Gå til innhold
Hundesonen.no

Turid Rugaas avviser at det finnes aggressive hunder.


Recommended Posts

Skrevet
Hm, jeg leser Simira slik at siden hunder tross alt er menneskeskapte (mulig å diskutere den påstanden for øvrig) , så er det også menneskets skyld når det lages hunder som er drit.

Jeg synes at skyld er et uheldig begrep å bruke. Det er så ladet og lite konstruktivt. Jeg ser ikke hva godt det fører med seg.

Det er det jo litt sannhet i, men det finnes jo også tilfeller i naturen, hvor dyr rett og slett har vært rabiate og gale helt uten at mennesker blander seg inn. Skal se om jeg finner programmet igjen, gikk på animal planet for et par mnd tilbake! Husker det så godt. Bjørneunger som ganske tidlig tok liv av både søsken, mor og alt som kom i veien for den, og det er vistnok ifølge tv-reporteren ikke vanlig! Den ble tatt av dage da pga den gjorde mye skade i området den var i. Tok livet av alt den kom over, men spiste ikke noe slik de vanligvis ville gjort!

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Be hun se det programmet om rever som blir avlet frem i Sibir

Jeg tar faktisk sånne uttalelser som en personlig fornærmelse jeg. Etter å ha hatt mange års erfaring med andres hunder, 2 velfungerende hunder og ha tatt over (og gjort meget bedre) en skakkjørt ompl

Hun misforstår helt her. Vi trenger ikke snakke om skyld, men ansvar. Det er alltid menneskenes ansvar.

Skrevet
Kan være delvis enig i en slik påstand, men at ulver og andre dyr som ikke er "tuklet" med av menneskene, som ikke er "menneskeskapt", liksom ikke skal ha aggressiv atferd i seg, er jo bare tull. Det virker for meg som at Rugaas har et veldig naivt syn på naturen, hvis dette er tilfelle.

Aggresjon er helt naturlig uansett art. Det er også helt nødvendig i mange arter. Det er vel bare Bonobo (dvergsjimpanse) som jeg kan komme på som har et bemerkelsesverdig samfunn fritt for konflikter. Eller, de løser konflikter med sex, men de krangler jo ikke.

Det er jo også litt ironisk at vi mennesker er så utrolig kategoriske når det kommer til aggresjon, når vi selv er så aggressive mot hverandre.

Det er mulig hun kan lese bikkjer og forstår seg på hundespråk (jeg har lært mye av henne, jeg), men hun kan ikke forstå seg mye på atferd, og aggresjon knyttet til jakt og seksuell atferd.

Jeg går så langt at jeg tror at når man ser det bredt, så har Rugaas bidratt med mer vranglære enn forståelse for våre kjære hunder. Jeg er ikke en Rugaas-fan på noe plan.

Skrevet
Det er det jo litt sannhet i, men det finnes jo også tilfeller i naturen, hvor dyr rett og slett har vært rabiate og gale helt uten at mennesker blander seg inn. Skal se om jeg finner programmet igjen, gikk på animal planet for et par mnd tilbake! Husker det så godt. Bjørneunger som ganske tidlig tok liv av både søsken, mor og alt som kom i veien for den, og det er vistnok ifølge tv-reporteren ikke vanlig! Den ble tatt av dage da pga den gjorde mye skade i området den var i. Tok livet av alt den kom over, men spiste ikke noe slik de vanligvis ville gjort!

