Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet en her i huset som hadde vært den perfekte familliehund hos meg, og hun hadde elsket å få en egen unge :lol: Men hun passer ikke helt i dine kritterier ;)

Men med dine kritterier så tenke jeg først en fin Schäferhund, faktisk på en voksen bruksavlet som kanskje viste seg å ikke være nok futt og fart i? Mange av de er jo veldig stødig i hode og det er ett av de viktigste kriteriene for meg iallefall når jeg tenker familliehund.

Labbis og flat opplever jeg ikke helt å ha de "gode" trekk egenskapene. De jeg har hatt i hus har ikke vært naturlige trekkhunder og de fleste med Flat jeg kjenner mye det samme. De løper med deg, men ikke forann. Da trenger de mye oppmuntring. De elsker å være med og er aktive, men trekkhund som kriterie ville jeg undersøkt mer. Jeg oppfatter ikke trekk som en egenskap mange flat/labbiser har. Ellers er de jo bortimot de perfekte famillie hund rasene.

Om du ikke er redd for båndhund delen så tenker jeg også SH/Samjoed. Evt en voksen BC?

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Skrevet
Tusen takk for mange svar :D

Vorseth - digger dem, spesielt de strihåra. Men redd det kan bli "for" heftig.

Hva tenker du på når du tror den blir for heftig? :)

Jeg synes dere skal ha en sibirsk hysky, jeg. :)

Sibbe :wub: (Husky).

Den perfekte familiehund er Vorsteher. Jeg har møtt et individ i både langhår, korthår og strihår, og alle har vært rolige og sindige hunder med barn og voksne i alle former. Felles for Vorsteherne jeg har møtt, er et prima gemytt og en god av/på-knapp. To av dem ble brukt til jakt, mens den siste var trekkhund. Jeg må bare gi en stemme til Vorsteher, for skulle jeg noen gang hatt en svært aktiv, røytende hund, så måtte det blitt Vorsteher.

Kan ikke annet enn å si: Helt enig.

Jeg har samme inntrykk av vorseth som deg. Det lille jeg har hatt med vorseth å gjøre har vært ganske ekstreme hunder, som er høyt og lavt hele tiden. Men jeg har kun sett av jaktlinjer da.

Sier som alltid, veldig veldig individuelt. Vi har en vorsteh som er høy og lavt, og vi har en vorsteh som er helt usynlig inne i hus. Dette er kullsøsken, og de er så forskjellig at det er skremmende.

Jeg forbinder vorsteh med piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip gnååååååååååååål piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip jeg. :lol: Ellers så tenker jeg på den som en hund som har et høyere aktivitetsbehov og feil pels i forhold til det Raksha ønsker seg.

Både og vil jeg si. Vi har, som nettopp skrevet over en høyt og lavt, pipende hund, og en usynlig kosehund som jeg aldri har hørt en lyd fra. Jeg tenker dog ikke "piiiip" på rasen generelt. Her er det viktig, som alltid, å se litt på foreldre osv. om hvordan de er. Finner man foreldre uten lyd, så tror jeg ikke du vil ende opp med noe pipedyr :)

Spammer med litt vorstehbilder jeg!

2itk5za.jpg

Hvem vil ikke ha slike "lapdogs"? En venn av pappa med Henni og Ani.

e5mcf5.jpg

Veldig greie med barn! Her snørekjører min kusine på da 7 år med to av vorstehhundene våre.

8ziwib.jpg

Vorsteh :wub: Her er bursdagsbesøket til gamlemor, Ani, som da var 12. Nå fyller hun 14 i april.

--

Nei, for å være saklig(jeg er jo det over også), så synes jeg eegentlig vorsteh er for folk som jakter. Meen jeg synes ikke det er noen grunn til at feks. dere ikke skal skaffe dere en, om den blir brukt på andre måter. Dere kan kjøpe fra trekklinjer feks. De vil nok ha jaktinstinkt, men gjerne ikke like mye som våres, som egeentlig er rene jaktlinjer, men som brukes mye som trekkhunder også. Har blant annet gjennomført Seppalaløpet med pulk x 2.

