Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Dette er en helt seriøs tråd, faktisk.

407040_10151310605115191_993390995_n.jpg


Er det noen som kunne være interessert i å prøve ei katte? Har en kattepusj*vel her, men det har rablet for a. Helt seriøst, katta er mentalt skrudd. Hun pisser og driter inne, og jeg forstår ikke hvorfor hun ikke bare kan bruke den j*vla kattedassen!? Redd folk og bikkjer er a også tidvis. Grisefornøyd, uten noen "feil" hvis hun bor alene (Mureren hadde sine borte en periode, så denna katta var igjen aleine, da var a kosete, husrein og bare god). Den kommer, tro det eller ei, på innkalling, og sitte bamse er også påbegynt. Lett klikkertrent.

Den er sort, liten (alvorlig liten, jeg tør påstå hun veier ca 2,5 kg), og sikkert søt om du liker katter.
Katta er glad i å stikke av, og er ikke sterilisert. En herlig kombinasjon, med andre ord. To søsken av denna katta har stryki med etter å ha blitt dopa ned, så derfor har jeg hatt en idè om at p-piller sikkert fungerte fint. Det gjør det ikke, siden katta aldri er hjemme.
Den spiser lite, og bruker jo ikke kattesand (...) så den er rimelig å ha i hus. Jeg kan sikkert sponse med startpakke, hvis noen vil ha a.

Planen er å avlive den relativt snart, men så tenkte jeg at jeg kanskje kunne klare å fiske til henne et nytt hjem her, siden, som vi alle vet, soniser har hjerter av gull.

Så, la budrunden begynne! Hører jeg fem kroner?

Endret av Jankaa
Skrevet
Er du seriøs?

:shocked::shocked::shocked:

Helt sjokka jeg nå...

Jeg også er tidvis i en slags sjokktilstand, men ikke akkurat nå. Hva sjokkerer deg?

  • Like 1
Skrevet

Ikke helt min form for "humor" kjenner jeg.. finnes for mange katter her i landet, og du flåser med at den ikke er sterilisert. Skulle gjerne hjulpet den til et bedre liv, men du bor litt langt unna ser jeg.

Edit: ...Og at det er snille menneskers ansvar at du ikke tar livet av den?

  • Like 7
Skrevet (endret)
Ikke helt min form for "humor" kjenner jeg.. finnes for mange katter her i landet, og du flåser med at den ikke er sterilisert. Skulle gjerne hjulpet den til et bedre liv, men du bor litt langt unna ser jeg.

Det er alt annet enn morro spør du meg. En ikke-lenger-husrein katt som må holdes inne fordi den ikke har en ut/inn rutine som tilsier at den kan gå på p-piller uten en potensielt for stor feilmargin i tidsrom mellom pillene, vet du, det er ikke spesielt morsomt. At katten har en stor sannsynlighet for å dø under sterilisering, heller ikke så sabla morro. At katta nesten med sikkerhet kommer til å utvikle kreft pga ppillebruken, heller ikke spesielt morsomt. At det er en katt jeg gjerne skulle sett ha trivdes her i huset, men som jeg ikke greier å tilfredsstille, til tross for over gjennomsnittet interesse for kattehold, vel. Ikke så utrolig morsomt det heller. At mitt startinnlegg er skrevet med en særs sarkastisk og oppgitt tone, jess, det stemmer. Grunnen? At jeg synes det er utrolig kjipesen, både for meg og for katta å ha det sånn her.

Castella; I see :)

Endret av Jankaa
  • Like 6
Guest Ulla-Britt
Skrevet

Det høres jo bare ut som du ha en katt som direkte mistrives med så mange rundt seg. Siden hun blomstrer opp når hun får være alene. Jeg håper du finner et fint hjem til henne.

Men det er ikke en idè å få henne sterilisert før hun skal gis bort? Det er vanskelig nok å gi bort en voksen katt, og da hadde det vært en utgift/heft mindre for de som hadde tatt henne. Hun koster jo 1500 kr første uka for ny eier. Og så er man garantert at hun ikke får etterkommere. Bare en tanke...

Skrevet

Det er alt annet enn morro spør du meg. En ikke-lenger-husrein katt som må holdes inne fordi den ikke har en ut/inn rutine som tilsier at den kan gå på p-piller uten en potensielt for stor feilmargin i tidsrom mellom pillene, vet du, det er ikke spesielt morsomt. At katten har en stor sannsynlighet for å dø under sterilisering, heller ikke så sabla morro. At katta nesten med sikkerhet kommer til å utvikle kreft pga ppillebruken, heller ikke spesielt morsomt. At det er en katt jeg gjerne skulle sett ha trivdes her i huset, men som jeg ikke greier å tilfredsstille, til tross for over gjennomsnittet interesse for kattehold, vel. Ikke så utrolig morsomt det heller. At mitt startinnlegg er skrevet med en særs sarkastisk og oppgitt tone, jess, det stemmer. Grunnen? At jeg synes det er utrolig kjipesen, både for meg og for katta å ha det sånn her.

