Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ett stk hund som skriker så høyt og mye i bilen at det til tider nesten blir trafikkfarlig. Særlig nå når føret er guffent og jeg gjerne vil ha fullt fokus på veien og kjøring. Han kjører så og si hver dag og det gjør ingen forskjell om han er alene eller om de er alle. Han har skreket seg fra Grimstad til Göteborg,skreket hele veien til Ålborg og hyler mere eller mindre non stop til vi er fremme. Han kjørte veldig lite bil frem til 6mnd alder,men han er kjempefin å ha på offentlig transport feks. Båt,tog,buss er null problem. Det er nok forventning for vi skal liksom alltid noe gøy og han er forholdsvis stille hjem igjen. Noen som har noen gode råd utover ørepropper?

Skrevet

Annet enn å aldri slippe han ut av bilen før han slapper av.. så lite råd. Men det har jeg bare erfaring med fra valper. Hørtes jo ikke akkurat ut som om han har noen planer om å slutte :(

Skrevet

Begynne gi middagen i bil, dempe forventingene til å gå inn i bilen. Gi kong e.l. fyllt med frossen vom.

Gi griseøre og kjøre kortere turer, også bare for å komme hjem igjen til samme sted.

Snu forventingen fullstendig.

Skrevet

Griseøre eller andre tyggeting gjør ingen forskjell,det bryr han seg ikke med. Men,det er kanskje bare å sette av tid i en ferie til å kjøre korte kjedelige turer som ikke fører til noenting. Han har bare blitt værre med aldern for vi har liksom bare gjort gøyere og gøyere saker. Han blir 3 i år..er det håp?

Skrevet
Griseøre eller andre tyggeting gjør ingen forskjell,det bryr han seg ikke med. Men,det er kanskje bare å sette av tid i en ferie til å kjøre korte kjedelige turer som ikke fører til noenting. Han har bare blitt værre med aldern for vi har liksom bare gjort gøyere og gøyere saker. Han blir 3 i år..er det håp?

Men begynn å gi måltidene i bilen og ta han ut derfra også. Det pleier ganske naturlig å dempe atferd å få mat ett sted. Tyggeting er det mange hunder som ikke bryr seg om i bil, men maten sin er ofte noe annet.

Om det er håp vet du egentlig ikke før du prøver det.

Skrevet

Tror ikke det er håp... Min første hund var akkurat slik hele livet dens. Helt grusomt! Eneste som fungerte var munnkurv (slik stoff som sitter tett). Hun kunne pipe endel med den på, men det var ikke like ille som den hylingen! Huff, føler med deg!

MIn var også sånn på turen TIL luftingen, men skulle jeg kjøre på butikken eller til byen sa hun ikke så mye. Og stille på tur hjem fra tur. Det er helt klart veldig høyt stress og forventning som bare bobler over.. Min andre hund var også veldig stresset i bil og forventningsfull, og hun pep mye. Forferdelig det også.

Nitro stresser seg også endel opp på kjøreturen til lufteområdet, men det er ikk på langt nær så ille som de to andre.

Skrevet

Men begynn å gi måltidene i bilen og ta han ut derfra også. Det pleier ganske naturlig å dempe atferd å få mat ett sted. Tyggeting er det mange hunder som ikke bryr seg om i bil, men maten sin er ofte noe annet.

Om det er håp vet du egentlig ikke før du prøver det.

Jeg kan ta ham med ut i bilen til måltidene ja,bare fore og så ut igjen.
Skrevet

Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

  • Like 3
Skrevet

Jepp, gjorde omtrent det samme som antonia. Sørg for at hunden får NOK kjedelige bilturer en periode. Kjøre, stoppe, vente til han er stille, kjøre videre. Ut og hjem uten å la hunden få komme ut av bilen.

Skrevet

Har også en som hyyyylte lenge, men har bedret seg nå (7 år). Som valp skreik (ingen lyd jeg forventer fra en hund) hun konstant hele veien fra oslo til bergen, samtidig som hun tygget på tyggebein.

Jeg tror hun "forsterket" seg selv, altså hun tok den minste forandring i fart, bevegelse, svinging, osv, som at det var hennes hyling som førte til det. Derfor var det vanskelig å få henne til å slutte, når hun hele tiden erfarte at hylingen fungerte.

Problematikken fortsatte lenge, og jeg husker ikke egentlig helt hva vi gjorde for å få det bedre, men vi kuttet etterhvert ut bur, da det var mer trafikkfarlig.

Hun fungerer greit med sele i dag. I bur kan hun ikke sitte alene, men det går dersom hun deler bur med resten av hundene.

Skrevet
Jeg har ett stk hund som skriker så høyt og mye i bilen at det til tider nesten blir trafikkfarlig. Særlig nå når føret er guffent og jeg gjerne vil ha fullt fokus på veien og kjøring. Han kjører så og si hver dag og det gjør ingen forskjell om han er alene eller om de er alle. Han har skreket seg fra Grimstad til Göteborg,skreket hele veien til Ålborg og hyler mere eller mindre non stop til vi er fremme. Han kjørte veldig lite bil frem til 6mnd alder,men han er kjempefin å ha på offentlig transport feks. Båt,tog,buss er null problem. Det er nok forventning for vi skal liksom alltid noe gøy og han er forholdsvis stille hjem igjen. Noen som har noen gode råd utover ørepropper?

Jeg har ikke erfaring med dette problemet selv, men jeg husker jeg så en Victoria Stilwell video en gang der dette var et problem. Kanskje den kan gi deg noen tips? Tror det er fra ca 6 minutter ute i videoen.

Lykke til, håper du kan kjøre i harmoni snart igjen:-)

Skrevet
Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

Ja,det er akkurat sånn det er her også. Han gleder seg så han holder på å rakne :) Men jeg får ta et rykk i en ferie,ellers bruker jeg faktisk bare bilen når jeg skal noe med alle hundene. Jeg har en varebil med gitter,ikke bur,og da sitter han rett bak meg,ser ut av vinduet og uuuuuler og skriker. Kan lufte ferdig først,også rett inn i bilen når han er litt trøtt - for så å bare kjøre kjedelig og hjem igjen feks
Skrevet
Begynne gi middagen i bil, dempe forventingene til å gå inn i bilen. Gi kong e.l. fyllt med frossen vom.

Gi griseøre og kjøre kortere turer, også bare for å komme hjem igjen til samme sted.

Snu forventingen fullstendig.

Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

Jepp, gjorde omtrent det samme som antonia. Sørg for at hunden får NOK kjedelige bilturer en periode. Kjøre, stoppe, vente til han er stille, kjøre videre. Ut og hjem uten å la hunden få komme ut av bilen.

Signeres. Prøv å gjør kjøring mindre forventningsfult...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...