Gå til innhold
Hundesonen.no

Turid Rugaas avviser at det finnes aggressive hunder.


Mud
 Share

Recommended Posts

Hm, jeg leser Simira slik at siden hunder tross alt er menneskeskapte (mulig å diskutere den påstanden for øvrig) , så er det også menneskets skyld når det lages hunder som er drit.

Jeg synes at skyld er et uheldig begrep å bruke. Det er så ladet og lite konstruktivt. Jeg ser ikke hva godt det fører med seg.

Det er det jo litt sannhet i, men det finnes jo også tilfeller i naturen, hvor dyr rett og slett har vært rabiate og gale helt uten at mennesker blander seg inn. Skal se om jeg finner programmet igjen, gikk på animal planet for et par mnd tilbake! Husker det så godt. Bjørneunger som ganske tidlig tok liv av både søsken, mor og alt som kom i veien for den, og det er vistnok ifølge tv-reporteren ikke vanlig! Den ble tatt av dage da pga den gjorde mye skade i området den var i. Tok livet av alt den kom over, men spiste ikke noe slik de vanligvis ville gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Be hun se det programmet om rever som blir avlet frem i Sibir

Jeg tar faktisk sånne uttalelser som en personlig fornærmelse jeg. Etter å ha hatt mange års erfaring med andres hunder, 2 velfungerende hunder og ha tatt over (og gjort meget bedre) en skakkjørt ompl

Hun misforstår helt her. Vi trenger ikke snakke om skyld, men ansvar. Det er alltid menneskenes ansvar.

Kan være delvis enig i en slik påstand, men at ulver og andre dyr som ikke er "tuklet" med av menneskene, som ikke er "menneskeskapt", liksom ikke skal ha aggressiv atferd i seg, er jo bare tull. Det virker for meg som at Rugaas har et veldig naivt syn på naturen, hvis dette er tilfelle.

Aggresjon er helt naturlig uansett art. Det er også helt nødvendig i mange arter. Det er vel bare Bonobo (dvergsjimpanse) som jeg kan komme på som har et bemerkelsesverdig samfunn fritt for konflikter. Eller, de løser konflikter med sex, men de krangler jo ikke.

Det er jo også litt ironisk at vi mennesker er så utrolig kategoriske når det kommer til aggresjon, når vi selv er så aggressive mot hverandre.

Det er mulig hun kan lese bikkjer og forstår seg på hundespråk (jeg har lært mye av henne, jeg), men hun kan ikke forstå seg mye på atferd, og aggresjon knyttet til jakt og seksuell atferd.

Jeg går så langt at jeg tror at når man ser det bredt, så har Rugaas bidratt med mer vranglære enn forståelse for våre kjære hunder. Jeg er ikke en Rugaas-fan på noe plan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jo litt sannhet i, men det finnes jo også tilfeller i naturen, hvor dyr rett og slett har vært rabiate og gale helt uten at mennesker blander seg inn. Skal se om jeg finner programmet igjen, gikk på animal planet for et par mnd tilbake! Husker det så godt. Bjørneunger som ganske tidlig tok liv av både søsken, mor og alt som kom i veien for den, og det er vistnok ifølge tv-reporteren ikke vanlig! Den ble tatt av dage da pga den gjorde mye skade i området den var i. Tok livet av alt den kom over, men spiste ikke noe slik de vanligvis ville gjort!

Som sagt til Hermes. Aggresjon finner vi i alle arter, det er også nødvendig. Aggresjon kan faktisk løse konflikter. Du trenger ikke komme med referanser, jeg er fullstendig klar over dette. :)

Jeg føler ikke at det faktum motsier noe av det jeg skriver. Igjen tror jeg folk fokuserer litt mye på skyld. For når det kommer til dette spørsmålet, så tenker jeg at skyld indikerer noe om intensjon, og som en forlengelse derfra tenker vi også moralitet. Og da blir det veldig komplisert om vi skal legge noe ansvar over på dyrene når vi havner i konflikt med dem. Det tror jeg vi alle er enige i. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt til Hermes. Aggresjon finner vi i alle arter, det er også nødvendig. Aggresjon kan faktisk løse konflikter. Du trenger ikke komme med referanser, jeg er fullstendig klar over dette. :)

Tenkte mer på overdreven aggresjon jeg da :P Det var helt rart å se på, liten bjørn som gikk helt amok når den på et punkt fikk overtak på mora si som den bare skadet helt voldsomt, og gikk sin vei! Hun døde rett og slett av skadene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bare Bonobo (dvergsjimpanse) som jeg kan komme på som har et bemerkelsesverdig samfunn fritt for konflikter. Eller, de løser konflikter med sex, men de krangler jo ikke.