Castella; I see :)

Da forstår jeg mer, takk for oppklaring.

Jeg håper virkelig det løser seg for deg og pus! Jeg skulle tatt henne hadde ikke både jeg og samboer vært svært allergisk.

Lykke til

Skrevet
Det høres jo bare ut som du ha en katt som direkte mistrives med så mange rundt seg. Siden hun blomstrer opp når hun får være alene. Jeg håper du finner et fint hjem til henne.

Men det er ikke en idè å få henne sterilisert før hun skal gis bort? Det er vanskelig nok å gi bort en voksen katt, og da hadde det vært en utgift/heft mindre for de som hadde tatt henne. Hun koster jo 1500 kr første uka for ny eier. Og så er man garantert at hun ikke får etterkommere. Bare en tanke...

Hun skriver jo at to søsken av denne katten har dødd av å bli dopa ned, og da forstår jeg godt hvorfor den ikke er sterilisert ennå :)

Edit: Men... usterilisert hunnkatt, p-piller... Jeg tror kanskje jeg ville prøvd å sterilisere likevel. Så fikk det heller gå som det går, på en måte. Mulig jeg er veldig kynisk nå.

  • Like 3
Skrevet

Hva har du prøvd da? Har du prøvd DAP? Flere doer? Det bør være en do per voksen katt, pluss en ekstra for å være sikker. Har du sjekket den for UVI? Katter får merkelig atferd når de er syke, og kan feks tisse og gjøre fra seg rett ved doen.

Høres ut som hun burde bo alene, hvis det er eneste løsningen.

Guest Ulla-Britt
Skrevet
Hun skriver jo at to søsken av denne katten har dødd av å bli dopa ned, og da forstår jeg godt hvorfor den ikke er sterilisert ennå :)

Men hvis planen er å avlive den relativt snart uansett, så ser jeg ikke helt hvorfor den sjansen skulle være så grusomt stor å ta.

Skrevet

Hva mener dere at Jankaa skulle ha skrevet da?

Verdens snilleste katt som må bo alene. Liten og nuskete, og bruker lite kattesand. Stor genetisk sjanse for å dø under neddoping og derfor er det en stor risiko og sterilisere henne.. Hun er en fri sjel og har heller ikke lært seg klokka slik at hun kommer hjem når det passer eierne slik at man får gitt henne p-piller. Heller ikke skjønt greia med kattedo da hun er som sagt en fri sjel og heller vil være ute..

Jeg synes det er bare bra at Jankaa er ærlig jeg, så vet de nye eierne hva de går til.. Og jeg skjønner veldig godt frustrasjonen hennes. Det hadde ikke vært min katt som hadde fått levd hvis den hadde holdt på slikt..

  • Like 3
Skrevet
Men hvis planen er å avlive den relativt snart uansett, så ser jeg ikke helt hvorfor den sjansen skulle være så grusomt stor å ta.

Det er jeg enig i :)

Skrevet (endret)
Det høres jo bare ut som du ha en katt som direkte mistrives med så mange rundt seg. Siden hun blomstrer opp når hun får være alene. Jeg håper du finner et fint hjem til henne.

Men det er ikke en idè å få henne sterilisert før hun skal gis bort? Det er vanskelig nok å gi bort en voksen katt, og da hadde det vært en utgift/heft mindre for de som hadde tatt henne. Hun koster jo 1500 kr første uka for ny eier. Og så er man garantert at hun ikke får etterkommere. Bare en tanke...

Jeg tenker over det hver dag, dette med steriliseringen. To av fire søsken i det kullet har som nevnt dødd av narkosen/sederingen, og det synes jeg er en skummelt stor prosent. Men igjen, sånn som det er nå fungerer det ikke uansett. Jeg blir sprø av å finne nye nedtissede ting daglig, og den dagen hun hadde gjort fra seg i senga vår, så jeg våknet ved siden av en kattebæsj, det var dagen jeg bestemte meg for at nei, det her er jeg ikke med på lenger. Jeg kan gjerne betale sterilisering dersom katten faller til ro i et nytt hjem, men jeg kan ikke beholde katten her, og sannsynligheten for at akkurat denne katten, av 150.000 hjemløse katter skal få et nytt, godt, og varig hjem, den anser jeg for liten, så å putte henne gjennom den operasjonen som potensielt kan ta livet av henne, for så å velge å avlive henne kort tid etter DERSOM hun overlever operasjonen, i mangel på nytt hjem, vel... Nei.

