Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Litt ot men; Ang tidligere spørsmål om Fenrispelsen, snøen fester seg i pelsen til Fenris om det er under null også, ikke om det er svinekaldt så klart, men er det en mikroskopisk sjangs for å få lagd en snøball, så blir den til i pelsen til Fenris. Sukk. Greit nok om man bare tusler etter vei eller faste spor, men ikke så greit når det er ferske scooterspor der han synker neddi og drar med seg nye snøballer opp for hvert steg.

LIte bilde fra en tur i fjor vinter hvor jeg tenkte det var for kaldt til å trenge dressen- yeah... :whistle:

Derfor maser jeg stadig om denne pelskvaliteten, særlig på sammis, vil ikke at samojeden skal få like dårlig pelskvalitet, og får litt vondt når jeg ser bilder av voksne sammiser med masse snøballer i pelsen :thumbsdown:

Oi HALP!

Er glad jeg endte med en lapphund med tydeligvis god pelskvalitet uten å tenke over det i det hele tatt. Han kladdet endel i nullføre forrige vinter, men da hadde han jo fortsatt valpepels. Nå har det vært minimalt. Takk og lov. Stakkars lille snøballhund! Samboer trodde ikke på meg når jeg sa det var en hund med snø i pelsen det var bilde av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 171
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Jeg vet en her i huset som hadde vært den perfekte familliehund hos meg, og hun hadde elsket å få en egen unge :lol: Men hun passer ikke helt i dine kritterier ;)

Men med dine kritterier så tenke jeg først en fin Schäferhund, faktisk på en voksen bruksavlet som kanskje viste seg å ikke være nok futt og fart i? Mange av de er jo veldig stødig i hode og det er ett av de viktigste kriteriene for meg iallefall når jeg tenker familliehund.

Labbis og flat opplever jeg ikke helt å ha de "gode" trekk egenskapene. De jeg har hatt i hus har ikke vært naturlige trekkhunder og de fleste med Flat jeg kjenner mye det samme. De løper med deg, men ikke forann. Da trenger de mye oppmuntring. De elsker å være med og er aktive, men trekkhund som kriterie ville jeg undersøkt mer. Jeg oppfatter ikke trekk som en egenskap mange flat/labbiser har. Ellers er de jo bortimot de perfekte famillie hund rasene.

Om du ikke er redd for båndhund delen så tenker jeg også SH/Samjoed. Evt en voksen BC?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange svar :D

Vorseth - digger dem, spesielt de strihåra. Men redd det kan bli "for" heftig.

Hva tenker du på når du tror den blir for heftig? :)

Jeg synes dere skal ha en sibirsk hysky, jeg. :)

Sibbe :wub: (Husky).

Den perfekte familiehund er Vorsteher. Jeg har møtt et individ i både langhår, korthår og strihår, og alle har vært rolige og sindige hunder med barn og voksne i alle former. Felles for Vorsteherne jeg har møtt, er et prima gemytt og en god av/på-knapp. To av dem ble brukt til jakt, mens den siste var trekkhund. Jeg må bare gi en stemme til Vorsteher, for skulle jeg noen gang hatt en svært aktiv, røytende hund, så måtte det blitt Vorsteher.

Kan ikke annet enn å si: Helt enig.

Jeg har samme inntrykk av vorseth som deg. Det lille jeg har hatt med vorseth å gjøre har vært ganske ekstreme hunder, som er høyt og lavt hele tiden. Men jeg har kun sett av jaktlinjer da.

Sier som alltid, veldig veldig individuelt. Vi har en vorsteh som er høy og lavt, og vi har en vorsteh som er helt usynlig inne i hus. Dette er kullsøsken, og de er så forskjellig at det er skremmende.

Jeg forbinder vorsteh med piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip gnååååååååååååål piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip jeg. :lol: Ellers så tenker jeg på den som en hund som har et høyere aktivitetsbehov og feil pels i forhold til det Raksha ønsker seg.

Både og vil jeg si. Vi har, som nettopp skrevet over en høyt og lavt, pipende hund, og en usynlig kosehund som jeg aldri har hørt en lyd fra. Jeg tenker dog ikke "piiiip" på rasen generelt. Her er det viktig, som alltid, å se litt på foreldre osv. om hvordan de er. Finner man foreldre uten lyd, så tror jeg ikke du vil ende opp med noe pipedyr :)

Spammer med litt vorstehbilder jeg!