Vi(pappa) har idag fire, hvor to er litt "høyt og lavt"(Mia 6år, og Brøyt på snart 4) og to er veldig rolige(hun på 13, og Vita på snart 4. Begge har alltid vært rolige i hus).

Grunnen til at pappa kjøpte vorsteh, var at han først og fremst ville ha en hund som var en god familiehund, gikk bra med barn og deretter en hund han kunne bruke på jakt. Han hadde gode minner fra en nabo med vorsteh fra han var liten, og vi lånte en KV en stund før vi kjøpte egen hund, for å sjekke allergier og om det var en rase for oss. Jeg var 8 år da vi fikk Ani, og min søster 5. Jeg vil si at jeg neppe kunne vokst opp med snillere hunder enn det jeg har. Ikke en gang har noen av våre 5 vorstehhunder, gjennom 14 år, vist tegn til aggressjon, usikkerhet, dårlig gemytt ol. Det er utrolig stabile og stødige hunder. Mye skulle ha blitt gjort for at de hundene skulle ha reagert aggressivt. Vi stoler 110% på dem(ja, vi gjør faktisk det), og har ingen problemer med at mine kusiner på nå 9 og 12 går på turer med dem alene. Min kusine på 9 drar på snørekjøringsturer/vanlige turer med hundene(ikke Brøyt) alene når vi er på besøk inne hos dem(de bor på gård, et sted hvor alle kjenner alle, og det er lite trafikk).

--

Jeg ser om du forsatt ikke helt er sikker, fordi det er ikke jeg eller noen andre som vet hva du/dere vil ha eller klarer. Jeg ville bare fortelle mitt syn og erfaringer med rasen. Så får du heller spørre om det er noe du lurer på. Anbefaler dere uansett å låne en av samme rase som dere vurderer en periode for å se om det er det dere vil ha eller ikke. Hadde dere bodd her i nærheten, skulle dere fått lånt både en og to, tre, fire vorstehhunder om dere hadde villet ;) Lykke til med valget, sliter selv med det! :D

Edit: Skulle jeg gått for vorsteh, ville jeg absolutt kjøpt en tispe!

  • Like 1
Skrevet
Nei, det er ikke sært, det er fornuftig, det :).

Per i dag finnes det ingen aktive oppdrettere på rasen i Norge, og bare noen få i Sverige :).

Det er nok flere enn som så. Det er født ett kull i Norge, av disse er vel omtrent halvparten avlivet før fylte to år, dessverre. Det finnes en del andre fra Sverige og Danmark også - så det er nok noen flere eks av rasen, men det er nok ikke en rase jeg ville satset på som en all round familiehund. Til det har de for mye skarphet og skyhet i seg. I følge de jeg har snakket med som har rasen, så er de ikke nødvendigvis veldig arbeidshunder heller - det er stor variasjon innad i rasen.

Nå skal jeg ikke påberope meg erfaring med rasen, men da jeg var figurant for en haug med eurasiere på MH, konkluderte jeg med at nei - dette var kjedelige saker. De reagerte omtrent ikke på noe, og om de reagerte var det stort sett med frykt. De fleste var også skuddberørte, mener jeg å huske. De hadde på en måte veldig lite av alt (sorry til raseentusiastene altså - men det var inntrykket jeg fikk).

Jeg sjekket ut rasen en stund tilbake og fikk ikke stort inntrykk for skarphet og skyhet, men at de var de beste arbeidshundene fikk jeg me. Jeg har vel bare møtt et par indvider, som har gått som vanlig familiehunder. Men kjenner ikke mer enn det til.

