Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt gis bort


Recommended Posts

Dette er en helt seriøs tråd, faktisk.

407040_10151310605115191_993390995_n.jpg


Er det noen som kunne være interessert i å prøve ei katte? Har en kattepusj*vel her, men det har rablet for a. Helt seriøst, katta er mentalt skrudd. Hun pisser og driter inne, og jeg forstår ikke hvorfor hun ikke bare kan bruke den j*vla kattedassen!? Redd folk og bikkjer er a også tidvis. Grisefornøyd, uten noen "feil" hvis hun bor alene (Mureren hadde sine borte en periode, så denna katta var igjen aleine, da var a kosete, husrein og bare god). Den kommer, tro det eller ei, på innkalling, og sitte bamse er også påbegynt. Lett klikkertrent.

Den er sort, liten (alvorlig liten, jeg tør påstå hun veier ca 2,5 kg), og sikkert søt om du liker katter.
Katta er glad i å stikke av, og er ikke sterilisert. En herlig kombinasjon, med andre ord. To søsken av denna katta har stryki med etter å ha blitt dopa ned, så derfor har jeg hatt en idè om at p-piller sikkert fungerte fint. Det gjør det ikke, siden katta aldri er hjemme.
Den spiser lite, og bruker jo ikke kattesand (...) så den er rimelig å ha i hus. Jeg kan sikkert sponse med startpakke, hvis noen vil ha a.

Planen er å avlive den relativt snart, men så tenkte jeg at jeg kanskje kunne klare å fiske til henne et nytt hjem her, siden, som vi alle vet, soniser har hjerter av gull.

Så, la budrunden begynne! Hører jeg fem kroner?

Endret av Jankaa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt min form for "humor" kjenner jeg.. finnes for mange katter her i landet, og du flåser med at den ikke er sterilisert. Skulle gjerne hjulpet den til et bedre liv, men du bor litt langt unna ser jeg.

Edit: ...Og at det er snille menneskers ansvar at du ikke tar livet av den?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt min form for "humor" kjenner jeg.. finnes for mange katter her i landet, og du flåser med at den ikke er sterilisert. Skulle gjerne hjulpet den til et bedre liv, men du bor litt langt unna ser jeg.

Det er alt annet enn morro spør du meg. En ikke-lenger-husrein katt som må holdes inne fordi den ikke har en ut/inn rutine som tilsier at den kan gå på p-piller uten en potensielt for stor feilmargin i tidsrom mellom pillene, vet du, det er ikke spesielt morsomt. At katten har en stor sannsynlighet for å dø under sterilisering, heller ikke så sabla morro. At katta nesten med sikkerhet kommer til å utvikle kreft pga ppillebruken, heller ikke spesielt morsomt. At det er en katt jeg gjerne skulle sett ha trivdes her i huset, men som jeg ikke greier å tilfredsstille, til tross for over gjennomsnittet interesse for kattehold, vel. Ikke så utrolig morsomt det heller. At mitt startinnlegg er skrevet med en særs sarkastisk og oppgitt tone, jess, det stemmer. Grunnen? At jeg synes det er utrolig kjipesen, både for meg og for katta å ha det sånn her.

Castella; I see :)

Endret av Jankaa
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Det høres jo bare ut som du ha en katt som direkte mistrives med så mange rundt seg. Siden hun blomstrer opp når hun får være alene. Jeg håper du finner et fint hjem til henne.

Men det er ikke en idè å få henne sterilisert før hun skal gis bort? Det er vanskelig nok å gi bort en voksen katt, og da hadde det vært en utgift/heft mindre for de som hadde tatt henne. Hun koster jo 1500 kr første uka for ny eier. Og så er man garantert at hun ikke får etterkommere. Bare en tanke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alt annet enn morro spør du meg. En ikke-lenger-husrein katt som må holdes inne fordi den ikke har en ut/inn rutine som tilsier at den kan gå på p-piller uten en potensielt for stor feilmargin i tidsrom mellom pillene, vet du, det er ikke spesielt morsomt. At katten har en stor sannsynlighet for å dø under sterilisering, heller ikke så sabla morro. At katta nesten med sikkerhet kommer til å utvikle kreft pga ppillebruken, heller ikke spesielt morsomt. At det er en katt jeg gjerne skulle sett ha trivdes her i huset, men som jeg ikke greier å tilfredsstille, til tross for over gjennomsnittet interesse for kattehold, vel. Ikke så utrolig morsomt det heller. At mitt startinnlegg er skrevet med en særs sarkastisk og oppgitt tone, jess, det stemmer. Grunnen? At jeg synes det er utrolig kjipesen, både for meg og for katta å ha det sånn her.

