Gå til innhold
Hundesonen.no

Morgenfrisk valp


Queen B
 Share

Recommended Posts

Valp, 10 uker. Har han i bur rett utenfor soverommet, foreløpig. Rolig og stille med en gang jeg lukker døra til buret og slukker lyset,sovner raskt, men...begynner å pipe og ule i 4-5 tida. Litt tidlig, det :cry:

Mannen min henter han og tar han med ut "han skal sikkert tisse". Nei, sier jeg, han gir jo ikke tegn ellers heller når han skal gjøre noe, ennå, dessuten har han sikkert tissa i buret allerede, han ønsker kontakt, være sammen...Jeg mener at om vi ønsker at han skal sove gjennom natta bør vi ikke gi han oppmerksomhet før morgenen. Det er hardt å holde seg, skal jeg åpne døra og snakke til han eller ikke gjøre noe før jeg sjøl står opp ca. 7.00?

Skulle ikke tro dette var hund nr. 2 :D men man glemmer så lett...husker ikke hvordan det var sist, tror egentlig han var enklere.

Gode råd ønskes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo prøve å ha han sovende ved siden av senga di på en madrass? Da mitt lille knertmonster skulle legge seg om kveldene, var det ikke akkurat hennes plan, så her var det bare å holde henne rolig på madrassen inntil hun kapitulerte, med masse kos, skryt og rolig stryking, selvsagt. Da hun begynte å kåle rundt sånn i 5-6-tida, gikk vi ut og tissa, før vi la oss igjen. Etter veldig kort tid begynte hun å sove "rundt" uten uhell.

En 10 uker gammel valp kan ikke forventes å holde seg hele natta.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp på 10 uker kan sjelden holde seg en hel natt. Ta ham ut :) Mine har sovet natta igjennom (dvs 8 timer) fra de har vært rundt 4 måneder gamle. Og om han allerede har tissa i buret, er det jo ganske guffent å bli tvunget til å sove i tisset sitt? Jeg har aldri skjønt hvorfor det har blitt så poppis å bruke bur innendørs på den måten, men skal man først bruke bur bør man vel sørge for at det ikke er til unødig plage for hunden å være innestengt, ta ham ut, vask opp, og sov videre ;)

Mine valper har jeg alltid tatt ut når de klager på natta (og alltid med én gang jeg våkner); tatt på bånd, gått ut, og stått ute til de har gjort fra seg. Så rett inn igjen, og sove videre. Ikke noe fuzz. Da tjener de ikke noe "menneskelig kontakt" på den nattlige turen heller, så det har ikke blitt noe mas for å få kos :)

EDIT: mine små var mye tidligere ute til å si ifra om tissebehov på natta enn på dagen, tror det har noe med begrenset plass på soverommet (og at det er det "aller helligste" som man absolutt ikke må tisse ut :P ), og at de merker bedre at de må tisse når de ikke herjer og glemmer seg, sånn som på dagen ;) )

Endret av Pim
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En så lite valp skal ikke måtte holde seg en helt natt. Det er alt for lenge, og det er ikke rett at den må tisse i buret. Piper valpen, stå opp og ta den ut, så legg den tilbake i buret. Det går også an å ha buret nærmere sengen så valpen føler mer nærhet med at du kan stikke hånden ned til den så den føler nærværet, og så kan dere sakte flytte buret mer og mer vekk. Når de er så små trenger de flere doturer og mer oppmerksomhet, så det må dere belage dere på. Piper valpen rett etter at den har vært på do, kan den kjede seg. Da kan dere overse, men sjekk først at den må på do.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere absolutt må bruke bur (noe jeg ser på som en uting) så ha døren åpen og ha kompostgrinder rundt, da slipper valpen å tisse i sin egen seng, noe som helt klart er veldig ubehagelig. At små valper ikke klarer å holde seg en hel natt eller surver litt fordi de er aleine er da helt naturlig, unnskyld hvis jeg virker litt krass nå, men trodde dere valpen kom ferdig trent?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke bur er en uting, det kommer helt an på hvordan man bruker det og hvor god plass de har. Mine hunder sover i bur om natta når de er valper, da lærer de seg å kjenne buret sitt på en positiv og trygg måte (buret står ved siden av senga mi), og det gjør hjemmealenetreningen litt lettere.

