Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseres pga "allergi"?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg går egentlig på allergimedisiner året rundt pga kattene mine, nå kan jeg ikke ta allergimedisiner (ok - vil ikke) så jeg nyser og klør ekstra, men jeg er langt i fra hyperallergisk. Har sett folk som er veldig allergiske, og det er virkelig ikke pent. Spør Loke her inne om hvordan det var da hun fikk en allergisk sønn. Tidligere eier til Supra her inne måtte også omplassere henne pga allergi hos et barn.

Så kan man jo lure på om mange reagerer mer på hanhunder enn tisper?

Og ja, det er nok en mye brukt unskyldning for å kvitte seg med hunden, men langt i fra alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Det er da et ganske kjent fenomen at man kan vokse av seg allergier. På samme måte som man vokser på seg andre.

Og ang reagering er det definitivt forskjeller. Om jeg stapper hodet i husstøv kan jeg gå og legge meg etterpå, for jeg blir FULLSTENDIG slått ut. Som en influensa som slår ned i deg. Helt ekstremt. Så blir det bedre etter noen timer, men det sitter godt i flere døgn etterpå. Og allergitabletter har ikke sjans en gang. Katten reagerer jeg på med kløe i venstre øye og eksem på høyre langefinger ( :lol: tuller ikke).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer faktisk nå på den eldste hunden min. Om det er jeg som har fortrengt det før, eller bare vært vant med det, eller utviklet vet jeg ikke.

Jeg tuppet bikkjene ut av sengen for ca 2 år siden pga pollen allergi, før de har de i alle år lagt i sengen. Av samme årsak har jeg også vasket det ganske hyppig vår/sommer/høst. Samtidig som jeg tuppet de ut av sengen så ble Blaze kastrert og har nå mer pels samtidig som hun mer eller mindre smårøyter hele tiden.

Siste tiden har jeg lagt merke til at når jeg gnukker nesen godt nedi og hun ikke er badet på noen uker så nyser jeg litt og nesen tetter seg. Men ikke noe mer enn noe plager enn en nesespray fikser.

Som mild allergiker så lever jeg dermed med å bade hundene oftere og ikke ha de i sengen rett og slett.

Men jeg tror nok at hadde jeg vært mer allergisk så hadde jeg begrenset hundene mer i hjemmet på hvor de oppholder seg o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brodern har vokst opp med katt, alltid hatt katt og hadde et opphold på et år hvor han bodde i et hus uten katt. Skaffet seg en liten pelsball og brått etter 4-5 måneder reagerte han noe voldsomt, kunne omtrent ikke være i samme rom som katten i mer enn et par timer før det slo ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At så voldsomme allergier kunne komme så plutselig visste jeg faktisk ikke. Når det går utover hunden og ens egen evne til å fungere normalt i hverdagen sier det seg jo egentlig selv at man ikke har noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er interessant å se mengden hunder som omplasseres, akkurat i 1-2 års alderen...ja, det kan være overgang til voksenpels, men det er også sannsynlig at hundene gjerne et litt heftige i denne perioden, og da er allergi en fin unnskyldning for å fjerne problemet...

også er det graden av allergi da! jeg har venner som har omplassert hundene fordi de klør litt på hånda, er ikke engang interessert i å prøve tiltak...neida! men det er jo selvfølgelig de som blir skikkelig dårlig.

Jeg utviklet selv allergi for mine hunder for et par mnd siden...nå begynner det å utvikle seg til Astma. Det er likevel totalt uaktuelt å kvitte seg med mine kjæreste venner, det er haugevis av tiltak...jeg er villig til å innrede huset slik at det er minst mulig tekstiler, kjøpe luftrensere, ta homeopati, akupunktur, smøre hundene med pet cleanse, ta medisiner, ta kortison! osv....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer er ekstremt allergisk mot hund. Hvis han får hundespytt på seg så hovner det stedet opp og blir vablete, og han får litt pustevansker. I tillegg går han rundt med hodepine og rennende øyne konstant. Men det driter han i, som han selv sier, hunder er livet hans, og en dum allergi skal ikke stoppe han i å gjøre det han elsker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot katt og pollen, støv og diverse. Heldigvis ikke hund. Men når jeg blir skikkelig allergisk så føles det ut som at jeg har svak influensa sammen med kraftig forkjølelse. Hoven i øyne, nese, klør over hele kroppen, hodet er "tett", osv.

