Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund - en fuglehund


Recommended Posts

Skrevet

Her trodde jeg at jeg hadde fått meg en mild og fluffy sofahund da jeg skaffet meg en liten japaner. En vakker pelsdott som ikke gjør annet enn å ta seg ut og helst ikke vil skitne til den fluffy pyntepelsen sin.

Først ender jeg opp med en samjoed, som hopper og bykser i brøytekanter høyere enn ham selv, og som leker lystig i snøen når det er 12 blå ute. Snøstorm, haglstorm, regn - han kunne ikke brydd seg mindre.

Men nå lurer jeg på om det er en laika jeg har fått meg. Det startet med at han kikket nysgjerrig på skjærene i trærne når vi gikk tur. Så begynte han å følge dem med blikket når fuglene fløy over hodet på oss. Etterhvert begynte han også å bjeffe på dem hvis de var på plenen utenfor. I dag sto han på to i iver etter å løpe bort til et par skjærer som trippet på veien et par meter fra oss - han viste mer iver på å komme bort til skjærene enn han gjør når han ser andre hunder.

Kan noen fortelle pelsen min at han liksom skal være en fluffy og bedagelig pyntehund? :P

Skrevet
Whippeten min er også fuglehund, og bjeffer gjerne på fuglene i tretoppene. En dag skal han få bli med på jakt :P

Det er neppe en god "fuglehund" om den bjeffer på fuglene :P

Skrevet
Det er neppe en god "fuglehund" om den bjeffer på fuglene :P

Jeg tenker på en litt annen form for jakt - treeing. Skogsfugl, men også en rekke andre dyr (ekorn, osv.), jaktes på denne måten med den finske spitsen, laika, osv. Hermes har reagert med slik atferd når vi møter på større fugl (i tretoppene) når vi går i skogen.

Skrevet
Jeg tenker på en litt annen form for jakt - treeing. Skogsfugl, men også en rekke andre dyr (ekorn, osv.), jaktes på denne måten med den finske spitsen, laika, osv. Hermes har reagert med slik atferd når vi møter på større fugl (i tretoppene) når vi går i skogen.

Såvidt meg bekjent skal de ikke bjeffe på skogsfugl heller :) Og ekorn er vel ikke en fugl :P Siden du skrev "fuglehund". Bare for å pirke :)

Skrevet

"Som halsende fuglehund brukes finsk spets og norrbottenspets, tidligere ble også svart norsk elghund brukt. Halsende fuglehund brukes på jakt i Finland og Sverige, men praktisk talt ikke lenger i Norge."

Jeg snakker om fuglehunder. Og jeg ser ikke på elghund, og spets som fuglehunder :) Da mener jeg gruppe 7 og 8. Men ja, kanskje Hermes kan brukes på jakt på skogsfugl, men fuglehund, nei :P Uansett, dette er vel ganske OT.

Skrevet
"Som halsende fuglehund brukes finsk spets og norrbottenspets, tidligere ble også svart norsk elghund brukt. Halsende fuglehund brukes på jakt i Finland og Sverige, men praktisk talt ikke lenger i Norge."

Jeg snakker om fuglehunder. Og jeg ser ikke på elghund, og spets som fuglehunder :) Da mener jeg gruppe 7 og 8. Men ja, kanskje Hermes kan brukes på jakt på skogsfugl, men fuglehund, nei :P Uansett, dette er vel ganske OT.

Det gikk litt fort der, beklager. Skulle egentlig finne noe om laika. Men det er ganske vanlig å definere feks laika og spets som skjellende fuglehunder selv om de tilhører gruppe 5, og ikke de tradisjonelle fuglehundene. Se feks http://www.fuglehunder.no/finskspets.html (bedre kilde).

  • Like 1
Skrevet

Det var nå ikke meningen at denne tråden skulle tas så seriøst - poenget mitt var mer et skråblikk på når hunden ikke oppfører seg helt etter rasens forventninger.. ;)

Skrevet
Det var nå ikke meningen at denne tråden skulle tas så seriøst - poenget mitt var mer et skråblikk på når hunden ikke oppfører seg helt etter rasens forventninger.. ;)

Nettopp, og det var mitt poeng også, at hunden min av og til, eller egentlig ganske regelmessig i riktig situasjon, viser atferd som ikke er typisk for rasen. Han viser atferd som tvert om er typisk for finsk spetz og andre spisshunder, halsende jakthunder, som tradisjonelt også har blitt brukt mye på skogsfugl. (Jeg hadde ikke "sporting breeds" som settere, pointere, spaniels, osv. i tankene, så "fuglehund" var kanskje upresist, ja.)

Han jaget en noe forfjamset kråke, som han nok også hadde tatt livet av om jeg ikke hadde reagert kjapt nok, allerede få måneder gammel. Siden har jaktinstinktene hans blitt trigget veldig av fugl, alt fra småfugl til større fugl vi møter i skogen. Fugl han ikke kan jage begynner han å bjeffe på, f.eks. fugl som står i tretoppen.

  • Like 1
Skrevet

Min hardføre, kuldebestandige, selvstendige polarhund oppfører seg til tider som en kattunge, mååå ligge heeeelt inntil. Helst inni. Hele tida.

:P

Skrevet

Det var ikke meningen å "ødelegge" denne "ikke seriøse" tråden :) Jeg vet at det var for gøy og at det er morsomt, hehe :) Jeg bare ble litt pirkete :P

Skrevet

Frøken er en terrier når det kommer til å grave etter jordrotter, helt besatt :P Grumpy tar "stand" på forskjellige dyr, bla kalkuner. Vi prøvde på due, men han bare "ehh, hva er det der forno?"...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...