2itk5za.jpg

Hvem vil ikke ha slike "lapdogs"? En venn av pappa med Henni og Ani.

e5mcf5.jpg

Veldig greie med barn! Her snørekjører min kusine på da 7 år med to av vorstehhundene våre.

8ziwib.jpg

Vorsteh :wub: Her er bursdagsbesøket til gamlemor, Ani, som da var 12. Nå fyller hun 14 i april.

--

Nei, for å være saklig(jeg er jo det over også), så synes jeg eegentlig vorsteh er for folk som jakter. Meen jeg synes ikke det er noen grunn til at feks. dere ikke skal skaffe dere en, om den blir brukt på andre måter. Dere kan kjøpe fra trekklinjer feks. De vil nok ha jaktinstinkt, men gjerne ikke like mye som våres, som egeentlig er rene jaktlinjer, men som brukes mye som trekkhunder også. Har blant annet gjennomført Seppalaløpet med pulk x 2.

Vi(pappa) har idag fire, hvor to er litt "høyt og lavt"(Mia 6år, og Brøyt på snart 4) og to er veldig rolige(hun på 13, og Vita på snart 4. Begge har alltid vært rolige i hus).

Grunnen til at pappa kjøpte vorsteh, var at han først og fremst ville ha en hund som var en god familiehund, gikk bra med barn og deretter en hund han kunne bruke på jakt. Han hadde gode minner fra en nabo med vorsteh fra han var liten, og vi lånte en KV en stund før vi kjøpte egen hund, for å sjekke allergier og om det var en rase for oss. Jeg var 8 år da vi fikk Ani, og min søster 5. Jeg vil si at jeg neppe kunne vokst opp med snillere hunder enn det jeg har. Ikke en gang har noen av våre 5 vorstehhunder, gjennom 14 år, vist tegn til aggressjon, usikkerhet, dårlig gemytt ol. Det er utrolig stabile og stødige hunder. Mye skulle ha blitt gjort for at de hundene skulle ha reagert aggressivt. Vi stoler 110% på dem(ja, vi gjør faktisk det), og har ingen problemer med at mine kusiner på nå 9 og 12 går på turer med dem alene. Min kusine på 9 drar på snørekjøringsturer/vanlige turer med hundene(ikke Brøyt) alene når vi er på besøk inne hos dem(de bor på gård, et sted hvor alle kjenner alle, og det er lite trafikk).

--

Jeg ser om du forsatt ikke helt er sikker, fordi det er ikke jeg eller noen andre som vet hva du/dere vil ha eller klarer. Jeg ville bare fortelle mitt syn og erfaringer med rasen. Så får du heller spørre om det er noe du lurer på. Anbefaler dere uansett å låne en av samme rase som dere vurderer en periode for å se om det er det dere vil ha eller ikke. Hadde dere bodd her i nærheten, skulle dere fått lånt både en og to, tre, fire vorstehhunder om dere hadde villet ;) Lykke til med valget, sliter selv med det! :D

Edit: Skulle jeg gått for vorsteh, ville jeg absolutt kjøpt en tispe!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke sært, det er fornuftig, det :).

Per i dag finnes det ingen aktive oppdrettere på rasen i Norge, og bare noen få i Sverige :).

Det er nok flere enn som så. Det er født ett kull i Norge, av disse er vel omtrent halvparten avlivet før fylte to år, dessverre. Det finnes en del andre fra Sverige og Danmark også - så det er nok noen flere eks av rasen, men det er nok ikke en rase jeg ville satset på som en all round familiehund. Til det har de for mye skarphet og skyhet i seg. I følge de jeg har snakket med som har rasen, så er de ikke nødvendigvis veldig arbeidshunder heller - det er stor variasjon innad i rasen.

Nå skal jeg ikke påberope meg erfaring med rasen, men da jeg var figurant for en haug med eurasiere på MH, konkluderte jeg med at nei - dette var kjedelige saker. De reagerte omtrent ikke på noe, og om de reagerte var det stort sett med frykt. De fleste var også skuddberørte, mener jeg å huske. De hadde på en måte veldig lite av alt (sorry til raseentusiastene altså - men det var inntrykket jeg fikk).

Jeg sjekket ut rasen en stund tilbake og fikk ikke stort inntrykk for skarphet og skyhet, men at de var de beste arbeidshundene fikk jeg me. Jeg har vel bare møtt et par indvider, som har gått som vanlig familiehunder. Men kjenner ikke mer enn det til.

