Gå til innhold
Hundesonen.no

Reservert Labrador


Illiya
 Share

Recommended Posts

Så utrolig det enn er, jeg har fått en Labrador som ikke bryr seg om fremmede. Vanligvis må man vel jobbe ned hilsegleden hos labbene, men han her er ikke opptatt av andre i det hele tatt.

Møter vi noen, så passerer han rett forbi. Stopper vi og snakker med dem, setter han seg bare ned og venter. Evt driver med å legge seg i dekk eller setter seg i utgangsstilling hvis det tar litt tid. Han er rar :) Men superlett å trene, fordi han er så fokusert på meg.

Han blir først interessert i fremmede hvis vi er sammen med dem en stund. Da er han vennlig og interessert, men ikke sånn hyperglad som jeg har inntrykk av at mange er. Opplever han ikke som redd, han er bare ikke så interessert.

Synes også han er en ganske myk hannhund, som hittil har vært veldig enkel og grei, og lett å forme. Han har MYE energi, er selvsikker og tøff i lek med andre hunder, men altså veldig lett å oppdra.

(Tenker også at Maja, som er hilseglad vakthund har påvirket han litt. Hun varsler jo når det passerer noen ute, eller om det kommer noen. Kanskje han tar til seg det hun sier som advarsler? Når vi treffer noen på veien, så passerer hun fint uten å reagere på noen, men hvis vi stopper for å snakke med noen, er HUN som en hilseglad Labrador, og tar over showet, så han har ikke fått hovedrollen der. Henne har jeg måttet trene NED på hilsegleden, men hun tar av litt likevel innimellom. )

Nå er jeg stort sett ute med han alene uten Maja når han skal miljøtrenes, så han har ikke hennes påvirkning så ofte der.

Vil gjerne høre om andres erfaringer med Labradorer generelt, og om det er flere som har opplevd å ha reserverte labber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt mulig at den andre hunden diin har påvirket oppførselen hans litt, labbisen har jo en tendens til å være oveersosiale. Noen av mine har vokst dette av seg i voksen alder, andre har vært like barnslig begeistret for folk hele livet. reserverte labbiser har jeg aldri hatt, men som sagt- ikke alle har beholdt all hilsegleden som voksne. En utst.dommer sa engang til meg at h*n orket ikke disse logrende idiotene, en lab. skal være opptatt av sin eier/fører, vente på neste oppgave og gi blaffen i fremmede. Noe å reflektere ove, kanskje ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må huske at det er en vesentlig forskjell på uinteressert i fremmede, reservert overfor fremmede og sky.

Din hund virker ut fra din beskrivelse som en trygg herremann uten nevneverdig behov for bekreftelse fra andre enn deg, og det må da være perfekt i en treningskompis. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barbro-hund, jo :) Du har jo vært heldig og fått en super hund! Oversosial labrador kan bli litt too much, så din høres jo knall ut. Husker Barbro var hjelpeleder på NKKU-leir for mange år siden. Hehe. Hun hadde med seg en hund som het Dora. Litt OT, men litt gøy, for jeg husker det så godt ennå!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barbro-hund, jo :) Du har jo vært heldig og fått en super hund! Oversosial labrador kan bli litt too much, så din høres jo knall ut. Husker Barbro var hjelpeleder på NKKU-leir for mange år siden. Hehe. Hun hadde med seg en hund som het Dora. Litt OT, men litt gøy, for jeg husker det så godt ennå!

Ja, Dora er mormor til min :) Artig at du husker det :)

Jeg tenkte jo jeg måtte jobbe ned det oversosiale med en labrador, men det slipper jeg jo nå. Er veldig godt fornøyd med han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er pappaen til din?

Min labrador er lik i beskrivelsen som din, viste seg at han hadde skjevvekst i ulna(AD), hans mor er Bare-Bra, og hennes søster er parret med samme far som min valp kommer fra. Nevner det bare, min ble operert før han ble 5 månder, og nå 7 månder er han plutselig ikke så rolig i hilsningen lenger. (håper ikke det er det, men syntes jeg burde nevne det)

Ellers har jeg og gått fra vokter til Labrador, ett godt valg når det gjelder trening av hunder, og generelt enkelthet i forhold til miljøsituasjoner, veldig fornøyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er pappaen til din?

