Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I morgen er det nøyaktig 9 uker siden daten.. I mens så sitter vi her å venter da. Godt å ha en bok eller fire.

Siden Aqua mamman til Hux, fikk sine kull 4 og 6 dager før termin, så har det vært endel sjekking av temperatur.

Vi har sovet på valperommet de siste dagene. Men jeg begynner å tro at Hux mener at det er bedre sted å ha valper under sengen jeg sover i, den er ikke spesielt høy så hun klarer ikke komme helt under, men både i går og i dag tidlig lå hun halveis under.. Blir litt lattermild av synes at en høydrektig hund halveis under senga mi om morran.

Uansett så er hun helt som vanlig, glad og fornøyd. Men litt mer trøtt og avslappet enn vanlig da.. Så jeg tror ikke det kommer noen valper i natt heller...

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da jeg kjøpte hund for snart 7 år siden var ikke tanken på avel i hodet mitt i det hele tatt. Men etter som tida gikk og jeg så hvilken fin hund Cirka var, ble tanken om valper etter henne fristende,

Ser ut som tålmodigheten belønner seg.. En pesete pipete gravende Hux her nå.. Endelig skjer det iallfall noe.. :-)

I dag er det 8 uker siden Hux hadde date med Urax. Ikke spesilet mye å fortelle om. Hun er stor synes jeg, lar ikke de andre hundene hoppe og dulte på henne. Spiser oftere og noe mer. Har egentlig lys

Skrevet

Det har vært lite nytt her i tråden her... For å være helt ærlig så har det vært lite nytt her hjemme også.

Vi er nå på dag 66 etter parring. Jeg føler jeg har ventet omtrent en halv enighet. Men sånn er det vel når man venter og det ikke skjer noe.

Jeg har målt temp meget jevnlig den siste halve uka. Ikke viste jeg at temperaturen fløy opp og ned uten system. Så optimistisk hver gang den går ned og så skuffa når den har gått opp igjen. Men fra 010113 til i går, har tempen ikke vært lavere enn 37,5.

Det som gjør meg mest stressa er egentlig alle som lurer på hvordan det går.. Veldig koselig, men da må jeg jo også sette meg ned og beskrive hvordan det går. Og når man er på overtid, blir man jo litt mer usikker. Ja hvordan går det nå egentlig da...

Jeg bestemte meg for at hadde det ikke sjedd noe i løpet av natta i natt, så skulle jeg ringe veterinæren for å snakke med henne. Jeg var jo sikker på at hun skulle reise på Femundsløpet på fredag, så jeg følte for å snakke og diskutere hva som måtte gjøres. Men hun reiser ikke på femundsløpet før neste tirsdag, så da har vi bedre tid. Har ikke valpene kommet innen søndag, så blir det keisersnitt. Da er det 70 dager siden hun ble parret. Status på Hux i dag er at hun er blid og fornøyd, ingen misfarget utflod, ingen lukt. Bare bittelitt blank utflod etter do besøk. Hun har heller ikke feber. Og sist og viktigst, jeg kjenner valpene rører på seg i magen.

Forje uke og mandagen denne uka, har jeg vært på jobb, siste halvdel av dagen. Men etter en litt urolig natt til i går ( Hux var kvalm) så tilbrakte jeg hele dagen her. Jeg har alltid noe jobb jeg kan holde på med hjemme. Og er det noe som haster så er jeg kun 5 min unna jobben/hjemme.

Så nå sitter vi her da.. Og blomstrer.. Uansett så er det iallfall sikkert at for hver time som går så nærmer det seg.. :-)

  • Like 1
Skrevet
Så nå sitter vi her da.. Og blomstrer.. Uansett så er det iallfall sikkert at for hver time som går så nærmer det seg.. :-)

Jeg vet AKKURAT hvordan det føles.. Var i samme situasjon for to uker siden. Jeg satt konstant og ventet fra mandag til det skjedde noe på lørdag. Personlig sov jeg dårlig og var klar for valping HELE tiden.. haha. Da de endelig kom var jeg så sliten at jeg ikke klarte å ta det helt innover meg at det faktisk skjedde noe.

Masse til lykke med fødselen. Krysser fingrene for at alt går som smurt :)

  • Like 1
Skrevet
Jeg vet AKKURAT hvordan det føles.. Var i samme situasjon for to uker siden. Jeg satt konstant og ventet fra mandag til det skjedde noe på lørdag. Personlig sov jeg dårlig og var klar for valping HELE tiden.. haha. Da de endelig kom var jeg så sliten at jeg ikke klarte å ta det helt innover meg at det faktisk skjedde noe.

Masse til lykke med fødselen. Krysser fingrene for at alt går som smurt :)

Jeg er velsignet med ett godt sovehjerte. Og har en grei seng inne på valperommet. Så nettene har gått greit. Jeg har hørt når Hux har vært kvalm, og fått sluppet henne ut. Hører når hun spiser. Så vokner av lyder.. Men sovner fort og greit. I tilegg sover jeg på sofan på dagen innimellom.. Jeg hadde en kort karriære i militæret. Men jeg lærte der at man må hvile når man kan.. ;-) så derfor ingen dårlig samvittighet for noen strekker på sofan.

Men klar for valper. Ja det kjenner jeg godt igjen... :-)))

Guest Belgerpia
Skrevet

...og jeg kjenner at jeg hadde blitt urstressa av å vente så lenge, jeg hadde vært hos vetten for lenge siden *ler*

Skrevet
Endelig! Lykke til, blir spennende å se hva som kommer ut. :)

Vi satser på terver, gjør vi ikke? :P

Skrevet

Det blir neppe dovendyr, de ligger sikkert bare til litt ekstra lading ;) Du som stadig ønsker deg 10 stk i kullene, kommer sikkert til å ønske deg dovendyr om noen uker, når de løper rundt og biter i alt de passerer :P

Skrevet
Jammen åeee, du skjønner hva jeg mener! :P

Joda, men det var mye mer morsomt å misforstå litt ;)

Skrevet

Første mann hadde ikke tenkt seg ut, så vi reiste til veterinæren. Etter en lang stund kom han ut tilslutt med hjelp fra vet. Nr to kom like etter mens vi var i bilen. Nå er vi hjemme igjen og håper de andre kommer selv en etter en.

Men siden vi har styra litt så får de ligge i fred. Ingen sjekking av vekt eller kjønn enda. Valpene syntes bilkjøring var oppskrytt og sa tydelig i fra. Måtte omorganisere litt så gikk det greiere. Til neste kull skal jeg huske på bobleplast.. Det er praktisk og den beste isoleringen man kan bruke når man må ta en lite kjøretur og bære ut fra veterinæren.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...