Mine ligger i bur når de er hjemme alene. Han ene håper jeg kan gå løs etterhvert, men han andre kan ikke det, for da går han bare og leter etter ting å leke med og tygge på. Men han liker buret sitt, han går og legger seg der på kvelden, og om jeg spør om han vil inn på soverommet og ligge i senga ser han bare dumt på meg. Jeg må fysisk dra han ut av buret sitt hvis jeg vil ha han i senga.

At dere vil bruke bur er helt opp til dere, og gjør det slik dere har tenkt. Jeg synes det er praktisk å ha hund som er vant til å være i bur og være løs om man feks skal på besøk, kurs og liknende der de enten må ligge i bur eller må gå løse fordi man ikke har tilgang på bur.

Det er helt normalt at hunden vil ut på do så tidlig på morgenen når den er så ung :) Ta den med ut på do og se hva som skjer :) Og ikke la den ligge i sitt eget tiss, det liker ingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur er ikke nødvendigvis en uting, og valpen piper FØR den tisser.

Den åpenbare løsning, og slik jeg gjorde det, var å stå opp og lufte valpen hver gang den peip. Det ble ferre og ferre lufteturer jo mer voksen hunden ble :)

Buret er "huset" til en hund, og er hunden komfortabel med huset sitt så sier den høyt og klart i fra lenge før den tisser i sitt eget hjem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår eldste var vi ute minst en gang om natten med til han ble fire måneder, omtrent. Det er slitsomt, men det må jo bare gjøres :P Han lå ikke i bur, og peip ikke når han måtte ut, men han begynte å tasse rundt og romstere. Da var det bare å sprette opp og skynde oss ut.

Vi var forberedt på dette da vi fikk nr. 2 rett før jul, og han var ute to ganger den første natten. Siden det har han utrolig nok sovet hele natten igjennom, hver natt. Vi var heldige der, altså!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er veldig forskjellige, jeg har hatt en som sov til kl 9 allerede en eller to dager etter jeg fikk den 8 uker gammel også har jeg hatt en som jeg måtte ut med flere ganger pr natt i 3-4 uker, for vi begynte og kunne sove til 7-8-9 på mårran. !0 uker er ikke gammelt, så det er ikke rart om den må ut, men det jeg gjorde var iallefall og veldig gradvis prøve og drøye det på litt forskjellige måter og etterhvert så holder de seg lengre.

Feks ikke ut med en gang vi står opp, vente 5 min, eller ha på vekking til faste tider som etter hvert drøyes lengre og lengre, men det må jo være realistisk da og legges opp etter hver enkelt :)

Go lufting før kvelden vil også hjelpe både siden de får tømt seg skikkelig og sover bedre om de er slitne, vertfall har det gjort en forskjell på mine valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg kan jo legge til tips ang min "nattepiper":

Jeg gav siste mating 18.00. Luftet siste tur før natten kl.23-24 (da med bommelom). Så ble det litt tissing ca 3-4tiden, og ca kl 6. Stod typisk opp 8-9 (jeg hadde sommerferie da valpen var i hus). Valpen sa tydelig i fra når den måtte på do, ellers lå den helt i ro i buret sitt. Rutiner var alfa omega for oss, jo mer vant valpen ble med husets rutiner (og jo mer konsekvente man er med å faktisk følge rutiner til punkt og prikke) så ble det færre grå hår og hengende poser under øynene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er sånn at valpen ikke må tisse, men gråter fordi den vil ha nærhet, så tyder det på at den ikke er klar for å sove alene. Flytt buret inn på soverommet til valpen blir helt trygg.