Bonobo har mer konflikt innad i egen flokk enn sjimanser har (hvor konfliktene som oftest er med andre flokker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonobo har mer konflikt innad i egen flokk enn sjimanser har (hvor konfliktene som oftest er med andre flokker).

De er pretty non-violent disse bononoene. I følge flere primatologer jeg har hørt dokumentarer fra. Men jeg skal ikke være bastant jeg, primater er ikke min sterkeste område akkurat, Bonobo er de jeg har lært mest om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte mer på overdreven aggresjon jeg da :P Det var helt rart å se på, liten bjørn som gikk helt amok når den på et punkt fikk overtak på mora si som den bare skadet helt voldsomt, og gikk sin vei! Hun døde rett og slett av skadene!

Jeg forstår ikke helt hva du diskuterer må jeg jeg innrømme. Jeg forsøkte å si noe om hva jeg trodde Simira mente, jeg har ikke sagt at jeg er enig med henne. Jeg tror heller ikke at hun mener at aggresjon ikke fines i naturen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt hva du diskuterer må jeg jeg innrømme. Jeg forsøkte å si noe om hva jeg trodde Simira mente, jeg har ikke sagt at jeg er enig med henne. Jeg tror heller ikke at hun mener at aggresjon ikke fines i naturen?

Ok, da misforsto jeg litt ja. Jeg forsto det som at siden hundene er menneskeskapt så er agresjon o.l. et menneskeproblem og ikke et hundeproblem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da misforsto jeg litt ja. Jeg forsto det som at siden hundene er menneskeskapt så er agresjon o.l. et menneskeproblem og ikke et hundeproblem!

Vel, i den grad at hunders atferd alltid er menneskets ansvar (vi holder ikke hunden moralsk ansvarlig, det kan vi bare ikke), så jo, da er det et menneskeproblem og ikke et hundeproblem.

Det er alikevel litt av et hopp å tolke det til å tro at man sier at aggresjon ikke eksisterer utenfor hundedyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slitter nå med et litt merkelig inntrykk av hva som tolkes som aggresjon i denne artikkelen.

At en hund hopper, er det virkelig aggresjon for disse menneskene?

Det er det IKKE for meg i alle fall.

Det er ganske mye språk mellom hunder og adferd mot mennesker jeg ikke anser som aggresjon som jeg kanskje for inntrykk av at disse menneskene mener er uakseptabel adferd/overdreven aggresjon hos hunder.

Dama skal ikke få kikke på mine hunder i alle fall hvis hun mener det slik det virker vinklet i denne artikkelen, for de må jo da være nærmest gale monstre (mens de i mine øyne er glade og energiske hunder med mye og ærlig språk).

Kan kanskje være enig i at det ideelt sett ikke skal forekomme at hunder hopper på forbipasserende folk, men ikke fordi det er aggresivt fra hundens side, men fordi det ikke er "folkeskikk". Jeg advarer alle som vil hilse på mine at de hopper, liker de ikke hoppende hunder så er det best å ikke hilse (jeg er stort sett ikke interessert nok i at folk skal få hilse til at jeg gidder å holde hundene fra å hoppe)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir litt provosert over en så ensidig fremstilling av aggresjon hos hund. Ble nesten litt anpusten. Spesielt når jeg så et utdrag fra kommentarene under artikkelen hvor den samme esnidige holdningen kom til syne.

Du har jo mange faktorer som spiller inn. Ikke minst hva man oppfatter som unormal aggresjon. Du har også en lang rekke fysiske sykdomsfaktorer som vil påvirke både mentalitet og reaksjoner i situasjoner. Alt fra smerter, hjernehinnebetennelser, epilepsi til... ja, listen er lang.

Legge all skyld på eierne er hodeløst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så ikke noe direkte sitat fra Rugaas i den artikkelen, og det er vel temmelig vanlig at journalister kan omskrive utsagn for å gjøre det enklere eller mer sensasjonelt (min samboer ble en gang intervjuet i en lokalsak for en liten ting, og uttalte etter et spørsmål at "min samboer er nok mer interessert i kongefamilien enn meg", noe som ble omskrevet til "min samboer er svært opptatt av kongefamilien", noe jeg ikke er, og noe min samboer aldri sa).

Derfor vil jeg ta den artikkelen med en klype salt til Rugaas har fått anledning til å eventuelt nyansere påstanden selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste en kan si om dette, er vel egentlig at det er godt gjort å få istand en så lang diskusjon ved å sette inn to setninger som påståes å si noe om hva noen mener om noe?

