Gå til innhold
Hundesonen.no

Avrevet klo-"skall"...?


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Av og til gleder jeg meg litt til Geo får bittelitt mer kroppskontroll. I dag satte han fast poten sin i det nest nederste trappetrinnet og stupte kråke ned da vi skulle ut på tur (vi har en slags gittertrapp her). Det begynte å blø litt fra poten hans, og det så ut til å være en klo som hadde slått seg opp litt, så det blødde fra nerven. Men det var litt snøete, så jeg fikk ikke sett ordentlig. Men siden han gikk helt normalt på beinet og ikke så ut til å ha det vondt (det aner meg dog at sånne kelpier kanskje ikke lar bagateller som vonde tær stå i veien for morsomme turer), gikk vi turen som normalt. Han blødde litt hele veien (ikke voldsomme mengder, men jeg så noen bloddråper her og der i snøen liksom), men det er jo ikke så rart så lenge han fortsatt var i bevegelse og tråkket på bakken.

Nå når jeg har kommet inn igjen, derimot, ser jeg at det ikke bare er en nerve som er slått opp litt. Kloa ser helt annerledes ut enn de andre, den er helt lyserød og nærmest litt myk, og for meg ser det ut som om det er bare nerven som er igjen. Kan det gå an? Ville ikke det gjort innmari vondt for ham? Når jeg tar forsiktig på den, viser han ikke tegn til smerte eller ubehag i det hele tatt (ikke mer enn om jeg plukker på hvilken som helst annen klo, i alle fall).

Tre litt halvcrappy bilder (jeg har ikke så godt kamera tilgjengelig her):

Hva bør jeg gjøre med det? Familien er litt småhysteriske og foreslår veterinærvakt, men det kjenner jeg at jeg gjerne unngår 1. juledag - særlig når hunden ikke har vondt engang. Jeg har ikke potesokker her, men kan kanskje trikse litt med vanlige sokker og teip. Bør jeg prøve å rense eller skylle det på noen måte, for å unngå infeksjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er "nerven" hans som er igjen og kloen er borte. Egentlig ikke så mye å stresse over :)

Grønnsåpe vann/saltvann potesokk og holde det tørt og rent. Følge med at det ikke blir betennelse.

Har vel kanskje litt rimadyl liggende til Tinka? Somoftes er det vondt (det er jo en nerve) så gi han. Halve dosen til Tinka burde kanskje holde?

Og det er forøvrig bedre at han har dratt av hele enn at deler henge igjen, er somoftes da det blir betent.

Har hatt en 5-6 slike negleskader på hunder opp igjennom :)

Iblandt føler jeg meg alt for god på poteskader og kutt men har vel hatt min dose av det opp igjennom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Jeanette H - ikke annet å gjøre enn å holde det rent og tørt. Så lenge det ikke ser betent ut så vil ikke en veterinær gjort annet enn å bandasjere foten og si at man skulle sørge for at hunden ikke får slikke på det.

Det går forbausende fort "over" - bandasje (eller potesokk - for å unngå slikking) noen få dager, kanskje en uke, så har det "tørket opp" og det ser ikke ut som om hunden bryr seg stort.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg blir kanskje rutinert på poteskader etter hvert jeg også. :lol: Tinka går på kortison, ikke rimadyl. Kan evt gi litt av det da?

Skal skylle med saltvann og finne på et eller annet lurt å sette over (og få tak i potesokk når butikkene åpner i overimorgen evt), som forhåpentligvis er bittelitt kelpiesikkert. :P Men ellers stresser jeg ikke så mye med det, annet enn å følge med på om det blir betent. Foreløpig ser det jo i alle fall temmelig rent og pent ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg blir kanskje rutinert på poteskader etter hvert jeg også. :lol: Tinka går på kortison, ikke rimadyl. Kan evt gi litt av det da?

Skal skylle med saltvann og finne på et eller annet lurt å sette over (og få tak i potesokk når butikkene åpner i overimorgen evt), som forhåpentligvis er bittelitt kelpiesikkert. :P Men ellers stresser jeg ikke så mye med det, annet enn å følge med på om det blir betent. Foreløpig ser det jo i alle fall temmelig rent og pent ut.