Og jeg snakket om antall oppdrettere ;) Eller folk som hadde planlagt å avle på rasen. For husker jeg riktig, så har det vært fler enn bare ett kull født i norge :)

og min erfaring er nok dessverre også at eurasier er kjedelige :P

Skrevet
Herregud! Jeg skjønner ikke hvilken del av kroppen jeg ser bilde av engang jeg. :lol:

Helt drøyt. En problemstilling jeg aldri har tenkt over engang må jeg innrømme, men så har jo alle mine hatt så kort pels som det bare går an.

Hahaha - utstrakt framfot med snø-faner :P

Skrevet
Litt ot men; Ang tidligere spørsmål om Fenrispelsen, snøen fester seg i pelsen til Fenris om det er under null også, ikke om det er svinekaldt så klart, men er det en mikroskopisk sjangs for å få lagd en snøball, så blir den til i pelsen til Fenris. Sukk. Greit nok om man bare tusler etter vei eller faste spor, men ikke så greit når det er ferske scooterspor der han synker neddi og drar med seg nye snøballer opp for hvert steg.

LIte bilde fra en tur i fjor vinter hvor jeg tenkte det var for kaldt til å trenge dressen- yeah... :whistle:

snofenris.png

Derfor maser jeg stadig om denne pelskvaliteten, særlig på sammis, vil ikke at samojeden skal få like dårlig pelskvalitet, og får litt vondt når jeg ser bilder av voksne sammiser med masse snøballer i pelsen :thumbsdown:

Shit! :shocked:

Det må jeg si var skikkelige klabber!

Hvordan er egentlig den pelskvaliteten? Jeg har aldri tatt i en hoffepels ;)

Skrevet
Jeg sjekket ut rasen en stund tilbake og fikk ikke stort inntrykk for skarphet og skyhet, men at de var de beste arbeidshundene fikk jeg me. Jeg har vel bare møtt et par indvider, som har gått som vanlig familiehunder. Men kjenner ikke mer enn det til.

Og jeg snakket om antall oppdrettere ;) Eller folk som hadde planlagt å avle på rasen. For husker jeg riktig, så har det vært fler enn bare ett kull født i norge :)

Dette blir jo veldig OT her, men det er ikke født mer enn ett kull her i Norge, jfr DogWeb :).

Det er sikkert forskjeller innad i rasen her også (som hos mange andre raser), men mange av dem jeg har møtt, har hatt en god del skarphet og vært rimelig sky (sånn a la ikke la seg ta i av en dommer på utstilling, men bakke bakover, evt gjør utfall mot dommer). Selvsagt har jeg også møtt trivelige og sosiale hunder altså, men de er nok ikke nødvendigvis de beste barnefamiliearbeidshunder :D

Skrevet
Når jeg tenker familiehund så må jeg innrømme at da tenker jeg ikke på familien til en sonenbruker. Jeg ser for meg en gjennomsnittsfamilie, med et aktivt liv og ulike aktiviteter. Altså ser jeg for meg en hund som ikke har mye stress (at den tåler mye liv rundt seg og at det kommer fremmede både voksne og barn inn og ut av huset på jevnlig basis), jeg ser for meg en som klarer å ta det med ro over flere dager og faktisk trives med det. En hund som er naturlig miljøsterk og kan være med på alt fra barneskirenn til 17. mai feiring. Den må ha ganske høy smerteterskel, slik at den tåler en uvøren barnehånd, evt bli rent ned av en trehjulssykkel i et upåaktet øyeblikk. Den må være tålmodig og sitte stille mens jenta i huset kler den opp i kyse og sminke. En hund som er myk og førervar nok til at oppdragelsen er enkel, ukomplisert og enda viktigere; ikke varer evig. Hunden må også ha størrelsen, fysikken, og lysten til å gjøre typ arbeid som trekke pulk og folk på ski, og å være med matfar/mor på deres joggeturer 3-4 ganger i uka.

Der har du en amstaff.

Just som jeg tenker og tenkte på i min første post i denne tråden - og som jeg skrev (likt deg): en standard labrador passer rett inn i den beskrivelsen :)

Skrevet
Dette blir jo veldig OT her, men det er ikke født mer enn ett kull her i Norge, jfr DogWeb :).

