Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ett stk hund som skriker så høyt og mye i bilen at det til tider nesten blir trafikkfarlig. Særlig nå når føret er guffent og jeg gjerne vil ha fullt fokus på veien og kjøring. Han kjører så og si hver dag og det gjør ingen forskjell om han er alene eller om de er alle. Han har skreket seg fra Grimstad til Göteborg,skreket hele veien til Ålborg og hyler mere eller mindre non stop til vi er fremme. Han kjørte veldig lite bil frem til 6mnd alder,men han er kjempefin å ha på offentlig transport feks. Båt,tog,buss er null problem. Det er nok forventning for vi skal liksom alltid noe gøy og han er forholdsvis stille hjem igjen. Noen som har noen gode råd utover ørepropper?

Skrevet

Annet enn å aldri slippe han ut av bilen før han slapper av.. så lite råd. Men det har jeg bare erfaring med fra valper. Hørtes jo ikke akkurat ut som om han har noen planer om å slutte :(

Skrevet

Begynne gi middagen i bil, dempe forventingene til å gå inn i bilen. Gi kong e.l. fyllt med frossen vom.

Gi griseøre og kjøre kortere turer, også bare for å komme hjem igjen til samme sted.

Snu forventingen fullstendig.

Skrevet

Griseøre eller andre tyggeting gjør ingen forskjell,det bryr han seg ikke med. Men,det er kanskje bare å sette av tid i en ferie til å kjøre korte kjedelige turer som ikke fører til noenting. Han har bare blitt værre med aldern for vi har liksom bare gjort gøyere og gøyere saker. Han blir 3 i år..er det håp?

Skrevet
Griseøre eller andre tyggeting gjør ingen forskjell,det bryr han seg ikke med. Men,det er kanskje bare å sette av tid i en ferie til å kjøre korte kjedelige turer som ikke fører til noenting. Han har bare blitt værre med aldern for vi har liksom bare gjort gøyere og gøyere saker. Han blir 3 i år..er det håp?

Men begynn å gi måltidene i bilen og ta han ut derfra også. Det pleier ganske naturlig å dempe atferd å få mat ett sted. Tyggeting er det mange hunder som ikke bryr seg om i bil, men maten sin er ofte noe annet.

Om det er håp vet du egentlig ikke før du prøver det.

Skrevet

Tror ikke det er håp... Min første hund var akkurat slik hele livet dens. Helt grusomt! Eneste som fungerte var munnkurv (slik stoff som sitter tett). Hun kunne pipe endel med den på, men det var ikke like ille som den hylingen! Huff, føler med deg!

MIn var også sånn på turen TIL luftingen, men skulle jeg kjøre på butikken eller til byen sa hun ikke så mye. Og stille på tur hjem fra tur. Det er helt klart veldig høyt stress og forventning som bare bobler over.. Min andre hund var også veldig stresset i bil og forventningsfull, og hun pep mye. Forferdelig det også.

Nitro stresser seg også endel opp på kjøreturen til lufteområdet, men det er ikk på langt nær så ille som de to andre.

Skrevet

Men begynn å gi måltidene i bilen og ta han ut derfra også. Det pleier ganske naturlig å dempe atferd å få mat ett sted. Tyggeting er det mange hunder som ikke bryr seg om i bil, men maten sin er ofte noe annet.

Om det er håp vet du egentlig ikke før du prøver det.

Jeg kan ta ham med ut i bilen til måltidene ja,bare fore og så ut igjen.
Skrevet

Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

  • Like 3
Skrevet

Jepp, gjorde omtrent det samme som antonia. Sørg for at hunden får NOK kjedelige bilturer en periode. Kjøre, stoppe, vente til han er stille, kjøre videre. Ut og hjem uten å la hunden få komme ut av bilen.

Skrevet

Har også en som hyyyylte lenge, men har bedret seg nå (7 år). Som valp skreik (ingen lyd jeg forventer fra en hund) hun konstant hele veien fra oslo til bergen, samtidig som hun tygget på tyggebein.

Jeg tror hun "forsterket" seg selv, altså hun tok den minste forandring i fart, bevegelse, svinging, osv, som at det var hennes hyling som førte til det. Derfor var det vanskelig å få henne til å slutte, når hun hele tiden erfarte at hylingen fungerte.

Problematikken fortsatte lenge, og jeg husker ikke egentlig helt hva vi gjorde for å få det bedre, men vi kuttet etterhvert ut bur, da det var mer trafikkfarlig.

Hun fungerer greit med sele i dag. I bur kan hun ikke sitte alene, men det går dersom hun deler bur med resten av hundene.

Skrevet
Jeg har ett stk hund som skriker så høyt og mye i bilen at det til tider nesten blir trafikkfarlig. Særlig nå når føret er guffent og jeg gjerne vil ha fullt fokus på veien og kjøring. Han kjører så og si hver dag og det gjør ingen forskjell om han er alene eller om de er alle. Han har skreket seg fra Grimstad til Göteborg,skreket hele veien til Ålborg og hyler mere eller mindre non stop til vi er fremme. Han kjørte veldig lite bil frem til 6mnd alder,men han er kjempefin å ha på offentlig transport feks. Båt,tog,buss er null problem. Det er nok forventning for vi skal liksom alltid noe gøy og han er forholdsvis stille hjem igjen. Noen som har noen gode råd utover ørepropper?

Jeg har ikke erfaring med dette problemet selv, men jeg husker jeg så en Victoria Stilwell video en gang der dette var et problem. Kanskje den kan gi deg noen tips? Tror det er fra ca 6 minutter ute i videoen.

Lykke til, håper du kan kjøre i harmoni snart igjen:-)

Skrevet
Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

Ja,det er akkurat sånn det er her også. Han gleder seg så han holder på å rakne :) Men jeg får ta et rykk i en ferie,ellers bruker jeg faktisk bare bilen når jeg skal noe med alle hundene. Jeg har en varebil med gitter,ikke bur,og da sitter han rett bak meg,ser ut av vinduet og uuuuuler og skriker. Kan lufte ferdig først,også rett inn i bilen når han er litt trøtt - for så å bare kjøre kjedelig og hjem igjen feks
Skrevet
Begynne gi middagen i bil, dempe forventingene til å gå inn i bilen. Gi kong e.l. fyllt med frossen vom.

Gi griseøre og kjøre kortere turer, også bare for å komme hjem igjen til samme sted.

Snu forventingen fullstendig.

Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

Jepp, gjorde omtrent det samme som antonia. Sørg for at hunden får NOK kjedelige bilturer en periode. Kjøre, stoppe, vente til han er stille, kjøre videre. Ut og hjem uten å la hunden få komme ut av bilen.

Signeres. Prøv å gjør kjøring mindre forventningsfult...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...