Gå til innhold
Hundesonen.no

Misstogs för varg – sköts av en bonde


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

Poenget er at denne hunden faktisk fikk lov til å løpe løs selv om de ikke hadde kontroll - det er aldri greit. At uhell skjer er nå så sin sak men her "Hutch var van att röra sig löst i skogarna kring familjens sommarhus" var det tydeligvis ikke et uhell, men helt normalt.

Jeg hadde også Tommy løs på vinterstid, gjerne på jorder, til tross for at han hadde en temmelig variabel innkalling. Jeg hadde Dina løs på steder jeg hadde oversikt (som f.eks jorder) også, til tross for at hun kunne finne på å stikke av i jakt. Jeg ser ikke helt poenget ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Drager

Synes det burde være ganske enkelt, jeg. Idet man har skutt noe man ikke har tillatelse til (inkl. drager... LOL) så skal man ganske enkelt ikke ha tilgang til våpen. Da skal ditt liv som jeger faktis

Da leser vi nok med to forskjellige briller

Hvorfor er du så opptatt av at hunden var løs i skogen noe de fleste hunder er titt og ofte?

Les første innlegget mitt en gang til er du snill: "Nei, det er ikke greit å skyte når man ikke vet hva man skyter på, men det er jammen ikke greit å la en husky løpe løs uten kontroll på dyret i saueland heller.."

Det første jeg poengterer er at det ikke er greit å skyte.

At du og 2ne henger dere opp i siste del av setningen er nå så sin sak. Antar du mener det er helt ok å la hundene løpe løse uten kontroll da om du er uenig i det jeg skriver?

Jeg hadde også Tommy løs på vinterstid, gjerne på jorder, til tross for at han hadde en temmelig variabel innkalling. Jeg hadde Dina løs på steder jeg hadde oversikt (som f.eks jorder) også, til tross for at hun kunne finne på å stikke av i jakt. Jeg ser ikke helt poenget ditt.

Jeg synes ikke det er mer ok å la hundene løpe løse uten at man har kontroll selv om du også har gjort det jeg..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Antar du mener det er helt ok å la hundene løpe løse uten kontroll da om du er uenig i det jeg skriver?

Ja og titt og ofte så gjør de faktisk det her også, og det trur jeg de fleste gjør om de er ærlige nok med seg selv. Og så lenge det er utenom båndtvang utenom til sjenanse for folk og fe, som f.eks som 2ne bruker vi jordene mye nå på senhøst og vinter og skal da for svingende ikke måtte bekymre oss for triggerhappy bønder som måtte tru det var ulv de kan skyte fritt uten konsekvenser !!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Line, er det av dyrevelferdsmessige grunner det ikke er ok å la hunden løpe løs i saueområder?

Om du tenker på båndtvang/kontroll, så har de andre regler i Sverige enn i Norge.

Uansett, bonden fikk inn hodeskudd, ergo har han vært mer enn nær nok til å se at hunden ikke var ulv, om han hadde tenkt seg om før han trakk av. Hodeskudd er nemlig noe av det siste en skytter prøver seg på, det er bogskudd som er det vanligste skuddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og titt og ofte så gjør de faktisk det her også, og det trur jeg de fleste gjør om de er ærlige nok med seg selv. Og så lenge det er utenom båndtvang utenom til sjenanse for folk og fe, som f.eks som 2ne bruker vi jordene mye nå på senhøst og vinter og skal da for svingende ikke måtte bekymre oss for triggerhappy bønder som måtte tru det var ulv de kan skyte fritt uten konsekvenser !!!

Si meg, leser du det jeg skriver i det hele tatt? Hvor skriver jeg at det er greit å skyte siden du refererer til det igjen?

Er man på åpne områder har man en viss kontroll. Når hunden blir borte i skogen har man null kontroll. Det er en ganske stor forskjell det..

Line, er det av dyrevelferdsmessige grunner det ikke er ok å la hunden løpe løs i saueområder?

Om du tenker på båndtvang/kontroll, så har de andre regler i Sverige enn i Norge.

Uansett, bonden fikk inn hodeskudd, ergo har han vært mer enn nær nok til å se at hunden ikke var ulv, om han hadde tenkt seg om før han trakk av. Hodeskudd er nemlig noe av det siste en skytter prøver seg på, det er bogskudd som er det vanligste skuddet.

Jepp, løshund inn i saueflokk er lite ålreit, og da spesielt om man har hund av en type som er kjent for en viss jaktinstinkt.

Men selv om reglene er annerledes i Sverige så skal man vel ha en viss oversikt? Man kan jo ikke bare slippe ut bikkja og sette seg foran peisen selv mens hunden streifer og lufter seg selv? (Nei, sier ikke at det er tilfelle her, men for å sette det på spissen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om reglene er annerledes i Sverige så skal man vel ha en viss oversikt? Man kan jo ikke bare slippe ut bikkja og sette seg foran peisen selv mens hunden streifer og lufter seg selv? (Nei, sier ikke at det er tilfelle her, men for å sette det på spissen.)

