Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel Heftige sitt første kull er endelig på vei.


Heidi og Kalizi
 Share

Recommended Posts

I den perfekte verden så burde man ha tid til å legge ut oppdateringer umiddelbart og jevnlig.. ;-)

I går ble ingen helt perfekt dag i såmåte, oppdateringer ble det lite av.

Kan prøve å oppsummere dagen. Kl 1300 så var tempen på 37,2. Hux var urolig, peset gravde og styra masse. Oppdaget at vannet hadde gått og etter en stund så jeg pose som var på vei ut. Den ble igrunnen bare stående på stedet hvil og etter en time ringte jeg vet. Skulle se det an videre i en halv time, om det hadde skjedd noen endring. Og prøve å kjenne etter om jeg kjente valpen. bare for å si det, hvis man ikke er dreven er det ikke så godt å vite om man kjenner noen valp.

Noe det ikke hadde, det var minus 25 grader så jeg gikk ut å startet bilen mens jeg ventet på at tida skulle gå.. Rngte vet, og fikk beskjed om å komme opp til henne. Da vi kom de sjekket veterinæren opp Hux og ga henne oxitoksid eller ett eller anna, (sånn for å fremmekalle veer). Etter mer kjenning, mye gåing og sjekking fikk veterinæren tilslutt ut valpen. En hannvalp som virket frisk og fin, men stor.. Han ble veid litt senere da veide han 470g. Han hadde rukket å spise litt da.. La Hux sammen med valpen i bilen og ventet en stund, etter ca 15 min kom valp nr 2 også en hannhund. Da trodde vi at det hadde løsnet og vi reiste hjem. Etter to timer hadde ikke det kommet noen ny valp, jeg kjennet heller ingen valp, da heller.. Så. Det ble en ny telefon til veterinær og vi reiste opp igjen. Da vi kom dit hadde nr 3 ei tispe begynt å nærme seg selv.. Fikk hjelp av vet med den også, men den hadde nok kommet helt av seg selv hvis vi hadde ventet lengre.

Siden det hadde tatt såpass lang tid så ønsket jeg at vi iallfall skulle få ut valpene der hvis det var mulig. Nr 4 kom omtrent en time senere, etter noen runder ute med å gå og røre oss litt.. Da hadde vi også imellom tida tatt røntgen for å få vite hvor mange som var der.. Det så ut som om det var to igjen og en av de var nr 4 en hannhund. Nr 5 ei tispe kom da like etter helt av seg selv. Vi tok da ett nytt røntgen bilde for å være sikre på at det var tomt, men det var det jo ikke... Det lå igjen en valp laaaaangt inn den lå helt opp mot brystkassa til Hux.

Veterinæren sa at den trengte nok endel tid på seg før den ville komme. Men vi ventet litt for å få sjekket om den kom fort.. Veterinæren kjente den ikke etter en time og vi la opp en plan for natta. Jeg fikk med en sprøyte med Oxi greien, fikk beskrivelse sv hvordan jeg skulle sette den sprøyta og når. Vi var hjemme igjen litt over 2400. Fikk Hux og valpene inn, lot de få roe seg og kose seg. Jeg hvilte fra kvart på ett til halv to, hvor jeg satte sprøyta, ut en tur med Hux og luftet henne. Ventet 15 min, sjekket om jeg kjente valpen, noe jeg ikke gjorde. Da skulle jeg la henne få 45 minutter, så en ny tur ut og så sjekke halv 3. Fortsatt ingen valp. Så skulle vi sjekke igjen kl 4 hvis jeg fortsatt ikke kjente noen valp så skulle vi da vente til morgen etter. Jeg kjente ingen valp og vi hvilte og sov da fra kvart over fire, våken kl 5 og sjekket at alt var ok. Kl 6 det samme og kl halv åtte sto jeg opp. Fortsatt ingen valp. Kl 8 ringte jeg vet igjen og vi reiste opp på nytt. Vi jobbet med Hux en time for å se om valpen kom nedover, men den rørte seg ikke. Så da ble det bare å gjøre klar for ett keisersnitt.