Kortison har ingen effekt på det såret. Så da er det bedre å ikke gi noe :)

Hvilken dyrebutikk skal du i? Jeg kan ta en tlf å sjekke om Linn skal på jobb og evt kan hjelpe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vært veldig obs på betennelse. Ene bikkja her hadde en avrevet klo hvor bare nerva sto igjen. jeg prøvde å være flink til å bruke potesokk på tur, og å rense det som veterinæren sa. Men det ble betennelse i det.. Tror det er viktig at det får nok luft, så det får gro skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig balansegang det der, da. Nå har han fått på en skjerm vi hadde liggende, så får han ikke slikket på kloa i det minste. Det må liksom til, ettersom han benytter hvert uovervåkne sekund til å slikke ellers. Jeg skal kjøpe potesokk i morgen så han har ordentlig beskyttelse og kan få litt tur, men nå har han bare en lett gasklut rundt så det ikke skal komme for mye drit rett på kloa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er det. Det er litt lenge siden nå, så jeg husker ikke helt hva jeg gjorde feil. Men jeg tror jeg hadde på bandasjen for mye, så det ikke kom nok luft til. For jeg var og redd for at det skulle komme dritt på nerva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold det tørt, gjerne tre en vanlig bomullssokk over det. (slik som vi mennesker bruker) Potesokker kan gjerne bli litt for tette. At hele kloa er av er egentlig en fordel, det blir gjerne mer problemer når kloa kun er halvveis av.

Husk at det tar litt tid før den nye neglen er like sterk som den gamle, så det kan være greit å bruke potesokk ute selv etter at det er kommet ny hinne over såret.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn har fjotten klart å gjøre to ganger på sånne teite gitterunderlag. Jeg har ikke gjort noe med det i det hele tatt, da han ikke er så keen på at jeg plukker på steder som gjør vondt, så jeg har bare latt det vaere (fulgt med på det selvfølgelig, men ikke gjort noe med det), og det har gått kjapt over av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter med en hund med en helt avrevet klo her også.

Rimeligste babysokk fra H&M/Sparkjøp, festet med plastertape, grønnsåpebad om kvelden, og sprayer på Aptus SentrX spray over nerven etterpå. Viktig at sokken ikke er for tett, så det kommer luft til.

(+ god vanntett potesokk over når vi lufter bikkja).

Hundeklør vokser heldigvis fort ut igjen :)

Lurt med smertestillende, for nerven kan kanskje være ganske vond.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også opplevd at kloa forsvant.... Hos min hund ble nerven og hele pakka borte...

Det går ofte bra, men vær obs på betennelse. Jeg ser at det er flere som nevner grønnsåpevann. Slik tenkte jeg og, men dyrleger jeg ringte til da min hund mistet kloa frarådet dette. Jeg husker ærlig talt ikke hele grunnen, men en grunn var at dette var veldig vondt...

Smertestillende er fint, og ikke bruk potesokk inne,- det er viktig å få luft på skadestedet.

Min hund rev den av på en fredag (selvsagt),- mandag begynte det å bli betent. Så vi endte opp med å renske ut puss i full narkose,- og antibiotikakur. Deretter gikk det fort fremover. Brukte potesokk ute et par dager,- men de ramlet jo til stadighet av..... I dag har det faktisk vokst ut en helt ny klo med ny nerve. Den er litt skeiv, men dog,-den der der :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte noen rimelige babysokker som han går med inne, og om natta får han ha det helt åpent, ettersom han da kun ligger stille i BiaBeden. (Han har på skjerm inne hele tiden omtrent, så han ikke får slikket på det.) Skyller/renser en gang eller to om dagen. Og nå har jeg også fått tak i ordentlige potesokker, så det får han på seg når vi går ut.

Han syns det er ømt og vondt (ikke så rart akkurat), og legger mindre vekt på det benet enn på det andre frambenet. Men foreløpig ser det relativt rent ut, så jeg får bare fortsette å følge med på om det blir betent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Luna rev av ulvekloa si, lot jeg det være, men det væsket så mye, så dagen etter dro vi til vet'en. Endte opp med smertestillende og antibiotika og bandasje. Holdt på i nesten 3 uker før det tørket helt opp, men det var jo fordi det ikke fikk nok luft.

Vasket det bare i lunket vann jeg da, men det er jo litt annerledes med en ulveklo opp på beinet, fremfor en klo man trår på hele tiden.

Fikk lov å rense og ta på det fra dag en, men vet'en måtte holde henne nede for å få sett noe som helst. Så hun har vel innsett at jeg gjør det for hennes eget beste :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...