Jeg har hørt Rugaas forelese og undervise noen hundre timer tilsammen, og kan nok trygt berolige alle lesere og skribenter her om at sitatene er "tatt ut av lufta" - elller i allefall, ut av sammenhengen.

Selvfølgelig veit både Rugaas og vi andre at det finnes hunder som er aggressive i gitte situasjoenr, men hele poenget er hvordan den har blitt slik og hva som utløser reaksjonen. Akkurat som hos mennesker. Noe forårsaker tinga, men at valper er født agressive, kan vel ingen påstå dersom den ikke er syk av smerte eller at mora er / var syk? Noen opplever dårlig start på livet hos oppdretter, noen dårlig start i nytt hjem, noen er uheldige med naboen eller nabounga der den bor osv. Men dette i seg selv, er jo grunner som kan forklare en agressiv reaksjon. Akkurat som hos mennensker!

Egentlig så viser noen av reaksjonene her inne, hvor fort vi kan bli agressive uten dermed å si at vi går rundt og ER agressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste en kan si om dette, er vel egentlig at det er godt gjort å få istand en så lang diskusjon ved å sette inn to setninger som påståes å si noe om hva noen mener om noe?

Jeg har hørt Rugaas forelese og undervise noen hundre timer tilsammen, og kan nok trygt berolige alle lesere og skribenter her om at sitatene er "tatt ut av lufta" - elller i allefall, ut av sammenhengen.

Selvfølgelig veit både Rugaas og vi andre at det finnes hunder som er aggressive i gitte situasjoenr, men hele poenget er hvordan den har blitt slik og hva som utløser reaksjonen. Akkurat som hos mennesker. Noe forårsaker tinga, men at valper er født agressive, kan vel ingen påstå dersom den ikke er syk av smerte eller at mora er / var syk? Noen opplever dårlig start på livet hos oppdretter, noen dårlig start i nytt hjem, noen er uheldige med naboen eller nabounga der den bor osv. Men dette i seg selv, er jo grunner som kan forklare en agressiv reaksjon. Akkurat som hos mennensker!

Egentlig så viser noen av reaksjonene her inne, hvor fort vi kan bli agressive uten dermed å si at vi går rundt og ER agressive.

Jeg ble overhodet ikke beroliget, du bekrefter bare påstanden. Aggresjon bunner som oftest ut i nerver hos hunder. Noen hunder er født med en dårlig mental pakke,. Det er beviselig arvelig. Dårlig opplevelser er ikke arvelig. Det er derfor vi (mange av oss) mentaltester.

At såkalte fagfolk avfeier all forskning pga en slags Disney-illusjon om at alle hunder er så snille og greie atte, bare man forstår de skikkelig, er uproft og kunnskapsløst. Joda, min lille galning var 100% trygg på meg og bare meg. Men dessverre for han levde vi i verden og den taklet han ikke. Han var syk i tillegg, men det er ikke hele forklaringen.

Når du ikke tør gå ut i stua og får totalt sammenbrudd fordi noen har flyttet på ei plante så er du skrall i toppen uansett. Det har ingenting med at han skvatt av postmannen når han var 8 uker gammel liksom. Man kommer over sånt er man skrudd riktig sammen.

Det er slike som skal 'redde' alt av hunder som skaper hundefrykt/hat.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psyke hos både dyr og mennesker er mer enn miljø. Noen blir født med en pakke som innebærer aggressivitet, frykt, engstelighet og så videre. Alt handler ikke om ytre påvirkning! Det går det bare ikke an å påstå, punktum. Det går jo andre veien også forresten, noen individer er utpreget trygge og vennlige av natur, kanskje også til tross for oppvekst i et risikomiljø.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vet vi nå at Rugaas har sagt dette som blir påstått?

Det er vel relativt kjent at dette er hennes synspunkt. Jeg var hos en Rugaas -elev med nevnte galningen, og det virket som det var komplett uforståelig at jeg valgte å avlive dyret bare fordi det prøvde å spise opp en 2-åring som ikke så mye som kikket på bikkja. Man kan jo bare skjerme og skjerme og skjerme må vite. Det er ikke hunden det er noe galt med, det er verden. Man kan jo bare bosette seg langt til skogs, si opp jobben, ikke gå tur og aldri ha besøk. Og aldri flytte på noe i huset. Da utsettes ikke hunden for stress og blir "snill".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble overhodet ikke beroliget, du bekrefter bare påstanden. Aggresjon bunner som oftest ut i nerver hos hunder. Noen hunder er født med en dårlig mental pakke,. Det er beviselig arvelig. Dårlig opplevelser er ikke arvelig. Det er derfor vi (mange av oss) mentaltester.