Nja, de har feks ikke i reglene sine at hunden skal være innen synsvidde til enhver tid, som i de norske. Så etter lovverket har de lov å løpe i skogen uten at man ser de hele tiden, ergo kan den i teorien ha vært 100 m unna i det bonden skjøt. Og en viss oversikt har man jo, når man vet sånn ca hvor i skogen bikkja er?

Jeg vet jo sånn ca hvor jentene er når de driter bak garasjen, selv om jeg ikke kan se de der jeg står på trappa? Etter norsk lov derimot har jeg ikke tilstrekkelig kontroll, mens etter svensk er det helt ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, de har feks ikke i reglene sine at hunden skal være innen synsvidde til enhver tid, som i de norske. Så etter lovverket har de lov å løpe i skogen uten at man ser de hele tiden, ergo kan den i teorien ha vært 100 m unna i det bonden skjøt. Og en viss oversikt har man jo, når man vet sånn ca hvor i skogen bikkja er?

Jeg vet jo sånn ca hvor jentene er når de driter bak garasjen, selv om jeg ikke kan se de der jeg står på trappa? Etter norsk lov derimot har jeg ikke tilstrekkelig kontroll, mens etter svensk er det helt ok.

I teorien ja, men så har jeg heller aldri sagt at det var greit at bonden skjøt hunden. I praksis så hadde de jo null kontroll på hvor hunden befant seg og dermed var det ikke greit i hht svensk lov heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I praksis så hadde de jo null kontroll på hvor hunden befant seg og dermed var det ikke greit i hht svensk lov heller.

Sikker? Artiklene sier ingenting om skogen var stor, delvis inngjerdet eller hvor langt unna hunden var når den ble skutt. Det er et stykke mellom null kontroll og å ha en viss oversikt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker? Artiklene sier ingenting om skogen var stor, delvis inngjerdet eller hvor langt unna hunden var når den ble skutt. Det er et stykke mellom null kontroll og å ha en viss oversikt.

Sant nok, det står bare "i området" - men det kommer vel an på hva man legger i begrepet en viss oversikt. Men det står jo ikke noe om at de hørte noe skudd, så veldig nære kunne de ikke vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er vel, Line, at det er en del av oss som føler seg truffet med dine uttalelser. Jeg vet i hvert fall at jeg har sluppet mine hunder ut i skauen, lukket døren og gått inn i huset, uten dårlig samvittighet, på vinterstid. I tillegg formulerer du deg på en måte som indikerer litt at "det er sånt man må regne med, når man slipper polarhunden sin ut i skogen, uten tilsyn". Synes du det er rart man reagerer, selv om du ikke skriver DIREKTE at et hodeskudd på bikkja var velfortjent?

Sant nok, det står bare "i området" - men det kommer vel an på hva man legger i begrepet en viss oversikt. Men det står jo ikke noe om at de hørte noe skudd, så veldig nære kunne de ikke vært.

Men særlig snø, samt skudd på nært hold, demper lyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie, når jeg skriver DIREKTE at bonden ikke skulle skutt, hvordan kan du da mene at jeg mener det er fortjent?

Det må gå an å tenke to tanker på en gang? Det er to helt adskilte saker slik jeg ser det. Jeg vet at jeg synes det er lite trivelig å møte lausbikkjer uten eier i rimelig nærhet som viser en viss kontroll på bikkja i alle fall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie, når jeg skriver DIREKTE at bonden ikke skulle skutt, hvordan kan du da mene at jeg mener det er fortjent?

Det må gå an å tenke to tanker på en gang? Det er to helt adskilte saker slik jeg ser det. Jeg vet at jeg synes det er lite trivelig å møte lausbikkjer uten eier i rimelig nærhet som viser en viss kontroll på bikkja i alle fall..

Fordi, selv om du skriver at han ikke skulle skutt, så legger du til et lite "men", ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke et men i forhold til skytingen.

Da må du ikke ordlegge deg slik heller da, for så og kjefte på andre for å ha "misforstått" deg:

Nei, det er ikke greit å skyte når man ikke vet hva man skyter på, MEN det er jammen ikke greit å la en husky løpe løs uten kontroll på dyret i saueland heller..

Om du føler deg truffet av mine uttalelser om lause bikkjer uten kontroll så må du gjerne det.

Ja, er det rart i grunnen? Jeg fikk plutselig en fornæmmelse av at de ute, bak huset vårt, kunne bli skutt i hodet, av en random bonde - og at det i grunnen hadde vært vel fortjent!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les første innlegget mitt en gang til er du snill: "Nei, det er ikke greit å skyte når man ikke vet hva man skyter på, men det er jammen ikke greit å la en husky løpe løs uten kontroll på dyret i saueland heller.."

