Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en han chihuahua på 2år som er utrolig aggressiv mot andre hunder, spesielt de som er større en han. Barn og voksne også. Han knurrer, bjeffer/hyler og glefser viss han kommer nærme nok. Både ute på tur og hjemme. Jeg drar i båndet og sier husj, fy, nei, men han hører ikke på meg. Jeg er redd en dag så kommer det til og gå galt. Han får lov å hilse på, viss den andre hunden/personen tillater det. Små hunder går det greit med viss de får hilse, med større hunder blir han helt hysterisk. Samme med personer også. Jeg har prøvd å gå engang på lydighet-kurs når han var ca 1år, jeg trente hjemme men det ble ingen forandring. Synd og si det, men jeg ga opp alt. Prøvde en siste ting og det var kjemisk kastrering, men det fungerte ikke det heller.

Jeg prøver å unngå og treffe andre hunder på tur for jeg blir flau.. De må jo tro å tenke att jeg ikke har kontroll i det hele tatt.. :mellow:


Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg kan gjøre.
Kunne sosialisering vært noe?


Skrevet

Det er vel ganske vanlig at chi-er er enmanshunder som helst ser at andre folk holder seg unna. Det samme gjeller vel med store hunder. Jeg ville ikke latt han hilse på noen en periode. Hvis han er usikker (hvilket jeg tipper han er?) kan det hjelpe at han slipper å forholde seg til andre hunder. Er han motivert på noen form for belønning? Hvis du mister han helt, ville jeg snudd og gått en annen vei, og jobbet med fokus på deg. Det bør du gjøre mye før dere passerer en hindring - så det kan være greit å unngå hunder helt en periode. Har du lest om sladretrening? Det kan også hjelpe. Hvor i landet bor du forresten? Det kan jo være lurt å bli med i en klubb og møte opp på trening der - så kan du få mer veileding. :)

Skrevet

Høres ut som en usikker hund som kanskje ikke har lært seg å forholde seg til andre hunder og folk?

Grim kommer med flere gode råd her. Ellers kunne det vært greit å vite hvor du holdt til, kanskje noen kan anbefale en trener som kan hjelpe deg.

Jeg har selv en hund som er redd og aggressiv mot andre hunder, men med mye jobbing går det stort sett greit nå.

Skrevet
Det er vel ganske vanlig at chi-er er enmanshunder som helst ser at andre folk holder seg unna. Det samme gjeller vel med store hunder. Jeg ville ikke latt han hilse på noen en periode. Hvis han er usikker (hvilket jeg tipper han er?) kan det hjelpe at han slipper å forholde seg til andre hunder. Er han motivert på noen form for belønning? Hvis du mister han helt, ville jeg snudd og gått en annen vei, og jobbet med fokus på deg. Det bør du gjøre mye før dere passerer en hindring - så det kan være greit å unngå hunder helt en periode. Har du lest om sladretrening? Det kan også hjelpe. Hvor i landet bor du forresten? Det kan jo være lurt å bli med i en klubb og møte opp på trening der - så kan du få mer veileding. :)

Ja, det kan jeg jo prøve på. Jeg bor utfor Stavanger. Jeg har ikke lest om sladretrening nei, men jeg skal inn og lese nå.

Takk for tips og svar :)

Høres ut som en usikker hund som kanskje ikke har lært seg å forholde seg til andre hunder og folk?

Grim kommer med flere gode råd her. Ellers kunne det vært greit å vite hvor du holdt til, kanskje noen kan anbefale en trener som kan hjelpe deg.

Jeg har selv en hund som er redd og aggressiv mot andre hunder, men med mye jobbing går det stort sett greit nå.

Ja, han er veldig usikker. Han er bare vandt med meg, mine foreldre og deres hund. Jeg bor utfor Stavanger.

Skrevet

Brukte "kindereggmetoden" på min dvergpinscher som var redd store hunder. Vi hadde veldig raskt god fremgang. Hennes frykt satt nok ikke så dypt siden vi fikk så rask fremgang, men det kan kanskje virke for dere også?

Ville også latt vær å dratt i bånde og sakt nei (dette vet du at ikke fungerer, og å kjefte på en usikker/redd hund er ikke så lurt), ville heller snudd/gått stor omvei (så stor at hunden ikke reagerer negativt) når dere møter andre hunder.

Ikke la folk hilse på hunden, og ikke la han hilse på hunder. Om han har den forventningen at han "må" hilse på alt av hunder og mennesker som går forbi så kan det føre til at han blir mer stresset fordi han da har forventning om at han skal hilse.

Om mennesker eller barn spør om å få hilse, så si nei.

Dersom du har noen mennesker du kjenner godt (venner eller lignende), så kan du heller øve med dem, få han helt trygg på dem. Andre mennesker kan han slippe å forholde seg til, lære seg at du skjermer han for dem.

Husk at han bør unngå negative erfaringer (hver gang han blir sint/redd/usikker).

Har du vurdert adferdsspesialist som kan se hunden og gi deg konkrete tips og treningsopplegg?

Skrevet
Brukte "kindereggmetoden" på min dvergpinscher som var redd store hunder. Vi hadde veldig raskt god fremgang. Hennes frykt satt nok ikke så dypt siden vi fikk så rask fremgang, men det kan kanskje virke for dere også?

Ville også latt vær å dratt i bånde og sakt nei (dette vet du at ikke fungerer, og å kjefte på en usikker/redd hund er ikke så lurt), ville heller snudd/gått stor omvei (så stor at hunden ikke reagerer negativt) når dere møter andre hunder.

Ikke la folk hilse på hunden, og ikke la han hilse på hunder. Om han har den forventningen at han "må" hilse på alt av hunder og mennesker som går forbi så kan det føre til at han blir mer stresset fordi han da har forventning om at han skal hilse.

Om mennesker eller barn spør om å få hilse, så si nei.

Dersom du har noen mennesker du kjenner godt (venner eller lignende), så kan du heller øve med dem, få han helt trygg på dem. Andre mennesker kan han slippe å forholde seg til, lære seg at du skjermer han for dem.

Husk at han bør unngå negative erfaringer (hver gang han blir sint/redd/usikker).

Har du vurdert adferdsspesialist som kan se hunden og gi deg konkrete tips og treningsopplegg?

Takk for svar. Nei, jeg har ikke vurdert det. Jeg hadde ett lite håp att det kunne gå over av seg selv, hehe!! Men jeg bør vel revurdere det. Jeg trenger alt den hjelpen jeg kan få. Han er trossalt bare 2år, og lenge igjen av live.

Skrevet

Det kommer nesten garantert ikke til å gå over av seg selv, og kan i verste fall bli verre om du ikke gjør noe med det.

Lykke til med treninga. :)

Skrevet
Det kommer nesten garantert ikke til å gå over av seg selv, og kan i verste fall bli verre om du ikke gjør noe med det.

Lykke til med treninga. :)

Var det jeg var redd for ja.

Takk :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...