Men som nevnt, det er normalt å måtte ut på natta med valper. Selv har mine valper holdt seg hele natten, men det er fordi jeg har hatt dem i sengen. Da er de gjerne tryggere, og sover lengre. Det er min erfaring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Jeg kommer til å ta han med ut for å tisse når han piper, men det har mannen min gjort og prøvd å legge han tilbake, men pipinga sluttet ikke av den grunn. Det var derfor jeg tolket det slik at han ville ha oppmerksomhet, men skal gjøre dette fra i natt av :)

Jeg hadde den første i bur på soverommet den første tida, men nå på vinteren tror jeg det er for kaldt der for minsten, derfor står han utenfor soveromsdøra. Hadde han i flyburet i senga de første dagene. Turte ikke å ha ham løs i senga, den er høy og han kunne godt ha romstert og falt ned. Er også redd for at han skal venne seg til det, - ønsker ikke å ha hunder i senga!

Ellers så skjønner jeg ikke helt dere som er imot bur innendørs :hmm: Er det ikke tryggere at hunden er i buret mens den er liten, både om natten og når den er alene hjemme? Da skader den seg ihvertfall ijkke, tygger på ledninger eller ødelegger ting. Buret er jo kjempestort og min første hund opplevde buret som trygt og foretrakk å legge seg i åpent bur fremfor andre plasser i huset. 4-åringen er selvfølgelig ikke i bur og har ikke vært det siden han var liten og ikke skjønte forskjell på rett og galt, men vi har et stort hus med trapper og andre "farlige" ting for valper som sikkert i de fleste hjem, - jeg hadde ikke turt å gå i dusjen engang med en på 8 uker tumlende rundt i huset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere absolutt må bruke bur (noe jeg ser på som en uting) så ha døren åpen og ha kompostgrinder rundt, da slipper valpen å tisse i sin egen seng, noe som helt klart er veldig ubehagelig. At små valper ikke klarer å holde seg en hel natt eller surver litt fordi de er aleine er da helt naturlig, unnskyld hvis jeg virker litt krass nå, men trodde dere valpen kom ferdig trent?

Neida, jeg gjorde vel ikke det :lol: men syntes ikke å huske at jeg var oppe om natta med den første og i.o.m. at jeg er ute med han i 01.00-tida, tenkte jeg han holdt til i 7-tida. Skal ta han med ut i natt og prøve å legge han igjen etterpå (men det har ikke funket)....skulle hatt valp på sommeren :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke mot all form for burbruk, men jeg reagerer på at du mener han antagelig allerede har tisset i buret. Det er ikke noe særlig å måtte sove i eget tiss, og han lærer heller ikke å bli stueren på den måten. Men hvis han holder seg hele natten, så betyr nok pipingen at han trenger oppmerksomhet og nærhet - det kan fort bli ensomt for en så liten valp i et bur alene. Hvis du vil ha ham i bur, så ville jeg heller hatt ham på soverommet slik at du raskt kan stikke hånden inn til ham i løpet av natten hvis han trenger nærhet og trygghet. Da vil du også raskere høre ham hvis han begynner å romstere eller pipe fordi han må tisse.

Og hvis du tenker på hans egen trygghet - hva med å stenge dører til stue, kjøkken, bad osv, og bare gi ham tilgang til soverom og gangen (alt etter hvordan deres hus er bygget opp, selvsagt). Eventuelt enda enklere - lukke soveromsdøren og ha ham løs på soverommet. Bare rydd vekk eventuelt løsøre først, og ha noen gode tepper til ham hvis du mener det blir for kaldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så skjønner jeg ikke helt dere som er imot bur innendørs :hmm: Er det ikke tryggere at hunden er i buret mens den er liten, både om natten og når den er alene hjemme? Da skader den seg ihvertfall ijkke, tygger på ledninger eller ødelegger ting. Buret er jo kjempestort og min første hund opplevde buret som trygt og foretrakk å legge seg i åpent bur fremfor andre plasser i huset. 4-åringen er selvfølgelig ikke i bur og har ikke vært det siden han var liten og ikke skjønte forskjell på rett og galt, men vi har et stort hus med trapper og andre "farlige" ting for valper som sikkert i de fleste hjem, - jeg hadde ikke turt å gå i dusjen engang med en på 8 uker tumlende rundt i huset...