Jeg behandler dyrene mine godt, men jeg synes at over 2000 kr ut på så kort tid (på ikke akutte skader o.l )er mye på en død katt.

Jeg kunne sikkert ha droppet sure-tonen i første innlegget, jada. Men alvorlig talt, what difference does it make? Det er ei katt, som per definisjon i norsk målestokk er en drittkatt (bokstavelig talt).

Jeg har gitt kattene en hel etasje der de er frie fra hundene, der har de tilgang på fire rom, to doer, (og et rom har jeg satt inn en ekstra varmeovn på, så de kan ligge varmt på en enkel madrass på gulvet, i en haug i gamle dyner og pledd (neida, det er ikke SÅ kaldt i huset, men jeg synes liksom 15 grader er litt i kaldeste laget for varmelskende puser). De har alenetid med oss i stua, da stuer jeg unna hundene, også får bare kattene være med oss. Før byttet vi også på hvem som fikk lov til å sove på soverommet vårt, så hundene og kattene hadde ca annenhver dag. Da katta dreit i senga, og senere tisset ned klær som lå i en åpen skuff, da røyk katter-på-soverommet-dealen.

Jeg har på det meste hatt tre doer, en per katt, men pga kattedo-elskeren Malle, så måtte vi kutte ned på antallet, da vi ikke lengre kunne ha en i første etasjen uten at hun bedrev tømme-tjeneste så fort vi snudde ryggen til. Katta har ikke UVI, og er klarert frisk så langt hun kunne se av veterinær.

Dap har jeg hatt i veggen en kort periode da jeg hadde Amy (den stressa, sinna litte terrieren), det ga ingen forskjell i kattens oppførsel.

Så.. Vel.. Jeg har gitt opp å gjøre katten fornøyd, og alternativene er å a) prøve henne i nytt hjem, dersom noen seriøst ønsker å ha en katt som potensielt ikke er husrein i huset, eller b) avlive katten, til alles beste.

Endret av Jankaa
Skrevet

At det er vanskelig for deg og at du egentlig er kjempeglad i katten kommer ikke fram av startinnlegget, og det var det jeg svarte på;-)

  • Like 1
Skrevet

Å legge fra seg ekskrementer og piss kan også tyde på at katten markerer territorium. Den er sur fordi det er andre tilstede som krever oppmerksomhet... Altså frisk som en fisk men full av faenskap ;)

Skrevet

DAP til katt heter Feliway, og hundeproduktet vil ikke utgjøre noen forskjell.

Men for å være helt ærlig så tror jeg ikke en dæsj "hyggelig hormoner" er det som skal til her.

Om katten blir renslig som enekatt, så er det en katt som ikke takler å leve i gruppe med andre katter. Hun er ikke den eneste av det slaget. Jeg har hatt en selv som ble helt fin som enekatt seinere (men det er sikkert mye lettere å omplassere en rasekatt kan jeg tenke meg).

Du kan jo selvagt prøve med både calm fôr og feliway, vaske alle kattene så de lukter likt. Bytte strø i kattedoen, gi katten enerom osv osv. Det kan sikkert gå å få henne til å fungere i en gruppe, men det er mye mulig det er en lang prosess og mye jobb. Og selvsagt forhindre henne så langt det er mulig å finne alternative doer (senger, klær osv)

Om du finner et nytt hjem så kan kanskje det være det beste alternativet. Sånn det er nå så tror jeg faktisk ikke katten har det så moro heller, så avliving er kanskje en vel så god handling som å beholde henne om ikke et nytt passende hjem dukker opp.

Hvis jeg har tolket ting rett da...

Guest Ulla-Britt
Skrevet

Men, altså. Er det de andre kattene som stresser henne, eller er det hundene? Ble hun plutselig stueren igjen da hun var eneste katt i huset? Du skrev jo noe om at hun forandret seg helt da de andre dro.

Jeg bodde et par måneder hos ei venninne med to katter. Selv hadde jeg en. Da endte samtlige opp med å gjøre fra seg inne. Overalt. Det hadde de aldri gjort før, og de sluttet igjen da jeg flyttet ut. Katter som er stresset og mistrives gjør sånt. Jeg skjønner at det er frustrerende, altså, men hun høres jo ikke akkurat helt skrudd i huet ut.

Skrevet
Ikke helt min form for "humor" kjenner jeg.. finnes for mange katter her i landet, og du flåser med at den ikke er sterilisert. Skulle gjerne hjulpet den til et bedre liv, men du bor litt langt unna ser jeg.