Det er sikkert forskjeller innad i rasen her også (som hos mange andre raser), men mange av dem jeg har møtt, har hatt en god del skarphet og vært rimelig sky (sånn a la ikke la seg ta i av en dommer på utstilling, men bakke bakover, evt gjør utfall mot dommer). Selvsagt har jeg også møtt trivelige og sosiale hunder altså, men de er nok ikke nødvendigvis de beste barnefamiliearbeidshunder :D

Nei, okay. da ble det vel bare snakk me på resten :P men er det slik rasen er, så skal jeg selvfølgelig gi meg altså. Jeg snakket bare med noen av de som hadde rasen og mitt inntrykk ble familiehunder, men igjen: preferansene er jo forskjellig ifra hvem snakker me :P

Men utseendemessig er de gode da :P haha

Skrevet
Shit! :shocked:

Det må jeg si var skikkelige klabber!

Hvordan er egentlig den pelskvaliteten? Jeg har aldri tatt i en hoffepels ;)

Veldig lik svigerfar sin leonberger å ta i. Men hoffen har lengre faner i bryst, ben og mage, og ikke så tykk pels, noe lengre dekkhår på hoffen. Problemet er disse voldsomt lange (men fine å se på) fanene i bryst/føtter, der er hårene ekstremt fine, tynne og myke. Ellers er pelsen grei, han fryser aldri og får lite floker annet enn i "pynten".

Skrevet
Veldig lik svigerfar sin leonberger å ta i. Men hoffen har lengre faner i bryst, ben og mage, og ikke så tykk pels, noe lengre dekkhår på hoffen. Problemet er disse voldsomt lange (men fine å se på) fanene i bryst/føtter, der er hårene ekstremt fine, tynne og myke. Ellers er pelsen grei, han fryser aldri og får lite floker annet enn i "pynten".

takk, da vet jeg ca hvordan den er. Leonberger har jeg tatt i :)

ser ut som det er upraktisk med pynt i snøen :lol:

  • Like 1
Skrevet

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. :lol: Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky. Rett og slett fordi jeg fant ut at det faktisk ER viktig for meg at hunden kan stå ute når det er kaldere enn fem plussgrader *skule olmt på guttaboys* Spesielt når vi har smårolling, så kan det være greit å kunne hive den ut.

Gutta får nok oppvarmet hundehus etterhvert, men er likevel begrenset hvor mye de kan stå ute annet enn om sommeren. Men innen bebis kommer så er de nesten voksne. :lol:

  • Like 8
Skrevet
Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. :lol: Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky. Rett og slett fordi jeg fant ut at det faktisk ER viktig for meg at hunden kan stå ute når det er kaldere enn fem plussgrader *skule olmt på guttaboys* Spesielt når vi har smårolling, så kan det være greit å kunne hive den ut.

Gutta får nok oppvarmet hundehus etterhvert, men er likevel begrenset hvor mye de kan stå ute annet enn om sommeren. Men innen bebis kommer så er de nesten voksne. :lol:

Liker veldig! :D

Er fare for at det kommer alaskan, sibirsk eller sammis her neste gang også!

Skrevet

Okei, da kom jeg for sent til å slå et slag for berner. :ahappy:

Passer også rett inn i beskrivelsen til Mari av en perfekt familiehund, så for å svare på startspørsmålet da så er det berner. :)

Nå har jeg faktisk funnet frem bildene, så da poster jeg dem også. :aww:

2508_100164326398_44826_n.jpg

2508_100164331398_3433880_n.jpg

(Men det spørs hva som veier tyngst av familiehundbiten eller trekkhundbiten.)

Vhorsteh ville jeg ikke valgt om du skal ha hannhund, når du har to fra før. Ingen av de vi har prøvd å ha med på hundelufting har taklet det pga aggressivitet.