Som sagt til Hermes. Aggresjon finner vi i alle arter, det er også nødvendig. Aggresjon kan faktisk løse konflikter. Du trenger ikke komme med referanser, jeg er fullstendig klar over dette. :)

Jeg føler ikke at det faktum motsier noe av det jeg skriver. Igjen tror jeg folk fokuserer litt mye på skyld. For når det kommer til dette spørsmålet, så tenker jeg at skyld indikerer noe om intensjon, og som en forlengelse derfra tenker vi også moralitet. Og da blir det veldig komplisert om vi skal legge noe ansvar over på dyrene når vi havner i konflikt med dem. Det tror jeg vi alle er enige i. :)

Skrevet
Som sagt til Hermes. Aggresjon finner vi i alle arter, det er også nødvendig. Aggresjon kan faktisk løse konflikter. Du trenger ikke komme med referanser, jeg er fullstendig klar over dette. :)

Tenkte mer på overdreven aggresjon jeg da :P Det var helt rart å se på, liten bjørn som gikk helt amok når den på et punkt fikk overtak på mora si som den bare skadet helt voldsomt, og gikk sin vei! Hun døde rett og slett av skadene!

Skrevet
Det er vel bare Bonobo (dvergsjimpanse) som jeg kan komme på som har et bemerkelsesverdig samfunn fritt for konflikter. Eller, de løser konflikter med sex, men de krangler jo ikke.

Bonobo har mer konflikt innad i egen flokk enn sjimanser har (hvor konfliktene som oftest er med andre flokker).

Skrevet
Bonobo har mer konflikt innad i egen flokk enn sjimanser har (hvor konfliktene som oftest er med andre flokker).

De er pretty non-violent disse bononoene. I følge flere primatologer jeg har hørt dokumentarer fra. Men jeg skal ikke være bastant jeg, primater er ikke min sterkeste område akkurat, Bonobo er de jeg har lært mest om.

Skrevet
Tenkte mer på overdreven aggresjon jeg da :P Det var helt rart å se på, liten bjørn som gikk helt amok når den på et punkt fikk overtak på mora si som den bare skadet helt voldsomt, og gikk sin vei! Hun døde rett og slett av skadene!

Jeg forstår ikke helt hva du diskuterer må jeg jeg innrømme. Jeg forsøkte å si noe om hva jeg trodde Simira mente, jeg har ikke sagt at jeg er enig med henne. Jeg tror heller ikke at hun mener at aggresjon ikke fines i naturen?

Skrevet
Jeg forstår ikke helt hva du diskuterer må jeg jeg innrømme. Jeg forsøkte å si noe om hva jeg trodde Simira mente, jeg har ikke sagt at jeg er enig med henne. Jeg tror heller ikke at hun mener at aggresjon ikke fines i naturen?

Ok, da misforsto jeg litt ja. Jeg forsto det som at siden hundene er menneskeskapt så er agresjon o.l. et menneskeproblem og ikke et hundeproblem!

Skrevet
Ok, da misforsto jeg litt ja. Jeg forsto det som at siden hundene er menneskeskapt så er agresjon o.l. et menneskeproblem og ikke et hundeproblem!

Vel, i den grad at hunders atferd alltid er menneskets ansvar (vi holder ikke hunden moralsk ansvarlig, det kan vi bare ikke), så jo, da er det et menneskeproblem og ikke et hundeproblem.

Det er alikevel litt av et hopp å tolke det til å tro at man sier at aggresjon ikke eksisterer utenfor hundedyrene.

Skrevet

Jeg slitter nå med et litt merkelig inntrykk av hva som tolkes som aggresjon i denne artikkelen.

At en hund hopper, er det virkelig aggresjon for disse menneskene?

Det er det IKKE for meg i alle fall.

Det er ganske mye språk mellom hunder og adferd mot mennesker jeg ikke anser som aggresjon som jeg kanskje for inntrykk av at disse menneskene mener er uakseptabel adferd/overdreven aggresjon hos hunder.

Dama skal ikke få kikke på mine hunder i alle fall hvis hun mener det slik det virker vinklet i denne artikkelen, for de må jo da være nærmest gale monstre (mens de i mine øyne er glade og energiske hunder med mye og ærlig språk).