Castella; I see :)

Da forstår jeg mer, takk for oppklaring.

Jeg håper virkelig det løser seg for deg og pus! Jeg skulle tatt henne hadde ikke både jeg og samboer vært svært allergisk.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo bare ut som du ha en katt som direkte mistrives med så mange rundt seg. Siden hun blomstrer opp når hun får være alene. Jeg håper du finner et fint hjem til henne.

Men det er ikke en idè å få henne sterilisert før hun skal gis bort? Det er vanskelig nok å gi bort en voksen katt, og da hadde det vært en utgift/heft mindre for de som hadde tatt henne. Hun koster jo 1500 kr første uka for ny eier. Og så er man garantert at hun ikke får etterkommere. Bare en tanke...

Hun skriver jo at to søsken av denne katten har dødd av å bli dopa ned, og da forstår jeg godt hvorfor den ikke er sterilisert ennå :)

Edit: Men... usterilisert hunnkatt, p-piller... Jeg tror kanskje jeg ville prøvd å sterilisere likevel. Så fikk det heller gå som det går, på en måte. Mulig jeg er veldig kynisk nå.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har du prøvd da? Har du prøvd DAP? Flere doer? Det bør være en do per voksen katt, pluss en ekstra for å være sikker. Har du sjekket den for UVI? Katter får merkelig atferd når de er syke, og kan feks tisse og gjøre fra seg rett ved doen.

Høres ut som hun burde bo alene, hvis det er eneste løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
Hun skriver jo at to søsken av denne katten har dødd av å bli dopa ned, og da forstår jeg godt hvorfor den ikke er sterilisert ennå :)

Men hvis planen er å avlive den relativt snart uansett, så ser jeg ikke helt hvorfor den sjansen skulle være så grusomt stor å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener dere at Jankaa skulle ha skrevet da?

Verdens snilleste katt som må bo alene. Liten og nuskete, og bruker lite kattesand. Stor genetisk sjanse for å dø under neddoping og derfor er det en stor risiko og sterilisere henne.. Hun er en fri sjel og har heller ikke lært seg klokka slik at hun kommer hjem når det passer eierne slik at man får gitt henne p-piller. Heller ikke skjønt greia med kattedo da hun er som sagt en fri sjel og heller vil være ute..

Jeg synes det er bare bra at Jankaa er ærlig jeg, så vet de nye eierne hva de går til.. Og jeg skjønner veldig godt frustrasjonen hennes. Det hadde ikke vært min katt som hadde fått levd hvis den hadde holdt på slikt..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo bare ut som du ha en katt som direkte mistrives med så mange rundt seg. Siden hun blomstrer opp når hun får være alene. Jeg håper du finner et fint hjem til henne.

Men det er ikke en idè å få henne sterilisert før hun skal gis bort? Det er vanskelig nok å gi bort en voksen katt, og da hadde det vært en utgift/heft mindre for de som hadde tatt henne. Hun koster jo 1500 kr første uka for ny eier. Og så er man garantert at hun ikke får etterkommere. Bare en tanke...

Jeg tenker over det hver dag, dette med steriliseringen. To av fire søsken i det kullet har som nevnt dødd av narkosen/sederingen, og det synes jeg er en skummelt stor prosent. Men igjen, sånn som det er nå fungerer det ikke uansett. Jeg blir sprø av å finne nye nedtissede ting daglig, og den dagen hun hadde gjort fra seg i senga vår, så jeg våknet ved siden av en kattebæsj, det var dagen jeg bestemte meg for at nei, det her er jeg ikke med på lenger. Jeg kan gjerne betale sterilisering dersom katten faller til ro i et nytt hjem, men jeg kan ikke beholde katten her, og sannsynligheten for at akkurat denne katten, av 150.000 hjemløse katter skal få et nytt, godt, og varig hjem, den anser jeg for liten, så å putte henne gjennom den operasjonen som potensielt kan ta livet av henne, for så å velge å avlive henne kort tid etter DERSOM hun overlever operasjonen, i mangel på nytt hjem, vel... Nei.

