Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseres pga "allergi"?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg går egentlig på allergimedisiner året rundt pga kattene mine, nå kan jeg ikke ta allergimedisiner (ok - vil ikke) så jeg nyser og klør ekstra, men jeg er langt i fra hyperallergisk. Har sett folk som er veldig allergiske, og det er virkelig ikke pent. Spør Loke her inne om hvordan det var da hun fikk en allergisk sønn. Tidligere eier til Supra her inne måtte også omplassere henne pga allergi hos et barn.

Så kan man jo lure på om mange reagerer mer på hanhunder enn tisper?

Og ja, det er nok en mye brukt unskyldning for å kvitte seg med hunden, men langt i fra alle.

Skrevet
Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Det er da et ganske kjent fenomen at man kan vokse av seg allergier. På samme måte som man vokser på seg andre.

Og ang reagering er det definitivt forskjeller. Om jeg stapper hodet i husstøv kan jeg gå og legge meg etterpå, for jeg blir FULLSTENDIG slått ut. Som en influensa som slår ned i deg. Helt ekstremt. Så blir det bedre etter noen timer, men det sitter godt i flere døgn etterpå. Og allergitabletter har ikke sjans en gang. Katten reagerer jeg på med kløe i venstre øye og eksem på høyre langefinger ( :lol: tuller ikke).

  • Like 2
Skrevet

Jeg reagerer faktisk nå på den eldste hunden min. Om det er jeg som har fortrengt det før, eller bare vært vant med det, eller utviklet vet jeg ikke.

Jeg tuppet bikkjene ut av sengen for ca 2 år siden pga pollen allergi, før de har de i alle år lagt i sengen. Av samme årsak har jeg også vasket det ganske hyppig vår/sommer/høst. Samtidig som jeg tuppet de ut av sengen så ble Blaze kastrert og har nå mer pels samtidig som hun mer eller mindre smårøyter hele tiden.

Siste tiden har jeg lagt merke til at når jeg gnukker nesen godt nedi og hun ikke er badet på noen uker så nyser jeg litt og nesen tetter seg. Men ikke noe mer enn noe plager enn en nesespray fikser.

Som mild allergiker så lever jeg dermed med å bade hundene oftere og ikke ha de i sengen rett og slett.

Men jeg tror nok at hadde jeg vært mer allergisk så hadde jeg begrenset hundene mer i hjemmet på hvor de oppholder seg o.l.

Skrevet

Brodern har vokst opp med katt, alltid hatt katt og hadde et opphold på et år hvor han bodde i et hus uten katt. Skaffet seg en liten pelsball og brått etter 4-5 måneder reagerte han noe voldsomt, kunne omtrent ikke være i samme rom som katten i mer enn et par timer før det slo ut!

Skrevet

At så voldsomme allergier kunne komme så plutselig visste jeg faktisk ikke. Når det går utover hunden og ens egen evne til å fungere normalt i hverdagen sier det seg jo egentlig selv at man ikke har noe valg.

Skrevet

Jeg synes også det er interessant å se mengden hunder som omplasseres, akkurat i 1-2 års alderen...ja, det kan være overgang til voksenpels, men det er også sannsynlig at hundene gjerne et litt heftige i denne perioden, og da er allergi en fin unnskyldning for å fjerne problemet...

også er det graden av allergi da! jeg har venner som har omplassert hundene fordi de klør litt på hånda, er ikke engang interessert i å prøve tiltak...neida! men det er jo selvfølgelig de som blir skikkelig dårlig.

Jeg utviklet selv allergi for mine hunder for et par mnd siden...nå begynner det å utvikle seg til Astma. Det er likevel totalt uaktuelt å kvitte seg med mine kjæreste venner, det er haugevis av tiltak...jeg er villig til å innrede huset slik at det er minst mulig tekstiler, kjøpe luftrensere, ta homeopati, akupunktur, smøre hundene med pet cleanse, ta medisiner, ta kortison! osv....

