Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Recommended Posts

Skrevet

Hehe. Jeg burde liste meg ut av denne tråden med 5 bikkjer (6 store deler av svangerskapet, og der 2 er unghunder og en er valp) og en 2bent 2åring og gravid.

Følg hjerte, magefølelsen OG din fornuft du rak :)

  • Like 2
  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Skrevet

Sorry - jeg er døv på det øret margrete og siri. :aww: Dere får godte dere når jeg sliter og nyte å si "hva var det vi sa" :)

Men siden jeg vet hva jeg vil og ikke vil ha, så er vi jo langt i fra garantert valp hverken på denne siden av sommern eller om et år eller tre. Så ingen grunn til panikk før valpen er i hus.

  • Like 3
Skrevet
Hehe. Jeg burde liste meg ut av denne tråden med 5 bikkjer (6 store deler av svangerskapet, og der 2 er unghunder og en er valp) og en 2bent 2åring og gravid.

Følg hjerte, magefølelsen OG din fornuft du rak :)

Men du er i forholdsvis fin form, ikke sant?

Jeg mener ikke å være partypooper jeg heller, men jeg veit om folk som har kasta opp i alle 9 mnd de har vært gravide, og sånt gjør en ikke akkurat i storform. Jeg ville venta med valpeplaner til jeg visste jeg var i form igjen jeg altså (og jeg hadde to alaska husky første gangen jeg var gravid, så jeg burde vel sikkert holde kjeft jeg og, men så var jeg i dårlig form i svangerskap to, og da var jeg glad vi hadde bare en alaska husky, for å si det sånn :P ).

Skrevet
Men du er i forholdsvis fin form, ikke sant?

Jeg mener ikke å være partypooper jeg heller, men jeg veit om folk som har kasta opp i alle 9 mnd de har vært gravide, og sånt gjør en ikke akkurat i storform. Jeg ville venta med valpeplaner til jeg visste jeg var i form igjen jeg altså (og jeg hadde to alaska husky første gangen jeg var gravid, så jeg burde vel sikkert holde kjeft jeg og, men så var jeg i dårlig form i svangerskap to, og da var jeg glad vi hadde bare en alaska husky, for å si det sånn :P ).

Ok, jeg skulle vel sagt at om jeg fremdeles spyr når det nærmer seg overtakelse så må jeg jo si nei. Det er jo logisk. :)

Men jeg ønsker egentlig ikke noe diskusjon om dette - så det blir mitt siste ord om den saken i denne tråden. Dere er selvsagt fri til å diskutere og mene nøyaktig så mye dere vil, og kjenner dere nok til å vite at det skjer. Men det er nå en gang vårt liv og vår avgjørelse.

  • Like 1
Skrevet
Hehe. Jeg burde liste meg ut av denne tråden med 5 bikkjer (6 store deler av svangerskapet, og der 2 er unghunder og en er valp) og en 2bent 2åring og gravid.

Følg hjerte, magefølelsen OG din fornuft du rak :)

Nå har det jo litt med rasevalg å gjøre også da - jeg ser for meg at EN riesen kan gå langt utenpå 5 collier liksom...

Skrevet
Nå har det jo litt med rasevalg å gjøre også da - jeg ser for meg at EN riesen kan gå langt utenpå 5 collier liksom...

Det sier jeg ingen ting på :D Men Rak er jo veldig klar over hva en riesen krever, så når og om hun velger å få en valp er jo opptil henne, ingen ting som tilsier hun reiser ikveld og henter en akkurat :) Men, vi skulle ikke diskutere det personlig valget hennes her uansett.

  • Like 1
Skrevet
Nei, jeg er bare en sta jævel :)

Du får i deg mat og klarer å beholde den, sant? Du har ikke ligget på sykehus i var det 5 dager?, og fått næring intravenøst fordi du driver og sulter?