Jeg behandler dyrene mine godt, men jeg synes at over 2000 kr ut på så kort tid (på ikke akutte skader o.l )er mye på en død katt.

Jeg kunne sikkert ha droppet sure-tonen i første innlegget, jada. Men alvorlig talt, what difference does it make? Det er ei katt, som per definisjon i norsk målestokk er en drittkatt (bokstavelig talt).

Jeg har gitt kattene en hel etasje der de er frie fra hundene, der har de tilgang på fire rom, to doer, (og et rom har jeg satt inn en ekstra varmeovn på, så de kan ligge varmt på en enkel madrass på gulvet, i en haug i gamle dyner og pledd (neida, det er ikke SÅ kaldt i huset, men jeg synes liksom 15 grader er litt i kaldeste laget for varmelskende puser). De har alenetid med oss i stua, da stuer jeg unna hundene, også får bare kattene være med oss. Før byttet vi også på hvem som fikk lov til å sove på soverommet vårt, så hundene og kattene hadde ca annenhver dag. Da katta dreit i senga, og senere tisset ned klær som lå i en åpen skuff, da røyk katter-på-soverommet-dealen.

Jeg har på det meste hatt tre doer, en per katt, men pga kattedo-elskeren Malle, så måtte vi kutte ned på antallet, da vi ikke lengre kunne ha en i første etasjen uten at hun bedrev tømme-tjeneste så fort vi snudde ryggen til. Katta har ikke UVI, og er klarert frisk så langt hun kunne se av veterinær.

Dap har jeg hatt i veggen en kort periode da jeg hadde Amy (den stressa, sinna litte terrieren), det ga ingen forskjell i kattens oppførsel.

Så.. Vel.. Jeg har gitt opp å gjøre katten fornøyd, og alternativene er å a) prøve henne i nytt hjem, dersom noen seriøst ønsker å ha en katt som potensielt ikke er husrein i huset, eller b) avlive katten, til alles beste.

Endret av Jankaa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DAP til katt heter Feliway, og hundeproduktet vil ikke utgjøre noen forskjell.

Men for å være helt ærlig så tror jeg ikke en dæsj "hyggelig hormoner" er det som skal til her.

Om katten blir renslig som enekatt, så er det en katt som ikke takler å leve i gruppe med andre katter. Hun er ikke den eneste av det slaget. Jeg har hatt en selv som ble helt fin som enekatt seinere (men det er sikkert mye lettere å omplassere en rasekatt kan jeg tenke meg).

Du kan jo selvagt prøve med både calm fôr og feliway, vaske alle kattene så de lukter likt. Bytte strø i kattedoen, gi katten enerom osv osv. Det kan sikkert gå å få henne til å fungere i en gruppe, men det er mye mulig det er en lang prosess og mye jobb. Og selvsagt forhindre henne så langt det er mulig å finne alternative doer (senger, klær osv)

Om du finner et nytt hjem så kan kanskje det være det beste alternativet. Sånn det er nå så tror jeg faktisk ikke katten har det så moro heller, så avliving er kanskje en vel så god handling som å beholde henne om ikke et nytt passende hjem dukker opp.

Hvis jeg har tolket ting rett da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Men, altså. Er det de andre kattene som stresser henne, eller er det hundene? Ble hun plutselig stueren igjen da hun var eneste katt i huset? Du skrev jo noe om at hun forandret seg helt da de andre dro.

Jeg bodde et par måneder hos ei venninne med to katter. Selv hadde jeg en. Da endte samtlige opp med å gjøre fra seg inne. Overalt. Det hadde de aldri gjort før, og de sluttet igjen da jeg flyttet ut. Katter som er stresset og mistrives gjør sånt. Jeg skjønner at det er frustrerende, altså, men hun høres jo ikke akkurat helt skrudd i huet ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt min form for "humor" kjenner jeg.. finnes for mange katter her i landet, og du flåser med at den ikke er sterilisert. Skulle gjerne hjulpet den til et bedre liv, men du bor litt langt unna ser jeg.

Edit: ...Og at det er snille menneskers ansvar at du ikke tar livet av den?

Bare en kommentar til editen.

