Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseres pga "allergi"?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg går egentlig på allergimedisiner året rundt pga kattene mine, nå kan jeg ikke ta allergimedisiner (ok - vil ikke) så jeg nyser og klør ekstra, men jeg er langt i fra hyperallergisk. Har sett folk som er veldig allergiske, og det er virkelig ikke pent. Spør Loke her inne om hvordan det var da hun fikk en allergisk sønn. Tidligere eier til Supra her inne måtte også omplassere henne pga allergi hos et barn.

Så kan man jo lure på om mange reagerer mer på hanhunder enn tisper?

Og ja, det er nok en mye brukt unskyldning for å kvitte seg med hunden, men langt i fra alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Det er da et ganske kjent fenomen at man kan vokse av seg allergier. På samme måte som man vokser på seg andre.

Og ang reagering er det definitivt forskjeller. Om jeg stapper hodet i husstøv kan jeg gå og legge meg etterpå, for jeg blir FULLSTENDIG slått ut. Som en influensa som slår ned i deg. Helt ekstremt. Så blir det bedre etter noen timer, men det sitter godt i flere døgn etterpå. Og allergitabletter har ikke sjans en gang. Katten reagerer jeg på med kløe i venstre øye og eksem på høyre langefinger ( :lol: tuller ikke).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer faktisk nå på den eldste hunden min. Om det er jeg som har fortrengt det før, eller bare vært vant med det, eller utviklet vet jeg ikke.

Jeg tuppet bikkjene ut av sengen for ca 2 år siden pga pollen allergi, før de har de i alle år lagt i sengen. Av samme årsak har jeg også vasket det ganske hyppig vår/sommer/høst. Samtidig som jeg tuppet de ut av sengen så ble Blaze kastrert og har nå mer pels samtidig som hun mer eller mindre smårøyter hele tiden.

Siste tiden har jeg lagt merke til at når jeg gnukker nesen godt nedi og hun ikke er badet på noen uker så nyser jeg litt og nesen tetter seg. Men ikke noe mer enn noe plager enn en nesespray fikser.

Som mild allergiker så lever jeg dermed med å bade hundene oftere og ikke ha de i sengen rett og slett.

Men jeg tror nok at hadde jeg vært mer allergisk så hadde jeg begrenset hundene mer i hjemmet på hvor de oppholder seg o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brodern har vokst opp med katt, alltid hatt katt og hadde et opphold på et år hvor han bodde i et hus uten katt. Skaffet seg en liten pelsball og brått etter 4-5 måneder reagerte han noe voldsomt, kunne omtrent ikke være i samme rom som katten i mer enn et par timer før det slo ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At så voldsomme allergier kunne komme så plutselig visste jeg faktisk ikke. Når det går utover hunden og ens egen evne til å fungere normalt i hverdagen sier det seg jo egentlig selv at man ikke har noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er interessant å se mengden hunder som omplasseres, akkurat i 1-2 års alderen...ja, det kan være overgang til voksenpels, men det er også sannsynlig at hundene gjerne et litt heftige i denne perioden, og da er allergi en fin unnskyldning for å fjerne problemet...

også er det graden av allergi da! jeg har venner som har omplassert hundene fordi de klør litt på hånda, er ikke engang interessert i å prøve tiltak...neida! men det er jo selvfølgelig de som blir skikkelig dårlig.

Jeg utviklet selv allergi for mine hunder for et par mnd siden...nå begynner det å utvikle seg til Astma. Det er likevel totalt uaktuelt å kvitte seg med mine kjæreste venner, det er haugevis av tiltak...jeg er villig til å innrede huset slik at det er minst mulig tekstiler, kjøpe luftrensere, ta homeopati, akupunktur, smøre hundene med pet cleanse, ta medisiner, ta kortison! osv....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer er ekstremt allergisk mot hund. Hvis han får hundespytt på seg så hovner det stedet opp og blir vablete, og han får litt pustevansker. I tillegg går han rundt med hodepine og rennende øyne konstant. Men det driter han i, som han selv sier, hunder er livet hans, og en dum allergi skal ikke stoppe han i å gjøre det han elsker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot katt og pollen, støv og diverse. Heldigvis ikke hund. Men når jeg blir skikkelig allergisk så føles det ut som at jeg har svak influensa sammen med kraftig forkjølelse. Hoven i øyne, nese, klør over hele kroppen, hodet er "tett", osv.

