Gå til innhold
Hundesonen.no

Å tolke rasestandarder og utst. kritikker. Eksempelbilder?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg prøvde å finne en tråd om dette, men klarte ikke å finne noe.

Når jeg leser rasestandarder og kritikker fra utstillinger, synes jeg det ofte er vanskelig å forstå hva som egentlig menes. Selvfølgelig varierer det fra dommer til dommer hvordan en standard tolkes, men jeg tror ikke jeg er alene om å tenke at det kunne vært interessant å se noen eksempelbilder eller illustrasjoner.

F. eks. står det i standarden til en av mine raser (Drentsche patrijshond) følgende:

"Overlinje: En myk linje fra den moderat lange halsen til en rett rygg og

lend og det lett fallende krysset."
Krysset. Da tenker jeg bakerste delen av ryggen, mot halen liksom. Er det riktig? Hvor rett eller fallende denne delen av ryggen er gir jo innvirkning på bakbena/vinklene. Eller? Men hva regnes som et lett fallende kryss?
Om brystet står det:
"Bryst: Dypt, rekker til albuene og ganske bredt fram. Et smalt bryst
som ikke rekker til albuene meget uønsket. Lang brystkasse,
velutviklete bakre ribben. Godt hvelvet, ikke flat eller
tønneformet."
Når det står "rekker til albuene" - er det da "nedover" (ventralt) eller utover fra kroppen (lateralt) som menes?
Taxi (kooikeren) har fått på kritikken ved et par anledninger at han har litt steil skulder. Vil dette si at skulderen ikke ligger godt nok tilbaketrukket i forhold til albuen?
Håper dette var forståelig. Jeg ønsker altså bilder/illustrasjoner som forklarer/beskriver disse tingene, og veldig gjerne også andre eksempler på hvordan "ting skal se ut eller ikke se ut" :)
Skrevet

En steil skulder på en Siberian er noe helt annet enn en steil skulder på en Saluki. Fordi utganspunktene for hva som er korrekt er ulike.

Men ja, når noen mener at hunden har for steil skulder i forhold til rasens standard så er det ofte fordi den ikke er godt nok tilbaketrukket og vinkelen mellom skulder og en tenkt loddrettlinje er for knapp

b5.jpg

Dette skjemaet er ment for Shiba, men gir jo en grei illustrasjon. mange raser skal ha vinkler som ligner disse, da dette er ganske moderate vinkler.

45 graders vinkelen som mange snakker om når det kommer til hundens skulder er forøvrig basert på gammel "hestekunnskap"

  • Like 1
Skrevet
Tenkte du noe slik??

canine-anat-960.jpg

Med norske navn f.eks?

Nja, selve anatomien burde jeg egentlig ha OK styr på. Men jeg synes det er vanskeligere å forstå f. eks. HVA som menes når det står "lett fallende", "moderat hvelvet" etc :) Så tenkte det at en tråd med en rekke eksempelbilder kunne være fin å ha, så det blir litt lettere for de som ikke er altfor inn i utstilling og tolking av standarder å forstå seg på hva som egentlig menes. Jeg for min del synes ihvertfall at det er litt vanskelig :)

(Samtidig forstår jeg at dette vil variere fryktelig mye fra rase til rase)

Skrevet
Jeg er lat og orker ikke å gjenta alt, men her står det om Whippet med bilder osv ;)

http://www.whippet-norge.no/Whippet-Norge/Whippet_Standard_illustrert.html

Takk for god link :)

Edit:

Jeg ble faktisk litt klokere nå :D

Selv om dette er en whippet, forstår jeg hva som menes med at brystet skal rekke ned til albuene.

226.jpg

Og det gjør det på Nora og :)

Noortje-18uker.jpg

(nå er hun 4mnd gammel valp da, og ikke det beste oppstillingsbildet, men likevel)

  • Like 1
Skrevet

Kan pelsen gi en flask illusjon på dårlige vinkler på en hund?

Jeg synes liksom hun ser så steil/bakoverlent ut i fronten på bildene der hun har pels, men så ser hun rettere ut uten pelsen.. Er det bikkja som er korka vinkla, eller er det pelsen som jukser`?

I standarden står det:

Forlemmer:
Helhetsinntrykk:
Rette og kraftige. Kraftig benstamme, mer ovale enn runde i
omkrets.
Skulder:
Godt tilliggende langt skulderblad, flatt, godt tilbakelagt.
Overarm:
Omtrent samme lengde som skulderbladet. Velvinklet i forhold
til skulderen.
Underarm:
Rett.
Mellomhånd:
Middels lang og en aning skrånende. Sporer kan fjernes.
Poter:
Ovale, kompakte med godt sluttede og hvelvede tær.
Tredeputene
tykke og sterke.

Her er Jatzy, skrella :

542186_10150770139000091_1010842685_n.jp

Litt mer pels her:

(godt eksempel på svakt avfallene kryss)

576625_10150946527650091_1160403509_n.jp

Andre siden:

179103_10150976914595091_574860499_n.jpg

I full pels:

221661_10150222771675091_5083665_n.jpg

40616_453183325090_750726_n.jpg

254095_10150274020990091_7655764_n.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...