Når det gjelder utvikling av allergi, så kan man bli allergisk nesten med en gang, men det kan også gå noe tid.

Hadde en rotte da jeg var 16, og så lenge jeg var hjemme var den ute av buret, sammen med meg. Etter 8-9 mnd ble jeg kraftig allergisk med astma-symptomer i tillegg. Slo ut omtrent på dagen. Medisiner hjalp minimalt. Valgte å omplassere rotten en stund etter, fordi hun var vant til å være sosial hele dagen, og plutselig kunne jeg ikke ha henne i nærheten av meg. Et av de beste kjæledyrene jeg har hatt, og det var en utrolig trist avgørelse å ta.

I følge legen var det også direkte farlig å ha rotten i samme hus som meg, når jeg reagerte så kraftig (det er når man får astmasymptomer allergien blir direkte farlig).

Så det jeg vil si er at jeg godt forstår folk som velger å omplassere pga allergi. Kanskje er det et barn som er allergisk, og da velger kanskje ikke foreldre å satse på at helsen til barnet ikke forverrer seg.

Når det er sakt, så er det ingen tvil om at "allergi" er en god unnskyldning for å kunne omplassere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er skikkelig skremmende. Det er også grunnen til at jeg er så avventende i forhold til katt. Samboer er skikkelig kattemenneske, og har veldig lyst til at vi skal prøve en av rasene som er allergivennlige + smøre med petal cleanse.
Men jeg syns det er fryktelig skummelt å satse på at det kanskje går bra. Litt allergi tåler jeg, men om jeg får like sterk reaksjon som jeg hadde på rotten min, så hadde jeg faktisk ikke klart å bo i samme hus som katten. Utrolig trist å måtte omplassere et dyr, spesielt når det bare er pga allergi.

Snakket en del med allergilege etter det med rotten, ble jo livredd for at det samme skulle skje med hund.

Og han sa at rotte, etterfulgt av katt, var de dyrene med kraftigst allergener, og de flest reagete på. Jeg hadde jo levd hele livet med hamster, så jeg antok jo på forhånd at jeg selvsagt også ville tåler rotte. Menmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er skikkelig skremmende. Det er også grunnen til at jeg er så avventende i forhold til katt. Samboer er skikkelig kattemenneske, og har veldig lyst til at vi skal prøve en av rasene som er allergivennlige + smøre med petal cleanse.

Men jeg syns det er fryktelig skummelt å satse på at det kanskje går bra. Litt allergi tåler jeg, men om jeg får like sterk reaksjon som jeg hadde på rotten min, så hadde jeg faktisk ikke klart å bo i samme hus som katten. Utrolig trist å måtte omplassere et dyr, spesielt når det bare er pga allergi.

Snakket en del med allergilege etter det med rotten, ble jo livredd for at det samme skulle skje med hund.

Og han sa at rotte, etterfulgt av katt, var de dyrene med kraftigst allergener, og de flest reagete på. Jeg hadde jo levd hele livet med hamster, så jeg antok jo på forhånd at jeg selvsagt også ville tåler rotte. Menmen.

Ja :/ jeg og samboeren min er også skikkelig allergisk for katt, og vi har kjempe lyst på katt. Skulle gjerne ha adoptert 3-4 stakkarer fra dyrebeskyttelsen. Vi kommer nok til å prøve en sånn sibir katt etterhvert, dra på besøks hjem og se om vi reagerer først

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sibirkatt og devon rex vi har sett på. Foreløpig ikke møtt noen av dem.

