Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund - en fuglehund


Tabris
 Share

Recommended Posts

Her trodde jeg at jeg hadde fått meg en mild og fluffy sofahund da jeg skaffet meg en liten japaner. En vakker pelsdott som ikke gjør annet enn å ta seg ut og helst ikke vil skitne til den fluffy pyntepelsen sin.

Først ender jeg opp med en samjoed, som hopper og bykser i brøytekanter høyere enn ham selv, og som leker lystig i snøen når det er 12 blå ute. Snøstorm, haglstorm, regn - han kunne ikke brydd seg mindre.

Men nå lurer jeg på om det er en laika jeg har fått meg. Det startet med at han kikket nysgjerrig på skjærene i trærne når vi gikk tur. Så begynte han å følge dem med blikket når fuglene fløy over hodet på oss. Etterhvert begynte han også å bjeffe på dem hvis de var på plenen utenfor. I dag sto han på to i iver etter å løpe bort til et par skjærer som trippet på veien et par meter fra oss - han viste mer iver på å komme bort til skjærene enn han gjør når han ser andre hunder.

Kan noen fortelle pelsen min at han liksom skal være en fluffy og bedagelig pyntehund? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er neppe en god "fuglehund" om den bjeffer på fuglene :P

Jeg tenker på en litt annen form for jakt - treeing. Skogsfugl, men også en rekke andre dyr (ekorn, osv.), jaktes på denne måten med den finske spitsen, laika, osv. Hermes har reagert med slik atferd når vi møter på større fugl (i tretoppene) når vi går i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på en litt annen form for jakt - treeing. Skogsfugl, men også en rekke andre dyr (ekorn, osv.), jaktes på denne måten med den finske spitsen, laika, osv. Hermes har reagert med slik atferd når vi møter på større fugl (i tretoppene) når vi går i skogen.

Såvidt meg bekjent skal de ikke bjeffe på skogsfugl heller :) Og ekorn er vel ikke en fugl :P Siden du skrev "fuglehund". Bare for å pirke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Som halsende fuglehund brukes finsk spets og norrbottenspets, tidligere ble også svart norsk elghund brukt. Halsende fuglehund brukes på jakt i Finland og Sverige, men praktisk talt ikke lenger i Norge."

Jeg snakker om fuglehunder. Og jeg ser ikke på elghund, og spets som fuglehunder :) Da mener jeg gruppe 7 og 8. Men ja, kanskje Hermes kan brukes på jakt på skogsfugl, men fuglehund, nei :P Uansett, dette er vel ganske OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Som halsende fuglehund brukes finsk spets og norrbottenspets, tidligere ble også svart norsk elghund brukt. Halsende fuglehund brukes på jakt i Finland og Sverige, men praktisk talt ikke lenger i Norge."

Jeg snakker om fuglehunder. Og jeg ser ikke på elghund, og spets som fuglehunder :) Da mener jeg gruppe 7 og 8. Men ja, kanskje Hermes kan brukes på jakt på skogsfugl, men fuglehund, nei :P Uansett, dette er vel ganske OT.

Det gikk litt fort der, beklager. Skulle egentlig finne noe om laika. Men det er ganske vanlig å definere feks laika og spets som skjellende fuglehunder selv om de tilhører gruppe 5, og ikke de tradisjonelle fuglehundene. Se feks http://www.fuglehunder.no/finskspets.html (bedre kilde).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nå ikke meningen at denne tråden skulle tas så seriøst - poenget mitt var mer et skråblikk på når hunden ikke oppfører seg helt etter rasens forventninger.. ;)

Nettopp, og det var mitt poeng også, at hunden min av og til, eller egentlig ganske regelmessig i riktig situasjon, viser atferd som ikke er typisk for rasen. Han viser atferd som tvert om er typisk for finsk spetz og andre spisshunder, halsende jakthunder, som tradisjonelt også har blitt brukt mye på skogsfugl. (Jeg hadde ikke "sporting breeds" som settere, pointere, spaniels, osv. i tankene, så "fuglehund" var kanskje upresist, ja.)

Han jaget en noe forfjamset kråke, som han nok også hadde tatt livet av om jeg ikke hadde reagert kjapt nok, allerede få måneder gammel. Siden har jaktinstinktene hans blitt trigget veldig av fugl, alt fra småfugl til større fugl vi møter i skogen. Fugl han ikke kan jage begynner han å bjeffe på, f.eks. fugl som står i tretoppen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...