Når det gjelder utvikling av allergi, så kan man bli allergisk nesten med en gang, men det kan også gå noe tid.

Hadde en rotte da jeg var 16, og så lenge jeg var hjemme var den ute av buret, sammen med meg. Etter 8-9 mnd ble jeg kraftig allergisk med astma-symptomer i tillegg. Slo ut omtrent på dagen. Medisiner hjalp minimalt. Valgte å omplassere rotten en stund etter, fordi hun var vant til å være sosial hele dagen, og plutselig kunne jeg ikke ha henne i nærheten av meg. Et av de beste kjæledyrene jeg har hatt, og det var en utrolig trist avgørelse å ta.

I følge legen var det også direkte farlig å ha rotten i samme hus som meg, når jeg reagerte så kraftig (det er når man får astmasymptomer allergien blir direkte farlig).

Så det jeg vil si er at jeg godt forstår folk som velger å omplassere pga allergi. Kanskje er det et barn som er allergisk, og da velger kanskje ikke foreldre å satse på at helsen til barnet ikke forverrer seg.

Når det er sakt, så er det ingen tvil om at "allergi" er en god unnskyldning for å kunne omplassere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er skikkelig skremmende. Det er også grunnen til at jeg er så avventende i forhold til katt. Samboer er skikkelig kattemenneske, og har veldig lyst til at vi skal prøve en av rasene som er allergivennlige + smøre med petal cleanse.
Men jeg syns det er fryktelig skummelt å satse på at det kanskje går bra. Litt allergi tåler jeg, men om jeg får like sterk reaksjon som jeg hadde på rotten min, så hadde jeg faktisk ikke klart å bo i samme hus som katten. Utrolig trist å måtte omplassere et dyr, spesielt når det bare er pga allergi.

Snakket en del med allergilege etter det med rotten, ble jo livredd for at det samme skulle skje med hund.

Og han sa at rotte, etterfulgt av katt, var de dyrene med kraftigst allergener, og de flest reagete på. Jeg hadde jo levd hele livet med hamster, så jeg antok jo på forhånd at jeg selvsagt også ville tåler rotte. Menmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er skikkelig skremmende. Det er også grunnen til at jeg er så avventende i forhold til katt. Samboer er skikkelig kattemenneske, og har veldig lyst til at vi skal prøve en av rasene som er allergivennlige + smøre med petal cleanse.

Men jeg syns det er fryktelig skummelt å satse på at det kanskje går bra. Litt allergi tåler jeg, men om jeg får like sterk reaksjon som jeg hadde på rotten min, så hadde jeg faktisk ikke klart å bo i samme hus som katten. Utrolig trist å måtte omplassere et dyr, spesielt når det bare er pga allergi.

Snakket en del med allergilege etter det med rotten, ble jo livredd for at det samme skulle skje med hund.

Og han sa at rotte, etterfulgt av katt, var de dyrene med kraftigst allergener, og de flest reagete på. Jeg hadde jo levd hele livet med hamster, så jeg antok jo på forhånd at jeg selvsagt også ville tåler rotte. Menmen.

Ja :/ jeg og samboeren min er også skikkelig allergisk for katt, og vi har kjempe lyst på katt. Skulle gjerne ha adoptert 3-4 stakkarer fra dyrebeskyttelsen. Vi kommer nok til å prøve en sånn sibir katt etterhvert, dra på besøks hjem og se om vi reagerer først

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sibirkatt og devon rex vi har sett på. Foreløpig ikke møtt noen av dem.

