Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har noen tips til en overhormonell dust?

Her i huset ligger hormontåka så tykk at jeg ikke ser lyset. Sauen vår er blitt 2,5 år, og han er blitt rolig og balansert i hodet, bortsett fra at han er vill og gal når det gjelder tisper. Han stresser og kaver og hyler og klaprer i nærheten av tisper, uansett løpetid eller ei. Dette kan vi leve med, selv om det er kjedelig fordi jeg ikke orker å dra på kurs med ham.

Det jeg derimot sliter skikkelig med er at han reagerer på meg en uke hver måned. (Beklager oversharing, glad jeg er anonym her...) Under min "løpetid" er han manisk opptatt av mine nedre kroppsdeler. Han rir ikke, det får han ikke lov til, men prøver alt han kan å snuse. Ække kult å få en snute mellom beina uansett hvor jeg sitter eller står. Seksuell trakassering av egen hund... Ganske pinlig egentlig, samt vanvittig irriterende!

Kan selvfølgelig stenge han inne på et annet rom i de periodene, men synes det er litt kjedelig, har jo hund for å være sammen med ham, liksom, ellers er det jo ingen vits.

I tillegg spiser han opp sengetøyet mitt og alt av benklær, dersom han får sjansen. Blitt god til å rydde etter at han kom... Kjente at jeg ble littegrann irritert da han hadde kommet seg inn på badet, fått åpnet skapet og spist opp nok en ullstilongs. Bare mitt tøy han gjør dette med, ungenes lar han være.

Kan nevne at han er krypt. Har ikke lyst til å kastrere, særlig fordi han er en engstelig liten pingle, og jeg er redd det skal utvikle seg til aggressivitet.

Hjelp!

Skrevet

Hvis han er krypt så ligger steinen inne i buken. Her er det alt for varmt, hvilket gjør hormonproduksjonen blir for høy! Om jeg ikke tar feil er dette en kreftfare også? Jeg ville uten tvil kastert av helsemessige årsaker.

Skrevet
Hvis han er krypt så ligger steinen inne i buken. Her er det alt for varmt, hvilket gjør hormonproduksjonen blir for høy! Om jeg ikke tar feil er dette en kreftfare også? Jeg ville uten tvil kastert av helsemessige årsaker.

Det har vel nettopp vært en debatt om dette her inne. Kreftfaren ved krypthet er ikke høyere enn faren som oppstår under kastrering, tror jeg folk ble enige om der.

Men ja. Det kan være at hormonproduksjonen i den krypte testikkelen ikke er helt som den skal. Jeg ville i alle fall tatt en prat med en veterinær.

Skrevet

Det har vel nettopp vært en debatt om dette her inne. Kreftfaren ved krypthet er ikke høyere enn faren som oppstår under kastrering, tror jeg folk ble enige om der.

Men ja. Det kan være at hormonproduksjonen i den krypte testikkelen ikke er helt som den skal. Jeg ville i alle fall tatt en prat med en veterinær.

Har snakket med veterinæren vår, hun anbefaler ikke kastrering pga at han er såpass engstelig. Må i så fall forsøke chip først. Kjenner jeg er skeptisk, hva om han blir aggressiv av å miste testosteronet. Vil ikke de opplevelsene "sitte i kroppen" hans og gjøre at han i så fall fortsetter å være aggressiv når chip'en går ut?

Skrevet

Ikke nødvendigvis. Her kan du jo prøve å gjøre det så trygt som mulig for dere: Du kan velge den typen kjemisk kastrering som varer kortest, og hvis han begynner å bli fryktaggressiv så unngår du fremmede hunder i størst mulig grad helt til kastraksjonen har gått ut. :)

Skrevet

Kan du ikke bare fjerne steinen som er i buken og la den andre være?

edit: Pluss i margen til veterinæren din forresten. Det er bra h*n tar en helhetlig vurdering før kastrering for det kan absolutt ha en uheldig effekt på atferd.

Men fjerner du bare den som er i buken så safer du sånn sett, da hormonproduksjonen fortsatt vil være i gang. Steinen i pungen vil nok kompensere også.

enda en edit: Tok veterinæren blodprøver for å se om han faktisk er overhormonell?