Det første jeg poengterer er at det ikke er greit å skyte.

At du og 2ne henger dere opp i siste del av setningen er nå så sin sak. Antar du mener det er helt ok å la hundene løpe løse uten kontroll da om du er uenig i det jeg skriver?

Jeg synes ikke det er mer ok å la hundene løpe løse uten at man har kontroll selv om du også har gjort det jeg..

Du modererer deg jo litt alt ettersom, selv om du ikke mener at det er ok å la hunden løpe løs uten at man har kontroll (selv om jeg og har gjort det). Poenget med å dra inn mine hunder, var at selv om de et øyeblikk var midt i saueland (vi hørte faktisk sauebjeller), løse og utenfor kontroll, så jagde de ikke sau - ergo var de ikke noen fare for sauen, ikke sant? Det sto ikke noe sted i artikkelen at denne hunden jagde sau heller, det sto bare at de hadde hatt et problem med rovdyr. Snarere tvert i mot, eieren hevder at bikkja aldri har vært et problem rundt sauer. Men fordi at de er polarhunder, så blir de skutt først, og det blir sjeldent spurt etterpå. Jeg visste det når mine hunder hoppa gjennom vinduet at det ikke skulle noe mer til enn en eller annen triggerhappy bonde til, så hadde jeg ikke hunder mer. Jeg tror ikke du kan sette deg inn i hvor ****** urettferdig det føles, at bikkja di er fritt vilt - bokstavelig talt - bare fordi at den ser ut som den gjør.

De gangene jeg slapp min hund på jorder, så var det nettopp for å ikke skremme folk som deg. Han var ikke et problem i møte med hunder han - han løp han, og da var alt annet uinteressant. Han hilste ikke på andre hunder, han hilste ikke på andre folk, og det eneste han noen gang har jakta, var gnagere som lemen og rotter - ikke en gang katter jakta han, ergo var han en tryggere hund for resten av omverden enn samtlige andre hunder jeg har kjent eller eid. Så hvorfor skulle jeg ikke slippe han løs nå og da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde jo være et av kravene til en jeger. At de er 100% klar over hva de skyter på egentlig, før de løsner skuddet. Man vet jo at det er gått både traktorer, hester, hunder, svigemødre og sikkert en hel del annet rart i løpet av jakta gjennom årene, så det er tydeligvis ikke så lett nei... Skulle vært inndragelse av lisens på flekken dersom man ikke klarer å identifisere noe korrekt før man skyter

Det er et krav. Du skal være sikker før du skyter, og dette er jegerens ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må du ikke ordlegge deg slik heller da, for så og kjefte på andre for å ha "misforstått" deg:

Ja, er det rart i grunnen? Jeg fikk plutselig en fornæmmelse av at de ute, bak huset vårt, kunne bli skutt i hodet, av en random bonde - og at det i grunnen hadde vært vel fortjent!

Siden jeg har presisert akkurat det gjentatte ganger så trodde jeg i min enfoldighet at det skulle være mulig å forstå hva jeg skrev, men jeg kan godt prøve en gang til: Nei, det er ikke greit å skyte hunder. Nei, det er ikke greit å skyte hva man ikke vet er. Nei, nei, og nei. Er dette klargjort nå?

MEN! (Konjunksjon, brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger) over til en annen sak:

Det er ikke greit å slippe løs en hund man ikke har en viss kontroll (jepp, modererte den fra full kontroll) over. Å la hundene lufte seg selv mens man holder på inne om man ikke er sikker på at hunden holder seg på tomta er steindumt. Jeg har levert inn et par sånne til Falken jeg (nei, jeg skyter dem ikke..).

Se? To forskjellige saker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to helt adskilte saker slik jeg ser det. Jeg vet at jeg synes det er lite trivelig å møte lausbikkjer uten eier i rimelig nærhet som viser en viss kontroll på bikkja i alle fall..

Det at du ikke liker å møte løse hunder (i Norge), har vel lite med saken å gjøre at en hund ble skutt som ulv i de svenske skoger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et krav. Du skal være sikker før du skyter, og dette er jegerens ansvar.

Men mister de da jaktlisens på stedet med en gang de beviser at de sliter med å se forskjell på ulver og hunder, hester og elger og svigemødre (hva likner svigemødre på forresten? :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prinsippet er vel det samme?

På langt nær. Ikke bare pga personlige erfaringer/holdninger, men også for regelverkets del.

Den svenske hunden løp lovlig løs, det utgjorde ingen fare ,men ble likevel skutt av en person som mente den var av annen art enn den er.

Hvilket prinsipp blir det samme som at du misliker løse hunder uten eier i nærhet? At du kan begynne å skyte de hundene? Norske bønder kan heller ikke skyte enhver løs hund de ser, hunden skal være en fare for bufe, og bonden skal prøve å jage vekk hunden før skudd avløses mot hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...