Det er ikke min sak, Raksha vil ikke diskutere det, og hun er gammel nok til å bestemme selv. Jeg skal respektere det, og jeg skal ikke engang si "hva var det jeg sa?" om ting blir slitsomt etterhvert (kan hende jeg drar en "ja, det er slitsomt med små unger" en dag humøret er dårlig, men :P )

Skrevet
Du får i deg mat og klarer å beholde den, sant? Du har ikke ligget på sykehus i var det 5 dager?, og fått næring intravenøst fordi du driver og sulter?

Det er ikke min sak, Raksha vil ikke diskutere det, og hun er gammel nok til å bestemme selv. Jeg skal respektere det, og jeg skal ikke engang si "hva var det jeg sa?" om ting blir slitsomt etterhvert (kan hende jeg drar en "ja, det er slitsomt med små unger" en dag humøret er dårlig, men :P )

Sorry 2ne, jeg trodde at det var flere måter å være dårlig på igjennom et svangerskap- Men helt tydelig at jeg tok feil! :D

Skrevet
Sorry 2ne, jeg trodde at det var flere måter å være dårlig på igjennom et svangerskap- Men helt tydelig at jeg tok feil! :D

Det er det jo, men å gå med bæringsmangel er noe helt annet enn å gå med smerter, hvor enn jævlige de er. Smerter dør man ikke av, det kan man av næringmangel derimot.

Skrevet
Sorry 2ne, jeg trodde at det var flere måter å være dårlig på igjennom et svangerskap- Men helt tydelig at jeg tok feil! :D

Det er forskjell på dårlig og dårlig. Jeg var også dårlig når jeg gikk med nr 2 (og sliter med bekkenløsning fortsatt, 16 år etter at jeg var gravid sist) , men jeg lå ikke på noe sykehus, jeg var ikke i nærheten av å være så dårlig som Raksha er/har vært, eller den før nevnte venninna mi var, som som også før nevnt spydde i 9 mnd (og var inne på sykehuset ihvertfall 2 ganger fordi hun var dårlig). Babyen hennes er 3 mnd nå, og det er først nå hun begynner å se forholdsvis sunn ut igjen, liksom.

Vi sier ikke dette for å være slem mot Raksha, selv om dere tar det sånn. Jeg skjønner savnet hennes, tro meg, jeg veit hvordan det er å miste en dronning og hvor tomt det føles. Jeg skjønner til og med at hun ikke kommer til å kjøpe valp i morra, men hva om hun finner et drømmekull da? Og ikke kan kjøpe fra det, fordi formen er dårlig? Eller kjøper fra det, men finner ut at det blir for mye med spying og valp og alt annet? Det kan være at vi som ber henne om å tenke seg om, ikke unner henne den opplevelsen, sant?

Men nå diskuterer vi, og det var ikke ønskelig, så jeg gir meg nå. Du er voksen nok til å bestemme dette selv, Raksha, men som du ser på forumet her, så har du et par stykker som er bekymra for deg og vil ditt beste. Håper du tolker det sånn, fremfor å bli lei deg for at folk blander seg i ting de ikke har noe med :)

Skrevet

Men nå er det jo heller ikke bare en hund å forholde seg til - det er jo flere dyr på gården som skal ha sitt stell og omsorg, blant annet to hester, to hunder, kaniner (?) og krøtter i fjøset - og med litt ymse av helse (ikkebare svangerskapskvalme ?) så er det kanskje greit å tenke på hva man belaster de andre rundt seg med også, men det er nå bare mine tanker (jeg er kanskje litt i overkant opptatt av å ikke belemre andre med mine hobbyer :)).

Skrevet
Det er forskjell på dårlig og dårlig. Jeg var også dårlig når jeg gikk med nr 2 (og sliter med bekkenløsning fortsatt, 16 år etter at jeg var gravid sist) , men jeg lå ikke på noe sykehus, jeg var ikke i nærheten av å være så dårlig som Raksha er/har vært, eller den før nevnte venninna mi var, som som også før nevnt spydde i 9 mnd (og var inne på sykehuset ihvertfall 2 ganger fordi hun var dårlig). Babyen hennes er 3 mnd nå, og det er først nå hun begynner å se forholdsvis sunn ut igjen, liksom.