Og jeg snakket om antall oppdrettere ;) Eller folk som hadde planlagt å avle på rasen. For husker jeg riktig, så har det vært fler enn bare ett kull født i norge :)

og min erfaring er nok dessverre også at eurasier er kjedelige :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot men; Ang tidligere spørsmål om Fenrispelsen, snøen fester seg i pelsen til Fenris om det er under null også, ikke om det er svinekaldt så klart, men er det en mikroskopisk sjangs for å få lagd en snøball, så blir den til i pelsen til Fenris. Sukk. Greit nok om man bare tusler etter vei eller faste spor, men ikke så greit når det er ferske scooterspor der han synker neddi og drar med seg nye snøballer opp for hvert steg.

LIte bilde fra en tur i fjor vinter hvor jeg tenkte det var for kaldt til å trenge dressen- yeah... :whistle:

snofenris.png

Derfor maser jeg stadig om denne pelskvaliteten, særlig på sammis, vil ikke at samojeden skal få like dårlig pelskvalitet, og får litt vondt når jeg ser bilder av voksne sammiser med masse snøballer i pelsen :thumbsdown:

Shit! :shocked:

Det må jeg si var skikkelige klabber!

Hvordan er egentlig den pelskvaliteten? Jeg har aldri tatt i en hoffepels ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sjekket ut rasen en stund tilbake og fikk ikke stort inntrykk for skarphet og skyhet, men at de var de beste arbeidshundene fikk jeg me. Jeg har vel bare møtt et par indvider, som har gått som vanlig familiehunder. Men kjenner ikke mer enn det til.

Og jeg snakket om antall oppdrettere ;) Eller folk som hadde planlagt å avle på rasen. For husker jeg riktig, så har det vært fler enn bare ett kull født i norge :)

Dette blir jo veldig OT her, men det er ikke født mer enn ett kull her i Norge, jfr DogWeb :).

Det er sikkert forskjeller innad i rasen her også (som hos mange andre raser), men mange av dem jeg har møtt, har hatt en god del skarphet og vært rimelig sky (sånn a la ikke la seg ta i av en dommer på utstilling, men bakke bakover, evt gjør utfall mot dommer). Selvsagt har jeg også møtt trivelige og sosiale hunder altså, men de er nok ikke nødvendigvis de beste barnefamiliearbeidshunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker familiehund så må jeg innrømme at da tenker jeg ikke på familien til en sonenbruker. Jeg ser for meg en gjennomsnittsfamilie, med et aktivt liv og ulike aktiviteter. Altså ser jeg for meg en hund som ikke har mye stress (at den tåler mye liv rundt seg og at det kommer fremmede både voksne og barn inn og ut av huset på jevnlig basis), jeg ser for meg en som klarer å ta det med ro over flere dager og faktisk trives med det. En hund som er naturlig miljøsterk og kan være med på alt fra barneskirenn til 17. mai feiring. Den må ha ganske høy smerteterskel, slik at den tåler en uvøren barnehånd, evt bli rent ned av en trehjulssykkel i et upåaktet øyeblikk. Den må være tålmodig og sitte stille mens jenta i huset kler den opp i kyse og sminke. En hund som er myk og førervar nok til at oppdragelsen er enkel, ukomplisert og enda viktigere; ikke varer evig. Hunden må også ha størrelsen, fysikken, og lysten til å gjøre typ arbeid som trekke pulk og folk på ski, og å være med matfar/mor på deres joggeturer 3-4 ganger i uka.

Der har du en amstaff.

Just som jeg tenker og tenkte på i min første post i denne tråden - og som jeg skrev (likt deg): en standard labrador passer rett inn i den beskrivelsen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir jo veldig OT her, men det er ikke født mer enn ett kull her i Norge, jfr DogWeb :).

Det er sikkert forskjeller innad i rasen her også (som hos mange andre raser), men mange av dem jeg har møtt, har hatt en god del skarphet og vært rimelig sky (sånn a la ikke la seg ta i av en dommer på utstilling, men bakke bakover, evt gjør utfall mot dommer). Selvsagt har jeg også møtt trivelige og sosiale hunder altså, men de er nok ikke nødvendigvis de beste barnefamiliearbeidshunder :D

Nei, okay. da ble det vel bare snakk me på resten :P men er det slik rasen er, så skal jeg selvfølgelig gi meg altså. Jeg snakket bare med noen av de som hadde rasen og mitt inntrykk ble familiehunder, men igjen: preferansene er jo forskjellig ifra hvem snakker me :P

Men utseendemessig er de gode da :P haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shit! :shocked:

Det må jeg si var skikkelige klabber!