Skrevet

Min samboer er ekstremt allergisk mot hund. Hvis han får hundespytt på seg så hovner det stedet opp og blir vablete, og han får litt pustevansker. I tillegg går han rundt med hodepine og rennende øyne konstant. Men det driter han i, som han selv sier, hunder er livet hans, og en dum allergi skal ikke stoppe han i å gjøre det han elsker :)

  • Like 1
Skrevet
En på jobben får utslett om hun tar på en hund. Kan liksom ikke se for meg hvor utrolig upraktisk det må være.

jeg vet bare at jeg personlig ikke hadde omplassert mine hunder pga det! Men det er ikke det diskusjonen handler om..

Skrevet

Jeg er allergisk mot katt og pollen, støv og diverse. Heldigvis ikke hund. Men når jeg blir skikkelig allergisk så føles det ut som at jeg har svak influensa sammen med kraftig forkjølelse. Hoven i øyne, nese, klør over hele kroppen, hodet er "tett", osv.

Når det gjelder utvikling av allergi, så kan man bli allergisk nesten med en gang, men det kan også gå noe tid.

Hadde en rotte da jeg var 16, og så lenge jeg var hjemme var den ute av buret, sammen med meg. Etter 8-9 mnd ble jeg kraftig allergisk med astma-symptomer i tillegg. Slo ut omtrent på dagen. Medisiner hjalp minimalt. Valgte å omplassere rotten en stund etter, fordi hun var vant til å være sosial hele dagen, og plutselig kunne jeg ikke ha henne i nærheten av meg. Et av de beste kjæledyrene jeg har hatt, og det var en utrolig trist avgørelse å ta.

I følge legen var det også direkte farlig å ha rotten i samme hus som meg, når jeg reagerte så kraftig (det er når man får astmasymptomer allergien blir direkte farlig).

Så det jeg vil si er at jeg godt forstår folk som velger å omplassere pga allergi. Kanskje er det et barn som er allergisk, og da velger kanskje ikke foreldre å satse på at helsen til barnet ikke forverrer seg.

Når det er sakt, så er det ingen tvil om at "allergi" er en god unnskyldning for å kunne omplassere.

Skrevet

Ja, det er skikkelig skremmende. Det er også grunnen til at jeg er så avventende i forhold til katt. Samboer er skikkelig kattemenneske, og har veldig lyst til at vi skal prøve en av rasene som er allergivennlige + smøre med petal cleanse.
Men jeg syns det er fryktelig skummelt å satse på at det kanskje går bra. Litt allergi tåler jeg, men om jeg får like sterk reaksjon som jeg hadde på rotten min, så hadde jeg faktisk ikke klart å bo i samme hus som katten. Utrolig trist å måtte omplassere et dyr, spesielt når det bare er pga allergi.

Snakket en del med allergilege etter det med rotten, ble jo livredd for at det samme skulle skje med hund.

Og han sa at rotte, etterfulgt av katt, var de dyrene med kraftigst allergener, og de flest reagete på. Jeg hadde jo levd hele livet med hamster, så jeg antok jo på forhånd at jeg selvsagt også ville tåler rotte. Menmen.

Skrevet
Ja, det er skikkelig skremmende. Det er også grunnen til at jeg er så avventende i forhold til katt. Samboer er skikkelig kattemenneske, og har veldig lyst til at vi skal prøve en av rasene som er allergivennlige + smøre med petal cleanse.

Men jeg syns det er fryktelig skummelt å satse på at det kanskje går bra. Litt allergi tåler jeg, men om jeg får like sterk reaksjon som jeg hadde på rotten min, så hadde jeg faktisk ikke klart å bo i samme hus som katten. Utrolig trist å måtte omplassere et dyr, spesielt når det bare er pga allergi.

Snakket en del med allergilege etter det med rotten, ble jo livredd for at det samme skulle skje med hund.

Og han sa at rotte, etterfulgt av katt, var de dyrene med kraftigst allergener, og de flest reagete på. Jeg hadde jo levd hele livet med hamster, så jeg antok jo på forhånd at jeg selvsagt også ville tåler rotte. Menmen.

Ja :/ jeg og samboeren min er også skikkelig allergisk for katt, og vi har kjempe lyst på katt. Skulle gjerne ha adoptert 3-4 stakkarer fra dyrebeskyttelsen. Vi kommer nok til å prøve en sånn sibir katt etterhvert, dra på besøks hjem og se om vi reagerer først

Skrevet

Jeg er sibirkatt og devon rex vi har sett på. Foreløpig ikke møtt noen av dem.