Skrevet

Den perfekte familiehunden for meg er en amstaff. Er med på alt av moro du tilbyr den, og digger samtidig å sløve på sofaen inntil en menneskekropp. Elsker unger og tåler alt fra både små og store.

...snipsnip...

Nå vet jeg at Raksha ikke vil ha amstaff altså. Ikke kan hun engang om hun nå skulle ha verdens største lyst på en. Dessverre.

Men det er ikke så mange som har svart på trådens spørsmål, så jeg ville slenge meg inn i rekken.

nå var ikke denne tråden for meg og jeg skal ihvertfall ikke ha barn med det første men HOFF, jeg vil ha amstaff! de høres og ser så fantastiske ut, tenk å faktisk få treffe på en en dag. :D verdens desidert fineste rase.

nei, rak - lykke til i letingen! :-)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Sorry folkens - når alt kom til alt så blir livet for tomt uten en riesen. :aww: Så vi er i gang med å finne aktuelle oppdrettere og kull. Ingen av de andre rasene frister i det heletatt lenger, det bare må bli riesen.

  • Like 3
Skrevet
Atte lediggang er roten til alt ondt. :icon_redface::D Med to bikkjer fra før, en til på gården, du går gravid ---> får en liten baby om en stund. Puuhh...denne ungdommen. :lol:

Noooe må vi jo ha å drive med? :lol:

  • Like 2
Skrevet
Inne på noe der. :ahappy:

Og knøttet som kommer trenger definitivt en bartete bestevenn som kan dra den i pulk/på akebrett/ski osv. Gutta er fine bestevenn potensialer de også - men særlig tess som trekkhunder er de ikke. :aww:

Skrevet

Sånn til sammenligning: mamma hentet hjem en bc valp uka før hun fødte min lillesøster. Det var det året jeg fylte 4 år. Året etter hentet hun hjem en valp til. Og da min lillesøster var 3-4 hadde vi vel rundt en 5 hunder..

Og vi overlevde alle sammen vi :P

Sent from my GT-I9100

  • Like 1
Skrevet

Ja altså - kan jo ikke forvente meg en baby som ikke sover det første året, jeg kan heller ikke instille meg på å få noe annet enn en normal riesenvalp, og en normal riesen og en normal baby bør ikke være noe stort problem. Vi er to om både baby og valp. Har svigerfar i huset som kan være barnevakt i korte perioder om jeg må noe med valpen osv osv.

Skrevet

Nå skal jeg være litt partypooper her, men er det ikke lurt å vente LITT med valpekjøp til du ser hvordan det blir å ha en liten en i tillegg til de to hundene, hestene og alle dyra dere ellers har på gården? Bonden har vel også en jobb han skal gå til hver dag + gården, om jeg har forstått det rett?

  • Like 3
Skrevet

Nå skal jeg være litt partypooper her, men er det ikke lurt å vente LITT med valpekjøp til du ser hvordan det blir å ha en liten en i tillegg til de to hundene, hestene og alle dyra dere ellers har på gården? Bonden har vel også en jobb han skal gå til hver dag + gården, om jeg har forstått det rett?

Enig, men det nytter ikke å snakke til henne! Det kan være at frøet er bare god og enkel og kan henge i bæresele dagen lang, men så kan man være uheldig å få ett ikkesovendeskrikemonster... Men du Siri, tenk så godt det kan bli å si "hva var det vi sa" når ting er vanskelig, å hun sutrer i ak.nå :shifty: *slem*

  • Like 2
Skrevet

Altså.. Vi fikk vår tredje hund våren jeg gikk gravid (omplassering). I juli (jeg hadde termin 31/7) fikk vi vår fjerde (gråhundvalp). Halvannen måned etter jeg hadde født kjøpte jeg en åring (hest) fordi jeg holdt på å dø av kjedsomhet. Så det kan gå :lol: Men nå skal det også sies at veslegutt var en utrolig rolig kar, som lå rolig i vogna mens mor trente bikkjer og hester. Så jeg har vært, og er, utrolig heldig med den krabaten :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...