Edit: ...Og at det er snille menneskers ansvar at du ikke tar livet av den?

Bare en kommentar til editen.

Fordi jeg selv ikke klarer være snill nok, eller gi katta den den vil ha, så kan jeg ta ansvar for mitt eget dyr, i et land med et enormt stort katter-uten-hjem-problem, og si at nei, denne katten fungerer ikke innen de rammer jeg setter for katteholdet mitt, og det er så mange katter der ute som trenger et hjem fra før, som mest trolig har en større prosent sannsynlighet for å fungere i direkte inn i en annen manns hverdag, at jeg velger å avlive den. Jeg står til ansvar for kattens ve og vel, og også for å ikke øke Norges kattebestand unødvendig, men om noen mener at det beste for katten er å leve, og ønsker å prøve å ha katten i hus, så er det også et alternativ jeg kan se for meg at kan fungere. Jeg legger ikke ansvar over på andre, jeg tilbyr dem det. Hva ellers mener du er alternativene?

  • Like 1
Skrevet
Men, altså. Er det de andre kattene som stresser henne, eller er det hundene? Ble hun plutselig stueren igjen da hun var eneste katt i huset? Du skrev jo noe om at hun forandret seg helt da de andre dro.

Jeg bodde et par måneder hos ei venninne med to katter. Selv hadde jeg en. Da endte samtlige opp med å gjøre fra seg inne. Overalt. Det hadde de aldri gjort før, og de sluttet igjen da jeg flyttet ut. Katter som er stresset og mistrives gjør sånt. Jeg skjønner at det er frustrerende, altså, men hun høres jo ikke akkurat helt skrudd i huet ut.

Hun har fungert i over ett år med de to andre kattene, og de fungerer ok med hverandre. Hun var alenekatt i en periode på 1,5 mnd, og blomstret. Alvorlig talt, hun ble en helt annen katt, hun ble som da hun var kattunge. Kosete, fornøyd, og interessert i omverdenen igjen. Så kom Murerens katter hjem igjen, og hun ble igjen sitt gamle jeg. Småskvetten for folk, hvis hun fikk muligheten til å komme ut så ble hun gjerne borte noen dager, og virket generelt mer misfornøyd enn da hun var alene. Dette har eskalert siden i sommer, og hun er nå som førsteinnlegget skisserer, et pes å ha i hus for ei som ikke orker/kan snu verden på hodet for en katt. Det har ikke skjedd noe spesielt i huset siden den gang, og de to andre kattene er fornøyde små male-dyr, som lever lykkelig i sin lille katteverden.

Guest Ulla-Britt
Skrevet
Hun har fungert i over ett år med de to andre kattene, og de fungerer ok med hverandre. Hun var alenekatt i en periode på 1,5 mnd, og blomstret. Alvorlig talt, hun ble en helt annen katt, hun ble som da hun var kattunge. Kosete, fornøyd, og interessert i omverdenen igjen. Så kom Murerens katter hjem igjen, og hun ble igjen sitt gamle jeg. Småskvetten for folk, hvis hun fikk muligheten til å komme ut så ble hun gjerne borte noen dager, og virket generelt mer misfornøyd enn da hun var alene. Dette har eskalert siden i sommer, og hun er nå som førsteinnlegget skisserer, et pes å ha i hus for ei som ikke orker/kan snu verden på hodet for en katt. Det har ikke skjedd noe spesielt i huset siden den gang, og de to andre kattene er fornøyde små male-dyr, som lever lykkelig i sin lille katteverden.

Da er det jo håp :) Jeg vet nemlig om ei som vurderer ny voksen katt. Skal tipse henne om denne. Hun har alltid hatt en forkjærlighet for de litt sære, så mulig hun synes at dette er sært nok. Der hadde hun i alle fall fått et veldig fint hjem som eneste katt.

Skrevet

Har ikke lest alt her, men skumlest det meste, men får ha meg forbeholdt om at det kanskje er skrevet tidligere.

Suprelorin, som egentlig er til hund, funker utmerket på katt også. Eneste bivirkningen er at man risikerer at katten aldri blir fertil igjen - noe som i dette tilfelle bare hadde vært en bonus. Ellers er det et mye bedre alternativ enn p-piller, varer vanligvis et år til halvannet av gangen, og man slipper å dope ned katten. Det kan absolutt være verdt å vurdere. Hormoner kan og være en god forklaring bak slikt stress og uønsket adferd, og det kan hjelpe på problemene hennes. Men uansett, den sikreste løsningen for problemene hennes, er nok å være alenepus.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...