Kan kanskje være enig i at det ideelt sett ikke skal forekomme at hunder hopper på forbipasserende folk, men ikke fordi det er aggresivt fra hundens side, men fordi det ikke er "folkeskikk". Jeg advarer alle som vil hilse på mine at de hopper, liker de ikke hoppende hunder så er det best å ikke hilse (jeg er stort sett ikke interessert nok i at folk skal få hilse til at jeg gidder å holde hundene fra å hoppe)

  • Like 2
Skrevet

Kjenner jeg blir litt provosert over en så ensidig fremstilling av aggresjon hos hund. Ble nesten litt anpusten. Spesielt når jeg så et utdrag fra kommentarene under artikkelen hvor den samme esnidige holdningen kom til syne.

Du har jo mange faktorer som spiller inn. Ikke minst hva man oppfatter som unormal aggresjon. Du har også en lang rekke fysiske sykdomsfaktorer som vil påvirke både mentalitet og reaksjoner i situasjoner. Alt fra smerter, hjernehinnebetennelser, epilepsi til... ja, listen er lang.

Legge all skyld på eierne er hodeløst!

Skrevet

Jeg så ikke noe direkte sitat fra Rugaas i den artikkelen, og det er vel temmelig vanlig at journalister kan omskrive utsagn for å gjøre det enklere eller mer sensasjonelt (min samboer ble en gang intervjuet i en lokalsak for en liten ting, og uttalte etter et spørsmål at "min samboer er nok mer interessert i kongefamilien enn meg", noe som ble omskrevet til "min samboer er svært opptatt av kongefamilien", noe jeg ikke er, og noe min samboer aldri sa).

Derfor vil jeg ta den artikkelen med en klype salt til Rugaas har fått anledning til å eventuelt nyansere påstanden selv.

Skrevet

Det eneste en kan si om dette, er vel egentlig at det er godt gjort å få istand en så lang diskusjon ved å sette inn to setninger som påståes å si noe om hva noen mener om noe?

Jeg har hørt Rugaas forelese og undervise noen hundre timer tilsammen, og kan nok trygt berolige alle lesere og skribenter her om at sitatene er "tatt ut av lufta" - elller i allefall, ut av sammenhengen.

Selvfølgelig veit både Rugaas og vi andre at det finnes hunder som er aggressive i gitte situasjoenr, men hele poenget er hvordan den har blitt slik og hva som utløser reaksjonen. Akkurat som hos mennesker. Noe forårsaker tinga, men at valper er født agressive, kan vel ingen påstå dersom den ikke er syk av smerte eller at mora er / var syk? Noen opplever dårlig start på livet hos oppdretter, noen dårlig start i nytt hjem, noen er uheldige med naboen eller nabounga der den bor osv. Men dette i seg selv, er jo grunner som kan forklare en agressiv reaksjon. Akkurat som hos mennensker!

Egentlig så viser noen av reaksjonene her inne, hvor fort vi kan bli agressive uten dermed å si at vi går rundt og ER agressive.

Skrevet
Det eneste en kan si om dette, er vel egentlig at det er godt gjort å få istand en så lang diskusjon ved å sette inn to setninger som påståes å si noe om hva noen mener om noe?

Jeg har hørt Rugaas forelese og undervise noen hundre timer tilsammen, og kan nok trygt berolige alle lesere og skribenter her om at sitatene er "tatt ut av lufta" - elller i allefall, ut av sammenhengen.

Selvfølgelig veit både Rugaas og vi andre at det finnes hunder som er aggressive i gitte situasjoenr, men hele poenget er hvordan den har blitt slik og hva som utløser reaksjonen. Akkurat som hos mennesker. Noe forårsaker tinga, men at valper er født agressive, kan vel ingen påstå dersom den ikke er syk av smerte eller at mora er / var syk? Noen opplever dårlig start på livet hos oppdretter, noen dårlig start i nytt hjem, noen er uheldige med naboen eller nabounga der den bor osv. Men dette i seg selv, er jo grunner som kan forklare en agressiv reaksjon. Akkurat som hos mennensker!

Egentlig så viser noen av reaksjonene her inne, hvor fort vi kan bli agressive uten dermed å si at vi går rundt og ER agressive.

