Gå til innhold
Hundesonen.no

Totalt endret personlighet


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Den ene elghunden vår Karo, på 3 år har plutselig skiftet personlighet så og si over natta. Han er normalt sett full av fart og viser egentlig hengivenhet litt for mye, med konstant slikking og slafsing. Når han står i hundegården med Ravn, vår andre elghund på 4, er han den som er tøffest og har hele tiden prøvd å være sjef - knurrer, stjeler mat, skal være først i døra på vei ut osv. Med Spès er han vanligvis helt i skyene, og er veldig ivrig i hilsinga.

Hundene løper alltid etter bilene som kjører forbi så langt hundegården rekker.. Men her i helga ble han bare liggende inne i hundehuset. Når de skulle få mat spiste han normalt, men denne gangen var det Ravn som prøvde å stjele maten hans, uten noe protester fra Karo's side.

Litt senere, når vi skulle ta han ut fra hundegården hadde han hadde et tykt snølag over ryggen - som om han hadde latt seg snø ned, ikke leet på seg, ikke ristet seg eller noenting. Faren min børstet da snøen av han, og han skreik som om han ble banket. Føler jeg da må nevne at han har aldri blitt straffa på en sånn måte i form av voldsom fysisk avstraffing..

Nå er han veldig forsiktig, han er ikke intressert i Spès i det hele tatt, går med krummet rygg og bøyd hode, slikker ikke slik han er ekstrem på å gjøre..

Min første tanke var at han hadde vondt noe sted, men han har blitt klemt på overalt uten tegn til smerter, tempen er tatt, ikke noe unormalt der.

Siden vi ikke fant noe tegn til smerter, kommer vi enn så lenge til å bare ha han hjemme her å følge ekstra nøye med på han..Men vi lurer veldig på hva årsaken er. Kan det rett og slett være at Ravn har satt han veldig på plass og at han derfor er blitt så myk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund endrer personlighet såpass mye, så vil nok jeg anta at det tyder på sykdom. Jeg personlig ville ha dratt til dyrlegen for en skikkelig sjekk..

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det. Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag.

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig

Jeg og ville nok dratt til dyrlegen ja, og når han reagerer på den måten da han ble børstet snø av så virker det jo som det er noe galt ett eller annet sted, og at det ikke bare sitter i hodet.

(edit: dette ble et hermesvar etter Raksha, vi skrev samtidig :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har også sagt at jeg har veldig lyst til å ta han med til vet'en.

Karo er forresten veldig var for sånne berørelser som da snøen ble børstet av han, han kan også finne på å skrike sånn av å bli børsta vanlig osv. Vet'en har ikke funnet noen grunn til hvorfor han gjør det når han ble sjekka tidligere.

edit: vet'en mente det satt mer i hodet på ham enn noe fysisk smerte, for hun fant ingenting hverken når hun klemte på ham eller gjorde andre undersøkelser, husker ikke riktig hva hun gjorde, om det var røntgen eller hva..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dyrlegen ikke har funnet noen forklaring på slike utbrudd tidligere betyr ikke at det ikke er en fysisk årsak. Hva ble sjekket? Er han røntget?

Om det er den andre som har "tatt ham" så hardt at han er blitt så kuet ville normalt betydd synlige bevis for det i form av sår//bittskader, så det har jeg ikke helt trua på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg tenker på er ryggen. Krumbøyd og ømfintlig... ikke sikkert at vanlig røntgen viser men at du må ta CT/MR i tilfelle det er et prolaps.

Bikkja mi har ryggproblemer men tar man på ryggen er det ikke vondt. Det er visse bevegelser som verker (han har prolaps).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt noen skikkelige dritthunder som har innført et naziregime som ikke ligner noe, og ikke engang de har klart å banket og kuet noen av hundene vi har hatt (noen av de var veldig myke) at de har oppført seg sånn..

Så sorry, den forklaringen nekter jeg å tro på..

Det kan faktisk være at han har en svulst i hjernen for alt vi vet. selv om det ikke gjør vondt når man klemmer på ryggen, så betyr det ikke at ryggen er frisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt ekkelt å høre om hunder som plutselig blir helt annerledes, jeg, og ville satt himmel og jord i bevegelse for å finne ut hva det dreier seg om.

