Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så utrolig det enn er, jeg har fått en Labrador som ikke bryr seg om fremmede. Vanligvis må man vel jobbe ned hilsegleden hos labbene, men han her er ikke opptatt av andre i det hele tatt.

Møter vi noen, så passerer han rett forbi. Stopper vi og snakker med dem, setter han seg bare ned og venter. Evt driver med å legge seg i dekk eller setter seg i utgangsstilling hvis det tar litt tid. Han er rar :) Men superlett å trene, fordi han er så fokusert på meg.

Han blir først interessert i fremmede hvis vi er sammen med dem en stund. Da er han vennlig og interessert, men ikke sånn hyperglad som jeg har inntrykk av at mange er. Opplever han ikke som redd, han er bare ikke så interessert.

Synes også han er en ganske myk hannhund, som hittil har vært veldig enkel og grei, og lett å forme. Han har MYE energi, er selvsikker og tøff i lek med andre hunder, men altså veldig lett å oppdra.

(Tenker også at Maja, som er hilseglad vakthund har påvirket han litt. Hun varsler jo når det passerer noen ute, eller om det kommer noen. Kanskje han tar til seg det hun sier som advarsler? Når vi treffer noen på veien, så passerer hun fint uten å reagere på noen, men hvis vi stopper for å snakke med noen, er HUN som en hilseglad Labrador, og tar over showet, så han har ikke fått hovedrollen der. Henne har jeg måttet trene NED på hilsegleden, men hun tar av litt likevel innimellom. )

Nå er jeg stort sett ute med han alene uten Maja når han skal miljøtrenes, så han har ikke hennes påvirkning så ofte der.

Vil gjerne høre om andres erfaringer med Labradorer generelt, og om det er flere som har opplevd å ha reserverte labber.

Skrevet

Det er godt mulig at den andre hunden diin har påvirket oppførselen hans litt, labbisen har jo en tendens til å være oveersosiale. Noen av mine har vokst dette av seg i voksen alder, andre har vært like barnslig begeistret for folk hele livet. reserverte labbiser har jeg aldri hatt, men som sagt- ikke alle har beholdt all hilsegleden som voksne. En utst.dommer sa engang til meg at h*n orket ikke disse logrende idiotene, en lab. skal være opptatt av sin eier/fører, vente på neste oppgave og gi blaffen i fremmede. Noe å reflektere ove, kanskje ?

Skrevet

Du må huske at det er en vesentlig forskjell på uinteressert i fremmede, reservert overfor fremmede og sky.

Din hund virker ut fra din beskrivelse som en trygg herremann uten nevneverdig behov for bekreftelse fra andre enn deg, og det må da være perfekt i en treningskompis. :)

Skrevet

Ja, han er veldig grei å trene, og kan jo trene overalt :)

Det er jo ikke noe problem dette, men jeg syntes det var litt rart i forhold til man ellers hører om hvordan Labradorer er.

Har forresten valp fra Bare-bra.

Skrevet

Barbro-hund, jo :) Du har jo vært heldig og fått en super hund! Oversosial labrador kan bli litt too much, så din høres jo knall ut. Husker Barbro var hjelpeleder på NKKU-leir for mange år siden. Hehe. Hun hadde med seg en hund som het Dora. Litt OT, men litt gøy, for jeg husker det så godt ennå!

  • Like 1
Skrevet
Barbro-hund, jo :) Du har jo vært heldig og fått en super hund! Oversosial labrador kan bli litt too much, så din høres jo knall ut. Husker Barbro var hjelpeleder på NKKU-leir for mange år siden. Hehe. Hun hadde med seg en hund som het Dora. Litt OT, men litt gøy, for jeg husker det så godt ennå!

Ja, Dora er mormor til min :) Artig at du husker det :)

Jeg tenkte jo jeg måtte jobbe ned det oversosiale med en labrador, men det slipper jeg jo nå. Er veldig godt fornøyd med han!

Skrevet

Hvem er pappaen til din?

Min labrador er lik i beskrivelsen som din, viste seg at han hadde skjevvekst i ulna(AD), hans mor er Bare-Bra, og hennes søster er parret med samme far som min valp kommer fra. Nevner det bare, min ble operert før han ble 5 månder, og nå 7 månder er han plutselig ikke så rolig i hilsningen lenger. (håper ikke det er det, men syntes jeg burde nevne det)

Ellers har jeg og gått fra vokter til Labrador, ett godt valg når det gjelder trening av hunder, og generelt enkelthet i forhold til miljøsituasjoner, veldig fornøyd :)

Skrevet
Hvem er pappaen til din?

