Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden er vanskelig å forstå


Anton
 Share

Recommended Posts

Jeg har en hannhund av typen Golden Retriever, 5 år gammel. Denne hunden er noe spesiell. Det hele startet som valp. Da vi fikk han var han ganske forsiktig av seg. Redd for objekter, det kunne være alt fra (sorte) søppeldunker til en rød planke. Selv i dag legger han seg under trappen når matskåla er i bevegelse. Han kan til og med holde avstand for en stor sort snøklump, men han har aldri vært redd for store dyr, bråkete biler eller fyrværkeri, utrolig nok.

Han er utrolig glad rundt andre folk og hilser gladelig på andre hunder om mulig. Viste stor aggresjon som liten om noen prøvde å ta i fra noe han gnaget på. Glefset rett og slett og beit om man prøvde med makt (naturlig nok), men brydde seg ikke om noen tok i fra matskålen da han spiste. I dag er slipp innlært, men bruker litt tid før han slipper. Akkurat som om at han må tenke litt på det.

Da han var liten satt han og tisset, noe som skulle gå igjennom hele valpeperioden og vi trodde han bare var litt treg av seg. Det blir sagt at noen løfter senere enn andre. Men selv i dag løfter han ikke på benet. Startet forøvrig ikke å markere før nå nylig, noe jeg ser på som en stort fremskritt mentalt sett for hunden.

Kommandoer som er innlært er sitt, dekk, kom her, bli, slipp og nei (når han skal slutte med noe). Lystrer jo selvfølgelig ingen av disse når man er ute med han og andre mennesker eller dyr er i nærheten. Direkte ignorerer meg om han vil noe annet. Nytter heller ikke å gå i fra han, for han blir værende til han er lei og sliten.

Jeg får rapportert at han viser savn etter meg når jeg er borte eller han er alene ute og er veldig sliten (for eksempel etter en tur), selv med andre mennesker eller dyr sammen med han. Da søker han meg opp om jeg er i nærheten, men ikke et sekund før.

Så var det dette med trening da. Godbiter er utelukkende. Går ikke ant å trene han med godbiter. Eneste han tenker da er "mat mat mat mat mat". Lystrer kun kjente kommandoer, men lystrer ingenting om andre er i nærheten. Ikke mulig å nå igjennom. Slafser kun i seg godbitene og springer og hilser eller gjør andre ting.

Når han først vil lære eller hører etter, da er han utrolig kjapp på labben. Faktisk noe av det mer intelligente jeg har sett, men etter kort tid er han til samme gamle. Dette gjør at jeg ikke får til å trene han.

Han virker helt ulik andre hunder jeg har hatt med å gjøre. Jeg kan ikke for alt i verden få til et godt forhold mellom meg og min hund. Han vet hva han vil og følger planen sin igjennom.

Grunnen til at jeg ikke har tatt ordentlig tak i dette før nå er fordi at jeg vil få ordentlig kontroll på han. Det er synd at intellektet hans skal bli kastet bort på grunn av meg.

Merknad: Nei, han blir ikke tatt direkte i bånd igjen etter at jeg har fått kontroll over han (, det er visst nok det verst tenkelig man kunne gjøre om jeg har lest riktig). Han får ros og en godbit (om jeg har) når han kommer (...om han kommer), men spurter snart av gårde igjen og klenger på fremmede og ignorerer meg slik at jeg er absolutt tvunget til å gå til han. Merkelig nok lystrer han andre ganger (om han selv vil).

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre eller prøve på lengere, har dere noen tips?

Hilsen T.R., Tromsø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du tenker at det er en dum ting så tenker jeg at du er heldig som har en matglad hund, men du må lære han og jobbe for maten, ikke bare tigge eller spise på hans egne premisser og også fortsette og jobbe etter belønning. Det skal være dine premisser og i teorien så er det veldig enkelt, han må lære at tigging ikke fører til belønning, det eneste som fører til belønning er og gjøre som du sier.

Ellers så kan det lønne seg og ha på langline i miljøer hvor det blir mye forstyrrelser og vanskelig for hunden, slik at du har mulighet til og kontrollere han på avstand. Og samtidig så får du trene innkalling og kontakt i mindre vanskelige miljøer også gradvis øke vanskelighetsgraden. For og skape et forhold og samarbeid mellom dere og samtidig bygge verdi for deg selv anbefaler jeg og starte med noe enkelt og morro, feks triksetrening, og her også øke vanskeligheten etter hvert.

Det er ikke så enkelt og forklare alt over nett, ingen mulighet for kurs i nerheten av deg? Kan være mye hjelp og få av en instruktør som ser dere live :)

Edit: Skriveleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange flinke kursholdere i Tromsø som helt sikkert kan hjelpe med dette.


Selv har jeg gått mange kurs hos Trippel M hundeskole og kan virkelig anbefale hun som driver her. Desverre flytter hun snart til Oslo, men du kan alltids høre om hun har tid å møte deg alene? (Jeg vet ikke om hun gjør sånt, men det skader ikke å spørre.)

Ellers har både Hundevis og Tromsø Hundeklubb kurs med jevne mellomrom. (Tromsø hundeklubb har også en FB-gruppe. Du kan evt spørre der om kurs som kommer.)



Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Gutten er flink til å belønne seg selv. *ler* (know the feeling,men jeg fant nøkkelen litt tidligere).

1. Du EIER godbitene, dvs. de er ikke gratis og å komme på innkalling er ikke innsats god nok til å få lønn. Da får han ett bra og klapp og så må han f.eks. sitte i utgangsposisjon eller lignende for å få godbiten.

2. Du må legge opp løpet så han IKKE får rast ut å belønnet seg selv, dvs. han må aldri få sjansen til å stikke av og leke seg. Det er din jobb å sørge for at han lykkes.

3. Du må få han til å forstå at DU er nøkkelen til alt gøy her i livet.

Det virker på meg som om du er litt billig *ler* Ditt mål er å få hunden til å like deg og dermed går du i smiskemodus ovenfor hunden og han tar styringa. Han har full kontroll på deg og dermed opptrer han som om du ikke betyr noe. Han vet jo at du kommer til å smiske med han uansett.

Her må du sette hardt mot hardt. (uten å være slem eller voldelig).

Dra på trening, eller på samling eller wherever - til ett sted hvor du VET han kommer til å ignorere deg. Ha på bånd - ta han ut av bilen, forsøk å få kontakt - får du ikke kontakt, eller han er hoppetisprett og ser litt på deg og litt på alle potensielle venner der ute så snur du bare UTEN å si ett ord og putter han inn i bilen igjen. Gi han 3-5 minutter i bilen og forsøk igjen, med EN GANG han viker blikket fra deg, snur du og går tilbake til bilen og setter han inn 3-5 minutter igjen. Du må selvsagt belønne at han har kontakt OM han har det, men bare med rolig bra/fliiiiink - og en godbit om han holder fokus mer enn fem sekunder.
Det er viktig å være konsekvent - OM han klarer å komme seg vekk fra deg så ikke rop på han, få andre til å ta tak i han om han går bort til dem, deretter går du rolig bort - fester båndet UTEN å si noe og går til bilen og setter han i "timeout" (rolig,men bestemt).

Du skriver at han er en smart fyr, ergo så vil han ganske fort forstå at den eneste måten han får være ute av bilen på er å leke med deg og ingen andre. Etthvert avvik "belønner" du med timeout i bilen - viktig å være konsekvent og rettferdig. Pust med magen og ha en engels tålmodighet. Det kan være at du må gjøre dette ett par tre treningskvelder før han skjønner tegninga - men viktig at du gjennomfører. Når han så begynner å forstå er det viktig at du tar KORTE treningspass med masse lek og engasjement fra deg, når du så setter han i bilen gir du en godbit eller tre for å signalsere at det er "pause" og ikke timeout.

Når han holder lenger og lenger er det også viktig at du fortsetter å gi han beskjed om at han ikke har lov til å leke på egenhånd om han finner på det - og rett i bilen om han forsøker seg (da uten godbit).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan se at han ikke er så uforståelig likevel, men at jeg ikke er streng nok med han. Utrolig gode tilbakemeldinger, tusen takk.

Kurs ser jeg på som siste utvei, men selvfølgelig er kurs en positiv ting. For øyeblikket er jeg fast bestemt på at dette skal jeg klare selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg kan se at han ikke er så uforståelig likevel, men at jeg ikke er streng nok med han. Utrolig gode tilbakemeldinger, tusen takk.

Kurs ser jeg på som siste utvei, men selvfølgelig er kurs en positiv ting. For øyeblikket er jeg fast bestemt på at dette skal jeg klare selv.

Du behøver ikke være streng, du må bare slutte å være så billig og å smiske for han *ler*. Han har full kontroll på deg og ikke omvendt.

Det du skal tenke er at "nothing in life is free" - vil dyret ha lønna si så må han gjøre seg fortjent til det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan se at han ikke er så uforståelig likevel, men at jeg ikke er streng nok med han. Utrolig gode tilbakemeldinger, tusen takk.

Kurs ser jeg på som siste utvei, men selvfølgelig er kurs en positiv ting. For øyeblikket er jeg fast bestemt på at dette skal jeg klare selv.

Jeg trur du misforstår målsetninga med kurs litt. De fleste som går på kurs gjør dette for å a en hyggelig aktivitet med hunden sin, ikke for å bøte på noe. :) Det er ikke en falitterklæring å melde seg på grunnleggende hverdagslydighet feks, det er bare en fin og fast ting å gjøre sammen med andre hundemennesker og bikkja di en gang i uka.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Sandy. Kurs er ikke noe jeg går på fordi jeg føler at jeg er for dårlig og MÅ gå kurs for å få noe til i det hele tatt. Det er ikke noe jeg går på når jeg har gitt opp min egen kunnskap. Jeg går kurs fordi jeg liker det! Kurs er gøy! Javist, de koster litt, som er synd, så om jeg hadde hatt råd, hadde jeg gått mange flere kurs!

Kurs er sosialt. Både for to og firbeint. De skal ha god peiling på det de driver med, og du kan spørre om "alt i verden". Og hunden din får lære seg å konsentrere seg med andre mennesker og hunder til stede, som er bra om du ikke trener med andre til vanlig.

Kurs kurs kurs er mitt tips! Om du har råd :) Kanskje du kan ønske deg gavekort på et kurs til bursdag/jul av foreldrene? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...