Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå begynner jeg å bli litt sliten her.

Stakkars Kuro hadde pelsmidd noen måneder før jul. I juleferien fikk han ørebetennelse. Nå er ørebetennelsen over, men han har begynt å hoste.

Han har vært kjempeurolig en stund - omtrent siden like over nyttår, med mye piping og vandring og sånn, som har vært komplett umulig å få ham til å slutte med, i tillegg til at han har spist veldig lite og hatt dårlig avføring. Jeg har regnet med at det hadde å gjøre med løpetiden i området og mye hormoner i en unghundkropp.

Men nå har han altså begynt å hoste og harke og nyse, og han går mellom å sove tungt og vandre hvileløst mens han piper. Vanligvis beveger han seg kanskje en gang i halvtimen når han slapper av, men nå merker jeg forskjell.

Jeg mistenker selvfølgelig kennelhoste. Han ble vaksinert mot det for to uker siden. Vi skal ringe veterinæren i morgen, men jeg lurte på om det er noe annet jeg burde tenke på også. Vi går bare korte turer med sele for å ikke irritere luftrøret hans mer.

Off. Lille bølla. Nå begynner dette å bli litt slitsomt. :(

Skrevet

Jah. Det var kennelhoste, sannsynlig virusbasert, med mye slim og drit og møkk. Jeg syntes det var rart at han bare begynte å hoste i går, og at det var så alvorlig allerede, men veterinæren mente at det var nok en videreutvikling som gjorde at vi hørte ham når han hostet. Så da fikk vi 10 dager med antibiotikakur...

Skrevet

Jepp. Stakkars. :( Men til gjengjeld er han veldig koselig når han er rolig da, for da kommer han oppi sofaen for å ligge på pleddet tett inntil meg. :wub:

Men han har gått ned TO kilo siden 2. januar da, såpass at veterinæren måtte sjekke at han ikke lente seg inntil noe. Og jeg ser det når jeg ser ham ovenfra. Stakkars, håper matlysten går opp igjen snart... :( To kilo på en så liten hund er ganske mye.

Skrevet

Han går fast på v&h, men nå vil han ikke ha mer enn sånn en spiseskje om dagen. :( Og jeg kan jo ikke akkurat ha det stående fremme over lengre tid, for da blir det jo dårlig, så han har nå kontinuerlig tilgang på tørrfôr sånn at han kan spise det hvis han plutselig skulle bli sulten.

Skrevet

God bedring til Kuro. :flowers: Synes skikkelig synd på det som ikke får oppleve det ukompliserte med å ha sjølgående shiba som aldri er sjuk. Det er jo liksom noe av poenget med denne rasen. Spising er en evig utfordring hos Sirkus Samurai, i alle fall med den sjølutnevnte stjerna. :P Det jeg gjør for å overbevise Imouto om at det er ganske ålreit med mat innimellom, er å kjøpe ister eller smult og blande i vommen, og deretter dra den fra hverandre til små al bondigas. :icon_redface: Da blir det ikke så tiltak for henne å spise, for da er det jo bare å plukke det opp med munnen.

Verdt å prøve?

Skrevet

Ja, SEC, shiba appellerte jo skikkelig til meg blant annet fordi de er så friske, men dette var tredje dyrlegebesøk siden november, sukk.

Men ja, det var ikke så dumt, hvor får man tak i ister eller smult? :P

Og dersom noen har et forslag til super-immunforsvarstyrkende tiltak, så er det bare å si fra.

Skrevet
Men ja, det var ikke så dumt, hvor får man tak i ister eller smult? :P

Begge deler finner du i frysedisken på velassorterte matbutikker. Smult får du litt her og der, ister mest på de litt større. Ister er store blokker med fett som du kan skjære av biter og blande i, mens smult kommer i sånn blå smørboks (og er dritdyrt sammenligna med ister).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...