Som Krutsi skriver, så kan han ha en svulst på hjernen. Det høres jo ut som ganske dramatiske endringer vi her snakker om. For å male verste mulige scenario: Hva om han plutselig "klikker", på en av de hundene eller på dere...? Jeg ville definitivt tatt med bikkja til dyrlegen for kartlegging, den har det jo åpenbart ikke bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig, dette er en ganske klassisk smertepåvirket hund, og jeg vil tippe en hund som har ganske store smerter. At han har hylt ved berøring tidligere hadde jeg sett på som han kan ha hatt vondt over lengre tid og at det har vært en plutselig forverring nylig. En veterinær som fraskriver ting med at "det sitter i hodet" uten å gjøre andre undersøkelser enn å klemme og strekke er ikke veterinæren jeg hadde tatt med hunden tilbake til.

Om det var Ravn som hadde forårsaket endringen så ville det neppe ha påvirket forholdet Karo har til Spes.

Jeg synes absolutt dere bør ta ham tilbake til veterinæren, helst en annen veterinær som ikke allerede har gjort seg opp meninger om hunden.

Lykke til, jeg håper dere kommer til bunns i det!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var Ravn som hadde forårsaket endringen så ville det neppe ha påvirket forholdet Karo har til Spes.

Det kommer vel helt an på. Mamma sin gamle hund var såpass kontrollerende at Blondie ikke viste at hun hadde noe godt forhold til katten når hun var tilstede. Når hun ikke var der, slikker de hverandre osv.

Men ellers er jeg helt enig. Dra til veterinæren. Det er lite tvil om at han har det vondt.

Lykke til! Håper dere finner ut av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg ville gjort om ikke de går med på ny veterinær:

Ikke spise sammen med den andre hannhunden og ikke stå i hundegården sammen uten tilsyn så man ser at det faktisk skjer noe de imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi reiser til veterinæren i morgen, faren min drar så tidlig som mulig. Det virker som om han blir verre..

Han bruker nå lang tid på å reise seg opp, som om det er vanskelig å få seg opp på beina. Han holder inne magen og skyter rygg på en måte, så det er noe som virkelig ikke er som det skal..

Det rare er bare at faren min tenkte han skulle sjekke tennene hans, og før han i det hele tatt rakk å prøve å åpne munnen skrek Karo igjen, og da var han altså ikke nær kroppen, og hadde heller ikke kommet så langt som å faktisk løfte på munnen hans..

Jeg skjønner ingenting.. Blir dårlig av å høre på den hylingen hans, det er hjerteskjærende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel helt an på. Mamma sin gamle hund var såpass kontrollerende at Blondie ikke viste at hun hadde noe godt forhold til katten når hun var tilstede. Når hun ikke var der, slikker de hverandre osv.

Ja, det er det jeg mener. At Karo og Spes ville vært som vanlig når Ravn ikke var der. Men Karo har blitt helt uinteressert i Spes også, og siden de står i forskjellige hundegårder så antok jeg at Ravn ikke er der/stod i den andre hundegården.

Det rare er bare at faren min tenkte han skulle sjekke tennene hans, og før han i det hele tatt rakk å prøve å åpne munnen skrek Karo igjen, og da var han altså ikke nær kroppen, og hadde heller ikke kommet så langt som å faktisk løfte på munnen hans..

Nei, det er egentlig ikke så rart. Han har veldig vondt og skriker ikke rør meg. Har dere noe smertestillende for hund liggende? Vakttelefon til veterinær for å høre om dere kan gi ham? Jeg kjenner litt på at en hund skal være såpass smertepåvirket hele natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville dratt i kveld jeg, forhåpentligvis har dere forskring på ham. Hvis han står "rart" og trekker opp buken må han da ha det veldig ukomfortabelt? Og at han hyler eller piper selv uten å bli tatt på eller til og med ved veldig lett berøring?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke mulighet til å dra i kveld, vi bor i "ødemarka" med timer til nærmeste dyrlege. Han søker dessuten kontakt og vil ha kos, så det er ikke sånn at det gjør vondt for ham at vi berører ham. Han ligger å sover nå, så tror det skal gå greit å vente til i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...