At såkalte fagfolk avfeier all forskning pga en slags Disney-illusjon om at alle hunder er så snille og greie atte, bare man forstår de skikkelig, er uproft og kunnskapsløst. Joda, min lille galning var 100% trygg på meg og bare meg. Men dessverre for han levde vi i verden og den taklet han ikke. Han var syk i tillegg, men det er ikke hele forklaringen.

Når du ikke tør gå ut i stua og får totalt sammenbrudd fordi noen har flyttet på ei plante så er du skrall i toppen uansett. Det har ingenting med at han skvatt av postmannen når han var 8 uker gammel liksom. Man kommer over sånt er man skrudd riktig sammen.

Det er slike som skal 'redde' alt av hunder som skaper hundefrykt/hat.

For det første, så har hverken jeg eller Rugaas noe formenign om at hunder er disnyfigurer, uten at jeg har noe myndighet til å svare for henne, men såpass veit jeg om hva hun kan. Hunder er og blir rovdyr, og vil aldri bli noe annet. Mye av det du sier, bekrefter jo det jeg sa: Forklaringa ligger i "et eller annet" og ikke i at noen er født agressiv! Opplevelser og følelser er ikke arvelige, men gemytt kan være det, men det er jo ikke det samme som at en hund er født agressiv! Tror du at en villhund eller en ulv, f.eks. får en agressiv valp dersom den ikke enten er sjuk, elller at den opplever noe som trigger frykten? Så bare til slutt: Ang. å ta forsking alvorlig, så skal du nok lete lenge etter noen som holder seg så godt oppdatert på forskning på hund, som det Rugaas gjør, men hun har den evnen at hun kan skifte mening dersom det hun tror i dag, ikke stemmer hva nyere funn i morgen. Dette er ofte handicappet til mange - at de ikke tørr å skifte mening fordi det kke stemmer med hva de har trodd tidligere. Dette startet jo med et utsagn om Rugaas, så bare nevner det slik, men ellers så veit jeg at hun ikke trenger hverken meg eller andre til å forsvare seg. Hun er voksen og rakrygget nok til å stå for de hun vet, enten det er in i tida, elller ikke.

Vil forresten nevne til slutt ang. arv: Vi hadde en hund som måtte avlives fordi den ble angstbiter og vi ikke hadde kunnskap til å hjelpe henne. Jeg veit veldig mye av årsaken til dette - vi hadde lært feil dressurmetoder i tillegg til at hun opplevde vonde ting fra folk som ikke hørte til hos oss. Vi har en valp etter denne tispa som er bortimot kliss lik mora i gemytt og oppførsel på de mest tenkelige og utenkelige måter, men hun er ingen angstbiter, men derimot ei snill og vennlig tispe med stor sosial inteligens. Hun er blitt slik fordi vi skjønner henne og hva hun trenger og ikke trenger. Det samme med de andre valpene hennes. En av valpene fra denne tispa ble avlivet fordi den beit i rein fortvilelse og utslitthet etter- nettopp feilbehandling i tillegg til mentale påkjenninger i hjem der hun bodde. Hadde vi visst det vi vet i dag, så ville vi aldri tillatt avliving av denne hunden - det var helt unødvendlig. Noe og noen hadde gjort henne slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Vet ikke hvor jeg skal begynne å svare på dette, Landstrykeren. Hvis du er så på talefot med Turid Rugaas burde det være greit å hoste opp noe av denne nye forskningen hu leser for tida som avviser all genetisk aggresjon hos hund. Meeeen nå er det jo over midnatt, ny dag venter med nye muligheter og ny forskning. Hvem vet hva fremtiden bringer.

*venter spent*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevelser og følelser er ikke arvelige, men gemytt kan være det, men det er jo ikke det samme som at en hund er født agressiv!

Følelser er arvelige. Eller, vi er disponert for visse følelser, og dette er medfødt. Å tro at et hundeliv er en tabula rasa, og at det bare er å fylle den med riktige opplevelser og følelser, så går alt bra, er svært lite koherent med hva forskning på affekt og følelser sier. Noe ligger dypt i oss, og det ligger dypt i bikkjene våre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil forresten nevne til slutt ang. arv: Vi hadde en hund som måtte avlives fordi den ble angstbiter og vi ikke hadde kunnskap til å hjelpe henne. Jeg veit veldig mye av årsaken til dette - vi hadde lært feil dressurmetoder i tillegg til at hun opplevde vonde ting fra folk som ikke hørte til hos oss. Vi har en valp etter denne tispa som er bortimot kliss lik mora i gemytt og oppførsel på de mest tenkelige og utenkelige måter, men hun er ingen angstbiter, men derimot ei snill og vennlig tispe med stor sosial inteligens. Hun er blitt slik fordi vi skjønner henne og hva hun trenger og ikke trenger. Det samme med de andre valpene hennes. En av valpene fra denne tispa ble avlivet fordi den beit i rein fortvilelse og utslitthet etter- nettopp feilbehandling i tillegg til mentale påkjenninger i hjem der hun bodde. Hadde vi visst det vi vet i dag, så ville vi aldri tillatt avliving av denne hunden - det var helt unødvendlig. Noe og noen hadde gjort henne slik.