Nettopp, og det er da ingen som vet hvor dårlig jeg har vært. Det kan jo tenkes man ikke vil dele hele sykehusjournalen sin på sonen :D Så ja, det er forskjell på dårlig og dårlig, og å dra inn mitt svangerskap og fortelle meg forskjellen på dårlig og dårlig er liten vits i :)

Skrevet
Nettopp, og det er da ingen som vet hvor dårlig jeg har vært. Det kan jo tenkes man ikke vil dele hele sykehusjournalen sin på sonen :D Så ja, det er forskjell på dårlig og dårlig, og å dra inn mitt svangerskap og fortelle meg forskjellen på dårlig og dårlig er liten vits i :)

Jeg spurte deg om du hadde ligget på sykehus, og hvis du ikke vil dele det på sonen, kan du vel neppe bli snurt fordi at vi på sonen ikke veit det, eller?

Skrevet

Vært innlagt tre ganger dette svangerskapet jeg, er på sykehuset en gang i uken for blodprøver og diverse sjekk av meg selv ( ikke fosteret) er hos spesialist en gang i mnd og itillegg til det mer vanlige som kiro og fysio en gang i uken og svømmeterapi på sykehuset itillegg til vanlig foster oppfølging. Absolutt ikke snurt, men rart at noen skal få "bestemme" hvem som er dårlig nok til å få uttale seg, hvem som kan nok om den og den rasen for å uttale seg osv :) Må man virkelig bevise diverse før man får ha noe å si ? Det er himla individuelt hva man orker, klarer og hva man ikke minst ønsker. Jeg er dritheldig og har verdens beste mann og er sta nok til å klare det jeg vil, selv om jeg ikke klager i AN tråden i hytt og pine og må forte meg inn der hver gang det er ny oppdatering på helsefronten min.

  • Like 4
Skrevet
Vært innlagt tre ganger dette svangerskapet jeg, er på sykehuset en gang i uken for blodprøver og diverse sjekk av meg selv ( ikke fosteret) er hos spesialist en gang i mnd og itillegg til det mer vanlige som kiro og fysio en gang i uken og svømmeterapi på sykehuset itillegg til vanlig foster oppfølging. Absolutt ikke snurt, men rart at noen skal få "bestemme" hvem som er dårlig nok til å få uttale seg, hvem som kan nok om den og den rasen for å uttale seg osv :) Må man virkelig bevise diverse før man får ha noe å si ? Det er himla individuelt hva man orker, klarer og hva man ikke minst ønsker. Jeg er dritheldig og har verdens beste mann og er sta nok til å klare det jeg vil, selv om jeg ikke klager i AN tråden i hytt og pine og må forte meg inn der hver gang det er ny oppdatering på helsefronten min.

At folk uttaler seg på et offentlig forum, betyr ikke at de "prøver å bestemme" noe, man prater ut fra egen erfaring - det gjør du og. Og siden du klarer det, så må jo alle andre fikse det også, hvis ikke så er de ikke sta nok, sant? Og siden du er sta nok, så kan du få uttale deg, mens vi andre, vi kan bare holde kjeft.

Skrevet

Nå synes jeg ikke det er så himla relevant hvor syk man er gjennom svangerskapet - det går som regel over liksom - men det er jo litt viktig å tenke på om man har helse og overskudd nok til å ta seg av baby og dyrehage videre når babyen har poppet ut - babyen blir til en liten unge som beveger seg og konstant trenger tilsyn, ungen blir til en enda mer mobil sak som skal ha oppfølging, stimulering og aktivitet :).

På seg selv kjenner man andre, heter det - og selvsagt uttaler vi oss med bakgrunn i oss selv, tror jeg, men hvor ofte ser man ikke hunder til omplassering fordi det blir for mye med unger og hunder (neida, jeg tror ikke det skjer her, men det kan være greit å tenke over om man faktisk HAR det overskuddet som trengs til å ta seg av alt man pådrar seg av arbeidskrevende ting :)).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...