Gå til innhold
Hundesonen.no

Pia og Catania (Coton & Etnahund)


Bellare
 Share

Recommended Posts

Kjempesøt! Søster til Donatello, regner jeg med, de har jeg kontakt med på facebook. Legg meg gjerne til på facebook om du vil, jeg har kontakt med en del etnahundfolk og har siden til Podencoklubben og en italiensk/internasjonal Cirneco-gruppe på profilen min så du kan joine der hvis du vil. Astrid Joensen :ahappy:

(Øynene blir forresten mer ravfarget etterhvert, eller skal bli iallefall, de er ofte grønne i overgangen mellom blått pg rav/brunt.) :ahappy:

Deg ser vi ALT for lite til her inne frøken :hmm:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 128
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på lille Catania, som er av rasen Etnahund, som eg skal hente om ei veke Når eg var å besøkte oppdrettar sa eg opprinneleg nei, men etter litt fram og tilbake med meg sjølv når eg såg ho fortsa

Då var det lille dyret i hus, og vi er inne i dag nr. 2 allerede. Første møtet med Pia gjekk kjempebra! Pia berre logra med halen, og etter ein kort tur rundt nabolaget vart det litt herjing mellom d

Var på tur med 7 andre bikkjer i Maridalen i dag (3 Whippeter, 2 Huskyer, 1 Borzoi og 1 Dalmatiner). Lille Pia måtte sitte igjen i bilen for ikkje å risikere å bli lunsj. Men var jo ei fin anledning f

Posted Images

Snakk om å kunne gi ein stakkar grå hår da gitt! Får berre håpe ho blir rolegare med tida :|
Ho og Pia går grei overrens, men Pia syns Catania er grusomt irriterande. Ho har heldigvis begynt å gi beskjed når nok er nok, men er ikkje alltid pirayaen er så veldig interessert i og høyre på akkurat, så då er det berre å trå inn og gi beskjed om at NO er det nok!
Ho er eit sutrevesen utan like, og det at eg satte meg i stolen Catania (tidlegare Pia) pleier å ligge i, var heilt forferdeleg grusomt. Gjekk å sutra i ein evighet før ho fant ut at ho heller kunne ligge oppå tøyburet...

Heldigvis så søv ho gjennom natta og gir beskjed når ho vil ut på morgonkvisten. Men ho er ikkje skikkeleg husrein enda, så hender ho skvettar litt inne også, men har ikkje vert så overdrevent mykje enda. Senga til Pia har fått gjennomgå der, heldigvis har det kun vert teppa som har liggi oppi då, men jah -.-

oslo-mini_1002.jpg

oslo-mini_0946.jpg

oslo-mini_0888.jpg

oslo-mini_0866.jpg

oslo-mini_0854.jpg

oslo-mini_0802.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Catania var på si første utstilling i går. Ho tok det veldig bra miljømessig, halen var oppe heile tida, og ho hilste fint på to- og firbeinte. Og ho fikk ein del oppmerksomhet frå folk som lurte på kva rase og sånt ho var, og så smelta ho nokre hjerter samtidig gitt :P

Ringtrening er noko vi må øve på, for større vimsehøne trur eg ein skal leite lenge etter. Vimsing fram og tilbake, og byksing forrover. Men ho vart BIR i klassen 4-6 mnd :D

Har litt bilder, men når ingen av minnekortlesarane vil samarbeide og ledning ikkje funkar, så lar dei vente på seg enn så lenge.

Med litt hjelp her inne, trur eg kritikken lyder som følger:

4 mnd. Scissor bite. Nice pan, topline of scall and muzzle. Good eyes. A correct lay of shoulders. Rather weak in feet. Nice body for age. Well muscle rear. Need a lot more ex. for showing proper movement. Promesing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nokre få bilder frå utstillinga i Sandefjord som var på søndag. Var ei venninne som gjekk med ho i ringen sidan eg skulle gå med Pia :)

Og Catania har ikkje fått noko særleg med ringtrening, såe jah... det visast på bildene. Eit par veker til neste utstilling, så no får vi legge oss i hardtrening, så kanskje det blir litt betre til dess.

catania-mini_1147.jpg?w=490&h=504

Ehm, ja... Cat har ikkje fått så mykje trening enda :P

catania-mini_1146.jpg?w=490&h=711

Trav? Kva er det for noko tull?

catania-mini_1133.jpg?w=490&h=836

Litt betre her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på tur med 7 andre bikkjer i Maridalen i dag (3 Whippeter, 2 Huskyer, 1 Borzoi og 1 Dalmatiner). Lille Pia måtte sitte igjen i bilen for ikkje å risikere å bli lunsj. Men var jo ei fin anledning for å sosialisere og miljøtrene Catania aleine blant to- og firbeinte. Og skigåarar sidan det var skiløype der :P

tur-oslo-mini_1285.jpg

tur-oslo-mini_1299.jpg

Lilleulv og storeulv.

tur-oslo-mini_1305.jpg

Catania er litt outsider.

319824_484920934897595_1657118320_n.jpg

Cilje som har tatt :D

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund :)

Jeg ser hun har skrå mellomhender og svake poter. Det hadde jeg på en av mine tidlilgere hunder som valp. Fikk da beskjed om å gå på grovkornet grus. Da må de samle tærne for å få balanse liksom. Det skulle styrke muskelaturen og iallefall gi tettere poter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund :)

Jeg ser hun har skrå mellomhender og svake poter. Det hadde jeg på en av mine tidlilgere hunder som valp. Fikk da beskjed om å gå på grovkornet grus. Da må de samle tærne for å få balanse liksom. Det skulle styrke muskelaturen og iallefall gi tettere poter.

Takk for tips! Ingen anelse om kvar eg finn grovkorna grus her, men når eg er heime skal eg nok alltids klare å finne ein stad der ho kan "tussle" litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var med på tur med 4 Huskyer og 2 Whippeter i går.

Skulle tru ho hadde fått litt traumar av all snøen i etterkant, er lite kult å måtte gå over snøhaugar no nemleg, men når ho er i herjemodus, så driter ho i den :P

Meeen ho er så j**** tøff i trynet! Ho er så innpåsliten at Pia fort blir irritert, og dyret tar heller ikkje eit hint og gir blanke F om ho får beskjed, enten det er av meg eller Pia. Og om Catania blir for voldsom og Pia blir sur, så smeller det. Hardt! Skulle tru dei gjekk inn for å kverke kvarandre... Så å la dei vere aleine saman over lengre tid, det er ikkje noko eg tek sjansen på i vert fall.

Heldigvis går dei for det meste greit ilag. Røff herjing ute, kan ligge side om side til tider (Pia ekje sååå fan av det), og går veldig fint saman på tur.

ulvetur-mini_1351.jpg

Mana til Pippin og Catania.

ulvetur-mini_1318.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...