genseren min og skal ha drakamp, iblant får han jo da tennene over hånda mi. Og er ikke godt med en hund på nå rundt 75 kg.

Det er i alle settinger, feks springmarsj på treninger, løpe i utstillingsringen osv osv. Var jo på utstilling på lørdag, han sto så rolig mens dommer så på ham. Med engang jeg starta å løpe så tok han et jippi byks i lufta og så starta han med dette tullet. Jeg kom helt svett ut av ringen med blåmerker på hånda. Dommer sa han trengte mye mer disiplin i ringen. Men han gjør som sagt dette i alle settinger hvor jeg løper, og jeg får ham ikke til å kutte det ut, blir nok ganske oppgitt og irritert og det hjelper nok iallefall ikke.

Så trenger noen tips om hva jeg skal gjøre når han begynner sånn, jeg har prøvd å stoppe opp og være kjedelig , men han slutter ikke, da tar han tak i ermet eller hånda mi og skal ha drakamp..hopper bakover og lekeknurrer og er helt med. Er så plagsomt jeg blir sprø hehe. Løping trigger et eller anna hos ham, og han blir så i sin egen verden at det er vanskelig å nå inn til ham altså.

Nå skal vi ha ringtreninger hver onsdag fremover i klubben, så kunne jeg fått noen råd å jobbe med der hadde jeg blitt velidg glad :)

Skrevet

Hva annet har du prøvd i slike situasjoner da?

Har du prøvd å rett og slett å være streng og gi KLAR beskjed om at slikt ikke er greit? Han er tross alt blitt 16 mnd, og da burde ikke slik atferd være akseptabel lengre, da det nå begynner å bli farlig.

Skrevet

Jada jeg har det, men som sagt er han vanskelig å nå inn til når han først begynner. Virker som han kobler ut alt anna og jeg får ham ikke til å kutte ut.

Skrevet

Har du prøvd å sprute ham i ansiktet eller kroppen med en spruteflaske? Det, i tillegg til å prøve å hjernevaske "sitt" (kanskje ikke så passende med utstilling :P ) er det eneste som hjelper her når han kommer i festhumør og blokkerer alt mulig.

Noen hunder bryr seg rett og slett ikke om man gir "klar" beskjed, de må ha det inn over tid og man må kanskje komme seg rundt problemet på en annen måte.

Skrevet

Nei det har jeg ikke prøvd, ja jeg når ikke inn til ham når han er slik. Jeg føler jeg kunne løfta opp øret hans og brølt inni der uten han hadde brydd seg stort altså hehe.

Skrevet

Hvis ingenting annet hjelper, munnkurv... Evt lage en grimeanordning så han ikke får tak i armen din. Da kan du (kanskje) fortsette å løpe og ignorere bøllinga.

Skrevet

Hvordan er DU når han begynner med dette? Kan du finne ut av om det er noe du gjør som trigger det, utenom at du begynner å løpe da? Kikker du på ham? Ser du ham i øynene? Starter han med en gang du begynner å løpe, får du tatt noen steg FØR han starter med tullet sitt? Greier du å se på ham AT han kommer til å begynne med dette FØR han starter?

Jeg hadde jo noen runder med dyret her i huset - f eks var det ikke så stas å løpe i grupperingen med en hund som hang mer i skuldra mi enn å løpe på gulvet liksom *ler*. Det jeg etterhvert fant ut med ham, var at han giret seg opp når jeg så på ham - og etterhvert begynte han å ta øyenkontakt selv bare for å få kødde liksom, og straks jeg så på ham, så startet sirkuset. De gangene jeg klarte å bevisst se vekk når han forsøkte seg på tull, så gikk det bra.

Jeg har også sett at det skal svært lite til før enkelte hunder tipper over - ofte er ikke eier så bevisst på hva de faktisk gjør som trigger det. Det kan være bittesmå ting - som et bittelitte rykk i båndet (som ikke engang er bevisst), kanskje er man bare litt ustø i et skritt, kanskje veiver man litt mye med armene... Det skal så lite til mange ganger, så det kan være greit om noen ser på dere og ser etter hva som faktisk trigger hunden til å starte sirkus :).

Skrevet

Ja du sier noe der. Skal få noen til å filme oss en dag, så kan jeg hjem å se om det er noe jeg gjør som trigger dette her. Hadde vært veldig greit å bli kvitt det, forbanna tullehund hehe.

  • Like 1
Skrevet

jma og Siri er inne på mange viktige punkter her...

hvordan er du når han begynner? når du begynner løpe å øke farten osv, så er det noe som trigger han.

ville prøvd å blokka det enten med et "touch" med beinet ditt, eller med engang han begynner brå stopp og lag en lyd samtidig som du rykker litt i båndet... så han skjønner nå gjorde jeg noe gærnt. til slutt er det ikke morro og herje mer for han, for du stopper jo bare hele tia. dermed gir han til slutt opp...

PS: dette kan ta litt tid.. men sikker på at du får det til:)

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...