Min labrador er lik i beskrivelsen som din, viste seg at han hadde skjevvekst i ulna(AD), hans mor er Bare-Bra, og hennes søster er parret med samme far som min valp kommer fra. Nevner det bare, min ble operert før han ble 5 månder, og nå 7 månder er han plutselig ikke så rolig i hilsningen lenger. (håper ikke det er det, men syntes jeg burde nevne det)

Ellers har jeg og gått fra vokter til Labrador, ett godt valg når det gjelder trening av hunder, og generelt enkelthet i forhold til miljøsituasjoner, veldig fornøyd :)

Samme pappa som din ja. Så de er både halvsøsken og søskenbarn.

Kan du si noe om hvordan du merket det på din? Er et flere i det kullet som har fått det?

Sender deg pm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 4 i kullet som har diagnose AD, nøyaktig hvilken type AD de andre har vet jeg ikke. 2 er avlivet, en skulle avlives men lever enda da han ikke halter lenger, min Ravn ble operert i venstre albue 21.11.12, den 05.01.13 skulle vi operere høyre albue, men utrulig nok hadde denne vokst seg helt til av seg selv og vi slapp operasjon.

De tre søskene til Ravn haltet og det var slik det ble oppdaget på de. Ravn hadde haltet ved en annledning, men det var de små tegn i hverdagen som fikk meg til å virkelig innse at noe var galt, først bortforklarte jeg symptonene med at jeg var paranoid da de siste 3 hundene mine aller har vært syke.

Konkret så ble han mer og mer rolig, han var unormalt rolig fra dag en, gjorde aldri noen galt, hoppet ikke, raste aldri tulling inne osv. Så oppdaget jeg at intensiteten i drakampen avtok litt, noen øvelser i LP fikk ikke fradrift men vi stangnerte i treningen. Han sluttet å komme i møte med oss når vi kom hjem. Mange små tegn. Ravn hadde ingen forkalkninger så hans prognoser er litt bedre enn de var på hans avlivde søsken, dog har det vært en enorm påkjenning disse siste 8 ukene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, hjelpe meg, så tragisk! Føler virkelig med deg og valpen, og de andre som ble rammet! Samt oppdretter som var så uheldig med kullet! Og så leit å få en sånn start for valpen din og deg.

Etter det du beskriver, så tror jeg Laffen er frisk. Han har mye energi, det er mye fart, hopp og sprett og raptuser her. Mye løping og lek i skogen osv. Så han er ikke rolig i den forstand, han er bare enklere å oppdra enn mine forrige valper :)

Men skal følge med dette. Ta en tlf til min oppdretter og høre hvordan det ligger an i dette kullet.

Håper virkelig det går bra med Ravn videre nå!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det, håper også at dette ordner seg, men sannsynligheten for forklarkninger senere i livet hans er jo veldig store, men han har ett slikt fantastisk gemytt så jeg håper vi får beholde han lengst mulig.

Dette AD resultatet har jo kommet veldig uventet på alle, ingen kunne forutse dette.

Ett annet viktig tegn jeg glemte da er at Ravns tær peker utover og ikke framover, det er visstnok ett tegn på AD, men dette kom ikke for seinere.

Skjevhet i ulma må opereres FØR vekstperioden hos valpen er over, er vekstperioden over er det for seint. Ved røngten 05.01.13 på Ravn hadde han enda litt mer og vekse men ikke mye. Det betyr om det skulle skje forandringer i den ikke opererte albuen nå, så vil ikke en oprasjon kunne rette opp skaden.

Håper virkelig at kullet til din hund ikke ender opp med AD hunder, det er forferdig trist å vite at disse hærlige hundene bare fikk noen månder med liv.

Og siden jeg vet at mange dømmer og slikt, ønsker jeg bare å poengtere at jeg gjerne hadde kjøpt hund av min oppdretter igjen(selvsagt ikke samme kombinasjon, mor til min hund er forøvrig tatt ut av avl), jeg har full tillitt til min oppdretter, og jeg er en ekstremt kravstor valpekjøper generelt sett :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at du forteller om symptomer og behandling. Viktig for både meg og andre å vite om det.

Er enig med deg, jeg har også full tillit til oppdretteren av dette kullet. Kjenner til henne, i og med at jeg ikke bor så langt unna.

Har også full tillit til min oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...