  • Like 4
Skrevet
Kan du ikke bare fjerne steinen som er i buken og la den andre være?

edit: Pluss i margen til veterinæren din forresten. Det er bra h*n tar en helhetlig vurdering før kastrering for det kan absolutt ha en uheldig effekt på atferd.

Men fjerner du bare den som er i buken så safer du sånn sett, da hormonproduksjonen fortsatt vil være i gang. Steinen i pungen vil nok kompensere også.

Aha, det har jeg ikke tenkt på, det kan kanskje være en mulighet!

Men det er trolig det eneste jeg kan gjøre? Er så mange motforestillinger mot kastrering at jeg nesten føler det som en falitterklæring at jeg bare så mye som tenker tanken på det. Men han kan jo ikke ha det særlig bra med det stressnivået han opplever. Og at jeg blir så sint på ham. Dårlig stemning i heimen.

Edit: nei, har ikke tatt blodprøve, det er kanskje lurt.

Skrevet
Ja, altså, hvis han faktisk er overhormonell, så er det vel ikke så mye annet å gjøre enn å redusere hormonproduksjonen.

Akkurat! Da skal vi få tatt en blodprøve for å få sjekket ut om han er overhormonell, og så ta det derfra. Takk for svar:-)

Skrevet

Enig med de over her. Men i mellomtiden eller fortsatt om det ikke er noe og gjøre med problemet, hvordan takler du hans oppførsel? Selv om det er et hormonproblem (eller noe annet) så kan det jo hende at det kan bli bedre(problemet hans blir ikke bedre, men situasjonen kan sikkert bli det), feks ved klarere grenser. Rett og slett fortelle at det der får han slutte med, vanskelig iforhold til stjeling av klær viss du ikke er i nerheten, men vertfall så du får gå i fred, og er du heldig så kan det jo hende at de to henger sammen også. Litt mer respekt for deg og kanskje da også som en bivirkning alt som er ditt.

  • Like 1
Skrevet
Enig med de over her. Men i mellomtiden eller fortsatt om det ikke er noe og gjøre med problemet, hvordan takler du hans oppførsel? Selv om det er et hormonproblem (eller noe annet) så kan det jo hende at det kan bli bedre(problemet hans blir ikke bedre, men situasjonen kan sikkert bli det), feks ved klarere grenser. Rett og slett fortelle at det der får han slutte med, vanskelig iforhold til stjeling av klær viss du ikke er i nerheten, men vertfall så du får gå i fred, og er du heldig så kan det jo hende at de to henger sammen også. Litt mer respekt for deg og kanskje da også som en bivirkning alt som er ditt.

Ja, tror vel at dette er litt av problemet. Kan helt sikkert bli mye bedre på grensesetting for ham. Vi er så mye sammen, vi to, og han har formet meg ganske bra slik han vil ha meg... Er på vei til å ta makta tilbake;-) Er bare veldig lite for å "banke meg til respekt", men ja, skjønner at det ikke er så svart/hvitt.

Helt konkret så dytter jeg han unna hvis han kommer for å snuse når vi er i sofaen, og han hører på det helt til jeg reiser meg. Da er det som han tenker "hei, kanskje jeg får lov til å snuse nå?" Og slik går nu dagan. Om jeg bøyer meg ned for å plukke opp noe, legge i peisen, hjelpe ungene med skolissene, kler på meg, så har jeg en snute der jeg ikke vil ha den. Dytter han vekk, han holder seg unna til oppmerksomheten min er rettet mot noe annet.

Skrevet
enda en edit: Tok veterinæren blodprøver for å se om han faktisk er overhormonell?

Dette går an? Da må jo vi gjøre det med Hermes. Han er krypt, og kan være plagsom mot noen tisper (ikke samme nivå som trådstarter, og helst er det før, under, etter løpetid, evt. hvis det er en løpetispe i nærheten kan han fint gå på en annen tispe selv om denne ikke har løpetid). Har tenkt det er litt overproduksjon av hormoner, men han fungerer såpass godt ellers at vi ikke har gjort noe med det.

Skrevet
Er bare veldig lite for å "banke meg til respekt", men ja, skjønner at det ikke er så svart/hvitt.

