Gå til innhold
Hundesonen.no

Calle og Hermes


Hermes
 Share

Recommended Posts

Trynet

8378656780_6df9bb2a59_z.jpg

På tur med Calle

8378656542_fc6a8b485b_z.jpg

Hermes: «Du kunne ha funnet en litt bedre sti, da...»

8377580189_aacec82811_z.jpg

«Skal jeg slippe han??»

8377579745_c253143816_z.jpg

Friiii!!

8378655304_1fe4902d69_z.jpg

8378655220_7fb6a36538_z.jpg

8377579327_f592137862_z.jpg

«Vi fant slakteavfall, nam, nam...»

8377579233_da1d25f308_z.jpg

Hermes inspiserer

8377578943_64e1fe35e1_z.jpg

«Kjedelig å være på høstprøve, må jo bare sitte i bilen hele tiden... og det er kaldt!!»

8378654512_fc3860fdb2_z.jpg

Forts.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes på lure coursing-trening, ser de andre løpe

8378654232_9d2526149d_z.jpg

8378653858_242db92a97_z.jpg

And off we go!

8377577859_270ef04890_z.jpg

8378653668_5dd4d3ff3b_z.jpg

8378653596_4c9548aac8_z.jpg

8378653532_11317fc9d6_z.jpg

Calle er tilskuer

8378653428_b3de8a7866_z.jpg

«Duuu, det skjer noe gøy der borte, altså!»

8378653120_652c80b243_z.jpg

Mocca og Hottie er enig, det skjer noe gøy der borte

8378652812_cb278ba344_z.jpg

Calle ikke helt sikker på hva søsteren vil

8378652678_24383a12c9_z.jpg

To be continued...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt info om guttene:

Courtborne Hermes, Hermes, whippet hannhund, født 4. mai 2010

Vår første egne hund, vår første mynde, og for meg en liten "life changer", hadde ikke trodd jeg skulle bli så hundegal og interessert i disse spinkle, langbeinte, langnesede dyrene. Vi bodde i Paris, jeg "studerte", og min samboer - i hvert fall mer enn meg - ville ha seg hund. Hun hadde sett litt på whippet (men vi så også på fransk bulldog og boston terrier, vi var nok mest ute etter en type gemytt, morsomme hunder - på et tidspunkt var vi i kontakt med en oppdretter av fransk bulldog i Frankrike), jeg var generelt skeptisk, og visste ikke helt hva vi skulle med en slik sak. Kom hjem til Bergen, og plutselig hadde vi bikkje før vi hadde leilighet. Derfra stort sett bare lykke. Han er en snill kar, verdens snilleste vil jeg si, myk og litt forsiktig, vil ingen noe vondt. Men er også en flørt og en kåting, tisper må passe seg! Har mye drifter til tross for sitt ellers rolige lynne, og mye jakt og byttedrift i seg. Dralek, flirtpole, springpole, tennisball, etc. er favorittleker. Aktiv, og gir seg ikke når han først er i gang. Men sofaen er også veldig fin, syns han.

Noor Inca Bar Caramel, Calle, saluki hannhund, født 4. juli 2010

Etter vi fikk Hermes ble jeg mer og mer interessert i myndene, og særlig saluki. Det ble klart at vi måtte ha saluki, men vi hadde i utgangspunktet ingen hast. Men så var det slik at vi kjente noen (tøfflus, såklart) som visste om en hund som skulle omplasseres, og ballen begynte å rulle. Noen har sett litt rart på oss, lurt på hva vi driver med, ta inn en hannhund på drøye to år, når vi allerede har en hannhund på drøye to år, men han måtte havne hos oss. Calle er en hund med mange sider, og vi blir mer og mer kjent med disse sidene etter hvert som vi blir kjent med han. Han har en leken, barnslig side som vi ser mer og mer av, og bekrefter antagelse om at vi langtifra har med en voksen hund å gjøre - Calle er ikke ferdig med å være valp helt enda, men valpefaktene hans er pakket inn i en ungdommelig pubertetskropp, og det er ikke alltid han helt vet om han skal leke, være usikker, eller bråke. Han er et busetroll mot fremmede hunder, verdens beste lekekompis med de han kjenner. Han skal få god tid på seg til å bli voksen, for det kommer ikke til å skje med det aller første.