Jeg har hatt mange valper opp gjennom årene. Jeg har aldri hatt behov for å ha noen av disse i bur. Ingen av dem har noen sinne skadet seg (men jeg har hørt en del hunder som har skadet seg I buret sitt....). De har aldri vist noe som helst behov for å ha noen hule eller annet sted de kan "gjemme" seg - de har vært trygge hele tida, overalt i huset. Går man på badet tar man valpen med seg. Det er ikke verre enn det.

Hvordan overlevde valper før i tida, tror du? Den gangen bur bare var noe storoppdrettere med 10-20 miniatyrer hadde i huset sitt? Hjemme hos oss (som i hos meg og hos mine foreldre da jeg vokste opp) har både en basenji, to chihuahuas, en bedlington og tre dobermen - samt 5 briarder - vokst opp uten at de noen sinne var til fare verken for seg selv eller inventar.

En valp som er i bur både om natta og når man er på jobb er faktisk i bur 2/3 av døgnet, den. Synes du det høres veldig hyggelig ut?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mange valper opp gjennom årene. Jeg har aldri hatt behov for å ha noen av disse i bur. Ingen av dem har noen sinne skadet seg (men jeg har hørt en del hunder som har skadet seg I buret sitt....). De har aldri vist noe som helst behov for å ha noen hule eller annet sted de kan "gjemme" seg - de har vært trygge hele tida, overalt i huset. Går man på badet tar man valpen med seg. Det er ikke verre enn det.

Hvordan overlevde valper før i tida, tror du? Den gangen bur bare var noe storoppdrettere med 10-20 miniatyrer hadde i huset sitt? Hjemme hos oss (som i hos meg og hos mine foreldre da jeg vokste opp) har både en basenji, to chihuahuas, en bedlington og tre dobermen - samt 5 briarder - vokst opp uten at de noen sinne var til fare verken for seg selv eller inventar.

En valp som er i bur både om natta og når man er på jobb er faktisk i bur 2/3 av døgnet, den. Synes du det høres veldig hyggelig ut?

Nei, det høres ikke hyggelig ut, men den lille er i buret kun om natta (og når jeg dusjer :P ) og kun nå mens den er liten. Jeg jobber hjemme og er sammen med hundene mine enten inne eller ute hele dagen, hadde aldri skaffet meg hund hvis jeg hadde vært borte hele dagen! Jeg tenkte bur var det tryggeste om natta for en liten tass, men det er mulig jeg tar feil, jeg påreoper meg ingen ekspertise på området. Min eldste bor selvfølgelig i hele huset.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke mot all form for burbruk, men jeg reagerer på at du mener han antagelig allerede har tisset i buret. Det er ikke noe særlig å måtte sove i eget tiss, og han lærer heller ikke å bli stueren på den måten. Men hvis han holder seg hele natten, så betyr nok pipingen at han trenger oppmerksomhet og nærhet - det kan fort bli ensomt for en så liten valp i et bur alene. Hvis du vil ha ham i bur, så ville jeg heller hatt ham på soverommet slik at du raskt kan stikke hånden inn til ham i løpet av natten hvis han trenger nærhet og trygghet. Da vil du også raskere høre ham hvis han begynner å romstere eller pipe fordi han må tisse.