Helt konkret så dytter jeg han unna hvis han kommer for å snuse når vi er i sofaen,

Du trenger ikke banke, men å dytte vekk er ikke strengt nok for en voksen hund uten klare grenser. Gi heller en kraftig og tydelig verbal korreksjon, han er ikke vant til det og vil derfor reagere kjappere på det av ren forskrekkelse. Bruk feks *ligg unna* og ikke la han komme til deg igjen uten at du har tilkalt han. Dvs at *ligg unna* skal etterhvert bety "hold deg borte fra min intimsone inntil jeg ber deg om å komme, selv om det tar en hel dag"

Dette går an? Da må jo vi gjøre det med Hermes. Han er krypt, og kan være plagsom mot noen tisper (ikke samme nivå som trådstarter, og helst er det før, under, etter løpetid, evt. hvis det er en løpetispe i nærheten kan han fint gå på en annen tispe selv om denne ikke har løpetid). Har tenkt det er litt overproduksjon av hormoner, men han fungerer såpass godt ellers at vi ikke har gjort noe med det.

Høres da ut som en normal hanne som ikke ennå har lært seg at sånt er fysjogfy, og ikke en overhormonell en.

Ekko til Therese her inne har store problemer med å la Oabba være ifred uansett syklus, og han finnes ikke overhormonell og både trener og konkurrerer rundt løpetisper uten problem. Han var lik med Valpis, men fikk seg selv under kontroll ila noen mndr. Alle hanner vi kjenner er slik med mine jenter, de rett og slett lukter så godt at de har problemer med å styre seg, men de lærer etterhvert som de omgåes.

  • Like 1
Skrevet
Ja, tror vel at dette er litt av problemet. Kan helt sikkert bli mye bedre på grensesetting for ham. Vi er så mye sammen, vi to, og han har formet meg ganske bra slik han vil ha meg... Er på vei til å ta makta tilbake;-) Er bare veldig lite for å "banke meg til respekt", men ja, skjønner at det ikke er så svart/hvitt.

Du trenger ikke banke bikkja for å ha overtaket vet du. Det du kan gjøre er jo også å få litt struktur og regler i heimen. Ta kontrollen over hva han faktisk får lov til å gjøre vha slike enkle ting som at han må sitte før han får mat, han må sitte før han får gå ut døra, han må sitte før han får komme opp i sofaen etc etc.

Helt konkret så dytter jeg han unna hvis han kommer for å snuse når vi er i sofaen, og han hører på det helt til jeg reiser meg. Da er det som han tenker "hei, kanskje jeg får lov til å snuse nå?" Og slik går nu dagan. Om jeg bøyer meg ned for å plukke opp noe, legge i peisen, hjelpe ungene med skolissene, kler på meg, så har jeg en snute der jeg ikke vil ha den. Dytter han vekk, han holder seg unna til oppmerksomheten min er rettet mot noe annet.

Enten må du si fra (verbalt) så tydelig at han skjønner at du faktisk MENER det (som tulip sier), eller du kan trene inn at han legger seg og BLIR der når du reiser deg. Det er nok en tålmodighetsprøve, men om du får brutt adferdsmønsteret hans ved å be ham gjøre noe annet, så kan det hende adferden fader litt ut etterhvert - men det krever at du er veldig konsekvent HELE tida.

  • Like 1
Skrevet

Enten må du si fra (verbalt) så tydelig at han skjønner at du faktisk MENER det (som tulip sier), eller du kan trene inn at han legger seg og BLIR der når du reiser deg. Det er nok en tålmodighetsprøve, men om du får brutt adferdsmønsteret hans ved å be ham gjøre noe annet, så kan det hende adferden fader litt ut etterhvert - men det krever at du er veldig konsekvent HELE tida.

Er nok dette jeg må jobbe med. Få han til å skjønne at jeg mener det jeg sier. Er ikke slik at jeg praktiserer fri hundeoppdragelse, han må sitte før han får mat, går ut etc, vi har en sikker "sitt og bli" og han er god på de kommandoene vi har trent på. Er mer at jeg er litt for mye på tilbudssiden og er redd for at han ikke skal ha det bra. Må innse at han ikke lider nevneverdig av å bli kastet ut av sofaen hvis han oppfører seg som en gris.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...