Fordelen med devon rex er at jeg tenker det er lettere å smøre den med petal cleanse.. Huff, hadde vært lettere om jeg på forhånd visste at katteallergien kom til å være stabil sånn som den er nå. Da kunne jeg taklet det med noen forhåndsregler (petal cleanse, bading, ofte støvsuging, allergmedisiner), men det er den vissheten om at allergien plutselig kan bli skikkelig mye verre som er så skummel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At så voldsomme allergier kunne komme så plutselig visste jeg faktisk ikke. Når det går utover hunden og ens egen evne til å fungere normalt i hverdagen sier det seg jo egentlig selv at man ikke har noe valg.

Joda, de kan det. Kanskje ikke over natten, men det kan komme fort. Å bli utsatt for allergien kan også styrke den. I løpet av 2-3 år når jeg drev med hest ble pappa like allergisk som mamma. Mamma var så allergisk at når vi hadde vært i stallen (om vi så bare møkket en boks) så ble klærne tatt av i ytterste gang og vi gikk RETT i dusjen, hvis ikke ble hun rød i øynene og hostet som bare det med en gang. Hun reagerte altså til og med på håret vårt selv om det ikke hadde vært i noen direkte kontakt. Og så allergisk ble pappa på kort tid. Hadde det skjedd med hund så er det i alle fall ganske klart her, det hadde ikke gått. Da hjelper det ikke å begrense tiden de er i huset eller noe sånt heller, når man knapt kan se på de uten å nyse ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Som soelvd sa, det er ganske vanlig. Jeg har både vokst på meg og av meg flere forskjellige allergier opp igjennom.

Som nevnt så er det ingen som kan si hvordan det er og leve med hund og være alergisk, nettopp fordi det ikke er noen fasit. Noen er symptomfrie så lenge de tar medisiner, noen har bare litt symptomer, mens andre får livstruende plager og kan ikke være i nerheten enten de vil eller ikke. Jeg er allergisk mot katt, men har hatt katt i flere år allikevell. Noe irritasjon blir det innimellom, men det er ikke værre enn at det er levelig, og får min del så er litt kløe og nysing innimellom en liten pris og betale for og kunne ha dyr i huset.

Allergi er, i mange tilfeller, en mer enn god nok grunn til og omplassere, jeg er bare ikke så sikker på at så mange har allergi, men det er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går selv på medisiner daglig pga allergi. Jeg har heldigvis ikke reagert mer enn nysing, kløe i øyne, litt hosting pg kan hovne opp og klø som en gal ved spyttkontakt. Er heholdsvis allergisk mot hund, katt med kryssallergi til hest, bjørk, timotei og husstøv. Min søster går også på medisiner, hun har generell pelsdyr allergi samt pollen. Første gang hun reagerte på hund endte hun opp på legevakten slik jeg har blitt fortalt det. Hilste på en hund utenfor et kjøpesenter på vei hjem, når hun kom hjem var hun blitt pottetett og fikk såvidt puste. Vi tror også at min mor er allergisk mot katt. I alle år vi har hatt katter i huset har hun vært hostete og hatt mye slim i halsen. Med en gang vi har vært på lange ferier uten katt, samt etter kattane ble avlivet i fjor høst har slim og hoste så godt som forsvunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo dessverre endel erfaring med allergier og jeg har ikke den samme skepsisen som mange andre har til slike annonser. Allergi kan komme brått, jeg har en mor som etter flere år med hund plutselig ble voldsomt allergisk not collie-tispa vår. Hun ble omplassert når hun var litt over året. Mamma reagerte ikke på valpepelsen, og det tar faktisk litt tid før man virkelig innser at bikkja må ut. De fleste hundeeiere er heldigvis glad i hunden sin , og de fleste prøver seg på manisk støvtørking etc før man går til et så drastisk skritt.

Selv har jeg mått lagt hundeholdet på hylla siden A ikke tåler allergivennlige hunder en gang om sommeren. Hund skal vi ha igjen (jeg klarer ikke tenke annerledes) , men uansett hvor frisk han blir tør jeg ikke gå for en røyterase. Det gjør for vondt å ta farvel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...