Min labrador er lik i beskrivelsen som din, viste seg at han hadde skjevvekst i ulna(AD), hans mor er Bare-Bra, og hennes søster er parret med samme far som min valp kommer fra. Nevner det bare, min ble operert før han ble 5 månder, og nå 7 månder er han plutselig ikke så rolig i hilsningen lenger. (håper ikke det er det, men syntes jeg burde nevne det)

Ellers har jeg og gått fra vokter til Labrador, ett godt valg når det gjelder trening av hunder, og generelt enkelthet i forhold til miljøsituasjoner, veldig fornøyd :)

Samme pappa som din ja. Så de er både halvsøsken og søskenbarn.

Kan du si noe om hvordan du merket det på din? Er et flere i det kullet som har fått det?

Sender deg pm :)

Skrevet

Det er 4 i kullet som har diagnose AD, nøyaktig hvilken type AD de andre har vet jeg ikke. 2 er avlivet, en skulle avlives men lever enda da han ikke halter lenger, min Ravn ble operert i venstre albue 21.11.12, den 05.01.13 skulle vi operere høyre albue, men utrulig nok hadde denne vokst seg helt til av seg selv og vi slapp operasjon.

De tre søskene til Ravn haltet og det var slik det ble oppdaget på de. Ravn hadde haltet ved en annledning, men det var de små tegn i hverdagen som fikk meg til å virkelig innse at noe var galt, først bortforklarte jeg symptonene med at jeg var paranoid da de siste 3 hundene mine aller har vært syke.

Konkret så ble han mer og mer rolig, han var unormalt rolig fra dag en, gjorde aldri noen galt, hoppet ikke, raste aldri tulling inne osv. Så oppdaget jeg at intensiteten i drakampen avtok litt, noen øvelser i LP fikk ikke fradrift men vi stangnerte i treningen. Han sluttet å komme i møte med oss når vi kom hjem. Mange små tegn. Ravn hadde ingen forkalkninger så hans prognoser er litt bedre enn de var på hans avlivde søsken, dog har det vært en enorm påkjenning disse siste 8 ukene.

Skrevet

Å, hjelpe meg, så tragisk! Føler virkelig med deg og valpen, og de andre som ble rammet! Samt oppdretter som var så uheldig med kullet! Og så leit å få en sånn start for valpen din og deg.

Etter det du beskriver, så tror jeg Laffen er frisk. Han har mye energi, det er mye fart, hopp og sprett og raptuser her. Mye løping og lek i skogen osv. Så han er ikke rolig i den forstand, han er bare enklere å oppdra enn mine forrige valper :)

Men skal følge med dette. Ta en tlf til min oppdretter og høre hvordan det ligger an i dette kullet.

Håper virkelig det går bra med Ravn videre nå!

  • Like 1
Skrevet

Takk for det, håper også at dette ordner seg, men sannsynligheten for forklarkninger senere i livet hans er jo veldig store, men han har ett slikt fantastisk gemytt så jeg håper vi får beholde han lengst mulig.

Dette AD resultatet har jo kommet veldig uventet på alle, ingen kunne forutse dette.

Ett annet viktig tegn jeg glemte da er at Ravns tær peker utover og ikke framover, det er visstnok ett tegn på AD, men dette kom ikke for seinere.

Skjevhet i ulma må opereres FØR vekstperioden hos valpen er over, er vekstperioden over er det for seint. Ved røngten 05.01.13 på Ravn hadde han enda litt mer og vekse men ikke mye. Det betyr om det skulle skje forandringer i den ikke opererte albuen nå, så vil ikke en oprasjon kunne rette opp skaden.

Håper virkelig at kullet til din hund ikke ender opp med AD hunder, det er forferdig trist å vite at disse hærlige hundene bare fikk noen månder med liv.

Og siden jeg vet at mange dømmer og slikt, ønsker jeg bare å poengtere at jeg gjerne hadde kjøpt hund av min oppdretter igjen(selvsagt ikke samme kombinasjon, mor til min hund er forøvrig tatt ut av avl), jeg har full tillitt til min oppdretter, og jeg er en ekstremt kravstor valpekjøper generelt sett :)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for at du forteller om symptomer og behandling. Viktig for både meg og andre å vite om det.

Er enig med deg, jeg har også full tillit til oppdretteren av dette kullet. Kjenner til henne, i og med at jeg ikke bor så langt unna.

Har også full tillit til min oppdretter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...