Hvordan er egentlig den pelskvaliteten? Jeg har aldri tatt i en hoffepels ;)

Veldig lik svigerfar sin leonberger å ta i. Men hoffen har lengre faner i bryst, ben og mage, og ikke så tykk pels, noe lengre dekkhår på hoffen. Problemet er disse voldsomt lange (men fine å se på) fanene i bryst/føtter, der er hårene ekstremt fine, tynne og myke. Ellers er pelsen grei, han fryser aldri og får lite floker annet enn i "pynten".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lik svigerfar sin leonberger å ta i. Men hoffen har lengre faner i bryst, ben og mage, og ikke så tykk pels, noe lengre dekkhår på hoffen. Problemet er disse voldsomt lange (men fine å se på) fanene i bryst/føtter, der er hårene ekstremt fine, tynne og myke. Ellers er pelsen grei, han fryser aldri og får lite floker annet enn i "pynten".

takk, da vet jeg ca hvordan den er. Leonberger har jeg tatt i :)

ser ut som det er upraktisk med pynt i snøen :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. :lol: Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky. Rett og slett fordi jeg fant ut at det faktisk ER viktig for meg at hunden kan stå ute når det er kaldere enn fem plussgrader *skule olmt på guttaboys* Spesielt når vi har smårolling, så kan det være greit å kunne hive den ut.

Gutta får nok oppvarmet hundehus etterhvert, men er likevel begrenset hvor mye de kan stå ute annet enn om sommeren. Men innen bebis kommer så er de nesten voksne. :lol:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. :lol: Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky. Rett og slett fordi jeg fant ut at det faktisk ER viktig for meg at hunden kan stå ute når det er kaldere enn fem plussgrader *skule olmt på guttaboys* Spesielt når vi har smårolling, så kan det være greit å kunne hive den ut.

Gutta får nok oppvarmet hundehus etterhvert, men er likevel begrenset hvor mye de kan stå ute annet enn om sommeren. Men innen bebis kommer så er de nesten voksne. :lol:

Liker veldig! :D

Er fare for at det kommer alaskan, sibirsk eller sammis her neste gang også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, da kom jeg for sent til å slå et slag for berner. :ahappy:

Passer også rett inn i beskrivelsen til Mari av en perfekt familiehund, så for å svare på startspørsmålet da så er det berner. :)

Nå har jeg faktisk funnet frem bildene, så da poster jeg dem også. :aww:

2508_100164326398_44826_n.jpg

2508_100164331398_3433880_n.jpg

(Men det spørs hva som veier tyngst av familiehundbiten eller trekkhundbiten.)

Vhorsteh ville jeg ikke valgt om du skal ha hannhund, når du har to fra før. Ingen av de vi har prøvd å ha med på hundelufting har taklet det pga aggressivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den perfekte familiehunden for meg er en amstaff. Er med på alt av moro du tilbyr den, og digger samtidig å sløve på sofaen inntil en menneskekropp. Elsker unger og tåler alt fra både små og store.

...snipsnip...

Nå vet jeg at Raksha ikke vil ha amstaff altså. Ikke kan hun engang om hun nå skulle ha verdens største lyst på en. Dessverre.

Men det er ikke så mange som har svart på trådens spørsmål, så jeg ville slenge meg inn i rekken.

nå var ikke denne tråden for meg og jeg skal ihvertfall ikke ha barn med det første men HOFF, jeg vil ha amstaff! de høres og ser så fantastiske ut, tenk å faktisk få treffe på en en dag. :D verdens desidert fineste rase.

nei, rak - lykke til i letingen! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Sorry folkens - når alt kom til alt så blir livet for tomt uten en riesen. :aww: Så vi er i gang med å finne aktuelle oppdrettere og kull. Ingen av de andre rasene frister i det heletatt lenger, det bare må bli riesen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn til sammenligning: mamma hentet hjem en bc valp uka før hun fødte min lillesøster. Det var det året jeg fylte 4 år. Året etter hentet hun hjem en valp til. Og da min lillesøster var 3-4 hadde vi vel rundt en 5 hunder..

Og vi overlevde alle sammen vi :P

Sent from my GT-I9100

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...