Planene med hundene våre er ikke mange. Vi har først og fremst hund for å ha en aktiv hverdag, med mye tur i skog og mark. Hundene våre vil alltid være i god fysisk form, vi trener aktivt i perioder, men har også litt mer labre perioder. Utenom et aktivt turliv, er lure coursing og spor aktiviteter vi håper å bli gode i, men vi har ingen hast med å komme oss i mål. Hermes vil kanskje ta lisens i år, og dermed også debutere i konkurranse i år, mens Calle venter vi med og ser hvordan han utvikler seg mentalt frem mot 3-4 års alder.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og begge guttene var veldig flinke i julen! Ikke ville de spise julenissen (Hermes var redd julenissen forrige gang vi feiret på Toten, stor maskert mann som plutselig kom inn i huset, vettu, skummelt!). Min samboer har en lillebror på 6 år, som med stor begeistring delte ut julegavene. Hermes er jo vant til han, men Calle var også veldig flink (var han som lå midt på gulvet under gaveutdeling, mens Hermes hadde gått og lagt seg på et annet rom). Fint å se Calle ikke stresse med slike ting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøfflus såklart, får skylden for mye jeg, hihi. Men i dette tilfellet er jeg bare glad for å få skylden, liker å ha "barna" mine i nærheten jeg :)

Fantastisk fine bilder av glade, gærne løpegutter. Og julebildene er jo bare herlige :D

Yep! Tøfflus får skylda for mye hun. :aww:

Calle er helskjønn, og jeg er litt misunnelig på øra - men bare litt, for lupin klarer å floke til de små fjonene han har han. :lol: Grattis med å endelig være salukieier! Og det var ment to be at calle skulle til dere når han først ikke kunne bo hos første eier. :wub: Heldig lukisgutt det. :=)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hermes er så fin, syns fortsatt han ligner litt på min mikki. :D også så fint dekken da, vi bestilte nettopp fra chillydogs selv (om jeg så riktig) - sitter perfekt!

syns det ser innmari koselig med to mynder i hus, drømmer om en whippet til selv. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yep! Tøfflus får skylda for mye hun. :aww:

Calle er helskjønn, og jeg er litt misunnelig på øra - men bare litt, for lupin klarer å floke til de små fjonene han har han. :lol: Grattis med å endelig være salukieier! Og det var ment to be at calle skulle til dere når han først ikke kunne bo hos første eier. :wub: Heldig lukisgutt det. :=)

Bytter gjerne ører jeg (vil jo ha korthårs, haha, pels, hva skal disse dyrene med det, er jo bare arbeid?!)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bytter gjerne ører jeg (vil jo ha korthårs, haha, pels, hva skal disse dyrene med det, er jo bare arbeid?!)!

:lol: Pleier å si til bonden at Calle sine ører på samme hund som Lupin sin hale, hadde blitt en flott saluki. For han har nyyydelig fane på halen sin. :wub: Og den floker aldri! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bytter gjerne ører jeg (vil jo ha korthårs, haha, pels, hva skal disse dyrene med det, er jo bare arbeid?!)!

Men du skulle jo hatt Totten også! :wub: Ønsker meg henne jeg, men tingenes tilstand tilsier at jeg ikke kan ta på meg en hund til nå, og hvertfall ikke en mynde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Oj hær var d lenge siden jeg har vært ser jeg.. Guri så flotte bilder dere har lagt inn hær :)) morro å se hvor mye de koser seg sammen disse to :))) Hærlig!!! Hermes er så klart min favoritt siden jeg er "bestemor" av han ;))) Tusen takk for titten og kos dere masse.

Klem

Kristin

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...