Og hvis du tenker på hans egen trygghet - hva med å stenge dører til stue, kjøkken, bad osv, og bare gi ham tilgang til soverom og gangen (alt etter hvordan deres hus er bygget opp, selvsagt). Eventuelt enda enklere - lukke soveromsdøren og ha ham løs på soverommet. Bare rydd vekk eventuelt løsøre først, og ha noen gode tepper til ham hvis du mener det blir for kaldt.

Skulle gjerne hatt buret på soverommet nå den første tiden, men er redd det er for kaldt...hvor mye kulde tåler de? Jeg er veldig plaget av hodepine og er avhengig av å ha vinduet oppefor luft, sommer som vinter. Det er trapp og åpne avsatser utenfor soverommet, så der kan han ikke gå fritt. Det hadde ellers vært en god løsning. Ikke enkelt dette med valper :) En vil jo gjerne gjøre alt så "riktig" som mulig, også :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om valpen er komfortabel med buret, og man har planlagt å trappe ned burbruken (jeg trappet og ned og var vel mer eller mindre ferdig med burbruk v/8 måneder (ca +/-)) - hvorfor gjøre det vanskeligere enn det trenger å være? Noen ganger går det ikke an å bure inne halve huset, noen ganger passer det seg sånn.

Men trådstarter har fått svar på det hun lurer på nå, tenker jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne hatt buret på soverommet nå den første tiden, men er redd det er for kaldt...hvor mye kulde tåler de? Jeg er veldig plaget av hodepine og er avhengig av å ha vinduet oppefor luft, sommer som vinter. Det er trapp og åpne avsatser utenfor soverommet, så der kan han ikke gå fritt. Det hadde ellers vært en god løsning. Ikke enkelt dette med valper :) En vil jo gjerne gjøre alt så "riktig" som mulig, også :hmm:

Jeg tror ikke en valp eller hunder forøvrig tar skade av og ligge i bur om natten, eller andre begrensede perioder av døgnet, så lenge de har grei plass, men en liten valp kan trenge litt nerhet, hvor mye er veldig forskjellig fra individ til individ, er det ingen i huset som har mulighet til og ligge på sofaen eller på madrass istua/gangen el i en periode slik at valpen får litt mere tid på seg før den blir overlatt til seg selv i såpass lange perioder? Jeg lå på stua med min første ganske lenge da jeg tenkte at hun skulle såve der, mens min andre hadde jeg ikke det problemet med for da hadde hunden allerede flyttet inn på soverommet.

Om den tisser i buret er det ikke så greit, hunder er egentlig ganske reinslige, vertfall mtp egen avføring, og de fleste synes ikke det er serlig greit og ha soveplass i nerheten av der de har gjort fra seg. Det kan jo bli bedre om noen sover sammen med den siden det da antagelig blir lettere og få med seg når valpen våkner, og om du vil sikre valpen så er kompostgrinder en god løsning. Skulle den være uheldig så har den mulighet til og trekke seg godt unna, siden det er mye større plass og samtidig er både valpen og ledninger/inventar beskyttet for skader. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om valpen er komfortabel med buret, og man har planlagt å trappe ned burbruken (jeg trappet og ned og var vel mer eller mindre ferdig med burbruk v/8 måneder (ca +/-)) - hvorfor gjøre det vanskeligere enn det trenger å være? Noen ganger går det ikke an å bure inne halve huset, noen ganger passer det seg sånn.

Men trådstarter har fått svar på det hun lurer på nå, tenker jeg :)

Ja, det har jeg :D Skjønt det er vel ikke noe fasitsvar her, skjønner jeg. Bruker buret utenfor soverommet nå den første tiden og tar den ut når den piper på natta og så tilbake i buret igjen.

Hele dagen er den fritt ihuset med meg og den største og har all verdens plass både ute og inne (vi bor oppi skogen) Tror ikke den tar skade av å være i buret på natta nå den første tiden :) Buret er dessuten veldig stort og kunne hatt plass til 5 slike som han :ahappy:

Takk for stort engasjement, - appreciated :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...