Jeg ble overhodet ikke beroliget, du bekrefter bare påstanden. Aggresjon bunner som oftest ut i nerver hos hunder. Noen hunder er født med en dårlig mental pakke,. Det er beviselig arvelig. Dårlig opplevelser er ikke arvelig. Det er derfor vi (mange av oss) mentaltester.

At såkalte fagfolk avfeier all forskning pga en slags Disney-illusjon om at alle hunder er så snille og greie atte, bare man forstår de skikkelig, er uproft og kunnskapsløst. Joda, min lille galning var 100% trygg på meg og bare meg. Men dessverre for han levde vi i verden og den taklet han ikke. Han var syk i tillegg, men det er ikke hele forklaringen.

Når du ikke tør gå ut i stua og får totalt sammenbrudd fordi noen har flyttet på ei plante så er du skrall i toppen uansett. Det har ingenting med at han skvatt av postmannen når han var 8 uker gammel liksom. Man kommer over sånt er man skrudd riktig sammen.

Det er slike som skal 'redde' alt av hunder som skaper hundefrykt/hat.

  • Like 7
Skrevet

Psyke hos både dyr og mennesker er mer enn miljø. Noen blir født med en pakke som innebærer aggressivitet, frykt, engstelighet og så videre. Alt handler ikke om ytre påvirkning! Det går det bare ikke an å påstå, punktum. Det går jo andre veien også forresten, noen individer er utpreget trygge og vennlige av natur, kanskje også til tross for oppvekst i et risikomiljø.

  • Like 5
Skrevet
Men vet vi nå at Rugaas har sagt dette som blir påstått?

Det er vel relativt kjent at dette er hennes synspunkt. Jeg var hos en Rugaas -elev med nevnte galningen, og det virket som det var komplett uforståelig at jeg valgte å avlive dyret bare fordi det prøvde å spise opp en 2-åring som ikke så mye som kikket på bikkja. Man kan jo bare skjerme og skjerme og skjerme må vite. Det er ikke hunden det er noe galt med, det er verden. Man kan jo bare bosette seg langt til skogs, si opp jobben, ikke gå tur og aldri ha besøk. Og aldri flytte på noe i huset. Da utsettes ikke hunden for stress og blir "snill".

  • Like 1
Skrevet
Jeg ble overhodet ikke beroliget, du bekrefter bare påstanden. Aggresjon bunner som oftest ut i nerver hos hunder. Noen hunder er født med en dårlig mental pakke,. Det er beviselig arvelig. Dårlig opplevelser er ikke arvelig. Det er derfor vi (mange av oss) mentaltester.

At såkalte fagfolk avfeier all forskning pga en slags Disney-illusjon om at alle hunder er så snille og greie atte, bare man forstår de skikkelig, er uproft og kunnskapsløst. Joda, min lille galning var 100% trygg på meg og bare meg. Men dessverre for han levde vi i verden og den taklet han ikke. Han var syk i tillegg, men det er ikke hele forklaringen.

Når du ikke tør gå ut i stua og får totalt sammenbrudd fordi noen har flyttet på ei plante så er du skrall i toppen uansett. Det har ingenting med at han skvatt av postmannen når han var 8 uker gammel liksom. Man kommer over sånt er man skrudd riktig sammen.

Det er slike som skal 'redde' alt av hunder som skaper hundefrykt/hat.

For det første, så har hverken jeg eller Rugaas noe formenign om at hunder er disnyfigurer, uten at jeg har noe myndighet til å svare for henne, men såpass veit jeg om hva hun kan. Hunder er og blir rovdyr, og vil aldri bli noe annet. Mye av det du sier, bekrefter jo det jeg sa: Forklaringa ligger i "et eller annet" og ikke i at noen er født agressiv! Opplevelser og følelser er ikke arvelige, men gemytt kan være det, men det er jo ikke det samme som at en hund er født agressiv! Tror du at en villhund eller en ulv, f.eks. får en agressiv valp dersom den ikke enten er sjuk, elller at den opplever noe som trigger frykten? Så bare til slutt: Ang. å ta forsking alvorlig, så skal du nok lete lenge etter noen som holder seg så godt oppdatert på forskning på hund, som det Rugaas gjør, men hun har den evnen at hun kan skifte mening dersom det hun tror i dag, ikke stemmer hva nyere funn i morgen. Dette er ofte handicappet til mange - at de ikke tørr å skifte mening fordi det kke stemmer med hva de har trodd tidligere. Dette startet jo med et utsagn om Rugaas, så bare nevner det slik, men ellers så veit jeg at hun ikke trenger hverken meg eller andre til å forsvare seg. Hun er voksen og rakrygget nok til å stå for de hun vet, enten det er in i tida, elller ikke.