Fordelen med devon rex er at jeg tenker det er lettere å smøre den med petal cleanse.. Huff, hadde vært lettere om jeg på forhånd visste at katteallergien kom til å være stabil sånn som den er nå. Da kunne jeg taklet det med noen forhåndsregler (petal cleanse, bading, ofte støvsuging, allergmedisiner), men det er den vissheten om at allergien plutselig kan bli skikkelig mye verre som er så skummel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At så voldsomme allergier kunne komme så plutselig visste jeg faktisk ikke. Når det går utover hunden og ens egen evne til å fungere normalt i hverdagen sier det seg jo egentlig selv at man ikke har noe valg.

Joda, de kan det. Kanskje ikke over natten, men det kan komme fort. Å bli utsatt for allergien kan også styrke den. I løpet av 2-3 år når jeg drev med hest ble pappa like allergisk som mamma. Mamma var så allergisk at når vi hadde vært i stallen (om vi så bare møkket en boks) så ble klærne tatt av i ytterste gang og vi gikk RETT i dusjen, hvis ikke ble hun rød i øynene og hostet som bare det med en gang. Hun reagerte altså til og med på håret vårt selv om det ikke hadde vært i noen direkte kontakt. Og så allergisk ble pappa på kort tid. Hadde det skjedd med hund så er det i alle fall ganske klart her, det hadde ikke gått. Da hjelper det ikke å begrense tiden de er i huset eller noe sånt heller, når man knapt kan se på de uten å nyse ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Som soelvd sa, det er ganske vanlig. Jeg har både vokst på meg og av meg flere forskjellige allergier opp igjennom.

Som nevnt så er det ingen som kan si hvordan det er og leve med hund og være alergisk, nettopp fordi det ikke er noen fasit. Noen er symptomfrie så lenge de tar medisiner, noen har bare litt symptomer, mens andre får livstruende plager og kan ikke være i nerheten enten de vil eller ikke. Jeg er allergisk mot katt, men har hatt katt i flere år allikevell. Noe irritasjon blir det innimellom, men det er ikke værre enn at det er levelig, og får min del så er litt kløe og nysing innimellom en liten pris og betale for og kunne ha dyr i huset.

Allergi er, i mange tilfeller, en mer enn god nok grunn til og omplassere, jeg er bare ikke så sikker på at så mange har allergi, men det er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går selv på medisiner daglig pga allergi. Jeg har heldigvis ikke reagert mer enn nysing, kløe i øyne, litt hosting pg kan hovne opp og klø som en gal ved spyttkontakt. Er heholdsvis allergisk mot hund, katt med kryssallergi til hest, bjørk, timotei og husstøv. Min søster går også på medisiner, hun har generell pelsdyr allergi samt pollen. Første gang hun reagerte på hund endte hun opp på legevakten slik jeg har blitt fortalt det. Hilste på en hund utenfor et kjøpesenter på vei hjem, når hun kom hjem var hun blitt pottetett og fikk såvidt puste. Vi tror også at min mor er allergisk mot katt. I alle år vi har hatt katter i huset har hun vært hostete og hatt mye slim i halsen. Med en gang vi har vært på lange ferier uten katt, samt etter kattane ble avlivet i fjor høst har slim og hoste så godt som forsvunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo dessverre endel erfaring med allergier og jeg har ikke den samme skepsisen som mange andre har til slike annonser. Allergi kan komme brått, jeg har en mor som etter flere år med hund plutselig ble voldsomt allergisk not collie-tispa vår. Hun ble omplassert når hun var litt over året. Mamma reagerte ikke på valpepelsen, og det tar faktisk litt tid før man virkelig innser at bikkja må ut. De fleste hundeeiere er heldigvis glad i hunden sin , og de fleste prøver seg på manisk støvtørking etc før man går til et så drastisk skritt.

Selv har jeg mått lagt hundeholdet på hylla siden A ikke tåler allergivennlige hunder en gang om sommeren. Hund skal vi ha igjen (jeg klarer ikke tenke annerledes) , men uansett hvor frisk han blir tør jeg ikke gå for en røyterase. Det gjør for vondt å ta farvel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...