Fordelen med devon rex er at jeg tenker det er lettere å smøre den med petal cleanse.. Huff, hadde vært lettere om jeg på forhånd visste at katteallergien kom til å være stabil sånn som den er nå. Da kunne jeg taklet det med noen forhåndsregler (petal cleanse, bading, ofte støvsuging, allergmedisiner), men det er den vissheten om at allergien plutselig kan bli skikkelig mye verre som er så skummel.

Skrevet
At så voldsomme allergier kunne komme så plutselig visste jeg faktisk ikke. Når det går utover hunden og ens egen evne til å fungere normalt i hverdagen sier det seg jo egentlig selv at man ikke har noe valg.

Joda, de kan det. Kanskje ikke over natten, men det kan komme fort. Å bli utsatt for allergien kan også styrke den. I løpet av 2-3 år når jeg drev med hest ble pappa like allergisk som mamma. Mamma var så allergisk at når vi hadde vært i stallen (om vi så bare møkket en boks) så ble klærne tatt av i ytterste gang og vi gikk RETT i dusjen, hvis ikke ble hun rød i øynene og hostet som bare det med en gang. Hun reagerte altså til og med på håret vårt selv om det ikke hadde vært i noen direkte kontakt. Og så allergisk ble pappa på kort tid. Hadde det skjedd med hund så er det i alle fall ganske klart her, det hadde ikke gått. Da hjelper det ikke å begrense tiden de er i huset eller noe sånt heller, når man knapt kan se på de uten å nyse ;-)

Skrevet
Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Som soelvd sa, det er ganske vanlig. Jeg har både vokst på meg og av meg flere forskjellige allergier opp igjennom.

Som nevnt så er det ingen som kan si hvordan det er og leve med hund og være alergisk, nettopp fordi det ikke er noen fasit. Noen er symptomfrie så lenge de tar medisiner, noen har bare litt symptomer, mens andre får livstruende plager og kan ikke være i nerheten enten de vil eller ikke. Jeg er allergisk mot katt, men har hatt katt i flere år allikevell. Noe irritasjon blir det innimellom, men det er ikke værre enn at det er levelig, og får min del så er litt kløe og nysing innimellom en liten pris og betale for og kunne ha dyr i huset.

Allergi er, i mange tilfeller, en mer enn god nok grunn til og omplassere, jeg er bare ikke så sikker på at så mange har allergi, men det er en annen sak.

Skrevet

Går selv på medisiner daglig pga allergi. Jeg har heldigvis ikke reagert mer enn nysing, kløe i øyne, litt hosting pg kan hovne opp og klø som en gal ved spyttkontakt. Er heholdsvis allergisk mot hund, katt med kryssallergi til hest, bjørk, timotei og husstøv. Min søster går også på medisiner, hun har generell pelsdyr allergi samt pollen. Første gang hun reagerte på hund endte hun opp på legevakten slik jeg har blitt fortalt det. Hilste på en hund utenfor et kjøpesenter på vei hjem, når hun kom hjem var hun blitt pottetett og fikk såvidt puste. Vi tror også at min mor er allergisk mot katt. I alle år vi har hatt katter i huset har hun vært hostete og hatt mye slim i halsen. Med en gang vi har vært på lange ferier uten katt, samt etter kattane ble avlivet i fjor høst har slim og hoste så godt som forsvunnet.

Skrevet

Jeg har jo dessverre endel erfaring med allergier og jeg har ikke den samme skepsisen som mange andre har til slike annonser. Allergi kan komme brått, jeg har en mor som etter flere år med hund plutselig ble voldsomt allergisk not collie-tispa vår. Hun ble omplassert når hun var litt over året. Mamma reagerte ikke på valpepelsen, og det tar faktisk litt tid før man virkelig innser at bikkja må ut. De fleste hundeeiere er heldigvis glad i hunden sin , og de fleste prøver seg på manisk støvtørking etc før man går til et så drastisk skritt.

Selv har jeg mått lagt hundeholdet på hylla siden A ikke tåler allergivennlige hunder en gang om sommeren. Hund skal vi ha igjen (jeg klarer ikke tenke annerledes) , men uansett hvor frisk han blir tør jeg ikke gå for en røyterase. Det gjør for vondt å ta farvel.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...