Vil forresten nevne til slutt ang. arv: Vi hadde en hund som måtte avlives fordi den ble angstbiter og vi ikke hadde kunnskap til å hjelpe henne. Jeg veit veldig mye av årsaken til dette - vi hadde lært feil dressurmetoder i tillegg til at hun opplevde vonde ting fra folk som ikke hørte til hos oss. Vi har en valp etter denne tispa som er bortimot kliss lik mora i gemytt og oppførsel på de mest tenkelige og utenkelige måter, men hun er ingen angstbiter, men derimot ei snill og vennlig tispe med stor sosial inteligens. Hun er blitt slik fordi vi skjønner henne og hva hun trenger og ikke trenger. Det samme med de andre valpene hennes. En av valpene fra denne tispa ble avlivet fordi den beit i rein fortvilelse og utslitthet etter- nettopp feilbehandling i tillegg til mentale påkjenninger i hjem der hun bodde. Hadde vi visst det vi vet i dag, så ville vi aldri tillatt avliving av denne hunden - det var helt unødvendlig. Noe og noen hadde gjort henne slik.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Vet ikke hvor jeg skal begynne å svare på dette, Landstrykeren. Hvis du er så på talefot med Turid Rugaas burde det være greit å hoste opp noe av denne nye forskningen hu leser for tida som avviser all genetisk aggresjon hos hund. Meeeen nå er det jo over midnatt, ny dag venter med nye muligheter og ny forskning. Hvem vet hva fremtiden bringer.

*venter spent*

Skrevet
Opplevelser og følelser er ikke arvelige, men gemytt kan være det, men det er jo ikke det samme som at en hund er født agressiv!

Følelser er arvelige. Eller, vi er disponert for visse følelser, og dette er medfødt. Å tro at et hundeliv er en tabula rasa, og at det bare er å fylle den med riktige opplevelser og følelser, så går alt bra, er svært lite koherent med hva forskning på affekt og følelser sier. Noe ligger dypt i oss, og det ligger dypt i bikkjene våre.

  • Like 2
Skrevet
Vil forresten nevne til slutt ang. arv: Vi hadde en hund som måtte avlives fordi den ble angstbiter og vi ikke hadde kunnskap til å hjelpe henne. Jeg veit veldig mye av årsaken til dette - vi hadde lært feil dressurmetoder i tillegg til at hun opplevde vonde ting fra folk som ikke hørte til hos oss. Vi har en valp etter denne tispa som er bortimot kliss lik mora i gemytt og oppførsel på de mest tenkelige og utenkelige måter, men hun er ingen angstbiter, men derimot ei snill og vennlig tispe med stor sosial inteligens. Hun er blitt slik fordi vi skjønner henne og hva hun trenger og ikke trenger. Det samme med de andre valpene hennes. En av valpene fra denne tispa ble avlivet fordi den beit i rein fortvilelse og utslitthet etter- nettopp feilbehandling i tillegg til mentale påkjenninger i hjem der hun bodde. Hadde vi visst det vi vet i dag, så ville vi aldri tillatt avliving av denne hunden - det var helt unødvendlig. Noe og noen hadde gjort henne slik.

Hva har dere gjort for å få henne slik?