Fordi jeg selv ikke klarer være snill nok, eller gi katta den den vil ha, så kan jeg ta ansvar for mitt eget dyr, i et land med et enormt stort katter-uten-hjem-problem, og si at nei, denne katten fungerer ikke innen de rammer jeg setter for katteholdet mitt, og det er så mange katter der ute som trenger et hjem fra før, som mest trolig har en større prosent sannsynlighet for å fungere i direkte inn i en annen manns hverdag, at jeg velger å avlive den. Jeg står til ansvar for kattens ve og vel, og også for å ikke øke Norges kattebestand unødvendig, men om noen mener at det beste for katten er å leve, og ønsker å prøve å ha katten i hus, så er det også et alternativ jeg kan se for meg at kan fungere. Jeg legger ikke ansvar over på andre, jeg tilbyr dem det. Hva ellers mener du er alternativene?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, altså. Er det de andre kattene som stresser henne, eller er det hundene? Ble hun plutselig stueren igjen da hun var eneste katt i huset? Du skrev jo noe om at hun forandret seg helt da de andre dro.

Jeg bodde et par måneder hos ei venninne med to katter. Selv hadde jeg en. Da endte samtlige opp med å gjøre fra seg inne. Overalt. Det hadde de aldri gjort før, og de sluttet igjen da jeg flyttet ut. Katter som er stresset og mistrives gjør sånt. Jeg skjønner at det er frustrerende, altså, men hun høres jo ikke akkurat helt skrudd i huet ut.

Hun har fungert i over ett år med de to andre kattene, og de fungerer ok med hverandre. Hun var alenekatt i en periode på 1,5 mnd, og blomstret. Alvorlig talt, hun ble en helt annen katt, hun ble som da hun var kattunge. Kosete, fornøyd, og interessert i omverdenen igjen. Så kom Murerens katter hjem igjen, og hun ble igjen sitt gamle jeg. Småskvetten for folk, hvis hun fikk muligheten til å komme ut så ble hun gjerne borte noen dager, og virket generelt mer misfornøyd enn da hun var alene. Dette har eskalert siden i sommer, og hun er nå som førsteinnlegget skisserer, et pes å ha i hus for ei som ikke orker/kan snu verden på hodet for en katt. Det har ikke skjedd noe spesielt i huset siden den gang, og de to andre kattene er fornøyde små male-dyr, som lever lykkelig i sin lille katteverden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
Hun har fungert i over ett år med de to andre kattene, og de fungerer ok med hverandre. Hun var alenekatt i en periode på 1,5 mnd, og blomstret. Alvorlig talt, hun ble en helt annen katt, hun ble som da hun var kattunge. Kosete, fornøyd, og interessert i omverdenen igjen. Så kom Murerens katter hjem igjen, og hun ble igjen sitt gamle jeg. Småskvetten for folk, hvis hun fikk muligheten til å komme ut så ble hun gjerne borte noen dager, og virket generelt mer misfornøyd enn da hun var alene. Dette har eskalert siden i sommer, og hun er nå som førsteinnlegget skisserer, et pes å ha i hus for ei som ikke orker/kan snu verden på hodet for en katt. Det har ikke skjedd noe spesielt i huset siden den gang, og de to andre kattene er fornøyde små male-dyr, som lever lykkelig i sin lille katteverden.

Da er det jo håp :) Jeg vet nemlig om ei som vurderer ny voksen katt. Skal tipse henne om denne. Hun har alltid hatt en forkjærlighet for de litt sære, så mulig hun synes at dette er sært nok. Der hadde hun i alle fall fått et veldig fint hjem som eneste katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest alt her, men skumlest det meste, men får ha meg forbeholdt om at det kanskje er skrevet tidligere.

Suprelorin, som egentlig er til hund, funker utmerket på katt også. Eneste bivirkningen er at man risikerer at katten aldri blir fertil igjen - noe som i dette tilfelle bare hadde vært en bonus. Ellers er det et mye bedre alternativ enn p-piller, varer vanligvis et år til halvannet av gangen, og man slipper å dope ned katten. Det kan absolutt være verdt å vurdere. Hormoner kan og være en god forklaring bak slikt stress og uønsket adferd, og det kan hjelpe på problemene hennes. Men uansett, den sikreste løsningen for problemene hennes, er nok å være alenepus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...