Halv 10 i dag fikk Hux narkosen. Jeg fikk lov til å se, men streng besed om at dersom jeg følte meg rar eller lett i hue så måtte jeg gå å sette meg. veterinæren hadde opplevd flere som gikk i gulvet og ville ikke ha noe av det. jeg gikk unna akkurat da de tok de første snittene i Hux, men hørte de snakket og var tett på. jeg tok det litt rolig fordi jeg ikke viste hvordan jeg ville reagere på å se snuppa bli snittet opp og pga min elendige spising det siste døgnet. 4 bananer og masse vann var det jeg hadde rukket..

det var fasinerende å se operasjonen. føltes trygdt og godt å være så tett på at jeg kunne se spørre og få forklaringer på det jeg lurte på. Desverre så var valpen veldig død. tiltross for at de prøvde å få liv i den, så hadde den nok vært død lenge. Den hadde ikke slipt seg fra livmora sa veterinæren. Hux var veldig våken på slutten av operasjonen og syntes nok at det var litt ugreit å ligge der, men fordi vi i helst ikke ville gi mer, så fikk jeg i oppdrag og være med henne. da roet hun seg og svipp så var hun ferdig. Vi reiste hjem fra vet kl 11og litt over 11 var vi på vei hjem. Resten av dagen har blitt brukt til å sitte sammen med Hux på valperommet, slik at kragen kan være av. Og hun kan stelle valpene sine som hun vil. Hun synes jeg er grusom som setter på henne kragen når jeg har måtte gå unna i noen minuttet. <3

Alt i alt så har det tross alt gått fint med de 5 store valpene 3 gutter og 2 jenter. De kravler og kryper og sutter og grynter.. Hux steller fint med de og har tilbrakt store deler av dagen liggende med valpene. Hun har hatt tid til omtrent 5 minutter kos, da lå banden og sov søtt. Med så var det nok kos, og tilbake til bebbisene.. Bilder skal komme, men nå har jeg tenkt til å sove snart. :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da jeg kjøpte hund for snart 7 år siden var ikke tanken på avel i hodet mitt i det hele tatt. Men etter som tida gikk og jeg så hvilken fin hund Cirka var, ble tanken om valper etter henne fristende,

Ser ut som tålmodigheten belønner seg.. En pesete pipete gravende Hux her nå.. Endelig skjer det iallfall noe.. :-)

I dag er det 8 uker siden Hux hadde date med Urax. Ikke spesilet mye å fortelle om. Hun er stor synes jeg, lar ikke de andre hundene hoppe og dulte på henne. Spiser oftere og noe mer. Har egentlig lys

Jaaa.. Sove.. ;-)

Nei den døde hadde ikke kommet selv, det er helt sikkert. Til tross for at det ble mange turer til veterinæren og fram og tilbake er jeg glad at de andre fem ble født riktig vei. Selv om det ble keisersnitt tilslutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle hilsner. :-)

Natta har vært rolig og fin.. Sover på samme rommet fortsatt, valpene virker fornøyde de er ganske stille og det tar jeg som ett godt tegn.

Såret til Hux ser fint ut også. Av alle snodigeting, så kjøpte jeg meg en hårføner rett før jul, den kan også blåse kald luft, eller uoppvarmet luft. Så såret blir fønet litt innimellom for å holde det tørt. Renser også med pyrisept.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hosveterinaeligr_zps8390b428.jpg

Bilde fra veterinæren. Deilig å se at det ikke er noe stress og at Hux klarer å slappe godt av. :)

hjemmeigjen_zps706756d1.jpg

Så har vi kommet hjem igjen alle de fem levende er født her. Men godt med litt mat og krefter.

operasjonssaringret_zpse3ff0abe.jpg

ett litt utydelig bilde av operasjonssåret fra i går. Syntes det var litt rødt, men så skjerpet jeg meg.. det er vel ikke så unormalt 3-5 timer etter en operasjon..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering ja.. :-)

Alt går fint med de fem (store) små og Hux. Ble litt mer styr med keisesnittet enn det hadde vært uten, men nå nærmer vi oss tiden for å ta stingene. Såret gror fint. Det har nok klødd endel, men det er vel også vanlig. Vi har vært hos veterinær for å feste stingene bedre. Ett sting løsnet og da gled flere opp av seg selv og ved hjelp av valpene. Men såret var lukket til tross for dette. Men jeg hadde ikke nerver til å se om det gikk bra resten av tiden så vi fikk satt inn flere enkle sting.

Valpene er jo selvfølgelig skjønne, de prøver ut føttene sine, men de er ikke helt sterke nok til p bære vekten av de enda. Så de kommer seg så vidt opp også triller de overende.. De har også vist gode klatre egenskaper. Hux har blitt brukt til klatrestativ de siste dagene. Kjenner jeg får litt vondt i kontrollfreeken min av slik aktivitet, men det er vel helt normalt.

Alle valpene har fått klipt klør en gang. Med store og høylytte protester. :-)

Skal legge ut bilder av gjengen igjen snart.. :-)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...