Skrevet
Vi har en valp etter denne tispa som er bortimot kliss lik mora i gemytt og oppførsel på de mest tenkelige og utenkelige måter, men hun er ingen angstbiter, men derimot ei snill og vennlig tispe med stor sosial inteligens. Hun er blitt slik fordi vi skjønner henne og hva hun trenger og ikke trenger. Det samme med de andre valpene hennes. En av valpene fra denne tispa ble avlivet fordi den beit i rein fortvilelse og utslitthet etter- nettopp feilbehandling i tillegg til mentale påkjenninger i hjem der hun bodde. Hadde vi visst det vi vet i dag, så ville vi aldri tillatt avliving av denne hunden - det var helt unødvendlig. Noe og noen hadde gjort henne slik.

Hunder går selvsagt ikke rundt og er agressive hele tida, men hunder har ulike terskler for når de viser agresjon, noen tåler mye, andre lite, før de viser agresjon. Enkelte hunder viser dermed agresjon selv ved små påvirkninger, mens andre tåler vanvittig mye før de tyr til agressiv adferd. At den ene valpen nå også er avlivet pga biting sier meg at disse hundene antakelig kan ha en arvelig lav terskel for å bite i pressede situasjoner. At deres hund ikke har vist slike tendenser er jo nettopp som du sier: Fordi dere "skjønner henne og vet hva hun trenger og ikke trenger".

Jeg har hatt flere hunder opp gjennom årene, og det er ingen tvil om at de har hatt ulik terskel for hva som utløser biting. Og den terskelen er arvelig og ikke noe jeg som hundeeier har skapt. MEN - det er viktig at jeg som hundeeier kan lese hunden og behandle den deretter slik at jeg ikke behandler den slik at den føler trang til å bite.

  • Like 2
Skrevet

Kunne ha svart på mye av dette som vedkommer Rugaas, men jeg føler ikke at det har noen hensikt. Påstander blir satt ut uten noe skikkelig grunnlag - bare rykter og annet tull, så jeg melder meg av. Dette gidder jeg ikke bruke tid på.

Ang. hva jeg har gjort for å få hunden slik, så går det på å lære om hundens eget språk, hvordan en hund tar til seg læring, og ta hundens følelsesliv på alvor.

Mye lærdom ligger ute på nett og i bøker, ang. dette.

Marc Bekoff er forsker og har skrevet om hundens følesesliv, så det burde være seriøst siden han er en ledende vitenskapsmann på området, ellers så har vi etter hvert flere som har skrevet om Språk og signaler - den beste og enkleste der er jo Turid Rugaas sin, men ikke sikkert så lurt å nevne akkurat nå?

Ellers så kan jeg nevne forskere på hundens hjerne når det gjelder utvikling i forhold til søvn, hvile, stress, mentalt og fysisk påførte skader osv.

Mange foredrag og masse undervisning blir git på disse temaene både her i Norge og ellers av msk. som forsker på disse områdene.

Dette er alt sammen ting vi kan ta til oss og benytte i dagliglivet dersom vi ønsker det.

Dette er noe av det vi har benyttet på valpen etter hun som ble angstbiter i stedenfor å bruke dressurmetoder som hverken gagner mennesker eller dyr.

Jeg er ikke ute etter å fordele skyld! Jeg veit altfor godt hvor vondt det er å vite at jeg selv har vært med på å påføre min høyt elskede hund, et utrygt og uforutsigbart liv. Jeg gjorde det jeg gjorde, i god tro og for å kunne få et godt liv for oss. Problemet var at jeg fikk lærdommen min fra mennesker som ike hadde peiling, men som bare holdt seg til treningsmetoder som e eldgamle og bygget på et mennskesyn på hunder. Altså - hva mennesker snes en hund bør være, bør tåle, bør oppføre seg som elles ...... osv.

Lykke til alle sammen!

Guest Kåre Lise
Skrevet
Påstander blir satt ut uten noe skikkelig grunnlag - bare rykter og annet tull, så jeg melder meg av. Dette gidder jeg ikke bruke tid på.

Nå har jo du bidratt fint til å bekrefte påstandene, takk. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...