Hva har dere gjort for å få henne slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en valp etter denne tispa som er bortimot kliss lik mora i gemytt og oppførsel på de mest tenkelige og utenkelige måter, men hun er ingen angstbiter, men derimot ei snill og vennlig tispe med stor sosial inteligens. Hun er blitt slik fordi vi skjønner henne og hva hun trenger og ikke trenger. Det samme med de andre valpene hennes. En av valpene fra denne tispa ble avlivet fordi den beit i rein fortvilelse og utslitthet etter- nettopp feilbehandling i tillegg til mentale påkjenninger i hjem der hun bodde. Hadde vi visst det vi vet i dag, så ville vi aldri tillatt avliving av denne hunden - det var helt unødvendlig. Noe og noen hadde gjort henne slik.

Hunder går selvsagt ikke rundt og er agressive hele tida, men hunder har ulike terskler for når de viser agresjon, noen tåler mye, andre lite, før de viser agresjon. Enkelte hunder viser dermed agresjon selv ved små påvirkninger, mens andre tåler vanvittig mye før de tyr til agressiv adferd. At den ene valpen nå også er avlivet pga biting sier meg at disse hundene antakelig kan ha en arvelig lav terskel for å bite i pressede situasjoner. At deres hund ikke har vist slike tendenser er jo nettopp som du sier: Fordi dere "skjønner henne og vet hva hun trenger og ikke trenger".

Jeg har hatt flere hunder opp gjennom årene, og det er ingen tvil om at de har hatt ulik terskel for hva som utløser biting. Og den terskelen er arvelig og ikke noe jeg som hundeeier har skapt. MEN - det er viktig at jeg som hundeeier kan lese hunden og behandle den deretter slik at jeg ikke behandler den slik at den føler trang til å bite.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ha svart på mye av dette som vedkommer Rugaas, men jeg føler ikke at det har noen hensikt. Påstander blir satt ut uten noe skikkelig grunnlag - bare rykter og annet tull, så jeg melder meg av. Dette gidder jeg ikke bruke tid på.

Ang. hva jeg har gjort for å få hunden slik, så går det på å lære om hundens eget språk, hvordan en hund tar til seg læring, og ta hundens følelsesliv på alvor.

Mye lærdom ligger ute på nett og i bøker, ang. dette.

Marc Bekoff er forsker og har skrevet om hundens følesesliv, så det burde være seriøst siden han er en ledende vitenskapsmann på området, ellers så har vi etter hvert flere som har skrevet om Språk og signaler - den beste og enkleste der er jo Turid Rugaas sin, men ikke sikkert så lurt å nevne akkurat nå?

Ellers så kan jeg nevne forskere på hundens hjerne når det gjelder utvikling i forhold til søvn, hvile, stress, mentalt og fysisk påførte skader osv.

Mange foredrag og masse undervisning blir git på disse temaene både her i Norge og ellers av msk. som forsker på disse områdene.

Dette er alt sammen ting vi kan ta til oss og benytte i dagliglivet dersom vi ønsker det.

Dette er noe av det vi har benyttet på valpen etter hun som ble angstbiter i stedenfor å bruke dressurmetoder som hverken gagner mennesker eller dyr.

Jeg er ikke ute etter å fordele skyld! Jeg veit altfor godt hvor vondt det er å vite at jeg selv har vært med på å påføre min høyt elskede hund, et utrygt og uforutsigbart liv. Jeg gjorde det jeg gjorde, i god tro og for å kunne få et godt liv for oss. Problemet var at jeg fikk lærdommen min fra mennesker som ike hadde peiling, men som bare holdt seg til treningsmetoder som e eldgamle og bygget på et mennskesyn på hunder. Altså - hva mennesker snes en hund bør være, bør tåle, bør oppføre seg som elles ...... osv.

Lykke til alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Påstander blir satt ut uten noe skikkelig grunnlag - bare rykter og annet tull, så jeg melder meg av. Dette gidder jeg ikke bruke tid på.

Nå har jo du bidratt fint til å bekrefte påstandene, takk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...